NORWEGIAN LABOR PARTY'S FOUR YEAR PROGRAM.
Document Type:
Collection:
Document Number (FOIA) /ESDN (CREST):
CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Release Decision:
RIFPUB
Original Classification:
U
Document Page Count:
64
Document Creation Date:
January 4, 2017
Document Release Date:
January 29, 2013
Sequence Number:
4
Case Number:
Publication Date:
December 31, 1957
Content Type:
REPORT
File:
Attachment | Size |
---|---|
![]() | 13.51 MB |
Body:
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
-
? jar_aoneh
FROM
TO
REF
(Security _Classification)
FOREIGSISE-RVICE DESPATCH
Amembassy9 OSLO
DO NOT TYPE 1N4..
1
THE DEPARTMENT OF ST. ? WASHINGTON.
Embdes 7019 April 59 1957.,
D
December 31957_
4182DATE
08
For Dept.
Use Only
ACTION A
RECD ,
1//
DEPT.
I ')
.R0-2, girt
F OTHER j
0 ,1
L' / 1./S7/1-/O
SUBJECT:
Aorvegian Labor Party's Four Year Program.
Ate,ps Unclassified: Appended as Enclosure I are six copies of7
the Norwegian text of The Nome ian hglsm artyla Worktm gtogua
fa, the Stoxling ps121,91 195 ,-.1a2, Det norske ArbeiderpolVis
ArbeiAmpognam for Storttammultmkgljaigaai. Although the pro-
gram is short it contains the basic principles which the Labor Party ?
avowedly intends to follow during the next four years. The program
should also be viewed in connection with the Government's long-term
program, which was submitted to the Storting in 1957 as-Report Number
b79 conceVARE t4e 'on -term RERMAR for 191442k1 (Q2 laMt141-
2,19grammpt. for 1J. This long-term program was approved in
the Council of State (Statsrild) on May 239 19579 and was issued as a
Resolution of the then Prince Regent on the same day (See enclosure
2). End AlslAgaified.
gwin gnslialbukiWa A Labor Party journalist9 who worked
on both the draft and approved Party programs, told an Embassy of-
ficer on December 31 that the only changes made in the draft were
minor editorial revisions. He added that the Party program contains
the principles on which the Government's long-term program are based.
End gfficial Use Onla.
Enclosure:
For the Ambassador:
W. Stratton Andersen, Jr.
First Secretary of Embassy
1/ Six copies of Norwegian text of Labor's four year program._
2/ Six copies of Norwegian text of Storting Report
Number 67 (1957).
ERQCESSING COU
HAislev/eld
REFOP.TEP.
LaFFICI
INFORM COPY
tin in -divisional flies or destroy id-accordance with security regulations.
dcW /--/t -
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
En gang i fjerne ticler
trellet i andres jorcl
fedre som motte sulten
uten et ord.
Nddclos la en vinter
over vdrt nakne land.
Da sd de vdren komme,
kvinne og man&
S.
4,1
?;J
Den gang cla far min loftet
fanen i tro og tross,
sdchle han horn og frihet,
sddcle for oss.
Over ham sprang en stjerne,
under ham sang en jorcl.
Slik ble en mann en sdmann
for barn og mor.
Over cleg sprang en stjeme,
dypt z deg sang et hay'
Dyr var din dram om freden
som krigen gay.
Du er den unge shaper
hornet clitt vc7pen, bror.
Sd la din sang fd 'dine
vult over jord.
Barn shal bit fodt og vokse
inn i en ufoclt ad.
La dem da motig mote
den gode strut!
Lanclet ble ditt, og hornet
duver i sol og vind.
Nd skal de unge slekter
haste det inn.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
ARBEIDSPROGRAM FOR
DET NORSKE ARBEIDERPARTI
ST.ORTINGSPERIODEN 195861-
Det norske Arbeiderparti soker med
dette programmet fullmakt fra velgerne
til d lede det norske samfunnet videre
mot det mdl vi har scat oss:
Et samfunn av frie og likestilte men-
nesker.
Et samfunn med okonomisk vekst og
? sosial trygghet.
Et samfunn som gir muligheter for
alle til d leve et fullverdig liv.
Vi vii bygge ei Norge pd den demo-
kratiske sosialismens grunn. Vi vii sld
vakt om vdrt lands frihet selvsten-
dighet, om folkestyret og vdre demokra-
tiike institusjoner. Vi vii utbygge sam-
arbeidet med andre land for d sikre
freden, styrke det okonomiske samvirket
over landegrensene og stotte arbeidet for
en mer rettferdig fordeling av velstan-
den i verden.
, ET NYTT SAMFUNN
TAR FORM
I dag tar et nytt samfunn form. Det skjer steg for steg,
men of te raskere enn vi er klar over.
Nye produksjonsformer, nye varer og forbruksartikler
forandrer tilvcerelsen vdr pd alle felter. I hjemmene tar
arbeidssparende redskaper og hjelpemidler bort mye av det
gamle slitet for husmodrene. Moderne driftsmetoder i
jordbruket har gjort det mulig d oke produksjonen, samtidig
som jordbruket syssel setter fcerre folk enn for. Fryse-
teknikkcn, nytt utstyr og bedre redska per har revolusjonert
fiskeriene. Ny industriell virksomhet har endret det gamle
nceringsgrunnlaget i mange distrikter, og landets samlede
industriproduksjon er mer enn fordoblet pd ti dr. De lange
avstandene mellom landsdelene er kortet ned av nye kom-
munikasjoner. Overalt i samfunnet endrer den tekniske
utviklingen de tilvante forhold og ska per nye muligheter.
Samtidig har en mer sosial og demokratisk tenkemdte
vunnet fram. Solidaritetens ic14 har satt sitt preg pd sam-
funnet.
Langt ut over arbeiderbevegelsen blir det nct er-
kjent at nceringslivet ikke bare skal tjene de enkelte eiere,
men hele folket. Synet pd samfunnets sosiale ansvar er blitt
et annet. Prinsip pet om retten tii arbeid er sldtt fast i
Grunn/oven, og det er alminnelig anerkjent at den oko-
nomiske politikken md ta sikte pd full syssel setting. Om
hovedlinjene i sosialpolitikken, samfunnets ansvar for
barn, ufore og gamle, for helsestellet og for d sikre alle
en god utdanning, er det ikke lenger noen prinsipiell
men ingsf orskjell.
I vdr tid kan ikke noe land isolert trygge sin frihet eller
sikre sin okonomiske og sosiale framgang. Nye organer
er opprettet for d planlegge og organisere det mellomf olke-
lige samarbeidet, bd.de i verdensmdlestokk og for grupper
av land. For Norge har dette'samarbeidet hatt avgjorende
betydning. For d trygge vdr rett til d leve som frie men-.
nesker har vi giitt inn i et for pliktende samarbeid. Men
bak det fellesskap som vokser fram over landegrensene
jigger det ogsd noe mer enn tanken pd vdre egne interesser.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
.1
Verden er blitt mindre, og det er i vein folk
vokst fram en ny kjensle av samhorighet ?lied
andre. Det gjelder ikke minst de folk som
ennd sliter med en fattigdom som vi for lenge
siden har lagt bak oss.
Denne utviklingen av samfunnet er ikke
sce.regen for Norge. Den har preget hele vdr
del av verden. Det er samarbeidstanken og de
grunnleggende ideer i arbeiderbevegelsen SOM
vinner fram. Men de sosiale forandrin gene
har kanskje vcert storre og den okonomiske
veksten raskere i Norge enn i mange andre
land, fordi Arbeiderpartiet mdlbeviss.t liar
gdtt inn for en okonomisk ekspansjon og for
d skape vdrt samfunn om til et soliclarisk
fellesskap.
_
OPpgaven er nd d fore utbyggingen av
landet videre. Vi stdr midt opPe i den 0171-?
ormingsprosessen som moderne f orskning og
teknikk har satt i gang. 'Atomkraf ten blir
etter hvert satt inn i den fredelige prod uk-
sjonens tjenesee. Automatiseringen varsler
om en ny industriell revolusjon. Nye oppfin-
nelser, nye prod uksjonsmdter og nye rdstof fer
dpner uante muligheter til d oke vdr velstand.
Disse mulighetene er en appell til vdr fan-
tasi og innsatsvilje. Vi md fore en politikk
som gir landet evne til d utnytte de tekniske
framstegene og vitenska pens landelgnninger.
Det er i dag vi md legge grunnlaget. Da kan
vi med tillit og optimisme gd framtiden i
mote.
4
,
VELSTAND
VEKST
OG
TRIVSEL
Wet for viir okonomiske politikk er d fri
menneskene Ira slit og neringssorger, sd alle
grup per av folket kan Id en friere og roms-
hgere tilvcerelse. Det vii gi dem hove til
d leve et rikere liv.
Det er dette behovet vi vii mote ndr vi
legger grunnlaget for en videre okonomisk
vekst. Vi merker det pd forbruket, som mer
og mer retter seg mot varige ting. Mange vii
skaffe seg nye hjem, og alle vii ha bedre utstyr
til hjemmene. Folk reiser mer enn for. Alle
vii gi barna en bedre utdanning. Alt dette
gjor tilvcerelsen lettere, skaper storre erivsel
og gir nye mukgheter for livsutfoldelse.
Norge kan selv oke eller ta opp prod uksjo-
nen av mange forbruksartikler. Etter hvert
som forbruket blir mer variert og omfattende,
vii importen oke. For d betale de stigende
innkjopene i andre land, md vi bygge ut den
delen av nmringslivet vdrt som arbeider
for eks port. Dette er bakgrunnen for den
store utbyggingen av eksportnceringene som
Arbeiderpartiet gdr inn for. Den md fortsette
i et sterkt tempo hvis forbruket skal kunne
oke Ira dr ti/ dr. Det personlige forbruket
representerer bare en del av stigningen i leve-
standarden. Like viktig er det at vi oker den
samfunnsmessige fellesinnsatsen pd det sosi-
ale og kulturelle omrddet: Bedre skoler bg
god fagutdanning gir nye muligheter i livet.
Et godt utbygd helsevern og gode trygder
gir ny trygghet i tilvcerelsen. Arbeiderpartiet
mener at en forsvarlig del av den stigende
nasjonalinntekten md komme de samfunns-
messige fellestiltakene til gode. Gjennom dem
fdr alle andel i den okonomiske framgangen
pd like fot.
De nye produksjonsformene og en hoyt
oppdrevet teknikk virker som et press pd
mange. Sporsmdlet om en forkorting av
arbeidstiden melder seg. Kortere arbeidstid
betyr at vi tar ut en del av den okte leve-
standarden i form av mer fritid. En kortere
arbeidstid md gjennomf ores wen at veksten
i produksjonen hemmes. Scerlig viktig er det
at kostbart produksjonsutstyr blir effektivt
utnyttet, ogsd ved skiftarbeid der det er for-
svarlig og hensiktsmessig. Arbeiderpartiet vii
gd inn for at det blir gjennom fort en kortere
normal arbeidstid enn 48 timers uke. I sam-
arbeid med fagorganisasjonen vii Arbeider-
partiet i kommende periode gd inn for d sette
ned arbeidstiden til 45 timer som, der det er
produksjonsmessig forsvarlig, kan passes inn
i en 5 dagers uke. Sd vidt mulig bor en f or-
korting av arbeidstiden samordnes i de nord-
iske land.
Tilpasningen til dagens kompliserte sam-
funn md gjores lettere. Sam funnet md legge
forholdene til rette slik at menneskene kan
trives og fritiden kan nyttes bedre. Det
bet yr at kulturarbeidet i videste forstand md
komme i forgrunnen. Stat og kommune skal
aktivt stotte arbeidet for d skape et rikere
miljo i skolen, i boligstrokene og pd arbeids-
plassene. Samtidig md det kulturelle nybrotts-
arbeidet utover landet fores. Den okonomiske
framgangen vii gjore det mulig d nd ut med
samfunnets sosiale og kulturelle tiltak til hele
folket, ogsd til dem som bor langt Ira byer og
tettbygde strok.
,
5
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
W
,
? -
cttt'''44
:
4 . ?
?
. ,. ?
_
. ?
?"
4 ;
?
ET HELHETSSYN
NODVENDIG
Ressursene vc7re er begrenset og folketallet
er lite. Pd alle omrc7der, enten det gjelder
en rnoderne fiskeskoyte, utstyr til et gc7rds-
bruk eller maskiner til industrien, blir det
nye produksjonsutstyret kostbarere enn det
gamic. Fordelene ved stordrift blir dessuten
mer og mer dpenbare i mange virksorriheter.
Og utbyggingen av store produksjonsenheter
krevcr of te en svcer innsats av kapital. Be-
- hovet for vel kvalifiserte fag folk blir stadig
storre.
I denne situasjon id vi i Norge gi prioritet
til oppgavcr som har vesentlig betydning for
landets okonomi. Vi md tref fe et valg og ta
det viktigste forst. Dette valget som kan vcere
avgjorende for hvordati utbyggingen av lan-
det skal fares videre, md ikke bestemmes ut
fra enkelte gruppers syn eller av private scer-
interesser. Det Ind treffes av de organer som
representerer falkets felles interesser, og med
landets samlede framgang for aye.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi
ogsd pd det okonomiske omrc7det er villige til
d ta hensyn til hverandte og til d samarbeide
forskjellige synspunkter og interesser. Den
6
demokratiske samfunnsformen krever det.
Splittet blir demokratiet lite handlekraftig.
Vi md konsentrere \kreftene for d nd de mdl
vi har satt oss for den videre utbyggingen av
land cc.
Under dette arbeidet er det todvendig
vise nokternhet i planleggingen og streng
okonomi ved gjennomforingen av dc enkelte
pros jekter. Ved slosing eller unodig flotthet
bruker vi i virkeligheten mer enn nodvendig
av felles ressurser, og det blir mindre igjen
til andre oppgaver.
Arbeiderpartiet mener at et helhetssyn md
ligge til grunn for den okonomiske politikken,
og tar avstand fra en ensidig appell til gruppe-
interessene. Det er gjennom en felles innsats
vi kan skaf fe midler til en fortsatt okonomisk
nyreising. Dec gjelder de svare loftene, ncir
det skal reises storbedrif ter som Jernverket
eller bygges kraftanlegg som Tokke, og det
gjelder tilretteleggingen av et mer allsidig
nceringsliv utover landet. Helhetssynet bet yr
at en tar scerlig hensyn til landsdeler eller
distrikter. som er blitt liggende etter i den
okonomiske utviklingen. Vi md ogsd se vdr
egen okonomi i sammenheng med den ovrige
verden. Pd en snever, nasjonal basis vii vi
ikke vcere i stand til d bygge opp en bcere-
kraftig okonomi i Norge. Den tekniske ut-
viklingen og de store produksjonsenhetene
stiller krav om storm markeder og samarbeid
med andre. Det md vcere hens ynet til landets
samlede interesser som bestemmer vdr hold-
ning til dette samarbeidet og de for pliktelser
som, folger med det.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1
UTDANNING
OG FORSKNING
Arbeiderpartiet mener vi i drene framover
rnd ta et scerlig stort loft ndr det gjelder
undervisning, utdanning og forskning.
Innsatsen pd dette omrc7det vii bli avgjo-
rende for vdr evne til d folge med i den
kulturelle og okonomiske utvikling i ver-
den. I c7rene fram til 1970 Mr vi store
ungdomskull. Det vii stille svcere krav til
skoler og undervisningsstell. Sam funnet
har plikt til d sorge fdr at de unge f dr en
fullgod utdanning i sarrtsvar med sine
evner og anlegg. Hvis vi forsommer dee,
mister ungdommen muligheter som aldri
kommer igjen.
Kravene til kunnska per og teknisk inn-
sikt, til organisasjon og samarbeidsevne
oker stadig i hele arbeidslivet. De unge
md std rustet til d mote disse kravene. Det
gjelder ikke bare praktisk opplcering
og yrkesutdanning. Almenutdanningen
skal gi de unge forutsetninger for d greie
de horn pliserte oppgavene i dagens sam-
funn. En god almenutdanning er ogsd
et nodvendtg grunn lag for all videre
spestalopplcering ,og utdanning. ?
Derf or har vi en dobbelt oppgave
i skolen. Vi md i kommende periode
sette inn alt vi makter for d gjore
skolen bedre. Scerlig gjelder det i den
kommende firedrs-periode c7 ta et
krafttak for c7 styrke folkeskolen
bygrlerte, der den ennd er
svakt utbygd. Vi md skaffe
plass til videte utdanning ,
for de store ungdoms-
-
kullene.r -Dor an.
vendes ca. 20 rn." -1111m. ny.
bygg og inIndre
over de de Itspende
net med.
e) Forstrningxperscrnalet ezzissTrz. e2.25
prosent.
5. Nierrnere opplysnger
radenes
I det f0lgende s.kal rtl_et rs rede fen
del av de prosjekte--- sor.-_ det. Tzfo-?
gingsproarn som or rbthEt al- ?cc-A:,
ningsradenes Feflea2g. Der; fr,r,--,20pig
ikke tatt stiflg t21
kelte oppgaver, og
ikke binde seg til 7 alle
de proz.lekter so= or
proam_
Den sarale
rerte_te:: og is56
foregende
dem son, so ;
ger deiv--.3
som vi
mm or
f-atTe saker til L_
enn dm
-P. -CZ ngr.
?
_
ertars.oprsP_.
pkt bety&hg. I lzpe.- Len:
bli =71,-
Pi on del r-r-=-
scm ???? 7
tif'er-e1 V11 -
sliodes for cg
snribeb.?-r_nc=er.
En IF217":1/4..
hizitsk-sie
denne
: Igret
av li3
tk3raetoer at??;?41r.4z-mt_I-q=?-
tagarzet. 77.a. iger or aps_ -=g;
vide det
Eaukeiturd.
t--am. Ekevel or t2
leg:euttiantnagen
Pro-*eittet er sierivx
tung.spmgrzunmet. Dermrer
t' mr
17aiir2ttTeggiera'''llerg,-4111.re.
Mangeien. l tannieger t1
overYinnes Yeti at det or?:
tnstittitt idkrrze: ?%...1T1-12: -41 Tr tlit'"=7".
Eerzren. Intittur...et karnram 7-nr-rg 1'
UflL Eu t ?ered.'. L'S
'kulut'r 'Isith-enti111 st4T-
1957. St. meld. nr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
plerende unclery,isning til tannlegestudenter
som er utdarmet i utlandet.
Norges handelshOyskolel har lenge hatt et
ulOst byggeproblem. Dette 130r sOkes 10st 51
snart som mulig.
Norges lmrerhOgskole er for tiden under
utbygging slik at den skal bli i stand til
mOte det Okende behov for videreutdanning
av lmrere. Utbyggingen kan ventes fullfOrt
innen utgangen av 1961.
Norges landbrukshOgskole-og Norges vete-
rinmrh0gsko1e ma bygges ut av forsknings-
messige hensyn. Men en ma ogsa regne med
at disse h0yskolene b0r settes i stand til
ta opp flere studenter, og at det ma skaffes
mer lokaler og unde-rvisningspersonell.
Den mest markerte tilbakegang i rekrut-
teringen til videregaende studier har rammet
de humanistiske og sosialvitenskapelige fag.
Dette vii am noen tid kunne fOre til en meget
alvorlig svikt i tilgangen p1 kvalifiserte lm-
rere som kan undervise i Videregfiende sko-
ler. En ma ogsa vente stor mangel p1 enkelte
andre fagomrader, for eksempel sosial0ko-
nomi og psykologi. Mange som tar fatt
pa disse studiene, faller fra innen slutteksa-
men er nadd. De som fullfOrer studiet, har
ofte en studietid p110 'dr eller mer etter arti-
urn. Det er n0dveridig 1 skape bedre arbeids-
vilkar ved vedkommende fakulteter. Silk
forholdene na er, blir forskningen pa disse
omradene hemmet og det er vanskelig A inn-
fOre effektive undervisningsformer og for-
korte studietiden. Reisingen ay et nybygg
Blindern for det historisk-filosofiske fakultet
(inklusive de sosialvitenskapelige institutter)
ml derfor komme i gang i perioden 1958-
1961.
Kravet til effektivitet er ogsa den viktigste
bakgrunn for at Universitetsbiblioteket i Ber-
gen nil fA nybygg. Med de plassforhold denne
institusjon na har, kan den ikke gi tilfreds-
stillende service. Landbruksh0gskolen har be-
hov for et nytt kjemisk analyselaboratorium,
som vii bidra til en rasjonalisering av land-
bruksforskningen.
Tiarsplanen for Norges, tekniske hOgskole
vii skape nye og stOrre muligheter for teknisk
forskning. Videre vii Materialteknisk institutt,
Vassdragslaboratoriet, Elektrisitetsforsynin-
gens forskningsinstitutt og Skipsmodelltan-
ken som alle har tillmytning til forsknings-
miljOet i Trondheim, bli utbygd, fordi det pa
disse felter gjOr seg gjeldende presserende
forsimingsbehov innen vedkommende
nrin-
ger. Av lignende grunner omfatter Felles-
utvalgets program mindre bygg for Sement-
og betonginstituttet, Byggforskningsinstitut-
tet og Veglaboratoriet, og hensynet til de in-
i35
Vecllegg.
dustrielle.muligheter gjOr, det ogsa. Onskelig
bygge ,ut Instituttet, for atomenergi.
PA samme mate trenger husdyrbrukinsti-
tuttene ved LandbrukshOgskolen_ og Land-
brukstelmisk institutt nybygg i fordi det er
viktig I skape 'bedre muligheter for utforsk-
ning av sentrale problemer.i.jordbruksnmrin-
gen. VeterinwrhOgskolen har fOrst i de,senere
Ar for alvor kunnet ta fatt pa forskningsopp-
gayer. Den foreslatte utbygging gjelder forsk-
ningsfelter av stor Okonomisk betydning for
landbruket. Byggeplanene for Fiskeridirek-
toratets havforskningsinstitutt star i samme
stilling i forhold til fiskerinmringen. Et nytt
fellesbygg for Yrkeshygienisk institutt. Hy-
gienisk institutt og Institutt for arbeidsfysio-
logi og arbeidspsykoiogi skarskape grunnlag
for utvidet forskning pA felter av stor Oko-
nomisk betydning. Samtidig vil vi fa et bre-
dere milj0 omkring forskning i tilknytning
til arbeidslivets problemer. ?
Bade for forskningen og den hOyere under-
visning er tilstrekkelig og hensiktsmessig -ut-
styr av vesentlig betydning. De stOrste
kostninger p1 dette felt knytter seg til tek-
nisk forskning.
Det ml legges betydelig vekt pA rekrutte-
ringen av nye forskere. ForsknirigsrAdenes
innsats pa dette omradet har hittil ymit av
avgjOrende betydning. Men egnede .Stipendia-
ter ma etter hvert ga inn faste stillinger ved
institusjonene. Ellers YU de muligheter rA-
dene har for A rekruttere nye 'forskere etter
hv9rt bli meget begrenset.
Det er viktig I fA effektivisert undervisnin-
gen og forskningen ved uniyersiteter og h0g-
skoler. De undersOkelser' som er i gang, yil
derfor bli fortsatt og utvidet. Mangelen p1
akademisk arbeidskraft pfi en rekke omradei
gjOr det nOdvendig A fa kla4agt og fjernet
arsakene til det store frafall under mange av
, ?
studiene.
Forskningsradenes arbeid med 1 samordne
den nasjonale forskning ma fOres v,idere.
Okonomisk ma forholdene legges til rette for
at radene fortsatt kan ta, seg av pioneropp-
gayer innen forskningen. Etter krigen,har det
vokst fram en rekke institutter for anvendt
forskning som arbeider med a 10se praktiske
problemer. Forskningsradene har vanligvis
forestatt opprettelsen av slike.institutter, som
det ofte faller vanskelig A passe inn i univer-
sitetenes og hOyskolenes virksomhet.
gjelder dette pa det tekniske omrade. Denne
utviklingen vil antakelig fortsette. Blant an-
net synes det n'a I vre aktuelt I foreta en
organisatorisk utbygging ay anvendt forsk-
ning- pa det sosialvitenskapelige omradet. Ikke
minst har statsadministrasjonen et behov for
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81 01043R001700040004 1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
34 St. meld. nr. 67.
Vedlegg. Langtidsprogram for 1958-1961.
B. Den almenviienskapelige t g den . landbruks-
vitenskapelige sektor vil i noen tid framover
vmre stilt overfor smrlig store utbyggings-
behov.
C. Internasjonalt sett foregar en betydelig ekspan-
sjon pa en rekke forskningsomrader, saledes
innen, teknisk og naturvitenskapelig forskning.
En forsterket innsats pa disse omradene er
nOdvendig ogsa i vart land.
D. Da en videre ekspansjon av forskningen neppe
vil kunne finansieres av tippemidler, ma den
finansieres pa annen mate.
I arene framover gjelder det a legge grunn-
laget for en bedre tilgang av universitets- og
hOyskoleutdannet arbeidskraft. De viten-
skapelige utdanningsinstitusjoner ma derfor
bygges ut med lokaler og personell slik at de
kan lOse sine oppgaver pa en effektiv mate.
Den forskningsmessige innsats ma konsen-
treres om felter hvor Norge har spesielle in-
teresser, eller hvor forskningsresultater fra
andre land ikke er tilgjengelige eller
overfOrb are. Men vi ma ogsa yte vart bidrag
til internasjonal vitenskap ved a skape gode
arbeidsmuligheter for fremstaende forskere
pa de felter hvor det er smrlige muligheter
for norsk innsats.
Pa de Ovrige forskningsomrader som er av
interesse for norsk nmringsliv og samfunns-
liv, trenges forskere som kan fOlge med i det
som skier internasjonalt. De ma utprOve og
tilpasse resultatene for norske behov og for-
midle dem videre til praktisk anvendelse.
Dette gjelder ogsa slike omrader av grunn-
forskningen som er av avgjOrende betydning
for var anvendte forskning.
Mulighetene for en rasjonell arbeidsdeling
gjennom internasjonalt samarbeid ma utnyt-
tes. Sr1ig interesse knytter seg til mulig-
hetene for et nmrmere forskningssamarbeid i
Norden.
4. Utbyggingsprogram for 1958-1961.
Regjeringen mener at det i perioden 1958
?1961 bOr finne sted en betydelig utbygging
av forskningen. Pa grurmlag av et forslag
fra Forskningsradenes Fellesutvalg og en ut-
redning om tilgangen pa og behovet for aka-
demisk arbeidskraft er det utarbeidet et ut-
byggingsprogram som Regjeringen sa langt
som mulig vil sOke a fa gjennomfOrt. I hoved-
trekk gar programmet ut pa fOlgende:
a) Byggeprogrammet utgjOr ca. 115 000 m2, for-
delt med ca. 50 000 m= pa den almenvitenskape-
lige sektor, ca. 50 000 m2 pa den tekniske sek-
tor og vel 15 000 m2 pa den landbruksviten-
, skapelige sektor. Disse investeringene er an-
slatt til A koste ca. 120 millioner kroner 1).
Forskningsradenes Fellesutvalg foreslo et sam-
let byggeprogram pa 140 000 m2 til en utgift av
vel 150 millioner kroner.
1957 1957
b)- Til anskaffelsp av vitenskapelig utstyr bOr an-
vendes ca. 20 millioner kroner. Utstyr I ny-
bygg og mindre anskaffelser som kan dekkes
over de lOpende driftsbudsjetter, or ikke reg.
net med.
C) Forskningspersonalet skal Vices Okt med ca. 25
prosent.
5. Nrermere opplysninger om Forsknings-
radenes utbyggingsprogram.
I det fOlgende skal det gjOres rede for en
del av de prosjekter som inngar i det utbyg-
gingsprogram som er utarbeidet av Forsk-
ningsradenes Fellesutvalg. Det er forelOpig
ikke tatt stilling til prioriteringen av de en-
kelte oppgaver, og Regjeringen kan derfor
ikke binde seg til gjennomfOringen av a 11 e
de prosjekter som er med i Fellesutvalgets
program.
Den samlede tilgang av kandidater fra uni-
versiteter og hOyskoler kan i tidsrommet 1956
?1965 ventes a bli 10 prosent mindre enn i
foregaende ti-ar, selv om en tar hensyn til
dem som utdanner seg i utlandet. Dette hen-
ger delvis sammen med de sma fOdselskull
som vi hadde gjennom lengre tid fOr krigen,
men er ogsa et uttrykk for at forholdsvis
fmrre sOker til universitetene og hOyskolene
enn i den fOrste etterkrigstid. Samtidig er
etterspOrselen etter akademisk arbeidskraft
Okt betydelig. I lOpet av fa Sr kan det derfor
bli alminnelig mangel pa slik arbeidskraft.
Pa en del omrader or det utdanningskapa-
siteten som er den begrensende faktor. I slike
tilfelle vil en utbygging av institusjonene
kunne redusere underskuddet. Dette gjelder
saledes for ingeniOrer, leger, tannleger og
sivilOkonomer.
En utbyggingsplan for Norges tekniske
hOgskole er tidligere lagt fram for Stortinget.
Blir denne planen gjennomfOrt, vil utdan-
ningskapasiteten bli nesten fordoblet i lOpet
av 10 ar. Langtidsprogrammet for 1958-1961
forutsetter at planen blir fulgt.
For tilgangen pa leger er det viktig a ut-
vide det medisinske fakultet ved Universitetet
i Bergen, og proposisjon om utbygging av
Haukeland sykehus til universitetsklinikk er
lagt fram. Likevel er det ikke hensynet til
legeutdanningen som her er det primmre, og
prosjektet er, derfor ikke tatt //led i forsk-
ningsprogrammet. Derimot omfatter dette et
fellesbygg for instituttene for mikrobiologi,
farmakologi og hygiene.
Mangelen pa tannleger vil fOrst kunne
overvinn.es ved at det blir reist et nytt odonto-
logisk institutt i tilknytning til Universitetet
Bergen. Ir3Situttet kommer trolig i gang i
1961. En utvidelse ved Norges tannlegehog-
skole er nOdvendig blant annet for a gi sup_
??.
1
St. meld. nr. 07.
Langtidsprogram for 1956-3961.
plerende undervisning til tannlegestudenter
som er utdannet i utlandet.
Norges handelshOyskole har lenge hatt et
ulOst byggeproblem. Dette bOr spaces 10st sa
snart som mulig.
Norges lmrerhOgskole er for tiden under
utbygging slik at den skal bli i stand til a
mOte det Okende behov for videreutdanning
av lmrere. Utbyggingen kan ventes fullfOrt
innen utgangen av 1961.
Norges landbrukshOgskole og Norges vete-
rinmrhOgskole ma bygges ut av forsImings-
messige hensyn. Men en ma ogsa regne med
at disse hOyskolene bOr settes i stand til a
ta opp flere studenter, og at det ma skaffes
mer lokaler og undervisningspersonell.
Den most markerte tilbakegang i rekrut-
teringen til videregaende studier har rammet
de humanistiske og sosialvitenskapelige fag.
Dette vil om noon tid kunne fOre til en meget
alvorlig svikt i tilgangen pa kvalifiserte lm-
rere som kan undervise i Videregaende sko-
ler. En ma ogsa vente stor mangel pa enkelte
andre fagomrader, for eksempel sosialOko-
nomi og psykologi. Mange som tar fatt
pa disse studiene, faller fra innen slutteksa-
men er nadd. De som fullfOrer studiet, har
ofte en studietid pa 10 Ar eller mer otter arti-
urn. Det er nOdvendig S skape bedre arbeids-
vilkar ved vedkommende fakulteter. Silk
forholdene na or, blir forskningen pa disse
omradene hemmet og det er vanskelig a inn-
fOre effektive undervisningsformer og for-
korte studietiden. Reisingen av et nybygg pa
Blindern for det historisk-filosofiske fakultet
(inklusive de sosialvitenskapelige institutter)
ma derfor komme i gang i perioden 1958-
1961.
Kravet til effektivitet er ogsa den viktigste
bakgrunn for at Universitetsbiblioteket i Ber-
gen ma fa nybygg. Med de plassforhold denne
institusjon na har, kan den ikke gi tilfreds-
stillende service. LandbrukshOgskolen har be-
hov for et nytt kjemisk analyselaboratorium,
som vil bidra til en rasjonalisering av land-
bruksforskningen.
Tiarsplanen for Norges tekniske hOgskole
vil skape nye og stOrre muligheter for teknisk
forskning. Videre vil Materialteknisk institutt,
Vassdragslaboratoriet, Elektrisitetsforsynin-
gens forskningsinstitutt og Skipsmodelltan-
ken som alle har tilknytning til forsknings-
miljOet- i Trondheim, bli utbygd, fordi det pa
disse felter gjOr seg gjeldende presserende
forskningsbehov innen vedkommende
nmrin-
ger. Av lignende grunner omfatter Felles-
utvalgets program mindre bygg for Sement-
og betonginstituttet, Byggforskningsinstitut-
tet og Veglaboratoriet, og hensynet til de in-
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
?35
Vedlegg.
dustrielle,muligheter .gjOr det ogsa,Onskelig,A
bygge ut Instituttet for atomenergi.
' Pa samme mate trenger husdyrbrukinsti-
tuttene ved LandbrukshOgskolen: og Land-
bruksteknisk institutt nybyggi?fordi det or
viktig S skape 'bedre muligheter for utforsk-
ning av sentrale problemeri.jordbruksnmrin-
gen. VeterinmrhOgskolen har fOrst i de,senere
Ar for alvor kunnet ta fatt pa forskningsopp-
gayer. Den foreslatte utbygging gjelder forsk-
ningsfelter av stor Okonomisk betydning for
landbruket. Byggeplanene for Fiskeridirek-
toratets havforsImingsinstitutt star i samme
stilling i forhold til fiskeririmringen. Et nytt
fellesbygg for Yrkeshygienisk institutt. Hy-
gienisk institutt og Institutt for arbeidsfysio-
logi og arbeidspsykologi skaYskape grunnlag
for utvidet forskning pa felter av stor Oko-
nomisk betydning. Samtidig vil vi fa. et bre-
dere milj0 omkring forskning i tilknytning
til arbeidslivets problemer.
Bade for forskningen og den hOyere under-
visning or tilstrekkelig og hensiktsmessig ut-
styr av vesentlig betydning. De stOrste om-
kostninger pa. dette felt knytter seg til tek-
nisk forskning.
Det ma legges betydelig vekt pa rekrutte-
ringen av nye forskere. ForsImingsradenes
innsats pa dette omradet bar hittil vmit av
avgjOrende betydning. Men egnede stipendia-
ter ma otter hvert ga inn i faste stillinger ved
institusjonene. Ellers vil de muligheter ra-
dene har for a rekruttere nye forskere otter
hvert bli meget begrenset.
Det or viktig a fa effektivisert undervisnin-
gen og forskningen ved universiteter og h0g-
skoler. De undersOkelser som or i gang, vil
derfor bli fortsatt og utvidet. Mangelen pa
akademisk arbeidskraft pa en rekke omrAder
gjOr det nOdvendig a fa klarlagt og fjemet
arsakene til det store frafall under mange av
studiene.
Forskningsradenes arbeid med S samorclne
den nasjonalp forskning ma Ickes videre.
Okonomisk ma forholdene legges til, rette for
at radene fortsatt kan ta seg av pioneropp-
gayer innen forskningen. Etter krigen har det
vokst fram en rekke institutter for anvendt
forskning som arbeider ,med A lpise praktiske
problemer. Forskningsradene har vanligvis
forestatt opprettelsen av slike ..institutter, som
det ofte faller vanskelig S passe inn i univer-
sitetenes og hOyskolenes virksomhet. Sariig
gjelder dette pa det tekniske omrade. Denne
utviklingen vil antakelig fortsette. Blant an-
net synes det na.S vmre aktuelt a foreta en
organisatorisk utbygging av anvendt forsk-
ning pa det sosialvitenskapelige omradet. Ikke
minst har statsadministrasjonen et" behov* for
36
Vedlegg.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
St`.. meld.lbr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
a fa aktuelle samfunnsproblemer -behandlet
og utredet av forskningsorganer. En rasjonell
samordning av forskningen pa dette omradet
vil vmre, nOdvendig.
Det nbrdiske sainarbeid bOr utvikles videre
gjennom Nordisk Kulturkormnisjon og andre
samarbeidsorganer. Gjennom et slikt sam-
arbeid vil det, were mulig a oppna en bedre
.71957 1957
kaPasitetsutnyttelse ved undervisningsinsti-
tusjonene i Norden, ikke minst 'gjennom 'Lag.
hg spesialisering. Den faglige,kontakt mellom
instituttene pa tvers av landegrensene 130r
bygges ut. Arbeidsdelingen mellom institut-
tene og samarbeidet om Idles forskningsopp-
gayer ma utvides. Felles nordiske institutter
kan komme pa tale i enkelte tilfelle. ?
Kapitel 6. Undervisning og opploering.
1. Utbyggingen av skoleverket 1954-1957.
2. Aktuelle problemer i undervisningspolitikken.
3. Undervisningsprogram for 1958-1961.
1. Utbyggingen av skoleverket 1954-1957.
Langtidsprogrammet for 1954-1957 pekte
pa en rekke reformtiltak som skulle styrke
undervisningen. De fleste av disse reformene
er helt eller delvis gjennomfOrt.
I landsfolkeskolen er minstelesetiden utvi-
det, og det er apnet adgang for kommunene
til a innfOre en fjerde og femte skoledag. Det
er ogsa gjennomfOrt en nyordning av hjelpe-
undervisningen, og vilkarene er lagt bedre
til rette for utbygging av psykologisk veiled-
ningstjeneste i skolen. Endringer i lands-
folkeskoleloven gir kommunene hOve til
bygge opp smidigere skoleordninger, idet
skolestyrene na star nbe friere til a ordne sin
skole etter forholdene i vedkommende kom-
mune. Date har fatt meget a si for effektivi-
seringen av undervisningen i engelsk og i
praktiske fag som krever spesialrom. Ogsa
loven om byfolkeskolen er endret nar det
gjelder hjelpeundervisning, og det er innfOrt
en ordning med tilskudd til skolepsykolog.
Mange skoler ei blitt utvidet eller moderni-
sert.
Pramhaldsskolene, realskolene og gymna-
s'ene har had en markert Oking i eleviallet.
Nye skoler er opprettet, og det er gitt stets-
tilsktidd til en rekke nye kurser og klasser.
Elevtallet i folkehOyskolen viser mot slutten
av perioden en stigende tendens.
Utbyggingen av yrkesopplmringen har fort-
sett. Saledes er lmrlingeloven gjort gjeldende
for stadig flere yrker. Det er opprettet nye
verkstedsskoler. Narvik tekniske skole er
kommet i gang. Et utvalg har avgitt innstil-
ling om ,omlegging av undervisningen ved
de tekniske skolene. Det er lagt fram forslag
til by om handelsgymnas og yrkesskoler i
handel og kontorarbeid. Yrkesoppleeringen i
landbruket er styrket ved here nye skoler,
og en rekke skoler er utvidet og modernisert.
Det er ogsa opprettet nye husmorSkoler.
SpOrsrnalet om fortsatt utbygging ay. husstell-
undervishingen er utredet av et utvalg. Til-
radingen omfatter sa vel husstellopplwringen
i almenutdannende skoler som fagopplmrin-
gen i husstell for voksne. Innen navigasjons-
undervisningen er det opprettet et fern-
manedlig forkurs for styrmannsskoleelever
som ikke har realskoleeksamen eller annen
foreskrevet utdanning. Det er kommet i gang
en ny fiskerfagskole i perioden, og de Ovrige
fiskerfagskolene har fatt supplert sitt utstyr.
Knappheten pa lmrebOker i enkelte fag har
vmrt gjenstand for drOfting og utredning. Det
er fremmet en stortingsmelding som innehol-
der retningslinjer for hvordan dette proble-
met bOr 10ses.
I 1954 ble loven om forsOk i skolen vedtatt.
Denne loven tar sikte pa a gjOre det mulig
for skolen a tilpasse seg samfunnsutviklingen
gjennom kontinuerlig reform. I medhold av
loven er det satt i gang forsOk bade av orga-
nisatorisk og pedagogisk art i ulike skoleslag.
Langtidsprogrammet for 1954-1957 uttalte
at det ville bli tatt opp forslag om en ny sti-
pendordning. En silk ordning er na under
utbygging og er gjennomfOrt for en del av
skoleverket. Ordningen omfatter ogsa til-
skudd til skyss av elever i alle videregaende
skoleslag. Som stipend og reisetilskudd m. m.
er det for 1957/58 foreslatt en bevilgning pa
9 906 000 kroner'. Det er ogsa gitt adgang for
nye elevgrupper til a fa lan i Statens lane-
kasse for studerende ungdom.
Personellet innen undervisningen var for-
utsatt Okt med ca. 3600 i lOpet av perioden.
Det ser ut til at sysselsettingen Oker vesentlig
mer.
LwrerlOnningene har vrt gjenstand for
utredning, og dette har blant annet fOrt til at
de kommunale tilleggene er falt bort. Lm-
rerne har stort sett fatt gunstigere plasering i
regulativet.
Programmet forutsatte at det i perioden
skulle bygges om lag 900 000 m2 for hele
skoleverket under ett. Omkostningene ble
anslatt til om lag 550 millioner kroner pet.
ble regnet med sterkt stigende byggevirksorn-
het mot slutten av perioden. I de to forste
arena :ble byggeprogramrriet stort sett opp-
fylt, mens det i 1956 og 1957 blir bygd
Langtidsprogram for 1958-1961.
dre enn planlagt. ,For perioden under ett vil
det trolig bli fullfOrt skolebygg pa i alt om
I lag 600 000 m2., Dc, aller fleste nye bygninger
har ogsa fatt tidsmessig utstyr.
2. Akttielle problemer i undervisnings
politikken.
Fra de siste fOrkrigsarene og fram til 1946
steg fOdselstallet sterkt: Deretter falt det noe,
men siden 1949 har det holdt seg noenlunde
konstant. Den sterke Oking i tallet pa skole-
pliktige barn har i perioden 1954-1957 skapt
meget store behov for klasserom og lmrere i
folkeskolen. Fra hOsten 1956 begynte presset
forplante seg videre til framhaldsskoler,
folkehOyskoler, realskoler og gymnas. Ogsa
I yrkesskolene er det en merkbar stigning i
tilgangen pa clever.
I arene framover vil elevtallet i de videre-
gaende skoler komme til. a Oke meget sterkt.
Fra 1957 til 1961 stiger saledes tallet p5. fjor-
ten-ariger fra ca. 54 600 til ca. 65 200. Tallet
pa personer I alderen 14-19 ar Oker samtidig
Ira ca. 280 000 til ca. 356 000. Tabell .14 gir
ytterligere opplysninger.
Tabell 14. Personer i alderen 14-19 dr
1950-1970.
14 ar
14-19 ar
1950
39
936
244,249
1951
41
373
242
027
1952
42
646
241
725
1953
44
038
245
989
1954
45
173
251
642
1955
43
362
255
944
1956
50
743
266
754
.; 1957
54
604
279
969
.! 1958
59
457
296
758
1959
59
074
311
767
1960
67
996
334
553
1961
65
171
356
292
1962
62
769
368
269
1963
60
304
373
930
1961
59
754
374
208
1965
58
146
373
257
1966
-60
088
.365
382
1 1967
60
684
360
916
1968
60
538
s
358
702
119969
.60
505
385
909
70
59
923
359
076
I perioden 1958=1961 vil det vre en ho-
vedoppgave a bygge ut de videregaende sko-
ler silk at disse blir i stand til a ta imot de
t store ungdomskullene. Det er nOdvendig a
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
37,
Vedlegg.:
?skaffe mange here undervisningsrom .og Jm-
rere. Det vile imidlertid were uriktig bare
a mOte de .krav som er en, fOlge;av befolk-
ningsutviklingen. Det er pOdvendig ar,stille
som, mal atl befolkningen stadig skal oppna
hOyere kunnskapsniva, badeialment og yrkesl,
messig. r ?
Mange andre land stiller problemet pa
samme mate, og blant dem .er det flere med
en ibefolkningsutvikling av lignende art .som
i Norge.. En rekke land arbeider saledes med
planer om 5. utvide den obligatoriske skole-
gang, og til dels er det allerede tatt bestem-
melse om en betydelig utviding. Som eks-
empel kan nevnesBelgia, Frankrike og Sveits
med 8 ars obligatorisk skole, Canada:, og'
Luxembourg med 9 ar, -Sovjet-Samveldet?og
Storbritannia med 10 an og Amerikas forente
stater med 9-12 ar. 1.-verige forberedes for
tiden en utvidelse av den obligatoriske?almen-
utdannende skolegang ,fra 7 til 9 ar. Orga-
nisasjonen for europeisk Okonomisk sam-
arbeid regner med at. 'Vest-Europa vil Oke
sine utgifter til undervisning med 20 prosent
fra 1955 1960, samtidig som investerin-
gene i skoler og andre undervisningsbygg
regnes a bli fordoblet.
Myndighetene i disse landene arbeider ogsa
intenst med a effektivisere undervisningen
sine yrkesskoler. Dette skier i erkjermelse
av at de tekniske framskritt bare kan ut-
nyttes dersom bade befolkningens almene og
faglige kunnskaper ligger pa et hOyt niva.
Ut fra det resonnement at skolen gir et ve-
sentlig bidrag til hOyere produksjon og til
bedre levestandard i vid forstand, kan en si
at det er i gang et slags ckapplOpz mellom
landene om a oppna det hOyest mulige ut-
danningsniva. Av samme grtmn blir det i
stigende grad irmfOrt almen og faglig videre-
utdanning av den voksne del av befolkningen.
Omskoling og videreutdanning med slide pa
ajourfOring av kunnskaper og ferdigheter blir
I mange land gjennornfOrt som offentlige til-
tak. Slike tiltak tar sikte p5. sa raskt som
mulig a bringe ny viten i praktisk, anyend-
else.
I vart land skal alle barn ha sju ars obli-
gatorisk skolegang i folkeskolen. Som kjent
er folkeskolen pa landet og i by,ene ulikt;
ordnet, slik at mange barn i landsfolkeskolen
far frre undervisningstimer enn barna '1 by-,
folkeskolen. Dette skaper v-isse problemer for
barn fra landsfolkeskoler, ?smrlig nar det.gjel-
der videre skplegang. Skolearet:i landsfolke-
skolen kan imidlertid utnyttes vesentlig bedre
dersom kommunene .gj0r bruk av, de ,mulig-
heter sorn den fjerde og lemte skoledagen
byr. Landkornmunene har ogsa vist sterk
interesse for a styrke folkeskolen. Den min-
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
38
Vedlegg.
St. meld:.nr. 67.
Langtidsrirogram for 1958-1961.
stelesetid som ble fastsatt 'ved lovendring i
1955, er na stort sett gjennomfOrt.
En ganske"stor del av ungdommen, om lag
80 prosent, far for tiden almenutdannende
undervisning i minst ett ar etter folkeskolen.
Men etter det attende skolearet faller pro-
senten til ca. 33. Pa dette omradet star Norge
svakere enn flere andre land. Skal vi oppna
en tilfredsstillende heving av utdannings-
nivaet, ma vi ta sikte pa a forlenge den obli-
gatoriske skolegang. Dette c blant annet
bakgrunnen for de oppgaver som er palagt
ForsOksradet for skoleverket, som sammen
med andre sakkyndige rad skal sOke a legge
til rette grunnlaget for reformer i skolen.
Ogsa Norge ma etter hvert fa en samordnet
skole for all ungdom fram til 16-17-ars-
alderen.
En hOyning av utdanningsnivaet forutsetter
en betydelig innsats bade fra stat og kom-
miner. Skolen er i vart land et offentlig
anliggende. Det 130r derfor vmre et mal at
samfunnet legger utdanningsforholdene slik
til rette at alle kan fa en solid almen og
faglig utdanning. I de senere fir har ung-
dommen fatt bedre muligheter for a oppna
rimelige lan til skolegang og studium, og en
fly stipendordning er innfOrt. Men enna star
meget igjen fOr *alle er stilt likt med hensyn
til utdanningsmuligheter. Skolene er sa ujevnt
fordelt i vart land at mange som Onsker
videregaende utdanning, er henvist til a sOke
skoler utenfor hjemstedet. Det er derfor n0d-
vendig a bygde ut stipendordningen.
Det er sarlig ungdommen i bygdene som
har vanskelig for a finne utdanningsmulig-
heter. I avstengte bygder blir utdanningen
forsOmt, enten fordi den Okonomiske evnen
ikke er til stede eller fordi undervisnings-
institusjonene ligger for langt borte. Dette
prOblemet ma vies stor oppmerksomhet nar
det na skal bygges nye institusjoner.
I de fleste skoleslag er det i dag mangel
pa undervisningsrom. En forholdsvis stor del
av skolebygningene er ikke hensiktsmessige
fordi de er karnle og ikke fyller moderne
krav. Slik situasjonen er, vil imidlertid
mange av disse bygningene fortsatt matte
brukes. Enkelte av bygningene mangler nOcl-
siendige spesialrom for undervisning i for
,eksempel kroppsOving, husstell, s10yd og
naturfag, og bOr bygges ut med dette for Oye
snart forholdene tillater det.
Et problem av en noe annen art er a fa
tpesialrommene effektivt utnyttet. En sam-
ordnet utnyttelse for flere skoleslag vil utvil-
somt kunne fOre til stOrre effektivitet i
undervisningen. Ved planlegging av anlegg
for videregaende skoler blir det en hoved-
oppgave a na fram til lOsninger som sikrer
1957
en god utnytting. av spesialrommene. Det er
sterke grunner som taler for at skolene bOr
konsentreres sterkere om ett anlegg. Det kan
da ogsa bli mulig a bygge en Idles forsam-
lingssal for skolene.
Det er ogsa behov for en omradeplanleg-
ging for undervisningen. De sma kommunene
har hverken tilstrekkelig rekrutteringsom-
rade eller Okonomi til alene a kunne bygge
ut anlegg med sikte pa a utvide den obli-
gatoriske skoletid med to ar. Dette problemet
er det serlig viktig a finne hensiktsmessige
og smidige lOsninger pa Or utbyggingen av
enhetsskolen fram til 16-17 ar tar fatt for
alvor. Videre er det behov for en god sam-
ordning av all skoleadministrasjon i fyl-
kene og kommunene og for en reorganisering
av den sentrale skoleledelse.
For tiden er det en betydelig mangel pa
lwrere i folkeskolen, srlig i Nord-Norge.
Det er ogsa knapphet pa realister og filologer
i de videregaende skoler. Ogsa i yrkesskolene
er det en viss mangel pa kvalifiserte lmrer-
krefter.
Kapasiteten ved de ordinmre lmrerskoler
har i de siste firene vaert utnyttet fullt ut.
Det er dessuten satt i gang ekstraordinwre
lmrerskoleklasser. SOkningen til lrerskolene
har ogsa vrt god. Likevel mangler man i
skolearet 1956/57 _bortimot 2 000 fullt ut-
dannede lmrere i folkeskolen og framhalds-
skolen. Ogsa i kommende periode ma en
regne med knapphet pa lmrerkrefter. Srlig
vil dette bli tilfelle i de videregaende skoler,
hvor behovet vil stige sterkt, mens tallet pa
ny-uteksaminerte adjunkter og lektorer vil
avta. SpOrsmalet om lwrerlerefter i skole-
verket sett under ett er saledes et alvorlig
problem.
3. Undervisningsprogram for 1958-1961.
Skolen vil i programperioden bli styrket
pa alle undervisningstrinn, silk at den enkelte
skal fa. bedre muligheter for a utvilde evner
og anlegg og for a ta del i kulturlivet. Skolen
skal frarnfor alt skape den samfOlelse og
toleranse det moderne samfunn ma bygge pa.
Den ma gi elevene arbeidsevne og respekt
for arbeidet. De almenutdannende skoler og
yrkesundervisningen skal til sammen gi den
utdanning den enkelte kan bygge videre
I samsvar med disse prinsipper har Re-
gjeringen trukket opp disse retningslinjene
for utbyggingen av skoleverket i perioden
1958-1961:
A. Landsfolkeskolen vil bli ytterligere styrket
gjennom utvidelse av lesetiden og effektiviser-.
ing av undervisningen. Heimkunnskap vii bli
innfOrt som obligatorisk fag for bade jenter og
gutter.
1957
B.
C.
D.
' E.
F.
1 G.
,
St.', meld. nr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
SA langt det er mulig v11 grunnlaget bli .lagt
for en niarig enhetsskole son i framtiden blir
grunnlaget for all vIdereutdanning bade i
teoretiske og praktiske fag. Forslag v11 bli
fremmet for Stortinget om adgang for kom-
munene til a utvide den obligatoriske skole-
gang med to ar for all ungdom.
Yrkesopplwringen vil bli utvidet og moderni-
sert. Det vil ogsa bli lagt vekt pa a skaffe
voksne som trenger omskoling, en tilfredsstil-
lende opplmring.
Gjennom en videre utbygging av stipendord-
ningen vil man sOke a oppna en bredere rekrut-
tering til skoler og hOyskoler.
Myndighetene vil legge stor vekt pa a skaffe
skoleplass for de store ungdomskullene og
erstatte uhensiktsmessige skolebygninger med
nybygg. Progranunet regner med nybygg pa
i alt 800 000 m2, universiteter og hOyskoler
ikke medregnet.
Det vil bli satt i gang smrlige tiltak med sikte
pa a dekke behovet for lwrere bade i folke-
skolen og de videregaende skoler.
ForsOksvirksomheten vii bli ytterligere utvidet,
og de nyeste forskningsresultater v11 sa langt
som mulig bli utnyttet i undervisningen.
A styrke grunnskolen og srlig landsfolke-
skolen, er et nOdvendig ledd i arbeidet for
a utvide den obligatoriske skoletid. Det er
aktuelt a stimulere landkommunene til a Oke
lesetiden i storskolen ved a utnytte fjerde og
femte skoledag. Det skulle bli mulig a bygge
ut skolekjOkkenundervisningen og engelsk-
undervisningen i landsfolkeskolen. Det er
Onskelig a stimulere kommuner med forholds-
vis tett bebyggelse til a gjennomfOre 5 dagers
skole, og av den grunn vil Kirke- og under-
visningsdepartementet ta opp spOrsmalet om
a oppheve begrensningen pa 23 skoleuker for
statstilskudd til landsfolkeskolen. Arbeidet
med en mer rasjonell kretsinndeling vil fort-
sette pa grunnlag av de erfaringer som hittil
er innvunnet. I denne forbindelse kan det
vmre nOdvendig a se nmrmere pa reglene for
tilskudd til innlosjering og skyss. Ogsa spOrs-
malet om tilskudd til bygging av elevhjem
bOr tas opp.
Normalplanene for folkeskolen ble utarbei-
det i 1939. SpOrsmalet om en revision av
normalplanene vil bli overveid. De bOr sa
vidt mulig bringes a jour pa grunnlag av de
nyeste erfaringer og forskningsresultater pa
det pedagogiske og faglige omrade.
Undervisningsplanene for yrkesskolene vil
bli tatt opp til nmrmere behandling, idet den
tekniske utvikling gjOr det nOdvendig a revi-
dere planene. Undervisningen ved yrkes-
skolene for handverk og industri vil bli sOkt
effektivisert, blant annet ved anskaffelse 'av
mer tidsmessig utstyr. Spesielt kommer
Kirke- og undervisningsdepartementet til a
ta stilling til hvordan de tekniske skolene
bOr organiseres.
Yrkesopplmringen i landbruket vil bli ut-
videt. Undervisningen i teoretiske fag vil bli
39
Vedlegg.
lagt om av hensyn til aewraske utvikling som
finner sted i landbruket,, og den praktiske
opplmringen vil bli styrket:
Pa bakgrunn?av den sterke:Okinrchandels-
flaten og de utdanningsproblemer dette rel-
ser, vil 'sjOmanrisundervisningen bli styrket
og utvidet. Bade de maritime'skoler og fis-
kerfagskolene vil fa mer- tidsmeisig utstyr.
Arbeidet med a fjerne Okonomiske:og geo-
grafiske hindringer for dem som skal kvali-
fisere seg for sitt arbeid, vil bli fOrt videre.
Dette kan lest skje ved a bygge ut den sti-
pendordning og den tilskuddsordning for
skyss som allerede er innfOrt.
I perioden 1958-1961 'bOr endel ganile og
uhensiktsmessige skolebygninger erstattes, og
det trenges mange flere undervisningsrom i
de videregaende skoler. En stor byggevirk-
somhet er derfor nOdvendig. Anslagsvis vil
det bli bygd 800 000 m2 i alt. Bruttoinveste-
ringene kan anslaes til 230 millioner kroner
I arlig gjennomsnitt. Til sammenligning .kan
nevnes at investeringene i undervisnings-
sektoren utgjorde ca. 205 millioner kroner i
1956 og formodentlig vil bli ca. 190 millioner
kroner i 1957. Alle belOpene er gitt i gjen-
nomsnittspriser for 1956. InVeSteringene i
tmiversiteter, hOyskoler og forskningsinsti-
tutter er ikke medregnet.
I perioden 1958-1961 er det pakrevd a fa
utdannet et meget stort antall lwrere. En
utvidelse av den obligatoriske undervisning
vil kreve en betydelig tilgang av lmrere med
lwrerprOve, og som tidligere nevnt er det
mangel pa slike lmrere i dag. Dessuten er
det for clever pa alderstrinnet 14-16 ar i
stOrre utstrekning enn i folkeskolen nOciven-
dig a ha lmrere med tilleggsutdanning av
forskjellig slag. Dette henger sammen med
den differensiering som det er Onskelig a
gjennomfOre av hensyn til elevenes ulike
interesser, evner og anlegg.
Videre vil befolkningsutvildingen alene
fOre med seg et betydelig behov for nye
lmrere bade i almenutdannende skoler og
yrkesskoler. Det er nOdvendig a treffe
sr-
lige tiltak for a skaffe disse skolene lmrer-
krefter som er best mulig kvalifisert. Lmrere
som har lwrerskoleeksamen, bOr stimuleres
til a ta utdanning som faglmrere.
I innevmrende periode er det om sommeren
gitt tilleggsundervisning I matematikk og
fysikk ved Universitetet i Oslo, i naturfag
ved Universitetet i Bergen, og i engelsk og
norsk ved Norges lmrerhOgskole. Denne til-
leggsundervisningen vil bli utvidet.
For a sikre en tilfredsstillende utdanning
av lmrere for de Overste klasser i en 9-arig
enhetsskole, vil undervisningen ved Lmrer-
hOgskolen bli omlagt. SpOrsmalet om en
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA RDP81 01043R0017000 000 1
?
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
40
Vedlegg.
St. meld. mr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
rasjonalisering av.lmrefutdanningen ved uni-
versitetene, er tatt opp av smrskilte komiteer.
Det skulle vmre mulig a redusere studietiden
noe for det spraklig-historiske studium uten
at ,studiets faglige standard blir senket. En
reduksjonsrav studietiden vii bidra til a sti-
mulere rekrutteringen til studiet og til a Oke
tallet pa ferdige kandidater. Det kan ogsa
vre behov for et samlende organ for all
1957
lmrerutdanning, pt lmrer,utdanningsrad. Dette
spOrsmalet vii bli tatt opp til behandlhig.
En tilfredsstillende lOsning av hele lmrer-
spOrsmalet vii i stor utstrekning avhenge av
om det blir uteksaminert et tilstrekkelig an-
tall kandidater fra vare Imrerskoler. AnslagsD
vis vii det i perioden trenges 5,500 nye lmrere
for skoleverket sett under ett.
Kapitel 7. Daergiforsyning og energiproblemer.
1. Hovedtrekk ved utviklingen i energiforbruket.
2. Det framtidige energibehov.
,3. Deh framtidige energiforsyning.
4: Elektrisitetsutbyggingen i etterkrigsarene.
5. Program for elektrisitetsutbyggingen 1958-
1961.
0. Diponeringen av elektrisitetsproduksjonen.
7., Finansieringen og prispolitikken.
8. Tileangen pd fast brensel.
9. Tilgangen pa breriseloljer.
10. Norge og atomenergien.
11. NOdvendigheten ay. samordne energi-
,
1. Hovedtrekk vett utviklingen i energi-
forbruket.
Energiforbruket i vart land har gjennom-
gatt meget store forandringer i de siste ,10-
15 ar. Alle typer fast brensel yter i dag et
betydelig mindre bidrag til energiforsyningen
enn f? krigen. Pa den andre siden har flyt-
tende brensel og vannkraft fatt meget stOrre
betydning. Tabell 15 illustrerer disse for-
holdene.
Tabell 15. Forbruket av forskjellige energising fOr krigen og 11956.
Energislag
Kull
Koks 'og sinderq
Ved
Tory -
Brenselolje
Bensin
Elektrisitet
Gass
Benevning
1937-1939
1956
1956 i pro-
sent av
1937-1939
1 000 tonn
2 415
730
30
1 000 tonn
883
554
63
1 000 favner
1 780
1 300
73
1 000 m3
1 500
800
53
1 000 tonn
310
2 071
668
1 000 tonn
180
349
194
Milliarder kWh
9,1
23,8
262
Millioner m3
44
46
105
Etter de omregningsforhold som vanligvis
blir benyttet, la det samlede energiforbruk i
1955, om lag 50 prosent over fOrkrigsnivaet.
Energiforbruket pr. innbygger steg med gjen-
nomsnittlig 4,7 prosent om aret i perioden
1946-1955. Til sammenligning kan nevnes
at den tilsvarende vekstrate i perioden 1920
-1939' var 3,1 prosent og i perioden 1910-
1950 1,6 prosent. Beregningene er usikre,
men viser i hvert fall at energiforbruket har
steget meget sterkt i etterkrigsarene.
Omleggingen fra fast til flytende brensel
har 1 wart ser1ig omfattende innenfor indu-
strien, hvor oljeproduktenes bidrag til dek-
ning av energiforbruket har Okt fra anslags-
vis 2-3 prosent fOr krigen til 30-35 prosent
i de_isiste arene. .Industrien har na et kull-
og koksforbruk som er meget mindre enn fOr
krigen; mens dens elektrisitetsforbruk er godt
og vel fordOblet. Likevel har industrien i de
siste arene tatt bare 62-63 prosent av var
elektrisitetsproduksjon mot ca. 75 prosent i
1938.
Oljens sterkt Okende betydning som energi-
kilde er ikke noe spesielt for Norge. En lig-
nende utvikling har funnet sted i de fleste
vest-europeiske land. Mens bare ca. 8 prosent
av Vest-Europas energiforbruk ble dekket
ved oljeprodukter i 1938, var denne andelen
Okt til ca. 18 prosent i 1955. Omleggingen
til olje og den sterke Oking i det samlede,
energiforbruk har fOrt til at Vest-Europa er
blitt stadig mer avhengig av energi-import.
I 1948 ble ca. 13 prosent av dets energifor-
bruk dekket ved import fra andre omrader,
mot ca. 20 prosent i 1955.
For vart lands vedkommende har ikke
selve omleggingen fra fast til flytende brensel
fOrt til noen vesentlig forskyvning i retning
av at importert energi spiller en forholdsvis
1957 nr, 07:
Langtidsprogram for 1958-1961.
stOrre rolle. Norge ma dekke bade oljefor-
bruket og stOrsteparfen av kull- og, koks-
forbruket ved import. Dette var, ogsa
let f Or krigen. Veksten i det samlede .energi-
forbruk har imidlertid fOrt til at utgiftene
til brenselsimport har Okt sterkt.
2. Det framtidige energibehov.
Hvordan energietterspOrselen vil utvikle
seg, beror i fOrste rekke pa den alminnelige
Okonomiske utvikling og ekspansjonen i indu-
strien. Hyor meget .primrenergi som tren-
ges, vii dessuten avhenge av hvor effektivt
energitilgangen blir utnyttet.
Organisasjonen for europeisk Okonomisk
samarbeid (OEEC) har utarbeidet anslag over
energibehovets utvikling fram til 1975 for
medlemslandene sett under ett. IfOlge denne
prognosen vii OEEC-landenes samlede energi-
forbruk Oke med 12-18 prosent fra 1955 til
1960 og med 50-78 prosent fra 1955 til 1975.
Om energiforbruket i vart land skulle vokse
Tabell 16. Vest-Europas energiforbruk
41
Vedlegg.
sam.syar med,. anslagene for Vest-Europa,
vile energiforbrulet stige, med 9-14 prosent
i perioden .1958-1961. ,
Forutsat at utbyggingen av kraftkrevende
industrier fortsetter i et hurtig tempo, er det
god ?grurm til a anta at energiforbruket i vart
land vii stige sterkere enn anslatt for OEEC-
landene sett under ,ett. Danmark? Finland
og Sverige regner, alle.,med en fordobling av
energiforbruket i lOpet av de kommende 20
ar. Det er_antakelig realistisk a regne med
at det norske energiforbruket ogsa vii stige
omtrent i samme tempo.
14
3. Den framtidige energiforsyning.
En stor del av Vest-Europas Okende energi-
forbruk ma inntil?videre antas a bli dekket
ved olje. Organisasjonen for europeisk Oko-
nomisk samarbeid har anslatt hvordan ener-
giforbruket ,vil bli dekket, under forutsetning
av at det Oker med 65 prosent fra 1955 til
1975. Beregningene er gjengitt i tabell 16.
perioden 1955-1975 fordelt pa. energikilder.
Antatt endring-
perioden.
Millioner kulltonn
Energiforbrukets qammen-
setning. Prosentfordeling.
1955 1975
Innenlandsk produksjon:
Kull
Bruhkull
Vannkraft
Raolje
Naturgass
42
4
73
,37
15
65
4
8
2
1
43
- 3
11
4
2
Sum innenlandsk produksjon
171
80 63 .
Import:
Atombrensel
Kull
Olje
80
21
198
7
4 4 ,.
16 26
Sum import
299
20 37
Total
- .470
100 100
Tallene er hentet fra OEEC-publikasjonen .Europe's
Paris, mai 1956.
Mens 20 prosent av OEEC-landenes energi-
forbruk i-1955 ble dekket ved import, ventes
importandelen a komme opp i 37 prosent i
1975. StOrsteparten av Vest-Europas energi-
import bestar i dag av olje. Dette antas a bli
tilfelle ogsa i de kommendetjue ar.
Atomenergien ventes a ville deli-ke 7 pro-
sent av OEEC-landenes energiforbruk i 1975.
Den skulle bidra til ca. 17 .prosent av vek-
sten i energiforbruket fra. 1955 til 1975.
c?
Growing Needs of Energy. How can they be met?.
Opplysninger som foreligger i dag, tyder pa
at dette anslaget for atomenergien er satt for
lavt. Saledes er Storbritannias program for
produksjon av atomelektrisitet blitt 'iterkt
utvidet.
Sammenliknet. med de fleste anthe vest"-
europeiske land star Norge, nar det gjelder
den framtidige energiforsyning, i en srdeles
gunstig st4Uing om yannkraften kan bygges
ut i et hurtig tempo: For !Ovrig vii veksten
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA.RDP81 01043R
0
h.
42
Vedlegg.
Declassified and Ap?roved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
St. meld. iw. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
i energiforbruket trolig i, fOrste, rekke bli
dekket ved Okt forbruk av olje. En omleg-
ging av energiforbruket Ira fast brensel til
olje og elektrisk kraft vii sannsynligvis fort-
satt gjOre seg gjeldende.
Hva atomenergien kan komme til a bety
som energikilde for vart land i de fOrste par
ti8.r, er det svmrt vanskelig 5. si noe om pa
det navmrende tidspunkt. Det synes imidler-
tid klart at noen nevneverdig betydning for
landets energiforsyning i perioden 1958-
1961 vii atomenergien ikke fa.
4. Elektrisitetsutbyggingen i etterkrigsarene.
Kraftutbyggingen ihar inntatt en sentral
plass i etterkrigstidens Okonomiske politikk.
Det har vmrt ansett som en oppgave av hOye-
ste prioritet a holde et sterkt tempo i kraft-
utbyggingen. Dette har muliggjort en stor
ekspansjon innenfor de kraftkrevende indu-
strier, og derigjennom er de konkurranse-
messige fortrinn som vi bar i den billige
vannkraften, blitt nyttiggjort.
1957
I Wet av de fOrste ,elleve etterkrigsarene
ble maskinkapsiteten ved vare vannkraft=
verk bort imot fordoblet. Produksjonen av
elektrisk kraft steg fra 10,1 milliarder kilo-
watt-timer i 1945 til ca. 24 milliarder kilowatt..
timer i 1956. I 1945 hadde ca. 80 prosent av
landets befolkning elektrisk kraft. Ved ut-
gangen av 1957 ventes forsyningsgraden
komme opp i 98 prosent.
IfOlge langtidsprogrammet for 1954-1957
skulle maskinkapasiteten ved vannkraft-
verkene pikes til 4,7 millioner kilowatt. Dette
malet blir passert, idet maskinkapasiteten
ved utgangen av 1957 antakelig vii kom-
me opp i ca. 5,1 millioner kilowatt. Alle
stOrre kraftanlegg og utvidelser som var
oppfOrt i programmet med 1953-1957 som
fullfOrelsesar, er satt i drift eller kan ven-
tes satt i drift i 1957. I programmet ble elek-
trisitetsproduksjonen anslatt a n?pp I minst
26 milliarder kilowattimer i 1957 under for-
utsetning av normale vannforhold. Dette
anslaget holder. Ytterligere opplysninger er
gitt i tabell 17.
Tabell 17. Elektrisitetsutbyggingen 1954-1957.
Ar
Installert maskin-
kapasitet ved ut-
gangen av aret
Kilowatt
Tilvekst i
maskinkapa-
sitet
Kilowatt
Produksjon
Milli-
arder
kilowatt-
timer
In deks
1953 =
100
1954
3 828 000
226 000
21,8
111
1955
4 395 000
567 000
22,7
116
1956
4 669 000
274 000
23,8
121
1957
5 060 0001)
391 0001)
261)
1331)
1) ForelOpig anslag.
Statlige, kommunale og andre offentlige
elektrisitetsverker hadde 46 prosent av den
samlede maskinkapasitet ved utgangen ?av
1945. De hadde 67,4 prosent ved utgangen
av 1956. Den offentlige andelen har altsa Okt
meget betydelig. Se ellers tabell 18.
Tabell 18. Maskinkapasiteten fordelt pa eiergrupper.
Maskininstallasjonens
tilvekst 1954-1956
Prosent
Maskininstalla-
sjon ved ut-
gangen av 1956'
Prosent
Stat
40,5
26,2
Kommuner m v
43,5
41,2
Private
16,0
32,6
Sum
100,0
100,0
I arene 1946-1956 er det brukt ca. 4,5
milliarder kroner (i lOpende priser) til in-
vesteringer i elektrisitetsforsyning. Det betyr
at denne utbyggingen bar lagt beslag
gjennomgaende 6-7 ?prosent av de samlecte
bruttoinvesteringer i etterkrigsarene mot
t.?
1957
L6ngtidsprogram for 1958-1961.
3-4 prosent fOr krigen. I de,siste arene har
bruttoinvesteringene i elektrisitetsforsyning
ligget mellom 520 og 580 millioner kroner
angitt i lOpende priser. Rundt regnet 80 pro-
sent av disse utgiftene har felt pa det offent-
lige.
5. Program for elektrisitetsutbyggingen
1958-1961.
Det er fortsatt en oppgave av stOrste vik-
tighet 5. holde et hOyt tempo i kraftutbyg-
gingen. Sa lenge vi har reserver av billig
vannkraft, vii det were riktig a dekke mest
mulig av det stigende energibehov gjennom
eLi
n utnytting av disse kraftkildene.
Planene for perioden 1958-1961 gar ut pa
a fa bygd ut 400 000 kilowatt pr. ar i gjen-
nomsnitt. Dette vii vmre litt mer enn i fore-
gaende programperiode. Under forutsetning
av normale vannforhold skulle dette .bety at
43
Vedlegg:
elektrisitetpproduksjonen i 1961 vii komme
_ opp i. 34 milliarder. kilowatttimer eller._ om
lag 30 prosent mer enn i 1957. Tilgangen
fagutdannet arbeidskraft, sarlig ingeniOrer
og teknikere, og hensynet til de OVrige in-
vesteringer gjOr at et hOyere utbyggings-
tempo vanskelig kan gjennomfOres. Det er
truffet tiltak for a Oke tilgangen pa teknisk
utdannet personell, og spOrsm5.1et vii fort-
satt bli viet oppmerksomhet, men det tar tid
fOr resultatene viser seg pa dette omradet.
Alle enkelt-prosjekter som kommer til a
innga i utbyggingsprogrammet frarn til ut-
gangen av 1961, er enna ikke helt fastlagt.
De prosjekter som det allerede na er Jett
en noenlunde sikker beslutning om, vii til-
sammen gi en tilvekst i maskinkapasitet pa
omtrent 1 400 000 kilowatt. StOrre nyanlegg
og utvidelser som ventes fullfOrf f? utgan-
gen av 1961, er oppfOrt i tabell 19. Eh del
andre prosjekter kan ventes komme i
tillegg.
Tabe/1 /9. StOrre nyanlegg og utvidelser som ventes fullfOrt i drene 1957-1961.
Maskininstallasjon i tusen kilowatt.
1957
1958
1959
- 1960
1961
Ostfold:
Solbergfossen, utvidelse
27
Opp/and:
Nedre Vinstra, maskin 4
50
Ovre Vinstra, maskin 1 og 2
130
Buskerud:
Hol II
27
Hol III, maskin 1 og 2
60
Hemsil I, maskin 1
35
Hemsil I, maskin 2
35
Hemsil II, maskin 1
41
Hemsil II, maskin 2
41
Telemark:
Mel, Norsk Hydro
35
141
Svm1gfoss III, Norsk Hydro
46
HjartdOla, maskin 1
52
r
HjartdOla, maskin 2
52
Tokke, maskin 1
100
Vest-Agder:
Steinsfossen, maskin 1'
23
Steinsfossen, maskin 2
23
Skjerka, maskin 6
20
Haverstad, maskin 1 og 2
50
Rogaland:
Lyse, maskin 3
30
Lyse, maskin 4
40
Declassified and Ap?roved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004 1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
at,
40
Vedlegg.
St. meld. air. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
rasjonaliSering 6.v,1mreiutdanningen ved uni-
verSiteteneer, tatt opp' av smrskilte. komiteer.
Det skulle vmre mulig a redusere-studietiden
noe:?for det spraklig-historiske studium uten
at studiets Ifaglige standard Fblir -senket. En
reduksjondavEtstudietiden til a sti-
mulere rekrutteringen til studiet og til a.0ke
tallet ,pA ferdige .kandidater. Det kan ogsa
vre -beljov for et samlende organ for -all
r NI)
Kapitel 7. gnergiforayning og energiproblemer.
1957
lmrerutdanning, et lmrei;utdanningsrad. Dette
spOrsmalet vii bli tatt opp til behandling.
En tilfredsstillende lOsning av hele lwrer-
spfdrsmfilet vil i stor utstrekning avhenge av
om det 'blir uteksaminert et tilstrekkelig en-
tail .kandidater fra vfire lmrerskoler. Anslegs-1
vis vii det i perioden trenges 5,500 nye lmrere
for skoleverket sett under ett.
1. Hovedtrekk ved zutviklingen i energiforbruket.
2, pet ,energibehov.-
3.
?
Den: Lramiiilige energiforsyning.
4.' Elekirisitetsfitbydgingen i etterlaigsarene.
Pi'ograriV for elektrisitetsutbyggingen 1958-
- ' 1961.4 t.
6. Disponeringen :aelektrisitetspropduksjonen.
7., Vinan, sierIngeni-og
8. Tiliangen Pa fast brepsel?"'
9. ,Tilgaifgen p?ieridefoljer.
10. Norge, og atomenergign. - ? ,
11. 1>T01vendigheten A samordne energi-
- 'polltikken.
1. Hovedtrekk ved utviklingen i energi-
forbruket.
Energiforbruket i vfirt land har gjennom-
gat meget store forandringer i de siste ,10-
15 fir. Alle typer fast brensel yter i dag et
betydelig mindre bidrag til energiforsyningen
enn fOr krigen. PA den andre siden har flyt-
tende brensel fog vannkraft f? meget stOrre
betydning. Tabell 15 illustrerer disse for-
holdene.
Tabeit 15, Forbruket av forskjellige energislag fOr krigen og 11956.
'111' -
Energislag
Kau
Kok's- og sinders
Vdd
Tory
Bretiselolje
Bedsin!`
Elektrisitet
Gass
Etter de ornregningsforhold som vanligvis
blir benyttet, l?et samlede energiforbruk
1955 ,om lag 50 prosent over fOrkrigsnivaet.
Energiforbruket pr. innbygger steg med gjen-
nomsnittlig 4,7, prosent om Aret i perioden
1946-1955. Til sammenligning kan nevnes
at. den tilsvarende vekstrate i perioden 1920
-1939' var 3,1 prosent og i perioden 1910-
1950', -prosent. Beregningene er usikre,
men viser I hvert fall at energiforbruket har
steget meget sterk.t i .etterkrigsfirene.
Omleggingen fra fast til flytende:brensel
har-vert ?smrlig- omfattende drinenfor indu-
strien, hvor -oljeproduktenes biclrag til dek-
ning ay. _ehergiforbruket har Okt Ire anslags-
vis 2-3 pro-sent f0hkrigen?-til 30-35 prosent
deusiStesArene:.,Industrien,- har na et kull-
ogikoksforbruk sOil-i er meget min-the enn fOr
krigen; /tens dens elektrisitetsforbrtik er godt
og, velrfordbblet. Likevel`har industrien i de
Benevning
1937-1939
1956
1956 i pro-
sent av
1937-1939
1 000- tonn
2 415
730
30
1 000 tonn
883
554
63
1 000 favner
1 780
1 300
73
1 000 m3
1 500
800
53
1 000 tonn -
310
2 071
668
1 000 tonn
180
349
194
Milliarder kWh
9,1
23,8
262
Millioner m3
_ _
44
46
105
siste arene tatt bare 62-63 prosent av var
elektrisitetsproduksjon mot ca. 75 prosent i
1938.
Oljens sterkt ?kende betydning som energi-
kilde er ikke n9e spesielt for Norge. En lig-
nende utvikling har funnet sted i de fleste
vest-europeiske land. Mens bare ca. 8 prosent
av Vest-Europas energiforbruk ble dekket
ved oljeprodukter i 1938, var denne andelen
Okt til ca._ 18 prosent i 1955. Omleggingen
til. olje og ;den; sterke ?king i det samlede,
energiforbruk har fOrt til at Vest-Europa er
blitt stadig mer avhengig ay energi-import.
I,1948 Aple, ca.- 13 prosent av dets energifor-
bruk dekket ved. import fra andre ?milder,
mot ca. 20 prosent i 1955.
-For \Tart lands vedkommende har ikke
selve omleggingen fra fast til flytende brensel
f0rt til noen,vesentlig forskyvning i retning
av at importert energi spiller en forholdsvis
;4
1957 nr.; 67.
Langtidsprogram for, 1958-r-1961.
stOrre rolle. Norger-rna dekke bide oljefor-
bruket og stOrsteparten av. kull- og .koks-
forbruket yed import. Pette var
ogsAjtilfel-
let fOr krigen. Veksten i det samlede
forbruk her, imidiertd f?t til _at utziftene
til brenselsimport har gict- sterkt.-
2. Det frenitidige dnergibehov.
Hvordan energietterspOrselen vil ,utyil_cle
seg, beror fOrste xekke pfi, den alminnelige
Okonomiske utvikling og ekspansjonen:iindu7
strien. Ivor meget ,priTneerenergi som tren-
ges, yil dessuten. avhenge ay hyor?effektivt
energitilgangen blir utnyttet.
Organisasjonen - for europeisk Okonomisk
samarbeid (OsEEC) har utarbeidet anslag over
energibehovets, utvikling fram til 1975 for
medlemslandene sett underi ett.? IfOlge denne
prognosen vii OEEc-landenes samlede energi-
forbruk gike med 12-18 prosent fra.-1955 til
1960 -og med 50-78 prosent fra 1955 til .1975.
Om energiforbruket i vfirt land. skulle vokse
Tabell 16. Vest-Europas energiforbruk i
41
Vedlegg:
sarns_yar meansiagene _for,j;Vest-_?E.u_ropa,
ville-,energiforbruket flied 9-14 prosent
perioden,4958=19.61.i,J,_ pr;
IKR11.4s at, ,at ..utbyggingen ay dcraftkrevende,
industrier fortsetter i_et?hurtig tempo, er ,det
god ?grunn til A anta atlenergiforbruketayfirt
land vil stige sterkere ennanslAtifor5OEEC,-
landene sett. under)i,ett,Danmark,'-, Finland
og Syerige?regner iallerirned en :fordobling.av
energiforbruket lOpet -.ay; de koinmende ,20
Ar. ,,Det erLantaeligl.realistisk.A. regne,,med
at det norske energiforbruketriogsk vii stige
omtrent i samme tempo.
3. Den framtidige , energiforsyning.
" .1,
? En stor del, ayi:Vest-Europas Okende energi-
forbruk -ma inntilryidere 'antes Abli dekket
ved olje. ,prgenisasjonen for:',,europeisk,10ko-
nomis.k samF,bei,d,bar ansattilmrclan
giforbruket-ivilybli clekket.unclen fortItsetning
av at det Oker. med 65 prosent,fra..1955 til
1975. Beregningene er gjen.gitt
,/ -,1
perioden 1955-1975 fordelt p?nergikilder.
Antatt- endring
perioden.
- Millioner kulltonn
Energiforbrukets. saramen-
setning. Prosentfordeling.
1955
1975
Innenlandsk produksjon:
Kull
42
65
43
Bruhkull
4
Vannkraft
73
8
,?
11
(- ?
37
2
4
:
Naturgass
- 15
1
2
Sum innenlandsk.produksjon
171.
80
63.
_
,
J
I
Import:
Atombrensel
80
7
Kull
21
4
jji-
Olje
19g
16
26
Sum import
299
20
37
Total- ..--...- ...... .......... . ...
- -470
-100
100
T?ene er hentet fra OEEC-nubiikasjonen .Europe's Growing Needs of Energy. How can they be met?.
Paris, 'mai '1956.
_
Mens 20 prosent av OEEC-landenes energi-
forbruk ir-'1955 .ble dekket ved ithjort, ventes
importandelen a komme opp i 37 prosent i
1975. Ststeparten av Vest-EurbiDas energi-
iniport beStAr 1 dag av olje. Dette Fitas A bli
tilfelld ogsa i de kommende tjue
Atomenergien ventes A vile dekke 7 pro-
sent ay OEEC-1,andenes dnergi_iorbruk i 1975.
Den skulk bidra, til, ca. ,171prosent av vek,
sten i .energiforbruket fra- 1955, til 1975.
,? _ _
Opplysninger som foreligger i dag, tyder pA
at dette anslaget for atomenergien er sate fOf.
lavt. Saledes er -Storbritannias prograirinfOit
produksjon av atomelektrisitet blitt terk
_
utvidet. - _ _
Samnierdiknet med de fIdst0" entire' i.rrgat
europeiske land star Norge, nar det gjelder
den framtidige energiforsyning; i en!sr,cleles
gi.mstig ;stilling ,om .yennkraften kam bygges
ut i :et, hurtig ;tempo; )For 10vrig. vii, veksten
?????????
F.
ogsSr
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
42
Vedlegg.
Langtidsp'rograin for 1958-1961.
i ,energiforbruket trolig i, -fOrste, rekkdidbli
dekket ved Okt forbruk aolje: En ninleg-
ging av energiforbruke fia fast brensel til
olje og elektrisk kraft.Vil-,Sannsynligvis fort-
satt gjylre seg gjeldende. .1
Hva'atomeriergien kali; koinme til a bety
soM energikilde'for varrland'i de fyirstepar
War, er det svmrt vanskelig a? Si' noe'om'ipa
det navwrende tidspunkt.,Det synes imidler-
tid klart at noen rievneverdig batydning for
landets energiforsyning- i peridden 1958-
1961 vii atomenergien ikke fa.
4. Elektrisitetsutbyggingen i etterkrigsfirene.
KraftUtbyggingen ihar innfatt en sentral
plass i etterkrigstidens Okonomiske politikk.
Det har v.rt ansett som en oppgaVe alilhOye-
ste prioritet,a-holde et sterktl.teinPol kraft-
utbyggingen. Dette har inuliggjOrt en stor
ekspansjon innenfor de kraftkrevende indu-
strier, og derigjennom' et de -konkurranse-
messige fortrinn som vi .har[ i den billige
vannkraften, blitt nyttiggjort.
1957
-I Wet av de fyirste ;elleve etterkrigsfirene
ble rhaskinkapisiteten ved vare vannkraf t-
verk :bort imot fordoblet. Produksjonen av
elektrisk kraft steg fra 10,1 milliarder kilo-
watt-timer i 1945 til ca. 24 milliarder kilowatt-
timer i 1956. I 1945 hadde ca. 80 prosent av
landets befolkning elektrisk kraft. Ved ut-
gangen av 1957 ventes, forsyningsgraden A
komme opp i 98 prosent.
If?ge langtidsprogrammet for 1954-1957
skulle maskinkapasiteten ved vannkraft-
verkene pikes til 4,7 millioner kilowatt. Dette
mfilet blir passert, idet maskinkapasiteten
ved utgangen av 1957 antakelig vii kom-
me opp i ca. 5,1 millioner kilowatt. Alle
styfrre kraftanlegg og utvidelser som var
oppfgcrt i programmet med 1953-1957 som
fullfOrelsesfir, er satt I drift eller kan ven-
tes satt i drift i 1957. I programmet ble elek-
trisitetsproduksjonen anslatt A na opp i minst
26 milliarder kilowattimer i 1957 under for-
utsetning av normale vannforhold. Dette
anslaget holder. Ytterligere opplysninger er
gitt i tabell 17.
Tabell /7. Elektrisitetsutbyggingen 1954-1957.
Ar
Installert maskin-
kapasitet ved ut-
gangen av Aret
Kilowatt
Tilvekst i
maskinkapa-
sitet
Kilowatt
Produksjon
Mull-
arder
kilowatt-
timer
Indeks
1953
100
1954 -
3
828
000
1955
4
395
000
1956
4
669
000
1957
5
060
0001)
1) Forelig anslag.
226 000
21,8
111
567 000
22,7
116
274 000
23,8
121
391 0001)
261)
1331)
Statlige, kornmunale og andre offentlige ? 1945. De hadde 67,4 prosent ved utgangen
elektrisitetsverker hadde 46 prosent av den av 1956. Den offentlige andelen har altsa Okt
samlede- maskiniapasitet ved utgangen av meget betydelig. Se ellers tabell 18.
-Tabell 18. Maskinkapasiteten fordelt pa eiergrupper.
Maskininstallasjonens
tilvekst 1954-1956
Prosent
Maskininstalla-
sjon ved ut-
gangen av 1956
Prosent
Stat
Kommuner m. v
-
Private
Sum
I firene 1946-1956 er det brukt ca. 4,5
milliarder krbner (i lOpende priser) til in-
vesteringer i-elektrisitetsforsyning. Det betyr
40,5
26,2
43,5
41,2
16,0
32,6
100,0
100,0
at denne utbyggingen bar lagt beslag pa
gjennomgaende 6-7 prosent av de samlede
bruttoinvesteringer i etterkrigsarene mot
195;7'
SiPnieldNif '67:
Liigtidsi6gi:ani'f61. 1958-14981.
prosenk fOr krigen. I desiste, arene har
bruttoinvesteringene _i__elektrisitetsforsyning
ligget mellom 520 og 580 millioner kroner
angitt i 10pende priser. Rundt regnet 89 pro-
sent av disse utgiftene har falt paldet offent-
lige.
5. Program for elektrisitetsutbyggingen
1958-1961.
Det er fortsatt en oppgave av stOrste vik-
tighet A holde et hpiyt tempo i kraftutbyg-
gingen. SA lenge vi har reserver av billig
vannkraft, vii det vmre rikfig A dekke mest
mulig av det stigende energibehov gjennom
en utnytting av disse kraftkildene.
Planene for perioden 1958-1961 gar ut pa
A fa bygd'Ut 400 000 kilowatt pr. AT i gjen-
nomsnitt. Dette vii vmre litt mer enn i fore-
gaende programperiode. Under forutsetning
av normale vannforhold skulle dette bety at
43,
Vediegg!
elektrisitetpprod,uksjontn j 1961 vii korrune
lag 30 prosent mer enn i 1957. Tilgangen
fagutdannet arbeidskraft,
og teknikere, og hensynet ti1de Olirigeitin-
vesteringer gjOr at et liroyarellutbYggings-
tempo .vanskelig kan gjennomfOres..")DetZar
truffet tiltak for A 'Ace tilgangen pa. tekiiisk
utdannet personell, og spyksmalet vii fort-
satt bli viet oppmerksomhetpmendet,tar tid
ffir resultatene. viser, seg paislette .omradet.
Alle enkelt-prosjekter som kommer til A
innga i utbyggingsprogrammet ,
gangen,. av 1961, er ennaikke helt 4stlagt.
De prosjekter som det aflerecie pA ,ar
en noenlunde sikker besluining orn. , vii til-
sammen gi en tilvekst i maskirikapas.4ef,p,5.
omtrent 1 400 000 kilowatt., Stiarre,nyanlegg
og utvidelser som ventes'fullfyfrOk
?tan-
gen av 1961, er oppfOrt i tabe1l-19`.n
andre prosjekter kan ventes ?kormne
041(y ?
tillegg.
Tabell 19. StOrre nyanlegg og utvidelser som ventes fullfOrt i arene 1957-1961
Maskininstallasjon i tusen kilowatt.
1!;:t
1957;'
.,1958 r: /.:1959
Ostfold:
Solbergfossen, utvidelse
27
Oppland:
Nedre-Vinstra, maskin 4
Ovre Vinstra, maskin 1 og 2
- 50-
130
1
Buskerud: .
?
Hol II
27
-Hol III,-maskin 1 og 2
,60
Hemsil I, maskin 1 ..... ...............
Hemsil I, maskin 2
Hemsil II, maskin 1
,--
41
Hemsil II, maskin 2
. . ,
OS
Telemark:
Mel, Norsk Hydro
35
Svm1gfoss III, Norsk Hydro
46
Hjartc101a, maakin. 1
HjartdOla, maskin 2
..._-52
?
52
Tokke, maskin 1
, ?
Vest-Agder:
? r, 1?
`91nsfossen, maskin 1'
23
Stemsfossen, maskin 2
23
Skjerka, maskin 6
20
Haverstad,,maskin 1 og 2
50
Rogaland: t3C.
Lyse maskin 3
30
Lyse, maskin 4
:.11-'1966 19.61
35 -
?
'A,
1, -;
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
?,111.
;C.
44.
yedlegg.
5t?Illicick.P11,!167.
Langtidspt:ografa for 1958-1961.
1957
r.
1957 1958 .1959 1960 1961
Hordaland:
,-Blafalli;:maskin 2- ??
maskin23:
Nfatre, maskim2r,
Matre,i-mask.M 3; I
; , 1
Sogn. og .Fjordane:-
Fortnn, Gianfasta, 'Ardef verk, maskin 1' `og
Mire' bg fRomsdal:: r
01;.115'
Tush
-
' ? .?
2,,)1.,!;! (10
IF
32
32
?
20
2 72
Li ,
SOr-I-Yicadelag?'
' "1:1,13'.? (1 1' "
]ea, maskin, og
. Ne, maskin 3
ip
?)
.- ? ".
NordLl'rOtndelag:
Aunfossen, maskin 1 og 2
Nordlanici
edre40.?..?Aga,_21-Igskin 4 _
,1\_Tpdre 13.0ssaga, maskin 5 og 6,
- Ovre Rgissaga, maskin-1 - -
Balmi, maskin 1 og 2
Troms:
Innset, maskin 1
40_
23
23
80
26
28
93,4
45
46,7
50
For en del grensevassdrag kan det bli ak-
tuelt a samarbeide med nabolandene om
utbygging. I mange tiLfelle vii dette vmre
ncidvendig om vannfallene og regillerings-
mulighetene skal knnne utnyttes rasjonelt.
Utviding og styrking av stamlinjer og
overfOringslinjer vii kreve betydelige inves-
teringsutgifter i programperioden. Utbygging
? av sambandslinjer mellom forskjellige lands-
deler er ogs?n oppgave som bOr fa hOy
prioritet. Mange steder ma ledningsnettet
forsterkes. I distrikter hvor distribusjonen
Tabell 20. Forbruket av elektrisk kraft fordelt p avtakergrupper.1)
1938
1955
Millioner
kWh Pst.
Millioner
kWh
Elpytrokjemisk og elektrometallurgisk industri
Tr'eoredlingsindustri
Bergverksdrift
Annen industri og handverk
4 872
1 030
174
703
53,3 ?
11,8
1,9
7,7
Pst.
1
8 430 42,5
1 800 9,1
195 1,0
2 11.0 10,6
Industri i alt
Jernbaner og sporveier
Annet forbruk
6 829
108
? 2 193 ?
1,2
24,1
12 535 - 63,2
275 1,4
7 040 35,4
Forbruk i alt1)
9 130 100,0
19 850 100,0
1) Etter fratrekk aygoverfdringstap.
77.0
1-967 .
fife-la:lie. 61.
blivafefdif 'aii?rriindre)kiiiii:iiiiin "ale serelifri-
sitetsire-riei., :*er
planer. ? ?
Briiffoinesteringene 'i elektrisrtetsforsy-
ning elj F Itagr2ithinet anslatt 2 600% iiiir-
lioner "ki.offer ettef""pilsnivaEt'i195.6; eller
"gjertincoirisnittlig 659 ?:'? pr!.
DeevolurfirifeSsike-Okiiik I 'fOrhOld? til
den 1954--1957 kan ahsl?til?13"prosent: ?
I y+ 41U-,}jaf I .v:
ri I t
?1'61:Diipcinerinicii? "elektiisitets'-"
I' .Gprodulajoneii.
e_lelcfrisitetsfox:bruket
vmrt i stadig yelss,t, pen. .clet. har foregatt en
.betydelig forskyvning i ,fpidelingen mellom
de forskjellige forb'rukeigTupPer. Tabelf 20
vise'r de' endring,eF isofii'llar"-funnef
Vert ,hegynnelieri'aiilprOgrainperioden 1958
=1961 vii 2 prosent a'v befolkningen bb i
distrikter som er uten e1ekrik strm. Dette
er et langt mindre? 611 enn
ansa d_etj't?elinisk og sikonomisk Malik ' a
komine' neei. Arbefdet 'ine,d a yre elektrisk
strOm fram-til de gjenstaende 'strOrnlriser di-
strikter vil bli f03'rt Visdere. SpOrsirialet om
Ikaffe efektrisitet til aiminrielig ffOrbri!Ik' p8
steder 'som ikke uten"tiforlioldgMeisig store
qinkokiiinger kari-sknyttes til vannkraftVer-
ker, vii bli utredefifidlig i prograeri&deri.
t'll if ? 1)1' " "r
..?JI '2; ,- a t ?I .
7.Finansieririgen og OispOli4kkpn.
, , t?rt,,?
Statens kraftutbygging ? I -etterkrigsarent
-en -1 det: alt ,tvesentliget 'Witt ? finansiertPived
bevilgninger, over statsbudsjettet. I *de 'siste
-arena har bevilgningeneAligget mellom 70!og
180 millioner; kroner: dette det
bevilget 20-25 Millioner kroner arlig i stats-
st0tte til elektrifisering av ein-Orkei -'ornrar
der. Kommunenes kraftutbygging er for det
meste blitt finansiert ved opptak av lan, men
I noen grad ogsa av driftsoverskiiddenW'WV"
kommunale kraftselskaper og gjennom be-
vilgiiing6r pa komMuriebhdsjetteneKo-n-Mitt-
-nalbanken ,harirspilt rolle sdin
lan-
giver for den .komthuriale-kfaftitthyggMg.
I de senere ar er det?ogsa Mitt tatt opPi'uten-
landske lan til fin ansiering av kraftlitbygkini-
gen. I 1956' tok: staten ifire'des opp 'et' lan pa
.25' milliori& cdollar; ?;d:Vg. ? eat' ? 178
kroner, .i. Ver'derisbanken firlinaniefing'av
Tokke-utbYggingeh:tf;s 6. " ''
? Del vedtatfetithkgingisPlarier s6m I Oye-
blikket foreligger, fordeleP
'sent P?taten, 59,3''PrOenti3alkOrfiriiuli`ePog
offentlike,Lkialtlaglo'g 58 'piosliif ?irik;gte..
?-Det-Offentlike istaf e des 'crth' I
liere'!iitbfggingsPrograinniet:'D'ef
;45
stat 614eniricitifidr ,..)6611'1.i'retter opptar
utenlandske,-?lan,; ;tit, idelyisaffinansieringi av
Ikraftukbyggingenelles,:finansieringsordninr
ger ,ad en sorncer,benyttek,yed, Tokker
t.rtivggingeni.,thyorifylkeeilkornmuner ?pg.,.,b,e.-
.Artfter vea.,kapitalinnski.iddijkan:;sik.ye:Iseg
Jeyeranser ra.vostatskraft?Jkan I tymr.e.,Len hen:-
piktsmessig rmate,8 10se de,,praktiske, proble-
mene pa. , ?, 0.t.t:11) VT,
? Prisehe v Delektrisk-? kraft, _ihar etter-
lq1gsarepe.- steget hetydelig ? svakere,:, ennydet
alminnelige -prisniva. Gjenno_msnittsprisenae
pa, kraft, leyert ;Ira; laridkornmwagnes. verker
1955 om ,lagc 4.0 ,prosent,hOyereenn:1 ,1938,
mens kraft fra ?statsverker_, var? blitt ,53 pro-
?sent dyrere.,,,Prisene -pa, de i0vrige ..energislag
.sorn kpks, olje.og ved til, fern-
doblet; i sarnme tkisrom.ti Ede siste par-arene
er det imid1ertid Spretattunoksa ornfatt,ende
justeringer- elektrisitetsprisene..,
Det er oite store variasjoner i:elektrisitets-
prisene fra kommune til kommune, og-tariff-
systemene,i;er -uensartede.,...Det- er,,meget On-
skelik.at; tariff_systemene,blir, sterkere? standr
ardisert. StrOrnprisene ,b0.r;rholdes, pa etfniva
som.:sikrer et forsvarlig -thiftsOkonomisk re--
sultat,og cen stOrre, grad av selvfinansiering.
?.! i!.
11: ? f
8.-i?Tilgangen pa' fast-vbrense1.-4
t
?-y3r, ? ?
' importen r ?ay kull og koks her' de ,sigte
arerireifiggq 'pa`1,0,-=-1=1.38 iVulhoner ,tOtin-*(3,*t
.;S` rnilliOherstOriii-V1938:A35.nenfteReOirirsaciei?
kan eril.Zreriteh tf('agatt 1i' rt8'e-ii
, Ir. A 14, "f`? ^` UT. C19
grad -vil, bli erstattet Med flSitende 'brens.el
??ri - '_?1 ? ?'
9g elektrisk, kraft, m'cri Ipq1,19,yet,,
.6 fill nrisrIlikvis
,t1)t
regne ined en viss'knapphet, pa 14.iii-og
r`
qi?i!? .veljs:t-
'fOiii3TPuk"jetr'edureAT4d
orbruket er redusert nesten til det 'halve ?av
kiv.ajdpit-hxr.f_Or krigen. Den nedadgaende ten-
dens for og tory ma ventes a fortsette.
i r aa?1
?)* - ? -
9. qilk-angen pa brensel6Wei.' r
Oljeforbruket i vart land, bleneSterisjO-
doblet, fra :og fram? fir 1955. 'Firo-
nos.ei'?Sii.K"ei:;.S.itaibeicletiel'eri,4:41.g.
ilan-
dets oljeforbruk pa anslagsvis 60 prosent fra
0.15,11-ig1 pa
oth:
-vefcrgi ? 61j
'koillingitilla-/lieVel'gfet1479kte Valiktaiitgifte?.
BehOfeT a'f f telFolj
-15retr-3.rdeliekeidu-bly' dekkk) -1c1--etqrraifirce:Fi
?sOM'Staliaaral OirC6i-fpaIlSrlskal b'Sriggrfe:a.
8Y19-4';4 06?cIii
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
46
. _
yedlegg.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
St. meld. nr. 67.
Langtidsprpgram for 1958-1961.
10. Norge od atomenergien.
Ogs?orsk nmringsliv ma sOke a utnytte
fordeler som atomenergien byr pa. 'Blant
azinet` gjelder det a overveie hvilke virk-
finger det kan fa. for Norges Okonomiske
stilling at andie -land begynner utnytte
atomkraft, formodentlig i stOrre stil. Enna
er det for tidlig, a gi en nmrmere vurdering
av dette spOrsmalet.
programperioden 1958-1961, vii arbeidet
med atomenergi-spOrsmalene i Norge vmre
:preget av- ?forskning og- praktiske fdrs'yik.
Norge har som kjent .hatt en forsOksreaktor i
drift pa Kjeller siden 1951. En damp-produ-
-serende forsqksreaktor er for tiden under
;bygging ved Halden og kan ventes ferdig i
slutten av 1957. Tre ars prOvetid- er. antake-
lig .n0dvendig: Halden-reaktoren vii i fOrste
omgang fA en varmeeffekt svarende til ca.
10 000 kilowatt med en produksjon pa an-
slagsvis 20 tonn damp i timen.
Kostnadskalkyler som er lagt fram, viser
at nax det gjelder dampframstilling, kan
atomenergien allerede na konkurrere med
produksjon av damp i konvensjonelle an-
legg. Dampforbruket norsk industri ligger
pA anslagsvis 10 millioner tonn pr. Ar, til-
svarende en gjennomsnittlig varmeeffekt pa
ca. 1 200 000 kilowatt. I dag foregar denne
dampproduksjonen for den alt overveiende
del i ,oljefyrte kjeleanlegg, og den krever
godt og vel 800 00,0 tonn olje. Date antyder
den betydning atomenergien kan fa nar det
gjelder dampproduksjon for industrien. De
ertaringer som blir gjort ved drif ten av
Haldenreaktoren, 'blir her veiledende.
Skulle det lykkes A bygge skipsreaktorer
som kan konkurrere med de tradisjonelle
kraftniaskiner, er det pA dette omradet at
atomenergien kanskje vii fa den stOrste be-
tydning for Norges Okonomi. Flere andre
1957'
skipsfartsnasjoner driyer et intenst forsk-
nings- og utviklingsarbeid nettopp pA dette
spesielle feltet.
Norge bfir drive forskning og praktisk ut-
viklingsarbeid pa atomenergiomradet i sa
stor utstrekning som det er rimelig i for-
hold til de ressurser landet rar over. Det er
viktig for et lite land som Norge A sqke
fremme det internasjonale samarbeid om fre-
delig utnytting av atomenergien, og bare
gjennom et slikt samarbeid kan man finne en
tilfredsstillende 10sning pa alle de helse- og
sikkerhetsmessige problemer som melder seg.
11. NOdvendigheten av A samordne
energipolitikken.
A sikre en tilfredsstillende tilgang pa
energi er en oppgave av stOrste viktighet.
Den internasjonale utvikling pa energifor-
syningens omrade tilsier at retningslinjene
for var egen energipolitikk blir tatt opp til
sakkyndig vurdering med korte mellomrom.
Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitets-
vesenet og Atomenergiradet, som hver ar-
beider pa sitt felt, er radgivende organer for
industridepartementet Det har vmrt behov
for et samordnende organ som kan se ut-
nyttelsen' av de forskjellige energiformer i
sammenheng. Et slikt organ har man na fatt
I Energiradet som ble oppnevnt varen 1957,
og som skal bistA Industridepartementet med
A utforme en alminnelig energipolitikk. Opp-
gaven er A sikre en energihusholdning som
er rasjonell fra et samfunnsOkonomisk syns-
punkt, og hvor landets energiressurser blir
forsvarlig utnyttet. Det er behov for A ana-
lysere de forskjellige anvendelser av energi-
formene som kan komme pA tale, for eks-
empel alternativ bruk av elektrisk kraft og
annen energi, avveiing mellom industrielt og
privat forbruk osv.
Kapitel 8. Industrireisingen.
1. Den industrielle utvikling 1954-1957.
2. Industrireisingen i Norge og i andre land.
3. Industriprogranunet for 1958-1961.. Alminne-
Jig
4. Eksportindustriene.
5. Hjemmeindustriene I. Forbruksvarer.
- 6. Hjernmeindustriene II. Produksjonsmidler.
?7: Retningslinjer for industripolitikken.
a
1: Den industrielle utvikling 1954-1957.
,Langtidsprograinmet for 1954-1957 forut-
. ,
satte en Oking av industriproduksjqnen pA .15
prosent. .Den Okte allerede i de fOrs,te, to At.
med .17 prosent, og den sannsynlige produk-
sj9nsOking fpr hel.e.perioden kan nA a_nslaes
til 2S-30 prosent.. 'Ekspansjonen, har vmrt
a.
srhig sterk i den primmre jern- og metall-
industri, jord- og steinvareindustrien, trefor-
edlingsindustrien og den kjemiske industri.
Tabell 21 gir en oversikt over produksjons-
utviklingen.
Ifqlge programmet vile industriens behov
for arbeidskraft Oke med ca. 20 000, dvs.,med
omkring 5 prosent. Det ser ut til at sysselset-
tingen Oker omtrent sa meget. Langt den stOr-
ste del av produksjonsframgangen skyldes
hOyere produktivitet.
Den industrielle forskning er blitt utbygd
I litt hurtigere tempo enn programmet for-
utsatte. Utviklingen innen veilednings- og
opplysningstjenesten og fagopplmringen synes
1957 Sr. meld.:Tnr: 07.
Langtidsprpgram for 958-1961.
47
Vedlegg.
Tabell 21. Produksjonsutvilaingen de forskjelligel?industrigrener sam. menlitinet rmed pro-
grammet. Prosentvis .3 .1., ? ;
4
Programmets
aniliebyer Faktiik
produksjObs- 0king.fra:
.0kingen, ?- 1953 til 1956
anns-knlig
n''sfking fra
1953 ill 1957..
Bryting av kull og maim' ,
Nmtings- og nytelsesmiddelindustrien
Tekstilindustri .
SkotOyindustri
Konfeksjonsindustri
Treindustri
Mqbel- og innredningsindustri
minst 10
1?p
21-
14
4
5
13
1
15"
24, ,
5
o,
? ?
?
Treforedlingsindustri
10
19
Grafisk industri
,
5-10
8
13
Lmrindustri
50
20
25
Gummivareindustri
810
6
Kjemisk industri`
vel 20'
29
.30
Jord- og steinvareindustri
20
21'-
35
Primr jern- og metallindustri
'
59
77
Jern- og metallvareindustri
1915.
Maskinindustri
Elektroteknisk industri
1020
24
Transportmiddelindustri
10
stort sett A svare til programmet. Produk-
tivitetsarbeidet har i de siste Ar vmrt drevet
mer intenst enn tidligere, og samarbeidet mel-
horn staten, organisasjonene og bedriftene har
gitt resultater. Det er grunn til her A nevne
Norsk Produktivitetsinstitutt, bransjeradenes
virksomhet og Landsorganisasjonens TWI-
kurser som har mottatt stOtte bade fra Han-
delsdepartementet og Produktivitetsinsti-
tuttet.
Disse forskjellige tiltak har alle bidratt til
produksjonsframgangen, men denne mA sr-
Jig ses som et resultat av de investeringer
som er foretatt, til dels fOr 1954. Langtidspro-
grammet regnet med litt nedgang i de meget
hOye investeringer i industrien. Industriens
investeringer i peripden 1954-1957 synes
imidlertid A bli rundt 5 prosent stOrre enn
programmet regnet med. Alle stfirre prosjek-
ter som var spesifisert i programmet, er gjen-
nomfOrt.
2. Industrireisingen i Norge og i andre land.
I inellomkrigsarene.spilte.industrien en for-
holdsvip, mer beskjeden rolle i Norge enn tll-
fellet var i de fleste land i Vest-Europa. I dag
er dette forholdet forandret, idet Norge- har
oppqadd en ganske sterk industrialiserings-
grad. ,Sysselsettingen i industrien er na for-
holdsyis,litt stOrre enn, i Danmark, men frem-
deles mindre enn i Sverige. Fla 1938-ti1,1656
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Okte industriproduksjonen.med 114 prosent i
Norge og med 74 prosent i Vest-Europa under
ett. - ,
Intenaasjonalt sett 'er, det den kjemiske
industri som har stOrst prodtiksjonsstigning i
forhold til de siste fOrkrigsar. I utpreget grad
er dette tilfelle ogsa i Norge, hvor den kjem-
iske produksjon er blitt merenn tredoblet fra
1938, til. 1956. Innen Vest-,Europa og Nord-
Amerika er det bare Amerikas ?ferente istater
som viser sterkere vekst pA ,dette omradet.
,Videre. er det gruma til A framheye den
norske pioduksj,on ay,naetaller, somi sanime
tidsrom er j3..litt atskillig mer ,enn fordoblet
De kapasitetstxtvidelser sora er foretatt,
for Ovrig en/A ikkejslatt fullt ut i.-produk-
sjonen.
Ogsa den norske verkstedsindustri viser en
sterk ekspansjqn i forholdtil mange andre
land. Denne industrigren,:repre?entererlimid-
lertid et omrade hvor norsk industri enna 'bar
et begrenset omiang., ,
de 0v,-rige ,stgirre ,!?industrigrupper ,synes
produksjonsutyiklingen ,i.,vart land ?A ,ba for-
lOpt noenlunde ettersanune hovedlinjer som
I yest7guropa for -0,vrig.Av pesiellegrnpner
Egger ,bergverksdriften,,pa et la.yere niva enn
fOrkrigen. En rekkeigruyer, s_rlig,sv,oyelkis-
gruver, er i ferd'-med &bli uttqat,..qg forbsere-
delser som er truffetfor A sette i..,,gang drift av
nye I ?leiter, ,,laart;enna) ikke, rgift, sag utslag i
produksjonen.nr, _ ? .4 ? I., - ?
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1
48St. meld.-nr: 67.
Yedleg& Liigticlixogram for 1958-1961.
3. Industrlirogrammet for 1958-1961. -
41m5nnelig oversikt:
Progiernrn et tar sikt-e pa ropp-4- 1E-,e-tyde-
lig eking av investe.ringene
:red. e i nasjonalbudsjettet for f97 er brutto-
invester:mgene fOrt opp med 1665 millioner
regnet i 1956-priser, mens-dettilsvar-
ende tall for 1956 etter forelppige anslag var
1515 401l3oner kroner. Programmet forutset-
ter en- ytterligere eking til gjennomsnittlig
1850 rnillibner kroner pr. Sr i perioden 1958-
1961. Okingen kan bli enda sterkere om det
lykkes S IS utenlandske kapitaltilfersler p5
tilfredsstillende vilkar til snesielle industri-
orosjekter. Gjennomferingen av programmet
ir.nebthi?er i alle tilfelle en meget betydelig in-
dustrireising.
Industriens investeringsplaner for firene
1953-1961 er allerede i betydelig utstrekning
fastlagt. Dette gjelder bade private og offent-
lige bedrifter. Blant stOrre prosjekter kan
nevnes: nyanlegg og utvidelser ved Ardal og
Sunndal Verk, den nye aluminiumsfabrikk i
Mosj0en, utvidelse av Arendal Smelteverk,
utvidelser ved Christiania Spigerverks bedrif-
ter, utvideLse ved A/S Bje,lvefossen, utvidelse_
ved Fiska Verk, utvidelser ved Borregaard,
Norsk Hydros investeringsprogram, Standard
Oil's nye .oljeraffinen, utvidelser ved Norsk
Jernverk og ekspansjonsplaner innen skips-
byggingsindustrien. Disse prosjektene er sam-
men med en rekke andre neermere omtalt i de
etterfOlgende_ avsnitt, som behandler de en-
kelte .industrigrener.
Hvor stor prodificsjonsekingen- kan bli, vil
I .betydelig grad-,avhenge av verdenskonjunk-
turene. Med de forutsetningei? soni!er lagt til
grunn i larigtidsprogrammet, er det rimelig
ante at iiiduifriProdUksjohen vii stige med 20
brosent i '10pet av perioden. Under gunstigere
betingelset vii den' kunne stige mer.'
Produksjonsekingen kan ventes A bli sterst
eksportiridustriene. PA en iekke feller vii
kapasiteten her bli sterkt utvidet, smrlig for
metaller og kjemiske produkter. Rasjonali-
SeringsL. bg .inocierniseringsarbeider vii for
Ovrig fOre med. ieg en jevnt stigende produk-
sjon a'y de fleste eksportvarer. Det vii ogsa
bli produsert nye eksportvarer.-
VilkArene ligger til rette for en betydelig
produksjonspking ogs5. i here hjemmemar-
kedsindustrier'. Betydelige investeringer er
planla-gt- "prodnksjonen av Brenselgtoffer
(lull, -kOks og .raffinert Produkijonen
jetir-og SCR ken' ventes S stige betrOktelig.
EnStoi' eks-Pansjon karrpAregnes innen de for-
skjellige rgrener verkstedsinthistrien. En
noisk produksjOn .av bildeler blir ntbygd.
t -Prograinthetlinnebmrer atinchistrien \ill Oke
sysselsettingen med 20 000-30 000 peiterier.
1957
Seesielt blir dot behov for mer faglmrt ar-
beidskraft og for flere teknikere og ingeni-
Oren Den stOrste del av produksjonsOkingen
ma fortsatt komme ved en produktivitetsfor-
bedring.
4. Eksportindustriene.
135. lengre sikt kan en regne med et jevnt
stigende forbruk av malmer og metal-
1 e r, idet disse produktene spiller en fremtre-
dende rolle i den Okonomiske ekspansjon over
hele verden. Spesielt har Norge betydelige
eksportmarkeder i Vest-Europa. Norge har
gode forutsetninger for a ekspandere
grunnlag av sine maim- og mineralforekorn-
ster og sin vannkraft. Det er viktig at de geo-
logiske underspkelser blir fortsatt i et htutig
tempo. De offentlige underspkelser er nS kon-
sentrert i Nord-Norge, smrlig i Finnmark.
Bergverkene driver sine egne undersOkelser.
Begrensede investeringer ved A/S Sydvar-
anger kan gi noen Oking i jernmalmproduk-
sjonen. Derimot kan man ildce regne med
noen eking ved Fosdalen Gruber. Det kan bli
aktuelt S sette i gang drift ved et par mindre
graver i Nord-Norge for A' sikre sligtilfprselen
til Norsk Jernverk inntil det er oppnAdd full
drift pa Dunderlandsfeltene. Den videre ut-
bygging av jernmalmproduksjonen er i hey
grad avhengig av disse feltene. I 1957-1958
vii det her bli bygd et prOveanlegg som kan
drive oppredningsforsOk. Produksjon synes
tidligst a kunne komme i gang i 1963 ved full-
fpring eV fOrste byggetrinn. Dette vii kreve
betydelige investeringer.
Betydelige 'forekomster av titanmalm er
konstatert av Titania A/S i Tellnes (Roga-
land). Bedriften har rift konsesjon og har
planer om investeringer p5 ca. 75 millioner
kroner. His de blir satt i verk uten
forsinkelse, kan det bli drift i slutten av pro-
gramperioden. Den arlige produksjon skulle
bli omkring 300 000 tonn ilmenitt og 30 000-
40 000 tonn magnetitt.
I ROdsend (MOre og Romsdal) ble det pro-
dusert 66.000 tonn magnetittslig i 1956. Chri-
stiania Spigerverk liar planer om ytterligere
utvidelser. Produksjonen kan ventes S nA opp
I omkring 100 000 tonn i 1959.
For den fremtidige produksjon av svovel-
kis og kopperkonsentrat or Grong-forekom-
stene smrlig viktige. I lppet av 1957 er det
meningen A donne et statlig alcsjeselskap med
det formal S sette i gang drift. Det Icon regnes
med produksjon pa Gjersvik-feltet innen
1961.
- PA kisfeltene I 131djoyagge (Finnmark) be-
gynte 'underspkelser I 1950. Spprsinalet om
igangsetting av 'drift vii bli avgjort i program-
Perioclen.
fleclassified andA
1957
St: meld:hir: 67.
Langtidrogiam'.for-1.951961.
Et kanadisk selskap vii- sdnimeren 1957
foreta undersOkelser av ?kopperforekomstene
ved Repparfjord (Finnmark) med sikte p5
mulig gruvedrift. I tilfelle vii det antagelig
bli sysselsetting 'for- 300 mann., Selskapet 'liar
ogsa til hensikt, hvis forholdene ligger' til
rette for det, S bygge et raffineringsverk.
Produksjonen av ferrolegeringer var i 1956
ca. 265 000 tonn, derav ca. 110 000 tonn ferro-
silisium. kapas4eten er noe :store, og en kan
vente at produksjonen stiger en del i 1957:
Fisica Verk og Tinfos Jernverk har satt i gang
arbeidet for A is kraft og Oke produksjonen
ytterligere. A/S BjOlvefossen, A/S Hafslund
og Ile og Lilleby Smelteverker har stOrre ut-
videlseSplaner. Verkene regner start sett Med
at utvTcre-14ene falle pA ferrosilisiuni, .scim
blir framStilt bl. a. ved bruk av
For de Ovrige ferrolegeringer, som blir fram-
stilt av imp ortert malmrastoff, er _ eksport-
mulighetene mindre. Den arlige produksjons-
kapasitet for ferrosilisium vii frolig komme
opp i over 200 000 tonn Innen utgangen ?
1961.
Det er oppstatt behov for metall-legerin-
ger som egner seg til bruk i jetmotorer og i
atomverker. Dette Apner nye muligheter for
utnyttelse av forskjellige norske forekomster.
Som neVnt skal det settes i gang drift pd
titanmalmforekomstene i Tellnes, og det blir
ogsa arbeidet for om Mulig A. fa titanmalm
videre-foredlet i Norge. A/S'Norsk Bergverk
vii i 1951 fa 'ferdig et anlegg for produksjon
av ferroniob i SPve (Telemark).
Produksjonen av aluminium har steget Ira
ca. 56 000, tonn i 1953 ti ca. 93 000 tonn i 1956
og vii formodentlig komme opp i omtrent
100 000 tonn i 1957. Den alt overveiende del
av produksjonspkingen skyldes igangsettingen
av verket SunndalsOra. Ogsa i de nrmeste
Sr vii aluminiumsverkene gjennomfOre ,store
utvidelser, ,og produksjonen kan ventes A' nA
ca. 170,000 tonn i 1960. Arskapasiteten ved
Ardal og Sunndal verk vii pke med 45 000
tonn, srlig fordi det biir, bygd en ny fabrikk
i Ovre Ardal. Norsk,Elektrokemisk's fabrikk i
Mosj0en skulle bli ferdig 11958 med en Ars-
kapasitet pfi 20 000 tonn. Endelig skal fahrik-
ken i Hplyanger ,utvide arsproduksjonen med
5000, tonn. Det foreligger ogsa planer ,om yt-
terligere kapasitetsutvidelser p5 tilsammen
100 000 tonn, det, meste i MosjOen, men det er,
ikke sannsynlig at disse, kan fullfOres i pro-
gramperioden.
Produksjonen av nikkel utgjorde' i 1953 ca.
15 000 tonn. UtvidelSesaibeider som er i gang
ved 'Falconbridge Nikkelverk, har pkt pro-
duksjonen til ca. 20 000 tonn i 1956 og vii
forinodentlig bringe den opp i 22 000 tonn i
4 ? LangtIdsprogram for 1055-1961.
49
Vedlegit
1958: Ytterlfgere'-ntvidelser er planlagt for A
na en Arskapasitet pA' ca.' 25 000 tonn .inneia
1961. -
P,roduksjoneii av kopper har'steg(fra
12 09, tdifn .1.'1953 til ca 15 000rt:9*-? 19,96.
En katiOsiteiLiVideiSe p5 binitiezit -460-0 tonn
ken ventes i 1957 ved Orkla Meta1l:orcink7
sjOnep vii ogsa otter _hvert r*e vedFalcon=
bridge Nikkelverk. Den samlede iirjOcliiicsjon
av ' koriper vii sannsYnligvis nS 22 odo tonn
innen 1961.
Produksjonen av ,kjem i_k alier skulle
face sterkt ogsa i ,perioden. 1958-1961, Det
stigende verdensforbruk gir gode ekspan-
sjonsmuligheter. Verdensforbruketsav kunst-
')
gjecIsel. Oker.letter hvert som 'jordbruket blir
mekanisert og innfOrer moderne driftsmeto-
der, men det vii enna matte ta noen tid fOr
de mer tilbakeliggende land for alvor kommer
rnedi denne utv_iklingen..Forbru1et_av_kuns:t7
gjalsel endrer seg for Ovrig mer og mer i ret-
fling av hOykonsentrerte produkter. For niAiike
andre kjemikalier skulle det bli betydelig
produksjonspiking I Norge, og en ikon ogs5.
vente helt fly produksjon p5 en del' ?milder..
;
_ Norsk Hydro her gjennomfert_ store_
delser i perioden 1954-1957. Produksjons-
kapositeten for kvelstoff er saledes utbygd
mer enn programmet fdrutsatte. 'Den ,16n-
lagte utvidelse .av 'ui?eafobrikken er gjennorp-
fort, og fullgjedselfebrikken,'i Glomflord .ble
satt i drift hpsten 1955. Norsk Hydrb Ear et -
omfattende investeringsprograin for s'seks-
Arsperioden 1956/57 1961/62. pet' h.e-
10per seg til ca: 330 millioner kraner, deray
ca. 250 millioner kroner lindustrianlegg og Fa.
80 millioner kroner i kraftarllegg. En vesent4
lig del ay disse investeiingene /i1 gS 'til mo-:
derniserings-- og utvideirsafbeider ved eksi7-
sterencle anlegg. Men deter ,ogsa tankep A.in-
Vesteye betydelige ,belpp. i forbindelse pied
kraftutbyggingen Neer, nie-;
ningen A utnytte kraften berfra til
amorfakk-
produksjon, men det kan ogs5. bli aktnelt med
andre produkter. PrOsjektet VD. bli ;u11,f0r,t i
slutten av programperioden. ,
Norsk Hydros program omfatter ogsa en
kalsiumkarbidfabrikk. i Eidanger. Fabrikken
far en Arskapasitet IA 25 000 tonn og yil ,bli
ferdig i 1958. Det , foreligger en langsiktig
leveringskontrakt som sikrer eksport; ,en
del av dette kvanturm Resten skal Norsk Hy-
dro brake- til framstilling av plast (polyyk-
nylklorid).
A/S Hafslutia har planer can a reise enf fly
karbidfabrikk ved Levanger:fDet er tale ?I
et anlegg til 30 millioner kroner medrensiarlig
kapasitet PA-40 000 tonn kalsiurnkarbid: Det
er imidlertid lite sannsynlig at prOsjektdlari
d For Release 2013/03/18 CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
50
V,edlegg.
St. meld..nr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
fullfOres i programperiOden. Derimot vii
Arendal Smelteverk investere ca. 20 millioner
kroner i utvidelser og derved nesten fordoble
sin produksjon av siliciumkarbid.
Borregaard,har i periaden'1954-1957 utvi-
del sin kjemiske virksomhet pa flere felter og
blaht &Met' satt I 'gang en svovelsyrefabrikk.
HOsten,1957 skal bedriften begynne a produ-
sere polivinylacetat pa grunnlag av impor-
tert Vinylacetat. I lOpet av 1958 er det
meningen a fa i gang produksjon ogsa av
dette. Borregaard kan ventes a Oke sin pro-
duksjon av organisk-kjemiske produkter i
Arene framover, men forutsetningen er at det
Tabe/1 22? Produksjon og eksport av
1957
kan sikres tilstrekkelige tilganger av sprit.
Samtidig vii det finne sted en utvikling mot
hOyere foredling av produktene.
Tref oredlingsindustrienhar vmrt
i stand til a gjennomfOre en betydelig pro-
duksjonsOking pa praktisk talt alle omrader.
Begrensning av trelast-produksjonen har til
dels vmrt en forutsetning for dette. Eksporten
av treforedlingsprodukter har i forhold til
f? krigen ikke Okt like sterkt som produk-
sjonen, idet hjemmeforbruket na er betyde-
lig stOrre. Tabell 22 viser utviklingen i de
senere ar.
treforedlingsprodukter i /949 og 1956.
Produksjon.
Tusen tonn
Eksport i prosent
av produksjon
194R 1956
1949 1956
Wallboard
Tremasse
Sulfittcellulose
Sulfatcellulose
Papir, papp og kartong
51
458
367
68
463
97,5
658
496
99
594
18
57
50
12
64
38
66
51
15
61
En rekke papirfabrikker har utvidet eller
modernisert i de siste Arene. Eksempelvis er
kapasiteten utvidet ved A/S Ranheim Papir-
fabrik, Saugbrugsforeningen og A/S Union.
Verdensmarkedets etterspOrsel etter tre-
foredlingeprodukter 'svinger sterkt med kon-
junkturene, i-nen den ma antas a Oke betydelig
i lOpet av en Arrekke. De forente nasjoners
cirganisasjon for erneering og landbruk (FAO)
har saledes anslatt at verdens arlige papir-
forbruk vii stige fra omkring 47 millioner
tonn i perioden 1950-1952 til bort i mot 65
millioner tonn i perioden 1960-1962. Fra et
markedsmessig ,synspunkt kan en si at den
norske treforedlingsindustri hay gode ekspan-
sjonsmuligheter, men den her en begrenset
innenlandsk rastofftilgang. Problemet er i dag
A 'sikre hOY kapasitetsutnyttelse gjennom en
tOmmeravvirking som er sa stor som forsvar-
lig, og ved import av utenlandsk virke.
lOpet av perioden 1958-1961 skulle
r?
stofftilgangen lumne Oke noe ved at bedrif-
tene i stOire utstrekning anvender bakhon og
smavirke; bade av bartre og lOvtre. Det er
flere planer om a reise bedrifter som spesielt
skal utnytte slikt virke. Forhandlinger blir
fOrt med Finnland om a reise en finsk-norsk
treforedlingsbedrift i Finnmark. Denne skal i
tilfelle utnytte de store skogforekomstene om-
kring -Enare.
Mellom-Europa har etter hvert fatt en be-
tydelig produksjon av plater pa' basis av tre-
spon og kunstharpiks. Forskjellig slags rAstoff
blir brukt, saledes bakhon, kantflis, kutterflis
og ogsa smavirke fra skogen. Disse salcalte
sponplatene begynner afa en utbredt anven-
delse i mObel- og innredningsindustrien. Ogsa
i Norge er framstillingen av sponplater na
tatt opp. En fabrikk er allerede kommet i
gang, og en annen begynner produksjon i
1957. Ytterligere fire bedrifter har ftt bygge-
tillatelse.
Det samlede kvantum av treforedlingspro-
dukter vii imidlertid neppe Oke seerlig meget i
de nmrmeste ar. Derimot synes det mulig a ga
til en sterkere videreforedling av massen, slik
at bedriftene oppnar bade stOrre bearbeidel-
sesverdi og hOyere eksportverdi. Videre kan
avfalls- og biproduktene fra cellulosefabri-
kasjonen utnyttes bedre, dels som rastoff for
kjemiske prosesser og dels som energikilde.
Ved forbrenning av de organiske bestanddeler
i celluloseavluten kan man spare valutabelOp
som na gar til import av brensel.
Produksjonen av fiskeherme t'i'k k har
stagnert gjennom lengre tid, idet den i de siste
Artier har svinget mellom 30 000 og 40 000
tonn pr. ar. Dette skyldes dels at flere land
har utvidet produksjonen, og dels at etter-
spOrselen har vist nedgang pa flere markeder.
Silk avsetningsforholdene n?r, synes det
ikke a vmre grunnlag for a Oke den mnrske
produksjon av fiskehermetikk nevneverdig
de nmrmeste arene. Men bransjen har utvil-
1957.
St: meld;:.nr: 67.
Langtidsprogram for .1958-1961.
somt muligheter for' A effektivisere produk-
sjonen, og har ogsa omfattende rasjonaliser-
ingsplaner.
Produksjonen ,av, .o 1 j og fettpr o-
dukt er vii svinge med ,fangstutbyttet i
fiskeriene og hvalfangsten. Avsetningsforhol-
dene er imidlertid forskjellige for de ulike
produkter, og til dels darligere enn fOr. Ek-
sportmulighetene synes a vmre best for silde-
og fiskemel. Men en rekke land bygger ut
produksjonen, og,,en ma regne med sterkere
konkurranse ogsa for diss,e v,arene.
Produksjonsutviklingen innen de Ovrige
grener av olje- og fettindustrien vil blant an-
net ywre avhengig av tilgangen ,pa hvalolje.
Om produksjonen av hvalolje gar ned, kan
tilgangen til herdningsfabrikkene likevel hol-
des oppe ved at man selger mindre hvalolje
direkte fra feltene til utlandet.
5. Hjemmeindustriene I. Forbruksvarer.
Den forbruksOking som langtidsprogram-
met regner med, burde gi grunnlag for eks-
pansjon i forbruksvareindustriene. For en
del produkter er det ogsa eksportmuligheter
som kan utnyttes. PA den andre siden er, den
internasjonale konkurranse til dels sterk og
sannsynligvis Okende. Det er saledes et sterkt
behov for A effektivisere produksjonen pa
disse omradene.
Produksjonen av nmrings- o g, n y-
t elsesmi c1,1 e r kan ventes a stige jevnt,
og det vil utvilsomt forega en forskyvning
mot bedre kvaliteter og hOyere foredling. For
enkelte produkter er det visse eksportmulig-
heter.
Den norske produksjon av tekstiler
var i 1956 omkr.ing 5 prosent lavere enn
topparet 1951, men var likevel omtrent dob-
belt sa stor som i 1936. Den sterke interna-
sjonale konkurranse gjOr at tekstilindustrien
er stilt overfor.,betydelige tilpassingsproble-
mer og apenbart vii fortsette a vmre det
gjennom lengre tid. PA den andre siden skulle
det vmre grunnlag for A bygge ut produksjo-
nen pa endel omrader, saledes av kamgarn,
kamgamstOyer og Oyer av kunstige fibrer.
Bomullsindustrien vii med fordel kunne
framstille mer av blandingsvater -pa grunn-
lag av bomull og kunstige fibrer. En mo-
dernisering avimaskiner og ,utst.yr er i mange
till chic nOdvendig, og det trenges ogsa,en: ra-
sjonalisering i form av administrative og, or-
ganisatoriske,tiltak;Saledes er: det behov for
en, fortsatt spesialisering som, best kan opp-
nas ved samarbeid mellom bedriftene.- Mar-
kedsmessige tiltak av.,forskjellig art --ken
sikre tekstilindustrien en bedre stilling pa
det innenlandske marked og ogsa apne mu-
51
Vedlegg.
ligheter -for ' stOrre :eksport :ay enkelte J pro-
dukter, srlig vissedullvarer. , : ?
I bovedsaken ma tekstilindustriensely:ha
ansvaret .-for oppgavene. I ,den,_?,,senere
iid liar den, gjennornfOrt en omfattende ra,-
sjonalisering, og den har ogsa planer 91p.
ytterligere rasjorialisering. Tek?stilindusirien
er den eneste bety,delige inchiarrgien spin
etter krigeri"har' ym?rt Ute i
elle tilpassingsvansker, 9g Industrideparte-
mentet hay hatt den S problemer, oppe
I
skilt behanciling.
Myndighetene har lagt, til grunn dethoved-
synspunkt at ,det,gjeidei:a vityike-den noiske
tekstilificitisitien 'uteri A ga til St0ifre' tollfor7
ilOyeler. For A lette_ tekstilindatiienS,
side stilling er tolleri for tekstilmaskiner
?pp/ley& Endel S'pesielle spOrsmal. ' ved-
rOrencler tekstilinanstrien er forfsatt under
b eh indlin g:
Etterdt ' k f elc s j bin svater er satt
pa friliSte; er konkitrransen fra utlandet blitt
skjerpet pa det' norske marked: Den ad]. av
industrien som framstiller barne- og dame-
konfeksjon, har tilimssinisproblemer. Det er
behov for en bedre driftsplantegging og for
en alminnelig' rasjonaliserine ' Den norske
konfeksjensindustri skulle ha muligbeter for
A Oke sin konkurranseevne, cit 'pa dette pro-
duksionsomradet har desSUfen innenlandske
varer ofte et naturlig fortrinn.'
Ogs?or skot 07 har Trilistingen fOrt til
skjerbet konkurranse, og det kan neppe ven-
tes noen? ekspansjon brarisjeri: Bedriftene
er jevnt over smA, noe som gjOr det vanske
lig A "fa i stand en effektiv rasjonalisering.
Trblig har de- bedrifter sort' tiroduserer t'ungt
skot0y, stOrre konkurrariSeeviie enn de som
i fOrste rekke produserer lett skotOy.
it .
6., iljemmeindustriene II. Produksjonsmidler.
' De :rke' industrier .'sorn frarnstil1r 'in
vestermgsvarer .m. v., arbeider-vegentlig for
det'inrienlandske rharked. Her finne, betYdel
delige ekspansjonsniUnighefel', sale)aa' fo
jern og sal og VerkStedgprodirkter a4i Mange
slag.. PA- en del felter bOr' 'det vre. mulig'
Oke reksperten' ellera sette!- ii.ganehelt "'rrr
eksport,..smrlig for forskjellige rirodukter fra
verkstedsindustrien.
AvSetningsmulighetene for- hbrike.iltliv1-1
er formodentlii tilffedsstillende ;pa, lengre
sikt I 1958 vii:anleigTet i ?NiAlesund, kornme
i drift med -en arskapasitef '0 150 006 toxin',
bg den samlede arlige produksjon yil,derVed
antakelig nal opp 1500 000 -tann
dersOkelsesarbeicler for -nmrmere a- klarlegge
kullforekomstene pa 'Svalbard, er i gang.'
Deter ,sterkt Onskelig a finne fram til en
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
52
Vedlegg.
Si: meld. :m.. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
hensiktsmessig metode for forkoksning av
Svalbard-kull. Saken har vert under be-
handling gjennom en rekke ar, men det har
vmit vanskelig a finne en praktisk 10sning.
Vanskeligheten bestar blant annet i a finne
en rimelig anvendelse av gassen. I 1956 ned-
tate Indtistridepartementet et utvalg som
fikk i oppgave a planledge og lede under*.
kelter og forssik pa dette omradet. Resultatet
av virksomheten er blitt et forslag om opp-
rettelse av et forsOksanlegg, som skal prOve
ut en norsk forkoksningsmetode. Det regnes
med 'et par ars forsOksvirksomhet, og nar
metoden er utprOvd, er det tanken a bygge
et stOrre koksverk. Regjeringen vil ta stil-
ling til saken i nmr framtid.
Standard Oil forbereder reising av et
olj er a f f in eri ved Oslofjorden. Dette
vil bli Nordens stiOrste med et raoljeforbruk
pa 2 millioner tonn om aret. Det skal produ-
seres brenseloljer, bensin og flybensin. An-
leggsomkostningene er anslatt til 210 millio-
ner kroner med en, utenlandsk finansiering
pa 125 millioner kroner. De egentlige bygge-
arbeider vil formodentlig ta til i begynnel-
sen av programperioden, og byggetiden kan
anslas til a bli bortimot tre ar. Ogsa andre
utenlandske oljeselskaper har vist interesse
for a bygge, raffinerier i Norge.
Produksjonen av j ern og s t al vil bli
ytterligere utvidet. Norsk Jernverk har na
en arlig produksjonskapasitet pa 225 000 tonn
rujern og 200 000 tonn stal. Forslag om a
bygge en fjerde rujernsovn er lagt fram for
Stortinget. Jernverkets arskapasitet vil etter
forslaget komme opp i omtrent 300 000 tonn
rujern og 270 000 tonn valseprodukter.
SpOrsmalet om en ytterligere utvidelse vil bli
tatt opp i programperioden. Det kan komme
pa tale a Oke stalproduksjonen, og planene
oth et.plateVerk i Mo er hOySt 'aktuelle- pa
grurm av, det store forbruk av tykkplater
(skipspyter). Dette .forbruket utgjorde ca.
65 qv) tonn i 1955 og er anslatt til a stige til
150000 tonn i 1965.
Christiania Spigerverk vil utvide rujerns-
procluksjonen i .Br,emanger (Sogn. og Fjor-
dane). Det , vil. antakelig g?ed 30 mill. kr.
til investeringer i gruveanlegg og en ny ru-
jernsovn, som kan ventes a komme i produk-
sjon_ i -1958 med en arskapasitet pa '75 000
tonn. Verket er .na kommet ,opp i en stal-
kapasitet pa vel 100 000 tonn og en valse-
kapasitet 435. henimot 90 000 tonn.
Stavanger Elektrostaalverk, som i 1956
framstilte ca. 20 000 tonn valseverkproduk-
ter, 'vil srhig gike produksjonen av spesial-
stal. S9Mnichsen ROrvalseverk hadde i 1956
en produksjon pa ca. 19 000 tonn og utvider
.1957
antakelig kapasiteten med ca. 40 000 tonn fra
1957-58.
Blikkvalseverket ved Bergen har en pro-
duksjon av mellomtykke plater (3-5 mm)
som antakelig vil bli pa omtrent 5 000 tonn
i 1957. Det er planlagt utvidelser som even-
tuelt vil Oke produksjonen til 20 000-25 000
tonn.
Tatt i videste forstand er verksted s-
industrien Norges viktigste industri-
gren med bortimot 100 000 arbeidere og
funksjonmrer. Her er medregnet produksjon
av jern -og metallvarer, maskiner, elektro-
tekniske produkter, skip, andre transport-
midler m. m.
I de fleste industrialiserte land har verk,
stedsindustrien gjennom noon tid ekspandert
raskere enn industrien for Ovrig. Dette skyl-
des for en stor del at nmringslivet i stadig
stOrre utstrekning gjcir bruk av verksteds-
industriens ytelser etter hvert som mekani-
seringen, elektrifiseringen og automatiserin-
gen blir fOrt videre. Den stigende etterspOr-
sel etter varige forbruksartikler som biler og
husholdningsmaskiner trekker i samme ret-
ning. Utviklingen i land som har hOyere leve-
standard enn Norge, tyder pa at etterspOrse-
len mer og mer vil rette seg mot verksteds-
produkter.
Forutsetningene for ekspansjon pa disse
feltene er til stede, flairst og fremst fordi
etterspOrselen pa hjemmemarkedet Oker
hurtig, men ogsa fordi erfaringene har vist
at det foreligger visse eksportmuligheter.
Den norske verkstedsindustri.har kunnet vise
oppmuntrende resultater i de senere ar. Den
har i hizSy grad Okt produksjonen av mange
varer som blir omsatt pa hjemmemarkedet,
og den har klart a opparbeide en ganske be-
tydelig eksport av enkelte produkter, for
eksempel kontormaskiner og motorsager.
Investeringene i verkstedsindustrien ma
Okes med henblikk pa modernisering og ut-
videlse. Fagopplmringen bOr utvides og for-
bedres slik at denne industrien far en. til-
strekkelig tilgang av kvalifisert arbeidskraft.
Et bedre produksjonsresultat vil kunne opp-
nas ved at bedriftene i stOrre utstrekning
spesialiserer seg, og ved at systemet med
underleverandOrer blir utvidet. Det vil vmre
en fordel om bedriftene blir i stand til a yte
mer langsiktige kreditter enn tidligere, slik
at de ogsa i denne henseende blir konkurran-
sedyktige med utenlandske verksteder. Skift-
ordningene byir utvides slik at kapitalutstyret
kan utnyttes bedre og produksjonsomkost-
ningene reduseres.
Den norske maskinindustri har vmrt for-
holdsvis svakt utvildet. Men etter'krigen tar
den gjennomfOrt en betydelig produksjons-
1957
Vedlegg.
St: meld. 'nr. 67:
Langtidsprogram for 1958-1961.
foking, sfiledes for husholdningsmaskiner, kon-
tormaskiner, visse lendbruksmaskiner, gene-
ratorer, transformatorer, og elektroMOtorer.
Maskinindustrien hat ..ekspandert, hurtigere
enn industrien for 0yrig, slik. at dens andel
av industrien g samldde bruftoproduksjons-
verdi keg; ha 1,8 prosent i 1939 til 2,7. prosent
i 1954. Etter.krigen er det startet forholdsvis
flere nye bedrifter i maskinindustr,ien enn
i de fleste andre industrigrener. Serlig har
produksjonen ?t sterkt etter '1950, og det
synes som om dette er skjedd uten at syssel-
settingen er blitt stOrre. '
Norge har en stor maskinimport, soni andro
til ca; 900 millioner kroner. i 1956. Maskin-
ekspoiten samme Ar var ca. 125 millioner
kroner. Selvdelmingsgriden har i de siste
Arene ligget noe over 40 prosent. Det innen-
landtke behov. er. saledes' betydelig stOrre
enn 'produksjonsevnen, og for sa vidt skulle
hjemmemarkedet by pa muligheter for en
utvidet norsk produksjon av rnaskiner. Dess-
uten ma etterspOrselen, ventes A vile 0ke.
Pa mange falter er irhidlertid det innen-
landske marked for lite til a kunne gi mulig-
heter for en lpinnsom og konkurransedyktig
maskinproduksjon. Utsiktene til en ekspan-
sjon pa noe lengre slikt beror ,derfor i stor
utstrekning pa hvorledes det er muligk a ut-
nytte eksportmarkedene. Industrialiseringen
av de underutviklede omrader vil skape ny
etterspOrsel dtter maskiner, ?g utstyr, og det
vil etter hvert kunne opparbeides en eksport
til disse orniadene. Norsk entreprenOrvirk-
somhet i utlandet vil kunrie bidra til a Apne
markeder for norsk Maskineksport.
Varen 1957 ble det sluttet en avtale mel-
lam Kongsberg Vapenfabrikk og Raufoss
Ammunisjonsfabrikker :pa den ene siden og
A/S Vbho pa , den andre siden. Avtalen tar
sikte pA -Adige leveranser av bildeler lib Sve-
rige pa 25-30' millioner kroner. Ogsa pri-
vate norske bedrifter er interessert i produk-
sjon av bilddler.
- Framstillingen av turbiner og generatorer
er for ' tiden under sterk'utbygging. Med de
utvidelser som, en na.kan regne med, vii pro-
duksjonen av elektriske generatorer trolig
bli omtrent fordoblet fra 1957 til 1961, da
det ken., ventes at norske verksteder. blir i
stand til, ft levere maskiner med en sarnlet
effekt pa ca. 370 000 kVa. Ogsa turbinpro-
duksjonen vil -trolig stige sterkt, nemlig :fra
ca.-,250 000. hk, i 1955 til rundt 400 00,0 hk
1961. ,; -
Radioindustrien har vist .stor interesse? for
A forberede seg pa framstilling av fjernsYn-
mottakere, men ma ?-regne,med A.,Sta overfor
en meget.'sterk ute_nlandsk konkurransel En
Vedlegg.
rekke, .land Et hari ?hatt produksjoni, av).slike
apparater i flere'ar. ? , 11!
iUtnyttingen av atomenergien , vil skape
behov for produkter bg utstyr ay -mange
slag. Nar det..gjelder. bygging, av reaktorer
foreligger det allerede en del kurmskaper pg
erfaringer i \raft. land. Italden-reaktOren er
konstruert av Instituttet , for ; atorrienergi og
blir bygd i samarbeid med en gruppe norske
industribedrifter. En noksa stor del av, kom-
ponentene til reaktoren er i sin helhet norsk,
produserte. En reaktorinstallasjon krever 'el-
lers meget utstyr av konvensjonell art, og var
verkstedsindustri er godt innarbeidet pa
flere av disse falter og skulle ha bra forut-
setninger for A dekke en' stOrre etterspOrsel.
For a utnytte den norske industris .mulig-
hater til A bli konkurransedyktig leverandOr
ph atomenergimarkedet; har eh rekke indu-
stribedrifter, rederier og 'banker Igatt sam-
men om A danne et eget selskap,- A/S Nor-
atom. Ved A bygge opp et effektivt apparat
for markedsanalyser, reklame, salg og for-
midling, tar dette selskapet sikte pa a skaffa
norsk industri avsetningsmuligheter pa atom-
energimarkedet -sa vel innenlandi som uten-
lands.
Stalskipsbyggeriene leverte i arehe 1935
?1939 gjennomsnittlig ca. 37 000 bruttotonn
pr. Ar. Etter' krigen er Virksomheten blitt
sterkt utvidet, sr1ig etter 1950. De norske
verkstedene leverte ca. 187,000 bruttotonn i
1956. Samtidig har skipdries ?gjennomsnitts-
stOrrelse Okt sterkt.
Ved en rekke verfter pagar det for tideri
utvidelser som vil muliggjOre bygging av
meget store skip. Det har vmre' foretatt be-
tydelige investeringer i skipsbyggingsindn-
strien- i de senere fir, og .investeringene-Vil
trolig Oke noe' i programperioden, idet flere
stOrre dokkanlegg er under arbeid eller plan=
lagt. Safremt tilgangen . pa fagarbeidere og
leveransene ay. rAmaterjaler ikke skaper
uforutsette hindringer, skulle det ware
a komme opp i en leveranse pa. ca. 1250 000
bruttotonn i 1961. ?
Det er behV, for. fortsaft A bygge Lit ,pro-
duksjonen av j or d- o g stein vaT e r.
Behovet ,for semertt 'er for tiddn,'vel dekket,
Men vil -formodentlig ?e, _Prodtiksjoindh ay
lettbetong, hat' utviklet seg sterktrcXrskapa-
siteten ved de tre bedrifter som firmes pa
Ostlandet, er saledes utbygd fra 120 000 mg
11953 til over 300 000 in3 1,1957. E,t "arbeid
pr i dang, for a bedre tilfOrSPlen av lpttbetong
i Andre ,distrikier. Med stOtte fra Uttyggings-
fondet for' Nord-Norge blir en ny lettbetong-
fabrikk'bYgd'i Narvik. Den far dn, abkhpasi-
? ? . ?
tet ?Pa: ,4o, 66 tonn f og ..erl,peregoe'ferdig
izslutten ay ,1957. _ ;
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA RDP81 01043R00170004 04
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
? 4
54
Vedlegg.
St: meld. nr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
EtterspOrselen, etter . vanlig murstein vil
neppe Oke vesentlig i de n&rmestd fir. Der-
imot er det et stort behov for stOrre produk-
sjon.av fasadestein,- drensrOr og takstein. En
rekke utvidelser er under gjehnomfOring,
og disse vil 'Oke produksjonskapasiteten i
teglverksindustrieni fra. ca.. 130 millioner en-
heter i 1956'1a:ea. 175 millioner enheter i
Wet av et par Ar.
T r e Li id ustri en er stilt overfor en
rekke.problemer. I Langtidsprogrammet for
1954-1957 ble det pekt pA at det ville vmre
rasjonelt om sagbruksdriften kunne konsen-
treres i.stdrre enheter. Dette vine gjOre det
mulig a oppna en mer tilfredsstillende utnyt-
telse av bakhon, og? en slik 'konsentrasjon er
fortsatt Onskelig.
Ferdigvarer av plast finner stadig
stOrre anvendelse, og en ma regne med sterk
ekspansjon pa' dette feltet. Srlig synes plast
A ha gode muligheter nAr det gjelder
emballasje, gulvbelegg, enkelte bygningsar-
tikler, bruksgjenstander m. v.
7. Retningslinjer for industripolitikken.
I det foregaende er det gitt en oversikt
over industrielle trtbyggingsplaner, bade ved
offentlige og private bedrifter. En slik over-
sikt kan ikke bli fullstendig. Det finnes mange
private planer som myndighetene ikke har
kunnskap om. Videre er det bare mulig a ta
med stOrre prosjekter. Mindre bedrifter fal-
ler utenom til tross for at de i sum represen-
terer en betydelig virksomhet. Likevel er
oversikten sA vidt uttOmmende at den skulle
gi et godt bilde av den industrireising som er
planlagt for de nmrmeste fir. Den er et re-
sultat av sA vel offentlige som private dis-
posisjoner. I perioden 1958-1961 vil Re-
gjeringen fOlge disse spesielle retningslinjer
for industripolitikken:
'1. Industrier som rasjonelt kan nytte store
energimengder, bOr fortsette A ekspan-
dere i hurtig tempo. Med de vannkraft-
ressurser vi har, er dette en naturlig ut-
vikling, som kan forega pA et godt Oko-
nomisk grunnlag. De framtidige eks-
portmuligheter synes A vmre tilfredsstil-
lende bade for elektrokjemiske og elek-
trornetallurgiske produkter. Nar det
gjelder jern- og stalornradet, byr det
innenlandske marked pa rimelige avset-
ningsmuligheter for en stigende produk-
sion.
2. Et omfattende arbeid vil bli iverksatt for
dke de innenlandske rAstofftilganger.
Saledes vil det bli foretatt betydelige
investeringer for A oDpn5: stOrre produk-
sjon av kull, malmer og mineraler. MRTIge
av disse prosiektene er meet langsik-
tige. Samtidig trehges en inhsats for A
oppna en mer lullstendig utnyttelse av
rastoffene. Et slikt arbeid eri gang Innen
1957
treforedlingsindustrien, som i stigende
'utstrekning .utnytter smavirke og ay-
fallsprodukter.
3. Det bOr forega en utvikling i retning av
at rAstoffene blir sterkere foredlet
inne?-
lands. I mange tilfelle siker derved eks-
portverdien, for eksempel i treforedr
lingsindustrien og de kjemiske induStrier.
I andre tilfelle er resultatet at import:.
utgifter blir innspart, saledes nfir jern-
og stalindustrien blir utbygd. Mer
lang-
siktige prosjekter er planene for total-
foredling av kis og for opprettelse av et
stdrre koksverk.
4. En ekspansjon bdr finne sted ogsa pa
omrader hvor Norge hittil ikke har hatt
industriproduksjon av stOrre omfang.
Et viktig eksempel er utviklingen av
kjemisk produksjon pa felter hvor stOrre
energimengder ikke er en forutsetning,
srlig av organiske produkter i forbin-
delse med treforedlingsindustrien. Et
annet eksempel er plastindustrien.
5. Det er sterkt Onskelig A oppriaz,en
hurtig utbygging av verkstedsindustri-
ene, b5.de maskinproduksjonen og Skips-
verftene. Disse industrigrenene er langt
mindre kapitalkrevende enn vAre kraft-
slukende industrier, og med en forholds-
vis begrenset kapitalinnsats kan det ska-
pes et betydelig entail muligheter for
rasjonell sysselsetting.
6. Ekspansjonstakten bOr vre hOyest i
eksportindustriene. Samtidig er det ra-
sjonelt at en rekke konkurransedyktige
hjemmemarkedsindustrier gjennomfOrer
en hurtig utbygging. Ogsa dette vil bidra
til A styrke utenriksOkonomien.
7. Industrien bdr vokse i bredde, og det er
viktig A oppnfi stOrre sDredning utover
landet. Myndighetene vil fortsatt gA inn
for en hensiktsmessig lokalisering av
industri til industrifattige strOk. Mange
store prosjekter ma giennomfOres om
Norge skal kunne fdlge med i den
industrielle utvikling. Men DA en rekke
omrader har sma og middelstore be-
drifter store oppgaver A ldse. Det er
Onskelig at de mindre bedrifters stilling
kan styrkes gjennom produksjonsgam-
arbeid, blant annet i form av delpro-
duksjon.
8. Moderniseringsarbeider og rasjonaliser-
ingstiltak ma gjennomfOres i stort om-
fang. Samtidig er det behov for betyde-
lige nyinvesteringer, som ogsa vil bidra
til A heve den giennomsnittliae produk-
tivitet. Et hdvt investeringsniva i indu-
strien er nddvendig ogsa fordi produk-
sjonen stadig blir mer kapitalkrevende.
En industrireising etter de linjer som her
er skissert, innebwrer at produksjonen blir
utvidet pa omrader hvor produktiviteten er
hOy, og at en rasjonalisering blir gjennom-'
fOrt pa omrader hvor produktiviteten er
En slik utvikling vil vmre riktig som 'en for-
beredelse til at Norge eventuelt slutter seg
til, et fellesmarked.
I denne forbindelse bOr det understrekes
at det i hdy grad ville vmre urasjonelt
foreta stOrre utvidelser p5. industriomrAder
1957
St. meld. iir;67
Lingtid:s-p-rogram" for '19581961.
hvor det tikke er mulig A oppnVezi Ill- ?
fredsstillende produktivitet- Den riktige mfil-
setting,?for slike produksjonsgrener er _rasjo-i
n al is erin g og ikke utbygging.' En ' rekka.lijeM7...
memarkedsindustrier er i en silk stilling .ogl;Orl
sOke 'A; oppna stOrre konkurranseevne ,gjeit-;
nom en omfattende rasjonalisering. Til dels
vil dette Matte ta fe-rin a-37 en prOdUksjoni=
55
Vedlegg:-
'omlegging.', I tilfellahlior inulighetene for A
heve -konkurranseevnen er - sma; vil-produk-
sjonen og srlig sysselsettingen kunne bli re-
dusert, og i enkelte tilfelle vil produksjonen
matte innstilles. Men under forutsetning av
en tilstrekkelig utbygging av industrien pA
andre ?milder vil det likevel vmre mulig A
hold& full sysselsetting.
Kapitel 9. Bygdenceringene:
1. Hovedproblemet, i bygdenmringene.
2. Utviklingen i jordbruket 1954-1957.
3. Jordbruksprogram for.1958-1961.
4. Utviklingen i skogbruket 1954-1957.
5. Skogbruksprogram for 1958-1961.
6. Utvildingen i fisket 1954-1957.
7. Fiskeriprogram for 1958-1961.
1. Hovedproblemet i bygdenaeringene.
Et hovedproblem for bygdene bestfir i .at
jordbruk, skogbruk og fiske ikke i sum gir
et tilfredsstillende Okonomisk grunnlag for
den befolkning som er sysselsatt i disse nm-
ringene. Det er ellers betydelige forskjeller
bade nmringene imellom og innen de enkelte
nmringer. Jordbruket produserer dor et' ber-
skyttet hjemmemarked. Skogbruket har, iso-
lert betraktet, et tilfredsstillende Okonomisk
grunnlag. Fiskeriene er i helt overveiende
grad avhengige av avsetningsforholdend p5.
verdensmarkedet. Det er ogsa betydelige
ulikheter med hensyn til lOnnsomhet, for eks-
empel mellom store og sma bruk, mellom
skogeiendommer av ulike slag, mellom mo-
derne og foreldede fangstfartOyer, osv. Ende-
lig er det variasjoner i inntektsgrurmlaget fra
distrikt til distrikt. Det er likevel rasjonelt
A se disse nmringsgrenene under ett. Ofte er
o av dem, og undertiden alle tre, kombinert,
og tilsammen utgjOr de det vesentligste nm-
ringsgrunnlag i flertallet av.laridkommunene.
Betingelsen for at det skal vmre
organisere produksjonen sa rasjonelt at den
kan gi brukeren et tilfredsstillende utkomme,
er of te at driftsenheten er over en viss min-
stestOrrelse. Men tallet pa slike rasjonelle
enheter er begrenset. Sriig i jordbruket er
den vanlige bruksstOrrelse for liten.
Under disse forhold m5. hoVedoppgaven
vmre A gjennomfOre en alminnelig rasjonali-
sering av bygdenmringene. Dette .betyr ikke
at de't ikke ogsfi foreligger betydelige utbyg-
gingsoppgaver. Det er saledes behov for en
utstrakt nydyrking og en omfattende skog-
reising. Men' oppmerksoniheten ma fOist og
fremst, rettes mot rasjonaliseringsbehovet, og
den utbygging som foretas,tbOr gjennomfOres
?
...ft, -,
pa en slik mate at den bidrar til en- hOyere
effektivitet.
Forthalet med define effektiviselingen-skal
vmre A skape et sterkere produksjonsgrunn-
lag i de tradisjonelle bygdenmringer; slikl at
.de som er sysselsatt der,. oppnfir erf,h0yere
levestandard, og slik at, landets matvarefor-
syning blir tilfredSstillende varetatt: ?Ved; en
slik politikk bOr ogsa' behovet for sul5sidier
og andre stOttetiltak etter hvert bli redusert
Da produksjons- og avsetningsmulighetene p5.
forskjellig mate' er begrenset, vii en omfat-
tende rasjonalisering bare kunne finne sted
I forbindelse med en reduksjon av den totale
sysselsetting i disse nmiingerie. Etter krigen
er den samlede sysselsetting i jordbruk, skog-
bruk og fiske blitt betydelig redusert. Den
samme utviklingstendens_kan iakttas over sa
si hele Vest-Europa og Norcl-Arder-ilEa-og-
vil utvilsomt fortsatt gjOre seg gjeldende.
Det er grunn til A understreke at disse indre
omstillingsproblemer i de norske ibygdenm-
ringene bare ken- lOses tilfredsstillende- i en
periode med hdy Okonomisk aktivitet og med
rask' utbygging 'ail nye sysselsettingsmulig-
heter i n,mringer som industri, hanc:lyerk,
handel og skipsfak
Som Organisaijonen for europeisk Okonom-
isk samarbeid sterkt har frambe'vet, er,; det
inntekten pr. .person som er viktgst fra :et
sosialt og Okonornisk synspunkt. Nar for eks-
empel jordbrukspolitikken skal forfaileres,
er det riktig A ta utgangspunkt i inritekten
pr. sysselsatt og ikke i jordbrukets samlede
irmtekt. Deter effektiviseringslinjen sOrn 1
praksiS kan skape rommeligere fOrhOld i
bygdenwringene:
I
2. Utviklingen"i jordbruket-1954=---1957. ?
, ? ./
LangtidSprogr'ammet for 1954---1957 Tegnet
med groduksjOnSOking 'for ' en ',Feick-le': '10.rd?::
bruk?syrer:
traktelig., Dette. vil g5. dram', av
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
1
56
Vedlegg.
nr.: 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
Tabell 23. Produksjon av visse plante- og husdyrprodukter.. Tusen tonn.
*mink
1957 1q57 5.4 =AP.14.;,Arn 07,
144.1..gtictsPYogFa.m4gr.f19.5,87.1961.
Gjermom
snitt for
1950/51' ?
1953/54
Regnskap
1956/57
Foreldpig
tall
Anslag
BudSiett for 1957. i
1957/56 program-
met
1954-1957
Helmelk i millioner liter
KjOtt og flesk
Egg.
Korn
Poteter
GrOnnsaker
Frukt
Ull
Investeringene har Okt ganske meget, men
har ikke for perioden under ett vmrt sa store
som forutsatt. Fulldyrkingen l? de fOrste
to ar av perioden under programmets anslag,
men har senere, ligget over, og Landbruks-
departementet regner med at det mal som
var satt for perioden, vil bli nadd. Overflate-
dyrkingen ligger etter programarOaget, men
1 538
1
570
1
595
1
600
101
123
117
110
25
29
31
26
37,0
544
486
480
1 142
1
392
1
207
1
300
112
145
124
160
79
95
80
90
3,5
' 3,4
3,3
4
grOftingsarbeidene ligger foran. Det samme
er tilfelle med mekaniseringen. Investerin-
gene i driftsbygninger la i begynnelsen av
perioden betydelig lavere enn forutsatt i pro-
grammet, men vil antagelig ligge over i siste
del av perioden som fOlge av den nye finansi-
eringsordning som Stortinget vedtok den 28.
juni 1956. Se ogsa tabell 24.
Tabe// 24. Nydyrking og grOfting 1954-1957. Tusen dekar.
Sannsynlig
Program gjennomforing
Fulldyrking
270
000
270
000
Overflatedyrking .
175
000
115
000
Grating av tidligere dyrket jord
210
000
350
000
.?
3. Jordbruksprogram for 1958-1961.
St.meld. nr. 60 (1955) trakk opp retnings-
linjer for utviklingen av .jordbruket. Stor-
tinget drOftet saken varen 1957 pa grunnlag
av Innst. S. nr. 47. Disse to dokumenter vil
I hovedsaken bli lagt til grunn for jordbruks-
politikken i perioden 1958-19617 I det f01-
gende skal derfor gjengis,en rekke av hoved-
synspunktened meldingen:
Brukene i Norge er stort sett for sma til
at det kan bli en rasjonell drift, og til a gi
brukerne og deres familie full sysselsetting
og rimelige inntekter. JordbruksOkonomisk
er det en stor fordel om det blir fserre, men
stOrre bruk.
Smrlig etter siste krig har meget arbeids-
kraft gatt fra jordbruket til andre nmringer.
Dette har skapt mange problemer. Den vik-
tigste virkning har likevel Inert en sterk
Oking i produktivitet, idet det har funnet sted
en utstrakt mekanisering og rasjonaliserh,g.
Nydyrkirigen i de senere ar har Vmrt
tydelig, men ,sanitidig er en del jordbruks-
aredier gatt tapt, idet jord er blitt lagt ut til
kommunikasjonsanlegg, boligstrOk og andre
formal. Dessuten er det atskillig jord som
ikke lenger blir ansett som Okonomisk driv-
verdig.
Hovedoppgavene i jordbrukspolitikken er
a Oke inntekten pr. person og samtidig a
skaffe forbrukerne jordbruksvarer til rime-
lige priser. En vellykket lOsning av disse
oppgavene forutsetter en omfattende rasjo-
nalisering. Det ma legges stor vekt pa a
gjOre norsk jordbruk mest .mulig konkur-
ransedyktig og zninst mulig avhengig av sub-
sidier og state. Likevel kan en ikke se bort
fra at dette ma bli en meget langvarig pro-
sess, og at, beskyttelses- og stOttetiltakene
inntil videre ma opprettholdes i et betYclelig
omfang. Ellers vile jordbruksbefolkningen
ikke kunne sikres, en tilfredsstillende leve-
standard.
Som et ledd i effektiviseringen er det me-
get viktig a 'coke bruksstOrrelsen. Riktignok
vil et stort antall bruk etter all sannsynlighet
matte fortsette som stOttebruk, og som s5.-
danne har de en oppgave a fylle. Men altfor
mange bruk er for store til a vmre stOttebruk
og for sm?il a ' gi -grunnlag for rasjonell
jordbruksdrift. Oppmerksomheten bOr kon-
sentreres om, disse bynkene. ,;Det/er ,f0rst,og
freFist ,dem som,,trenger: pier , jord _yed,nY-
dyrking eller ved at eldre'briablir slatt'sam-
men oa friVillig grzirinlaglf *14
Det er behov for ensbetydelig' nydyrking
og for. en, intensiv?drift av all, landets jord.
Maid bOr vOre, hvert ?a fulldyrke-100. 000
dekar. Samtidig ina'det,legges 'stor vekt pa
overflatedyrking og grOfting:
Mange jordbruk svekkes ved at de ikke
har tidsmessige og, arbeidsbesparende, drifts-
bygninger. Det 130r gis offentlig state og lan
til driftsbygninger, ,Statstilsku'dd bOr ogsa gis
tit investeringer f-jOrdbruksveief::
Produksjonspolitikken bOn'ta, sikte pa at
jordbruket skal dekkelandets,behov for melk,
smOr, ost, kjOtt, Ilesk og". egg. For ull vil det
vmre grunnlag fOr eksPort. Videre,b0i jord-
bruket dekke- mest mulig av behovet for
frukt, bmr og grOnnsaker. Endelig bOr en
sa stor del av kornbehovet, som. forsvarlig
dekkes ved norsk produksjon. lizisdyrpro-
duksjonen ma baseres pa ,norske formidler
sa langt det er mulig. Dette innebmrer 'en
produksjonsutvikling som vil skaffe jordbru-
ket som helhet stOrre inntekter og smrlig bi-
dra til a bedre lev,evilkarene pa mindre bruk.
Den stOtte som jordbruket:far,,l4r, i stOrst
mulig grad virke produktivitetsfremmende.
Samtidig ma man unnga -virkninger som er
uheldige fra et samfunnsOkonomisk og sosialt
synspunkt. Denne linjen forutsetter en be-
tydelig og- gradvis omlegging -av - stOttetil-
takene.
Jordbrukets problemer kan imidlertidiikke
lOses bare ved jordbrukspolitiske tiltak.
Spesielt maounderstrekes at den Okonomiske
lOsning for stOttebrukene og for mange' av
de uselvstendige jordbruk ligger i en almin-
nelig utbygging av nmringslivet i bygdene,
blant annet ved industrireising.
I perioden 1958-1961 skulle det vmre mu-
lig a oppna en betydelig produktivitetsfor-
bedring i jordbruket. De tiltak som er satt i
verk eller er planlagt, vil bidra til at produk-
sjonen stiger pa Mange feller; og samtiaig kan
en vente at sysselsettingen fortsetter a ga
ned.
samsvar med Stortingsmelding nr. 60
(1955) er det opprettet et jordfond med en
kapital forelOpig pa 7 millioner kroner. For
terminen 1957-58 er foreslatt bevilget
ytterligere 1 million kroner.
En fOrste bevilgning pa 200 000 kroner til
et jordregister ble gitt pa' statsbudsjettet for
1956-57. Samme belOp er foreslatt for
1957-58. Lovforslag om .et jordregister vil
bli lagt fram for Stortinget. Jordskifteverket
vil bli s0kt styrket i prograznperioden.
Statens stOtte til nydyrking ble Okt vesent-
lig fra 1. juli 1956. Swrlig gjelder dette ,st0t-
ten til fnlldyrking pa bruk med mindre,enn
75 dekar ,_dyrket jord. Her ble tilskuddet he-
vet til 80 prosent av kostnadene, som ble
begrenset til 700 kroner pr. dekar. I forbin-
delse med statsbudsjettet for, ,165,7-58,. er
foreslatt hOyere, stOtte ?,ogsa til.. fulldyrking?
PY
Vedlegg:
bruk sorn !hex, 75 dekar 4.c./yrket :jord
mer.1,SiOtten cskat ;vmre
liostningene innti det er fui1dyrke.006,.:de,
kar.;?For.?nydyrking
formues7.1,og ,innfektibegrensning,Ten jord-
bruiere som ikke kan , f?bidrag,, knrine
fa. ian Ira Jordelyrkirdsolzdef.i, c .?
_ I 1956, bie det, go:clIcjoili.ferdig- 73000 dekar
fulldyrket jord., Sarnme ar ble pianlagt og
innvilget tiskudd til 17,3 obo dekar.
Det skul-
he saledes v_mre muligheter,..ior ,41u-
dyrket gjennomsnittligisiop 000, dekar ar
i.programperioden. Overflatedyrkingerz -synes
a .ha stabilisert seg. pa omirent 30.,000?dekar
pr. ar. GrOftingen av tidligere dyrket jord
har tattr.seg yoldsomt opp. I ,1956 ble god-
kjent, f:erdig 93 000 dekar' Samtidig ble det
planlagt tii`sltucid boo de-
kar.,, I den nmrmeste tid framovei b cidt
5.- grOde gjezinomshitiiig
? ;
100 000 dekar om aret.
Nydyrkings- og grOftingsprngrammet ii
etter gjelderzde s,atser ,kreve. arlige .statsbe-
vilgninger- pa'onikring 60, mi./loner kroner,
Landbruksdepartementet'imener apt er:n0d=
vendii a'sty.'r'ke" admin. iStrasSilen,.ogdet er
foreslatt .oPprettet et direktorat tit a, ta seg
v
ay joyddyrking m., v. ,
Landbillisdeparternentet mener at tilskudd
til jord,bruksveier .bOr gis etter sanime p?rin-
sipper Som tidligere. Det er ?e1i a, fa
st07.e, fart i Orme veibyggingen. Pa stats-
budsjettet for 1656-57 ble?,heviget 2,5
millioner kroner til dette formalet For ter-
min', en 1957,-58 er fores15.tt 3 millioner
ironer.
Til den nye finansieringsor:dning,for driftsr
bygninger_ble statsbudsjettet .for, 1656
57 bevilget 20 millioner ironer. Et ,./3e10P,
av Samme _stOrrelse _er ,foreslatt, hevllget for
1957-58. Bevilgrzingene blir avsaif, et
A . I
fond som gir nedskrivningsbidrag og,-larz til
reising av nye, eller omhygging av ,eldre
driftsbygninger. Finarzsieringsordningen er, et
viktig ledd i arbeidet med a skape. selvsten-
dige pgs.rsionelie familiebr ,
Arbeidet med a.bedre vanntorsyningen vil
bli.fortsatt etter den 20-a'rs plan som ble lagt.
opp i 1947. Etter. planen skulle det skaffes
innlagt vann pa om lag 160 000 gardsbruk
og hus som ikke hadde skikkelig vannfor-
syning, og en kan regne.at onztrent nalvpar-
ten av plane, n vil ye gjennomfOrt innen
1958.
Mekaniseringen IDOT fortsette, men det er
meget viktig uring5.. overinvestering.:1:VIa-
skinstasjonene ?)30,r, utbygges, i fOrste rekke
med- nydyrkingsmaskiner og anpet
utstyr. Det ey, ogs0.-bellov for a byggerrepara-
sjonsverksteder ?for, maskiner,,og7reaskaper.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
58
Vedlegg.
gt.1"nie1d. nr'. 67.
LangtidSProgram for 1958-1961.
Staten bOr fortiatt gi stOtte til maskintarnL:-
virke. Behovet for maskiner og verksteder
vil bli kartlagt.
En ny kraftforordning ble gjennomfOrt fra
1. juli 1956. I samsvar med ordningen sOker
myndigheterie a begrense forbruket av kraft-
for til det som er nOdvendig for a oppna en
rasjonell utnyttelse av ,hjemmeavlet for. Sam-
tidig tar de sikte pa a stimulere norsk for-
produksjon og a oppna stabil avsetning av
hnsdyrproduktene. Ordningen innebmrer til-
deling av bestemte mengder kraftfor til de
enkelte dyreslag gradert etter bruktstOrrel-
sen. For Ovrig er det fri omsetning av kraft-
for.
Fra sample tidsphnkt ble det gjennornfOrt
nye bestemmelter om korntrYgden. StOrrel-
seri av'trygden er tllpasset prisen 15fi det 'frie
kraftiOr og er avgmnset etter dyretallet pfi
garden.
I samsvar med jordbruksavtalene var det
pr. 1. juli 1956 bevilget 35 millioner kroner
til foredlings- og reguleringsanlegg. Videre
var det bevilget 5,5 millioner kroner i til-
skudd til slakterier og 3,4 millioner kroner
til meierier i Nord-Norge. Hittil er omtrent
to tredjedeler av bevilgningene blitt utnyt-
tet. Resten vil bli brukt i programperioden.
Samvirket i landbruket bOr ' utbYgges vi-
dere. SpOrsmalet om a organisere produk-
sjonslag for a styrke de mindre bruk og for
fremme produksjonen av bmr og grOnnsoker
vil bli tatt opp.
Den hOyere landbruksundervisning vil bli
sOkt utbygd i programperioden. Ogsa den
vanlige yrkesopplwring vil bli styrket, slik
at flest mulig av dem som i framtiden skal
overta et jordbruk, kan fa nOdvendig fag-
opplmring.
Utbyggingen av veiledningstjenesten vil
fortsette. Sr1ig vil det bli lagt vekt pa a
utdanne og ansette flere herredsagronomer.
Fylkesagronomer i jordbruksOkonomi er alle-
rede ansatt i alle fylker. Ordningen med
distriktsveterinmrer vil ogsa bli utbygd.
I 1956 ble det nedsatt et offentlig htvalg
som fikk i oppdrag a undersOke de mulighe-
ter som foreligger for en produksjonsforde-
ling mellom forskjellige bruksstOrrelser og
clistrikter. Herunder skal utvalget undersOke
virkningene av de forskjellige stOtteordninger
og foreslfi den omlegging som matte vmre
nOdvendig for a fa en rimelig produksjons-
fordeling. Videre ble det samme ?oppnevnt
en komite som skal utrede jordbrukets av-
setningsproblemer. Regjeringen Tegner med
kunne legge fram et smrskilt utbyggings-
program for .fjellbygdene i begynnelsen av
perioden. Videre vil det formodentligbli
n?-
vendig A fremme visse forslag for Stortinget
)?957
nay de to nevnte komiteer har gitt sine inn-
stillinger. Regjeringen vil sOke a fortsette om-
leggingen av stOttetiltakene slik at de virker
mer produksjonsfremmende.
'Bruttbinvesteringene i jordbruket utgjorde
etter forelOpige oppgaver 569 millioner kro-
ner i 1956. De tiltak som er satt i verk til
fremme .av jordbruket, vil fOre til en sterk
stigning i 1957. Nasjonalbudsjettet regner
med 618 millioner kroner i 1956-priser.
En firlig investering av ,dette omfang skulle
ogsa i de nmrmeste fir medvirke til en ve-
sentlig styrking av jordbruket.
Produksjonen kan antas a Oke ogsfi i pe-
rioden 1958-1961. Tabell 25 inneholder an-
slag over produksjonsutviklingen under for-
utsetning av normale vmrforhold. Ved vur-
deringen av anslagene for 1961 ma en ta i
betraktning at 1956 var et swrlig godt jord-
bruksar.
Tabell 25. Anslag over jordbruksproduk-
sjonens utvik/ing fram til 1961. Tusen tonn.
1956
1961
Anslag
Helmelk i millioner liter
1
578
1
700
KjOtt og flesk
119
125
Egg '
30,7
30
Korn
543
'
550
Poteter
1
392
1
350
GrOnnsaker
145
150
Frukt
95
100
Ull
3,4
4
4. Utviklingen i skogbruket 1954-1957.
Langtidsprogrammet for 1954-1957 regnet
med en gjennomsnittlig avvirking av salgs-
tOmmer pfi 6,5 millioner m3 om Aret. Den vir-
kelige avvirking har vmrt betydelig stOrre,
nemhg:
1953-54: 7,5 millioner m3
1954-55: 7,7 millioner m3
1955-56: 7,7 millioner m3.
For 1956-57 regner nasjonalbudsjettet
med 7,5 millioner m3 i salgstOrnmer.
Investeringene i skogbruket har voert
stOrre enn forutsatt i programmet. Sr-
hg har skogreisingen gatt bra, mens kultur-
arbeidene i skogstrOkene ligger litt under pro-
grarrimets anslag. Dette siste henger blant an-
net sammen med tOrkesommeren i 1955.
Tabell 26 gir en oversikt.
Det er ,gjennomfOrt en omfattende ut-
bygging av skogsveier, men for traktorveier
er det noen svikt i forhold til programme.
1957 St: melct:'nt.) 67.
Langtidiprogram for 19581961.
Tabell 26. Skogrdising.og skogkuiturarbeider
/954-1957. Tusen dekar.
Prograth. Sannsynlig
gjennomfOring
Rydding
2
200
2
040
Planting'.
600
670 -
Saing
128 .
25
5. Skogbruksprogram for 19,58=1961:
Skogbrukspolitikken ma fOrst og fremst ta
sikte pfi abevare skogen og a legge? grunn-
laget for en stOrre avvirkning i framtiden.
Internasjonalt sett hal.- skogen en stigende
verdi. De forente nasjoners orkaniasjon for
ernmring og landbruk (FAO) ,er'
at det om noen ?vil bli vansicelig ?ekke
etterspOrselen .etter treforedlingsprodukter i
Europa. Andre undersOkelser som er foretatt
peker i sainnie-rething, og det er gruhn til 'fi.
tro at en pa lengre sikt kan regne 'med 'gode
avsetningsforhold' for trevirke og treforea-
lingsprodukter.
Mange av de tiltak som kan settes i verk i
1958-1961, vil fOrst om lang tid kunne f?
noen betydning for avvirkningen. Men en del
av de tiltak som er ian1agt, vil i stOrre eller
mindre grad ogsa kunne fa en virkning pa
kort sikt. Dette gjelder f. eks. bygging av
veier fram til skog som ikke er drivbar i dag.
Ved bygging av slike skogsveier er det lykkes
I 10pet av de siste ti fir a oppna en arlig til-
leggsavvirkning pa anslagsvis 200 000 m3
salgstOmmer. I perioden 1958-1961 skulle det
vmre mulig a na frarn til skogsomrfider som
kan gi en ytterligere avvirkning pfi anslags-
vis 100 000 m3 pr. ar.
For a fremme en silk utvikling yter staten
bidrag til bygging av skogsveier, taubaner ?g
flOtningsanlegg. Det blir imidlertid etter hvert
vanskeligere' og kostbarere a n?ram til skog
som ligger avsides til. TOmmerprisene og 'av-
setningsmulighetene for smadimensjonert
virke vil i hOy grad bestemme hvor langt det
er mulig a ga.
Skogreisingen pa Vestlandet foregar etter
den plan Stortinget behandlet i 1954. Planeh
vil bli fulgt ogsa' i programperioden 1958-
1961 med sikte pa A:fa tilplantet minst 60 000
dekar pr. fir. Landbruksdepartementet har
utarbeidet forelOpige skogreisingsplaner I for
kyststrOkene i TrOndelag og Nord-Norge.
Planene gar ut pa at det i nevnte landsdeler
skal tilplantes henholdsvis 5 000 dekar og
17 000 dekar
PA flere steder i landet finnes det utmark
og tidligere dyrket jord 'Som ikke leriger blir
brukt til jordbruksformal., Alt I alt utgjOr
56
dette ' ganske betydelige arealer som' er ? vel
skikket til skogmark. Hvis de ikke til-
plantet,' vil det P alminnelighet v?kse 'opii
lauvkratt'som ikke har mien Okonomisk Verdi.
Disse arealer bp:Cr snarest mulig tilplantes nie'd
slike treslag sorri er mest hentiktsnietsige pa
vedkomrhende sted. Landbrukidpparltemeritet
vil ta denne taken opp til s'mrskiltbehandling:
Det vil for Ovrig vre av stOr'betydning fi
fa utredet spOrsmfilet' om hvilken tithytt:else
av marken som samfunrisOkonbriiisk',er niett
fordelaktig. Dette har betydnink bfidd narilet
gjelder avstaelse av. skoggrunn- til' jordbinks-
formal, og nfir det gjelder _tilplanting 'av dyr-
ket maik til skog.-Jordregistret har' en viktig
funksjoiTogsa i denne forbindelse.
Til dels er tkogbehondlingen, enna ikke sa
god som den birrde vmre. Det blir Acke ,gjort
nok for a sikrp gjenveksten ogi?e prodhk-
sjdnen.,HOgstfrafene blir ofte ryddet for sent,
og i erikelte tilfeile blir de ikke rydaet i det
hele tatt. Heretier bior det 1.egges storre vekt
pfi a fa klilturarbeid utfOrt snarest mulig
etter at hogsiten har ttinript, .tted? bqte vil
kunne Oke den tilvek'st i yesentlig
grad.
Norges Skogelerforbund har?tatt qpp et,ar-
beid for a bedre skjOtsel ,og drift i,medlem-,
menes skoger. Denne virksomheten,spm fore-
gar i samarbeid med det offentlige skogopp-
syn, har allerede gitt gode, resultater?,og 1D0.r
fortsette, Skogselskap.ets og Skogeierforbun-
dets arbeid med opprettelse _av driftsplaner
for private skoger er ogsa et godt tilt* pg vil
kunne fa stor betydning for skogskjOtselen.
Fagopplmringen og veiledningstjenesten vil
bli videre utbygd. Dette er ikke minst' nOd-
vendig av hensyn til de _mange mindre skog-
eiere som ellers VII .ha vanskelig for a drive
skogen rasjonelt.,Yrkesopplmringen av skogs-
arbeidere vil fortsette.
Rasjonell skogsdrift innebmrer at det blir
ganske meget arbeid som ma utfOres i sam-
merhalvaret. Det har vmrt vanskelig gskaffe
nok arbeidshjelp til dette. SpOrsmalet kan
neppe lOses tilfredsstillende om det ikke lyk-
kes a fa flere helarsarbeidere som kan utfOre
nOdvendig skogkulturarbeid m. v. Sommer-
hogst av tOmmer og kubb bOr ikke skje til
fortrengsel for kulturarbeidene. Skogkommi-
sjonen av 1951 vil i nmr framtid avgi innstil-
ling om 'arbeidskraftspOrsnafilet i skogbruket.
Landbruksdepartementet vil komme nmrmere
tilbake til denne saken nar innstillingen fere-
_
ligger.
Mekaniseringen spiller en stadig ttOrre rolle
I skogbruket, bade for avvirkriingen og skOg-
reisingen. Utviklingen blir irnidlertid hen-met
fordi det faller uforholdsmestig dyrt for
thin-
dre skogeiere A skaffe de nOdvendige rxiekan-
f
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
4R
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
58
81.1`nie1d: ite. 67:
.1957
1957
St:meld.inn', 67:
5?
Vedlegg:
LangtiIiirogiain fiat. 1958-1961.
Langtictsprcigrain for 1958-1961.
Vecilesgi.
Staten bOr fortgatt gi .stOtte til maskinsam- - nay de to nevnte, -komiteer har gitt sine inn-
Tabell 26. Skogreising og skogkulturarbeider dette ,ganske betydelige grealer som'i'er
virke. Behovet for maikiner og verksteder
vil bli kartlagt.
En fly kraftforordning ble gjennomfOrt fra
1. juli 1956. I samsvar med ordningen sOker
myndighetene a begrense forbruket av kraft-
for til det som er nOclvendig for A oppna en
rasjonell utnyttelse av .hjemmeavlet few. Sam-
tidig tar de sikte ph a stimulere ncirsk for-
produksjon og a oppna stabil avsetning av
husdyrproduktene. Ordningeri innebmrer til-
de1ing av bestemte -mengder kraftfor til de
enkelte dyreslag gradert etter .bruksstOrrel-
sen. For OVrig er det fri omsetning av kraft-
for.
?
Fra samtne tidspiinkt ble det gjennoriafOrt
nye bastemmelser om korntrygden: StOrrel-
sari av trygden er tlipasset prisen PA detrfrie
kraftfor og er avgrenset etter dyretallet pa
garden.
I samsvar med jordbruksavtalene var det
pr. 1. juli 1956 bevilget 35 millioner kroner
til foredlings- og reguleringsanlegg. Videre
var det bevilget 5,5 millioner kroner i til-
skudd til slakterier og 3,4 millioner kroner
til meierier i Nord-Norge. Hittil er omtrent
to tredjedeler av bevilgningene bEtt utnyt-
tet. Resten vil bli brukt i programperioden.
Samvirket i landbruket bOr utbSrgges vi-
dere. SpOrsmalet om a organisere produk-
sjonslag for a styrke de mindre bruk og for
fremme pro duksjonen av bmr -og grOnnsaker
vil bli tatt opp.
Den hOyere landbruksundervdsning vil Ni
sOkt utbygd i programperioden Ogsa den
vanlige yrkesopplmring vil bli styrket, silk
at flest mulig av dem som i framtiden skai
overta et jordbruk, ken' fa nOdYendig fag-
opplmring.
Utbyggingen av veiledningstjenesten vil
fortsette. Srhig vil det bli lagt vekt pA A
utdanne og -.ansette flere herredsagronomer.
Fylkesagronomer i jordbrUksOkonomi er alle-
rede ansatt i alle fylker. Ordningen med
distriktsveterinrer vil ogsa bli utbygd.
I 1956 ble det nedsatt et offentlig Utvalg
som fikk i oPpdrag a undersOke de mulighe-
ter som foreligger for en produksjonsforde-
ling mellom forskjellige bruksstOrrelser og
distrikter. Herunder skal utvalget undersOke
virkningene av de forskjellige stOtteordninger
og foresla den omlegging som matte vmre
nOdvendig for A fa en Timelig produksjons-
fordeling. Videre ble :let samme fir oppnevnt
en komite som ,skal' utrede jordbrukets av-
setningspro'blerner.' Regjeringen regner med
A-'kunne legge fram et 'smrskilt utbyggings-
progfam for ,fjellbygdene i begynnelsen av
perioden. Videre vil det formodentlig bli
n?-
vendig A fremme visse forslag for Stortinget
stillinger. Regjeringen vil sOke A fortsette om-
leggingen av stOttetiltakene silk at de virker
mer produksjonsfremmende.
.Bruttoinvesteringene i jordbruket utgjorde
etter forelOpige oppgaver 569 millioner kro-
ner 11956. De tiltak som er satt i verk ,til
fremme ,av jordbruket, vil fOre til en sterk
stigning i 1957. Nasjonalbudsjettet regner
med 618 millioner kroner i 1956-priser.
En arlig investering ay dette omfang skulle
ogsa i de nmrmeste fir medvirke til en ve-
sentlig styrking av jordbruket.
Produksjonen kan antas a Oke ogsfi i pe-
rioden 1958-1961. Tabell 25 inneholder an-
slag over produksjonsutviklingen under for-
utsetning av normale vmrforhold. Ved vur-
deringen av anslagene for 1961 ma en ta i
betraktning at 1956 var et smrlig godt jord-
bruksar.
Tabell 25. Anslag over jordbruksproduk-
sjonens utvik/ing fram til 1961. Tusen tonn.
1956
1961
Anslag
Helrnelk i millioner liter
1
578
1
700
KjOtt og flesk
119 -
125
Egg
30,7
30
Korn
543
'
550
Poteter
1
392
1
350
GrOnnsaker.
145
150
Frukt
95
100
Ull
3,4
4
11,
4. Utviklingen i skogbruket 1954-1957.
Langtidsprogrammet for 1954-1957 regnet
med en gjennomsnittlig avvirking av salgs-
tOmmer pa 6,5 millioner m3 om Aret. Den vir-
kelige avvirking har vmrt betydelig stOrre,
nemlig:
1953-54: 7,5 millioner m3
1954-55: '7,7 millioner rA3
1955-56: 7,7 millioner m3.
For 1956-57 regner nasjonalbudsjettet
med 7,5 millioner m3 i salgstOmmer.
Investeringene i skogbruket har vmrt
stOrre enn forutsatt i programmet. Sr-
hg har skogreisingen gatt bra, mens kultur-
arbeidene i skogstrOkene ligger hitt under pro-
grammets anslag. Dette siste henger blant an-
net sammen med tOrkesommeren i 1955.
Tabell, 26 gir en oversikt.
Det er gjennomfOrt en omfattende itt-
bygking av skogsveier, men for traktorveier
?det"noen svikt i forhold til programMet.
1954-1957. Tusen dekar.
Program' ; Sannsynlig ;
gjennomfOrIng
Rydding .... .
2
200
2
040
Planting' - ,.
600
670
Sfiing
128
25
5. Skogbruksprogram for 1958-1961.
Skogbrukspolitikken ma fOrst og fremst ta
sikte pa A bevare' skogen og A legge grunn-
laget for en tstOrre avvirkning i framtiden.
Internasjonalt seft har skogen en stigende
verdi. De forente nasjoners orgar*asjon for
ernwring og landbruk (FAO) ex' kornmet`iil
at det om noen 'Ar vil bli vanskelig A'dekke
etterspOrselen ,etter treforedlingsiirbdukter i
Europa. Andre undersOkelser som er foretatt
peker i sainnie Tetning, og det er grunn til'
tro at en pa lengre 'sikt kan regne med 'gode
avsetningsforhold' for trevirke og trefored-
lingsprodukter.
Mange av de tiltak som kan settes i verk i
1958-1961, vil fOrst om lang tid kunne fA
noen betydning for avvirkningen. Men en del
av de tiltak som er planlagt, vil i stOrre eller
mindre grad ogsa kunne fa en virkning pa
kort sikt. Dette gjelder f. eks. bygging av
veier fram til skog som ikke er drivbar i dag.
Ved bygging av slike skogsveier er det lykkes
I Wet av de siste ti Ar a oppna en arlig til-
leggsavvirkning pa anslagsvis 200 000 m3
salgstOmmer: I perioden 1958-1961 skulle det
vmre mulig A na fram til skogsomrader som
kan gi en ytterligere avvirkning pa anslags-
vis 100 000 m3 pr. Ar.
For A fremme en slik utvikling yter staten
bidrag til bygging av skogsveier, taubaner og
flOtningsanlegg. Det blir imidlertid etter hvert
vanskeligere' og kostbarere A na fram til skog
som ligger avsides til. TOmmerprisene og av-
setningsmulighetene for smadimensjonert
virke vil i hOy grad bestemme hvor langt det-
er mulig A ga.
Skogreisingen pa Vestlandet foregar etter
den plan Stortinget behandlet i 1954. Planen
vil bli fulgt oga i programperioden 1958=-
1961 med sikte pa A ffi tilplantet minst 60 000
dekar pr. Ar. Landbruksdepartementet har
utarbeidet forelOpige skogreisingsPlaner for
kyststrOkene I TrOndelag og Nord-Norge.
Planene gar ut pfi. at det i nevnte landsdeler
skal tilplantes henholdsvis 5 000 dekar og
17 000 dekar-Arlig.?
PA flere steder i landet finnes det utmark
og tidligere dyrket joid som -ikke 'lenger blir
brukt til jordbruksformal.. Alt I alt ntgjOr
skikket til skogmark. Hvis de ikke ,blir "tit=
plantet, vil ? det alminn'elighetr'irokie 'Opp
lauvkratt som ikke har noen Okonoinisk Verdi;
Disse arealer bOr snarest mulig tilPlantes Med
slike treslag sOni er mesf hensiktsrriessige 'pa
vedkommende sta. 'Landbrulesd0Akeirientet
vil ta denne taken app til srskiltljehandling:
Det vil for Ovrig vre av stersbetydning A
fa utredef spOrsmalet' dm hViiken utitYttelse
av marken som 'samfunrisOkonOniisk er rrirest
fordelaktig. Dette har betydninibade rar'det
gjelder avstaelse av skoggrunn- til jordbinks-
formal, og nfir det gjelder tilplanting dyr-
ket mark til skog. -Jordregistret har en viktig
funksjoir ogia i?denne forbindelie.
Til .dels er skogbehandlingen enn?kke s?
god som den burde vmre. Det b1ir ,ikke gjort
nok for a sikre gjereksten og, Oke produk7
sjOnen.,Hogstflatene blir ofte ryddet for, sent,
og i erikelte tilfelle blir de. ikke ryddet i 'det
hele tatt. Heretter bOr det legges'stOrre vel4
pa A fa kulturarbeid utfO.rt snarest, mulig
etter at hoaten har funnef, sted. Dette vil
kunne Oke den framtidige tlikrekst i vesentlig
grad.
Norges Skogeierforbund har tatt,opp et arr
beid for A bedre skjOtsel og drift i medlem-:
menes skoger. Derme virksomheten,spm fore-
gar i samarbeid med det offentlige skogopp-
syn, har.allerede gitt gode,:resultater,og bOr
fortsette. Skogselskapets og Skogeierforbun-
dets arbeid med opprettelse av driftsplaner
for private skoger er ogsa et godt tiltak og vil
kunne fa star betydni4g for skogskjOtselen.
Fagopplmringen og veiledningstjenesten vil
bli videre utbygd. Dette er ikke minst nOd-
vendig av hensyr,;.til de _mange mindre skog-
eiere som ellers vil ha vanskelig for 'A drive
skogen rasjonelt.,Yrkesopplmringen av skogs-
arbeidere vil fortsette.
Rasjonell skogsdrift innebmrer at det blir
ganske meget arbeid som ma utfOres i sam-
merhalvaret. Det har vmrt vanskelig A skaffe
nok arbeidshjelp til dette. SpOrsmalet kan
neppe lOses tilfredsstillende om det ikke lyk-
kes a fa flere helfirsarbeidere som ken- utfOre
nOdvendig skogkulturarbeid m. v. Sommer-
hogst av tOmmer og kubb bOr ikke skje til
fortrengsel for kulturarbeidene. Skogkommi-
sjonen ay 1951 vil i nmr framtid avgi innstil-
ling om `arbeidskraftspOrsmalet i skogbruket.
Landbruksdepartementet vil komme rimrmere
tilbake til denne saken nar innstillingen fore-
Egger. ? '
Mekaniseringen spiller bri stadig StOrre rolle
I skogbruket, bade for avvirkningen og
skog-
reisingen. Utviklingen blir ithidlertid herrn-net
fordi det faller uforholdsmeSSig ayit for'inin-
dre skogeiere A skaffe de nOcIvendige niekan-
R4744.44
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
vedlegg:
weld. ur. 67:
Langtidsprqgram,foy 1958z719.6.1.
iske ?bjelpemidler. 'Tanken. o,m, a opprette ma-
skinstasjoner pA samnie mate i jjprd,
bruket erderlor tatt_opp.,AfidetforiRasjpriali:-
skingsfondet :for skogbruket_har, .foreslatt.,at
-det forsOksyis. skal:gis,stOtte til starting av en
maskinstasjon i Vest-Telemark. ?Hy,is ,forsOk.et
faller .heidig., ut, ,err,det ,trolig at ,Skogeierfor--;
eningen ogsfi, andre; distrikter? vii ,s0ke A 'fa
_
oDprettetmaskinstasjoner. Det vikymre rime-
hg-,04'Wloarts'afte?iithYgiing ,av. maskinsta,-
sjoner?yeestarten blir "stOttet ?a.V midley fra
44)brialiserihisfOndet:fdr, ,skogbruket ? eller
Ira Skagtiltaksfandet:,,',,
De. hy:e:teknis' ke'hjelPemidle'r. reiser mange
- . 3 a
problemer.,,sr,lig feirdi..importert, utstyy ofte
ikket er avpasi.a.etter norske forhold. Det
norske skogfi4::sOkyee?n bar, i de sisle"Arene
idretatt, prOv.er" Og, forbediei?..fdrskjellige tek-
niske hje1perni4ler, for ekmpe1 'taubaner,
tFalaOrer,oar vinsjer.-:b,e:tte arbeidee'ma Ores
yidere;' slik at .skOgeierne' kan, fa ,
nytte'av :de inaskiner 'dg eredskarier;de an-
skaffei:.' "
, SAVelskogbruket'som*Oiii4.14i=,ierihar fOlt
et stadiksterkere brehO'y.for en'n-OYaktig skog.:
itaifstikk. Den retakgering >akr skO'gfy.iiierie
som har pagatt gjennom lengre tid, vii vre
ferdig D1957-. Det er'fbiurtsetnitigen at deretter
skal Ostfold; ?Akershus "og'-Hedrriark retakseres
pfi 'ny-'etteri'noenlunde aiimi?insipp torn
tidligere: Mein- deretter bOr iandskogtakser-
ingehr antagelig' leggeS 16M. *Dev,? nfivOrende
system bOr etter LandbruksdeparteMentets
oppfAtningrerstattes' Med 'en' tAksering'soin bih
gjerinoinfOrt kontinuerlig for 'hele landet.
gi deteStenpDlYsninger om skog-
tilstanden og,avvirkningen.
:Det. program' for skogbruket' som her er
trukket,oppii skulle kunne'gjennomfOres uten
A face ide ,sanilede investeringer. nasjonal-
budsjettet for; .1957- er .fOrt app -79 anillioner
kroner, regnet i gjennomsnittspriser for 1956.
For perioden, 1958-1961 :er_ bruttoinvester-
ingene i?skogbruket anslatt til gjennomsnittlig
80,..millioner? kroner .pr., at%
Den.. gj ennonisnittlige avvirkning av salgs-
tOrnmer i perioden 1958-1961 er anslatt til
minst 7:5,mi11ioner msjom Aret. Dette er.
trent-samme kvantum.sorn I perioden :1954?
?--,;,1137 - ? , r,
fisketi 1954-1957..
'
tapitid?prOgraM014Lfor?19,547=:,1957 regnet
Med' '7at;ndrinallaniSten ?kunne, ?es ,fia
i 'sop 000 Aorinc.til .1$O0000 Ann. Den. .fak-
tiske fin f_de senere Ar 'har vmrt:
19.52:1z,.;1:639,P001.tonn, ? ,1
:..1J90Q,00() 15..31.; ..:t '195: .1
P50,..900,/
? !`.1
1957
...NasjonalbudOettet for 1957, regnet med
1 850 000 tonn."PAsgrUnn av dfirlige vmrfor-
hold blir firsfangsten i 1957 en del mindre enn
anslatt i .nasjonalbudsjettet.
InVesteringene i fiskeriene har vmrt stOrre
enn-fortitgatt i firograiriinet. ?
7. Fiskeriorop,?,-am for 1958-1961.
I de senere Ar har det meldt seg eksport-
__ _ . _
vansker for flere av fiskerinmringens produk-
ter, og start sett er man kommet over fra.sel-
gers',tilikjOliers marked. Mest'utpreget gjel-
der,dette annen fisk enn sild. Samtidig synes
flere, .av fiskeriene A by pa muligheter for
stOrre,fangst. Sitnasjonen yiser klart at nmr-
ingen er stilt overfor et rasjonaliseringspro-
blem som ma lOses om fiskeribefolkningen
skal fa bedre og tryggere leveviikar. I perio-
denj9587,71961 ma fiskeripolitikken fOrst og
fremst h dette for Oye.
..,Markedsmulighetene er best for sildepro-
dUktei.,,En firlig rafiskmengde. pa bort i mot
600 000 tonn skulle kunne markedsfOres som
fersk, frossen, saltet eller hermetisk nedlagt
slid og brisling. Resten av fangsten, dvs. langt
den stOrste del, blir brukt til framstilling av
sildolje,,og sildemel. Med de ventede silde-
fangster kan en rego.e.rhed at disse produk-
tene kan-avsettes til noenlunde rimelige pri-
. ? .
ser.,Eksportutsiktene er usikre for klippfisk,
-nOe bedre, for tOrrfinsk og ferskfisk. Omsetnin-
gen av ,frossenfisk har gjennomgatt en sterk
ekst. Pa tross av en rekke markedsvanske-
ligheter, smrlig for frossenfilet, ,er det oyer-
veiende. sannsy,nlig at eksporten vii fortsette
Oke. ,
Nar ,det samlede fangstutbytte ikke ,blir
tilfrediStillende i 1957,. skyldes "dette, ikke
smA innsig av fisk. Vmrforholdene yar me-
get darlige under vintersildfiske,t, dg for Lo-
fotlisket oasto store vansker pa grunn av
ekstraordinmre temperaturforhold'i sjOen, idet
torsken holat seg. pa stOrre dyp enn vanlig.
Den langsiktige itendens til stOrre. fangstut-
bytte gjennom effektivisering kan ventes A
gjOre seg Igjeldende ogs? perioden 1958-
1961.
.Fisk,eridep,artementet antar at den sam-
lede fangst av slid og brisling i program-
perioden syinge omkring 1 350 000 tonn
pr., Ar,. -Pet er ,da regnet med at vintersild-
fisket,ikk,e ,lenger. vii Oke, I amme tempo
som.:i? Arene, etter opo, men> ligge pa ca. 11
millioner-hektoliter om,,Aret. Videre er det
regnet .rned, at fetsildfisket pike floe, ? men
ikke ?s.masildfisket og , islandsfisket. Lodde-
fangstene vii trolig etter hvert bli betrakte-
lig;stOrre enn,j dag:, ? lb
NA.r..det fgj elder, den, framtidig,e, utvikling av
torskefiskeriene, gjOr det seg gjeldende en
1957 67;
iingti'dhirkim 101.'116611196i.
rekke usikkerhetsmomenter. UtVidelse av
det; fiske Isom' finner sted?i Barentshavet;'vil
trolig inneb'mre, en" fare:' for en; fortsatt:
duksjorf av,'skreibestandem Dette ii i tilfelle
kunne .fai:alvorligelconsekveriser!-for-rae fidi-
sker torskefiSkerier:-..Fiskerirhyndighetene Nih
derfor.? "gjennom.i4internasjonaltl.:.samarbeid
sOke 'fi. -frenime 'tiltak.i som kantinotvirke, ?
silk utvikling:n
For "andre'fiskeilag unaer.ett ken en 'yente
? ? "3' -
Okende,-- fangstmengder.., Fiskeridepartemen-:
fet
norske fiskerier vii nmrrnle--seg" 2 000 000
tonn i lOpet ay programperiodenr.?._
; 2. i
Stigende fengstutbytteburdelbidra til h?
ere :produktiviteti.i.men err .sterkt produktivi-
tetsstigning, kan bare firm& stedi4Orbindelse
med. en yasjonalisering. sbmifOrer- tilc?redukz
sjolk q...sysselsettingen.: En! si.ik. reduksjon ?er
begynt,?:.Samtidig synes.:.det 'Alba Mitt' for:-
holdsvis z flere, med eneervervDenne
utik-
hxgen. ma :paregnes,..,fi fortsette Letterthvert
som det-blir. skapt, inye, syssels'ettingsrhulig-
heter innen andre grener av nmringslivet.
Den ?er :en:- ,n0dv,endigi forutsetning: `for- at
fiskerbefolkningen -skal ,l?0yere--levestan-
dard. ..,? ;
Nfirimange.fiskere har lave'inntekter og-alt
fof rofte-ikoinnierk-nt I'VanskeYADAIfgrufirt '25/
darlig,fiske; skSrldesl`dette
'star Utitiekning ierknYttet
smA. farkoster. Riktig nok trenges det mmdre
farkoster over alt langs kysten. Forsyningen
av verdifulle produkter?Uni.Mirnme17,11a1tsOk
Al er saledes avhengig av disse batene. Men
flere, strikter,har for, ,Mange fartOyerii- steinrelsesgruppen under 45 lot, .og, dermed" blir
driften,for ,sterkt ayhengig,av?lokale:innsig av
fisk - -.; 4'0 "
Fiskerflaten er i dag tallmOiigf,itor)=:nok.
Men, den,- Inai,forn 'Yes og'moderniseres;' dg da
er det Niktig Af?erest?re enheter:Sorrilkan
by fiskerne best rriulige:.'forhold; omborct og
samtidig bidrktil jevtit'sysselsetting og ,bedre
inntektsforhold: Sriig er det'.om A.-gjOre l?
utbygd,en :haviliskeflateav. tilstrekkeligfstOr-
relse. Bare deryed,:kan vi, sikre oss, en rimelig
andel av fiskerikdornmene i fjeruere faryann
og skaffe fiskerinmyingen og industEien ;en til-
fredsstillende tilgang pa rastoff ;?hele,,,Aret
ig)ennorn-
?"Avtakei-=. detilvirkerapparafef j2kar
tilstrekkeligica:Pagitet en fUnntai'l9ka1e
behoV iiarefikelte) dieder Jay Vet
fOrst og'!freinStcfriOderniSerifig rag' rasjdnali-
terin'g'detrerl hehOiliforli-AVI:heriSrp
kurranieh Oilterilatidgke inaikeder er 'd?ai.
vesentlig gr-hOyne !levalifeteri
iThrske --fiskeiiibdUkter. Teti efet gterktibeliiiNi
Vedlea
?
for 5.,fa"--utirik1et PrOdiasjorieri hViutisfis'O'm
erih; Klaticrys: Det!euin
.4cah--'? Opp ii?beide f iskWasit all. -
FOrsOkene aV fisk'
fortsette. ,
fOr '1957 er -de" s'atn, -
lede inves'fe-rIngeic ifikOrien'TiOrt-2obP'.,med. ?
2254nillioner, kroner i perk-
ed-en' 1-958--:1961 e detig'i?:iiirea'ey
hel'Op'aV InVester7
ingene: bOr ifort"iett kuiine ffnatisiet:es _etter
s'Oin
OM' nieFliefisilitsriieisege. foimeiloV ,dx:iftskre=
ditt ,er for tiden uner titiednind ay?'."kor19.it6'
goiii'-e.F?iiedgett? tikkarllak!'
Statsmyndighetene- og flaaringslivets ,orga-
nipsjone.rs,..mkisarn_arbieide?;orns-. en.,-,forsterket
og r&ke ekspprtep ey,f,ipisjpg
IfskeripIOdukter. Prispolitikken.er, her av:av,-
gjOiende befydning.....? ,? -.? ? .? ?
-..Det,-)er,!n-Odvendig legge.)Meget isterkere
vekt:1)A salgsarbeid'et i utlandet.tEtter krigen
hanfiskerinmringen"i;alminneligheikke b?
hOvet aktiv i.-markedsbearbeidelse.
Vanskelighetenef-,har ,,som%regelr; bestatV?i.
skaffe ; m'engder,,aVDde' kvalite-
ter, kundene yuleha. Men i.demn siite*tid'er
onisetningemblitt tregereogprisene:ifiar, til
ders vist,eni syrikendeitendens.`-?EksportOrene
er oppmerksomme;TAA'Jatsi omkethingibildet
har endret seg, og at det na er behov for mer
aktivt salgprbeic.1.
F5f?'6!;1-lai'':'herchetikkindustrien sitt re-
klamefond, og det er ogsa fond for klipp#sk 9g
tranteklairiei Fonder'. ?lirrfidaii:sial'iVedloV-
bestemte avgifte.r:i.1:orges...EkS'pOit.4ct.diiv.pr
et informasjoiii- seigie-riieid,; for , alie, nmr-
inger ? ogs5. for fiskeriene. Enkelte'eksPort-
utvalg innen fiskerinmring.e9
vet reklarinearbeid,
fang. Selv om det delvis blir utfOrt.et_godt
reklame- og salgsarbeid, har virksorpheten
ofte et tilfeldig pregibg"de'renkelteb-fgailisa=
sjoney og.reklameutv9fg,elfiv,thy,Fr;foT seg.
Mari8dslgibefdellsel'og,relaa:me. Lifer' re-
lativt kOstbart, sriig fordi norske fkeripro-
dukter.blir sOrgt 'sA> A i"i; de'-flesfe ver7.
den' Over.! ben?. enkelfe''eksp,Oftibr 'vi 'nfaiige
tilfellefliaVariCkeligz-foi.' itiriiire'''driVe slik
virkkimhetr:effektivt'foregen regi:ung.liet,syr
nes' derfor)lrihiellg z:dt. tfiskerinmringific:sarnlel
seg om felles'markedsbearberdelse'Og.fekla=
mearbeid.'Dette hihdfef ikke at enkelte': r-
styfrre
PP1f.
'Fiskerlmyricligilqene tar sikt.e,
det'' fOrsteVir de-sOke"5. '6ptiniuntfe de Af2
?
1
Declassified and A
d For R
ease 2013/03/18: -RDP81-01043R00170n1)4nnnA_i
Declassified and Ap.roved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
62
Vedlegg.
-
meld.:nr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
beid.som, de private firmer driyer,. og A, ak-
iivisere ,organisasjonene,til .en,stOrre ,innsats
pA. dettefelt. For: det tannet II de i ,samar-
beid?med. nmringen s?e a organisere nye
tiltak.som kan bidra til stOrre,markeder for
norske fiskeriprodukter.
F:iskeridepartementet vii fremme forslag om
nye 'bestemmelser om offentlig viaking.
- transportforholdene rna vies betydelig
oppmerksoinhet?smrlig for isete fiskevarerr.
Mange av de lokalskila soin transporterer
fisken fra pakkested ill'omlastingssted er sa-
ledes mindre skikket til- formAlet. PA om-
la'stingsstedene er oppbevaringsforholaene
?fie mindre tilfredsstillende.
Havforskningen, de praktiske rfiskerifor-
sOk og de fiikeriOkonomiske undersOkelser
vii bli videre titbygd. Det nyehavforsknings-
skip- (Oskar. Sundx. vii 'fra 1958.-59 ga inn
:ved siden av eG. 0. Sars? i de biplogiske og
hydrografiske undersOkelser, og Fiskeridirek-
toratets havforskningsinstitutt vii (lac bli i
stand .til a undersOke stOrre omrader Jog 'pa-
th seg stOrre oppgaver. Blant annet blir det
mulig a dekke stOrsteparten ay Barentshavet
med ekkolodd-operasjoner. Arbeidet med A
undersOke Arsklassenes styrke for torsk i
Barentshavet og ved Lofoten vii bli fortsatt.
SildeundersOkelser vii bli foretatt bade i
Barentshavet, Norskehavet og NordsjOen. Det
internasjonale samarbeid pa- havforskningens
omrade vil bli sOkt utvidet.
2.
3.
4.
5.
0.
7.
8.
9.
1957
.De praktiskp fiskeriforsOk for A finne
fiskeforekomster og prOve ut nye redskaper
vii bli fortsatt. Fiskeridirektoratets forsOks-
bater (Peder ItOnnestad? og (Tor Iversen?
skal saledes foreta rekeundersOkelser og
silde- og torskeundersOkelser bade langs kys-
ten og i fjerne farvann. Fiskeridirektoratets
Kjemisk-tekniske forskningsinstitutt vii sOke
ta opp en rekke nye oppgaver sarlig med
henblikk pa A oppna en sterkere rasjonali-
sering av fiskerinringen. Det er ogsa me-
nirigen a fa utfOrt forskjellige inntekts- og
kostnadsanalyser.
Fagopplmringen har vakt stadig stOrre in-
teresse, og. fern fiskerfagskoler er na i drift.
Inntil videre synes kapasiteten ved disse
skolene a vmre tilstrekkelig. Men det er en
viss plassmangel pa motorlinjen, og Statens
forsOk- og lrebruk i VardO kan vanligvis
bare .ta opp halvparten av sOkerne. Om
mulig bOr det derfor i Alesund reises et
lmrebruk som kan gi opplmring i tilvirlming
for eksempel av storsild, makrell og stOrje.
For 1956 og 1957 ble det innfOrt en garanti-
ordning for lottfiskere. Den var ment som en
prOveordning. I St. prp. nr. 88 (1957) er ord-
ningen foreslAtt gjort gjeldende for to Ar til
og samtidig noe utvidet. Den skal gjelde Yin-
tersildfisket, Lofotfisket, vartorskefisket i
Finnmark og brislingfisket med snurpenot.
Kapitel 10. Transport- og trafikkoppgaver.
GjennomfOringen av utbyggingsprogrammet
fOr 1954T-1957.
Sentrale 'sainferdselsproblemer.
Utbyggingsprogram -for 1958.1961.
Statsbanene.
Veiene.
Landeveistrafikken.
Kvst-og lokalfarten.
Luftfarten.
Postverket.
10. Telekommmlikasjenene.
' 1. Gjennomforingen av utbyggings-
prokramm0 for 1954-1957.
?
Langtidsprogrammet forutsatte at det etter
hvert skulle legges, stOrre, yekt, pa, utbyggin-
gen ay, .kommunikasjonene. Denne linje har
vmrt luigt men de samlede investeringer. pa
dette .onarade har i programperjoden ymrt
_
noe Mindre enn forutsatt. ,
Investeringene- i jernbaner ligger noe etter
. _
prograrnmet.,,Saledes_skulle det elektrifiseres
100 km bane pr. Ar, mens det antagelig-blir
elektrifisert 89,:km pi.r. Vossebanen ble
?)li 'if; 3 - ? r. ' "
Apnet for elektrisk drift. 1954. og siste
? -
del av-SOilandSbanen 1 mai 1956 slik som
forutsatt. ViderefOringen av Nordlandsbanen
til Fauske vii bli noe forsinket, men kan yen-
tes fullfOrt i 1958. Forlengelsen av Sulitjel-
mabanen fram til Finneid ble apnet for drift
I :desember 1956.
Programmet la stor vekt pA bygging og
omlegging av veier, og statens bruttoinves-
teringer i veier ble anslatt A Oke fra 133
millioner kroner i 1953 til gjennomsnittlig
200 .millioner kroner i programperioden. I
lOpende kroner har investeringene vaart:
1954:' 180 millioner kroner
1955: 186
1956: 229
1957: 246 (budsjett).
, Dette gir,et ksgjennomsnitt pa ca. 210
millioner kroner. PA grunn av prisstigningen
innebrer dette .reelt sett en noe mindre in-
vestering en,n. forutsatt programmet.
...Det;er oppnaddien sterkere konsentrasjon
i anleggsdriften. I 1949--,50 var det ingen
bevilgning ,til hovedveianlegg pa over en
haly,million kroner. I 1954-55 ble nmr 50
,2?
1957 St meld ,nr 67
1,angticipprpgram for 1958-4961.
prosent ,ay-bevil.gningene tildelt_slikepnlegg,
og ca. .70.,'prog:ent.;?par:b,pvilg-,
ningene ti1 stamveier er ha-det vmrt
mulig A ta fatt,;pA_ a. gjennpmfOrehstamveiT
planen i samtlige fylker. I Wet av program-
perioden blir det? sannsynligyis lagt ca. 700
kTn fast clekke.,Dette er mindre enn anslaget
programmet. :,Pfogranimet "apesifiserte./._13
stOrre bruer: sorn skifileOnibygges-i perioden.
I begynnelsen av 1957 var s1ikeanleggIer-
dige. Utvalget er delvis blitt'endret,,cig ytter-
ligere 9 stOrrerbruanlegg er.',under arbeid.'
Den forutsatte sarnordning' av sj0-, og
e I ?
landtrafikken ved :utbygging av visrse vier i
kyststrOkene er i god' gjenge. EnYrekke -aY
disse veiene ligger i NOM-Norge og-blir by'gd
for midler under Nord?-N'orge-programM,et.
Til kystplanen for' TiOndelaistylkene og
Nord-MOre ble de 'fOrste bevilgninger 'gitt
for 1956-57. Det er utarbeidet xasjonali-
seringsplaner videre skdOver til og ineci HOY-
daland. GjennomfOringen av disse planer skal
etter forutsetningene begynne i 1957-58.
Utbyggingen ay Oskilultliavn?har fortsatt
etter de vedtatte? planer: I, sivile, flyplasser
for 0Yrig har det ikke vent gjennoinfOrt, stOr-
re investeringer. Men,,, en ,m5. ogsa ta i be-
traktning den hurtige utibygging ay militmre
flyplaser, som ogsa har sivil betydning, og
til de meget store investeringer scorn SAS,,har
foretatt i fly.
For telefonen ble det i programmet yegnet
med at tallet p5. abpnnentapparater ville?Oke
med 120 000 i perioden. Etter det tempo ,som
hittil har vrt holdt, kan en bare regne med
en :Oking pa ca. 80 000 apparater. Automati-
seringen ay gamle telefonanlegg har ogs5.
ligget noe etter programmet. Uthyggingen
av langlinjenettet har foreg5.tt i raskt tempo.
De private telefonanlegg i Haugesund, Fred-
rikstad og Moss er inn10,st.,
Arbpidet med. samOrdning av transpor:tene
har fortsatt. En rekke problemer som.knSTAtet
seg til:dette, ,er, for ,tiden til behandAng i
Samferdselskorninisjonen ,ay 1955. Saininep.-
.sluining av bilruterj hay ymrt foretati''11b,e1
tydelig utstiekning. yecl Stortingerts ,beslntiz
ning av 30. -oktbbei: 1656 ble det latt 'en
-
ramme for Statsbanenes overtakelsesa
ruter. Ved et tillegg ti1 samferdselsloyen i
1951 hat -.Statsbariene %tt bedre Muligheter
for, A utvikle sineastehiltransporter og for
A, rasjonalisere jernbanedrLften.
? SpOrsnialet _am uftby,gging .av den trans-:
portOkonomiske forsknin er -under ,utre dning,
og det er, opprettet et,?interimsutvalg, for koor-
dinering ay transportforskningen. Samferck-
selSdepartementetinhar ykiere, satt i gang
transportundersOkelserp,ryeigcon9miske.,ana-
lysen m. .v.r ??? -f, 7 r
6?
Vedlegg.
,Sentrale,samfeMselsproblemer??
*net' harifunnet *sted eri betydelig "utbyg.
ging ogforbedringav den innenlandske'sam-
ferdsel i Arenefetter og investering-:
'ene 'er. p5.-- de fleste-omr5.deriblitt :gradvis "Okt
fra -Ar til Ar. Det har cmidlertid 'ikke "vmrt
maid A gjenriorrifOre: en 'sa raik -utbykging
som det 'kunne ha"-?yrt OnSkelig.-?(Trafikkefl
har flere omrader Okt i raskere tempo enn
transportkapasiteten.' Dette? 'fOrt
til bedre kapasitettnyttelse,?"men'deV'er,p5.
enkelte omrader ogsa cippstattl bYerbelast-
ning, som bare kan'avhjelpes Ye&ytterligere
utbyggings-?og,moderniseringsarbeider:
hi'disirikts-
synspun1?? allt1d 'spilt' en 'Sentra]: rEille:
riistrikter rried 1fOrti3ldsvis sYakt utbYgd
samfeidselinett rnener:''A ' ha kraii 1i4 hOy
jarioiitet 'vea'-fordelingen vmidler til sam-
ferdselsform5.1; "de. Mer tettbride' di-
strikter pekei par.:Cie prT?emer sbni cfOlger
med den sterkt Okeridef"trafilik. '
`Under'avveiingin'n'ielloni hen-
syn ,.ma staten*oi:kOMMunene legge-,stbr. Yekt
pA:Ivelbegrunnede krav fra distrikter hvor
komnidnikasjoneiie ier svakt utyiklet.
Saifitidig er defiri:Oclyendie A .:yie,..tilstrek-
kelig'OppiherksOmhet til dei stqr,e ,kjennom-
gangsforbindelser og,,tii behoYerie i,tettbygde
strOk.Et: slig prObleTn?gorn, fOst ,og fremst
mA ..jOSesiiay den
trafikk-opii,hoNng soni,finnersted,:i,?ok_pm-
kring s'tOrre b3i.e.r-nar folk skall oi
beid- ? -
? -? s ,
Langtid.wrogramrnet,? fpr . 1154=1957 la
vesentlig yekt,p1A...bygging eg,-,9rnieggng ,av
veer og;,pa.; :en samot:dning ,av sjis.-:!sg land-
trafikk i kyststrOkene.03o_mer; biltrafikken
yokser, jo viktigereblir det A ,ioreta. invester-
inger som kan reausere pmkostningene v?ed
biltransport og utgiftene til vedlikehoid av
veiene? Dett gj elder bade forsterkpi veier,
bruer, a legge faste deiker.,ag jorebygge
'Slike "investeinigei? - ,gjvy
det blant annet" 'I-61Q' a _ariVende- fyrigre'bil-
nitat611-611:"ttift,end til 'veiforgterlinilig :Yna
pi-thnelfg forhOld'ill d be
spreisei: sOr!ri
gjeru;lopi trapspgrtokonomisk forskrmg_
13iitrafilkens vekst_forsterker `samtidlgber
hovet, ;4,)r,en samordning- ay, inv,estppnne.
Det ,skjer, st-adig .forskyvning ihoyene?for
ulike tiansporiniiLer. Enkelte'koriereApyn7,
banestrekn.ingpi: s.ornpA.gr,nnn,layr,biltraf.ik-
kens vekit har. Mistet sitt ,trafikkgriinnlag
bOrtileggps m5.geipne.,:ut-
laygges 1i 'de.,pmr4der,
S,amtidig. aid det krves qnifprsterketzinn7.1
Declassified and Ap.roved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004 1
'7
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
64
Vedlegg.
?St! theleur. 67.
Langtidsisrogram for 1958-1901.
sats for a rasjonallse're jernbane,driften. I.
fOrste,rekke star elektrifiseringen og diesel-
iseringen som vii , gi_ store; besparelser tog
bedre ytelser. Viktig er det ogsa a, for-
bedre skinnegangen, sikringsanleggene og
meldetjenesten. Ved forenkling av loggang
og stasjonstjeneste kan det ofte oppnas be-
tydelige besparelser. Videre bOr Statsbanene
i stOrre utstrekning ta bilen i sin tjeneste.
OverfOringen av trafikk fra, sj0 til land
ma lettes. Veier for dette formal ma der-
for ha hgIy prioritet.
De besparelser som kan oppnas ved disse
forskjellige tiltak, bfir .kunne komme sa, vel
trafikantene som transportutOverne til gode.
Men det er Ogsa viktig a redusere de subsi-
dier, som, det oftentlige gir, dels direkte og
dels' indrrekte ved at mange transportenhe-
ter na ikke betaler sin andel av utgiftene til
anlegg og vedlikehold. Det er sinskelig at
samferdselsbedriftene i stOrst mulig utstrek-
ning bmrer seg Okopornisk.
Trafikantenes og befrakternes frie valg av
transportmiddel 141r, innebre at' trafikk-
avviklingen ken skje med ininst,muiige sni
funnsfikonomiske, kostnader. En forutsetning
for dette er,at det skapes bedre overensstem-
melse mellorn takster pg kostnader for de
ulike transporter.
Ventelig vii det ta atskillig tid a fa til-
strekkelig overensstemmelse mellom takster
og koitnader ved Statsbanene. Flyplassav-
giftene bOr tilpasses utleggene til anlegg og
drift av flyplasser. . ?
Subsidier for a sikre viktige forbindelser
bOr gis til den transportordning som kan gi
den rimeligste 10sning. Subsidiene ma inn-
rettea 'slik" at det gis stOtte bare der hvor
dette er 'sPesielt tiLsiktet.
Samferdseisloven bOr fOres a jour med den
utVikling som har funnet sted.
3. Utbyggingsprogram for 1958-1961.
I perioden 1958-1961 ma , de offentlige
sarnferds,elsinvesteringer- fortsatt i hOy grad
konsentreres orn utbygging og forsterkning av
veiene. Inyesteringene i jeimbaner loOr i fOrste
rekke ta sift pa en rasjonalisering og effek-
tivisering aV-adriften. Samordningen av trans-
poitene vii hli,fOrt videke.
I prograinPerioden skulle Samferdselskom-
misjorien 'air 1955 bli ferdig med sitt arbeid.
Dette vii gi grunnlag for 'a ta samferdsels-
politikken o'pp til gjennomgaelse i hele sin
bredder!''
Regjeringen liar funnet at investeringene i
innenlands ',iamferdsel brdr' pOkes Okt. Disse
inVesteringene var etter -'det'-' forelOpige
regnskap 1 126 millioner krdfler i 1956 og
kan aiisl? bli omtrent '1 250 millioner kro-
.1957
nen 11957. Langtidsprogrammet regner med
en ytterligere stigning til gjennonisnittlig
1 380 millioner kroner i perioden 1958-1961:
Anslagene er gitt i 1956-priser.
4. Statsbanene.
Nordlandsbanen kan ventes fullfOrt til
Fauske i 1958 og til Bod0 11962. Elektrifiser-
ingen av Vestfold-banen, Indre Ostfold-bane,
strekningen Hokksund-HOnefoss og strek-
ningen Oslo-Roa-Hfinefoss skulle elle loll
avsluttet innen utgangen av 1960.
Statsbanene regner med a skaffe nok diesel-
lokomotiver til innen periodens slutt a ha
dieselisert alle jernbanestrekninger som ikke
er med i elektrifiseringsplanen av 1952. Etter
hvert som diesellokomotivene blir anskaffet,
er det meningen a sette dem inn pa de strek-
finger hvor de vii kunne gjOre mest nytte, uan-
sett om det er strekninger som i en senere
omg'ang skal elektrifiseres. Bade elektrifiser-
ingen og dieseliseringen vii etter hvert spare
Statsbanene for betydelige driftsutgifter. An-
dre besparelser kan oppnas ved utbedring av
banelegemene og ved modernisering av sik-
ringstjenesten.
En flaskehals i jernbanetrafikken er Oslo-
omradet, og en utvidelse av distriktets mu-
ligheter for a avvikle trafikken er av be-
tydning for alle landsdeler. Arbeidet med
en sentralstasjon bOr derfor settes i gang i
perioden.
Statsbanenes takstsystem vii bli lagt om
med sikte pa a oppna en naturlig fordeling av
godstransporten mellom bil og bane. Jern-
banens ador-til-d0r?-trafikk vii bli utvidet.
Ved fortsatt rasjonalisering vii driftsperso-
nalet bli bragt ytterligere ned.
5. Veiene.
De rasjonaliseringsplaner' som er utarbeidet
fra,Hordaland i s? til Troms i nord er be-
regnet tilsammen a koste 150-200 millioner
kroner. Av stamveiplanen vii pr. 1. juli 1957
gjensta a bevilge ca. 360 millioner kroner.
Regjeringen vii sOke gjennomfOre disse pla-
riene s?angt som mulig i prOgramperioden.
Innfartsveiene til Oslo, Bergen og Trond-
heim blir utvidet etter en vedtatt plan, og
bestemte parseller er i arbeid. Disse parselier
kan regnes fullfOrt i perioden.
'En rekke nOdvendige bruutbedringer er be-
regnet a koste 300 millioner kroner. En del
av disse kan regnes gjennomfOrt i program-
perioden, slik at akseltrykket kommer opp i
_ninst 8 tonn pa viktige ruter som Oslo-
Bergen, Oslo-Steinkjer, Oslo-Stavanger,
HOnefoss.Lidal og Dombas-Andalsnes.
Asfaltplanen av 1948 omfattet i alt 1 900
km. Ved begynnelsen av programperioden vii
?
067
Veclieak.
.Sfi. nr. 67.
;65
?LiiiigtielliProgramqor 119581961. Vedlegg.
antagelig deriita-caP40?OikinPEnlVeistrelining t I'landskelluftkoriithuitikaVorier Oddanner dess-
av-minst-denne-lengde-kan-ventes-asfaltert-i-uten-en-forutsetning-for-at-Norge--f ar- sin
perioden'_''',? -'1.312n.'inri biod-si; i or.% andel lav.TSAS's samlede tekniske arbeider.
-.);Arbeidsdriften oi--,Staten'S veivesen 'eri etter Videre kan en'regne med at ny Ost-vest-bine
litiett-b1itt-sterkt-rasionalisert7"-og-det-kan--og-nrekspedisjonsbygning-1-det-vesent1Ige
anslas at en veiarbeider i 1957 gjennonisnitt- bliMullfOrt. Disse utbyggingsarbeider iy,ed
lig far utrettet mer en dobbelt sa inegeut_som landets";_hoveciflYpiais. ei s?viktiVe. 'for !hele
i 1947. Til tross for stigende investerIngur har den;apiyille ? Inftfait at de - ei ? gitt ? liviTilp
det derfor funnet sted en svak redyks.jpn i prioritet, Q.A.I. ?
sysselsettingen. f)t _ 1,' ' 4ilildie,senfra1e dikstiiktsflyplaiseililanieg:
. ?,,, F.,, r ..LP ' i. 'tt-:ti :..t gesi-utiii:gd ilik at *de best mulig tilfredsstillkr
' G. Land.emetstrafikken. 0; , ,, : de Araygsom 'den' telinike ' iitVikling. kllirt.
De Idrifpsnesiige og Okonomiske forlicild'i;orr
binstIsTned en Videie'fiamfking av 'Nord,
Nom-Euten til Kirkeries vii bli undersOlga?1
Taliet pa registr6FteS: motorkjOrefOei'? av
Den tyrkesmessige tiltrafildc ma Itjii"enFfei s a
elle' slag vii trolig rOkeOsterkt.
014 -'&vt'flere grunnerllplant annet
-air for t-?att -tillandtr
port.
,
47_ 1.5-0 ;11.170",F. ? .th
Sarrimenslatningen av rutebilselskaper vii
antdkelig'fortsette. Derved vil materiellet bli
? ?,ti, I I r)
bedre utnyttet.
? ?=, .11) I.
_ 1.1 ,)i :1"; ;III "..It
7. Kyst- og lokalfarten.
.1
- Etter krigerphar det funnet ?sted-?en?utskift-
ning.av gathle oglutidsmessigedampskip med
nye motorskip somIgjennomgaende har, st?r?
fart .og bedre ?utstyr.:Denne .mederniseringen
ma antas a fdrisette.15. ' ?
. ;.13en betydelige omlegging ?til landtrafikk
.som firmer 'sted, gjOr Edebtil dels,Onskelig
nye fart0y.typer. SaledeS' trenges -egnede
som kan -!sammenknytte, veiene der9hvor
det en nOdvendig.iDessuten b0r, demyeland-
trafikkarer, .suppleres med ?Lsrn_a famannsr
betjenteZfartOyer.,sorrtfkant avvikle korttrar
fikk, rt ? ^ .( ?-) ? rr: p-
8. Luftfarten.,?, t? ?
? ?1 .1. , _ - ?
Pa, landets hovedfl3ylass; , Oslo' lufthavn
- I I'tf, ?1,1,1 ."?,-
Fornebu,,viitithYggingen bli fO?rt, Videre.
VerkstOsanlekgeci: nin:toi?-
?prOvepla0 lcald antaR, Vi ferrdi'gr'i'pr,Ogi:ain-
peijoden: rDet,te 13etydriing fdr
viklingen ai'lendet's innellaridS'ke Og'
'VII, 0
"i- )17', ' )it 'I NA
Kapifel 11. B
1. Bobgbyggmgen etter krigen. '
2.' Situasjpnen pA.,bp4gnwkedet.1-,:,-..fr ,
3. iBojignrogyffri f91:.,195,v.961.
'4:-Tirf,arj,sierink og4slotie. b.! ? -
5. Planleggiiiog(Faifoialfgerink..- :bt
tt) 9b1C-.1 If.11 .? iter trim!sol rv)p
q.)L
,?Aoligtvggipsge9.ett,e_rz1kFjgen:
6ries 4946=L-A.956 IpleAtei bYgthldirikring
262- 000..41eiligheteri. sL B oligbyggiiigen 11)Thvert
.!eillcelt jar Ikanifgeg av1a-b-eltr287 '
rariglidstpi?ograrnnietof org I954=1957 arislo
inattd.c0ke?cifiedd:cal.0120 009
5 - Langidsprogram for 1.953-1061.
Postverket: ? ? 3_Ler
PostfOringen vii bli lagt noe om for a bli
fraskerei og Itsikrere. ??..Postverkets zlokalerl?er
-mange stederclitealen.piktsrriessige, 9g detivil
bill ii0dvendigd t no en' gr_adr a .1sla1f,,nye ibygr
nit ger.I'En;rekkel.bygninger,ma-rfa-imerptids;
En ibetydelig,Lrasjonalisering
kan. v_entesizjenpornfOrt 11-1m.-
mestear: 30S1 ii
'I.! 3 ".trrir? .h aivabl rflol
?Th. Velekominunikasjonene.
I .;2?.
np9r1,01,cep,de levept,andaid.ha f? til, sterkt
stigende.ettersppIrsel,eliei' nye le-leiforier..111f-
.
tviklingen1un,,,J,ing?slivel ihar, spcS onniz.
trafilEken-
? .1-VJ-,fit,'
1.11,13,3rigirgste,inp?e, 11,1a,r?,11,.
vmit 006 telefon4i1pdfater
Det er nOdvendig a Oke utbyggingstempoet.
Ogsa langlinjenettett,l4rf utbygges i et ras-
kere tempo., I lvAlet av 1958 slculle den nye
kabereillnellolii Oslo CIE
en vil'ildrett tid.ktinne
-innf0re-fjernvalg-fra-Bergen-til-Oslo-.---,- ?
' 'Behovet for alminnelig telegraftjeneste ay-
-fa-17; inefirdei?iffiErbehlWrerefOrtela-ztferfate
Illtar. Telegrafverket realer med a bygg_coilt
;ogsa telex-pettet i Okt_ tempo._
, ,,InnlOsningen av de gjenvxrende priv,:!tnr
. .
eli
(lefonanlegg, yil fortse4e. ir
, .....
olig.byggingeti.
f} f.; tik
.criz,11
7 _
leiligheter om det beregnede boligbehov
? s. u
t
giamperioden. Byggeprogranim'et' ble
1ertid satt 114 lavere idet 'det tok siitfe'PVA
fa bygd ca.3,0 000 leiligheter arlig i f9Crrite
(., ??
ar, samtidig`gpm man'antok-'at '
yule avta siste'del v perioden:
? Boligbyggingen- har 'utviklet seg
hi foruts4t I pr'o'gramperkidenfklaiKirelife's
fullfOrt boiftfrnot 120 000' leiligheter: ri14.4'114
Jnternasthnuall t sett' 'har ?denDfiorske'bolig-.'
%ft . e ?
y.ggnigen_liggetpa rneget hOyt
skulle kunne dekkes hirien utgangen
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1
?
Ards,
4
?
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
. ? .
eat
17rPP_IZ ii= =19-14-f-
-
-
aagmer"-mffc
??? for? v af'.:r
a Jr.:F....v.
.7:vtMt. ovv:
.11ST.7?.. v.: .....
.reer
T.' Wit
411D
4
er5 r-1414e e=13.4
zriizt177,14-iFarg=r, ? Frir=s7-
bat=
ffir*esre:hvr.- 5p'
ars" csr. T;a-rf
SI=rg
'Ude=
.5-g=
%alga'E. -jg
dr' c
Sarrel
IRRIef
L.r.Effif-...
---
,.. ...1.: c....,
-
.
.._0
- 144 CD rrv
i:Fel 5 -
'iStatatf-iarallfg: 74 - F.?45
7...,ierei..-1 da - 2p-IL 2,7
ftexe22.ie
!Ins,
'E ?=?-? -
7:"
-17pe_ Sg I
Ee
="7-1.*catt ei;cr5.
Tr 7" tyzse
iLLi u+c-iozt Tel :5
a kr den
rar det bare 41 s.==
te 7C.,= eller mer. De=Te.
en betycleig
med enra7-3
og tompnnsbagez har
nen hustyper blant de
a.V enebeliger
.?.Lm33. til 1953, men liar tht ses?
sis.te firene. Ant allet
nedgang fra 1952_
aa"^- 27-C1-1.--=av leiligheteri storz?-.C. bgk-
betydelig.
Situasjonen pit boligraarkedet
Dat.r freradeles et betydelig etterp&&s-
th b.oligmarkedet, og flere forle1d, i
befolkningsutviklingen. ez
--linntektene, bidrar til i holde
etter-
opte. I de sista hone har
ektebar wert stOrre 'enn
orn fAlqe av at gjennomsnitts!-It de-
inneelse av ekteskap et ett ned-
ie nde realinptekter fOrer til at:stadi_g
at' de enslige ser seg rad UI. ha egen
og det bar skapt n Okt ette.rspArsel
11957
-Itabgtfdiproiramilor7.1658=196-1.
letter, rsmaleiligheterslInntektFstigningerilfliar
nvidcrex1Ort-ytil2atrmange dierelay.Lioniantis-
r.boliger fonskema disP &tem- bhuset ridni42erie-
Ablig: I; del;sisterat?,-har 'ehuku'rinet5registrere
(at fikke) MI/ay! dem binl:sOkerbbci11g,1
sagt9 fr ghe ter: it abm azni sb oli ger:
nl,Dek.,endringeri Isom"; finher 'sted,
struktuten;; ogt den-sterkere s entratj cal! 'ay
befolkningen .iibyer,hindustristeder. fogirtett-
-grender. pavirkeril thOy 4grad" boligmarkedet.
Flytningene hat iick'e!barelfOrttil.en-)geograf-
isk forskyvning av behovetmeh'egsartil!at
,det.samledelbehovier blitt stOrreFlytningene
-skjend stoe.utstrekning fra med
-holdstris !god liehovsdekning til sti?Ok med Un-
-derskudd, log. rinnebwrer :;ofte 'en-rop'piplitting
av huSholdningeneii flere 'og .mindre:enheter.
Beregningert over .boligtinderskuddet J pa
.grunnlag avi.befolkningens)'stOrrelse,og. s'am-
-mensetning;%ginikkepalitelfge rivar ipa ,spOrs-
oirrIliironinaiigei 1ei1igheteriexil in tt e ha
for 5.4.fjerne clettnairrende etterspOrselspreis
bbligmarkedet.:Den ralminneligel Okonom-
iske utviicling;; flytnihgene.innen landet-og en
rekke andre fOrhold virker inn. Det er imid-
lertid pfi det rene at boligetterspOrselen stiger
med yoksende velstand, og derme ,tendensen
ma holigpolitlicken hensyn
. ? ,Etter?pOrsel_spr_e_sset Lgj Or ,segssmrlig gj el-
-dende i stOrreibyer,og tettbygdetrOk hvor
det, foregar,. ip.034trir.eisirAg. ,Forholdetible i
noen igrart, belystl \Ted :folketellingen i; 1950.
,Den_:viste , at 'lava det samlede antall ektepar
if ;bygdene ,hadde, 9_6_,!prosent, egen .bolig.?,-Ay
ektepa.rerie joLgssloi laiergen! ,bgt, Trondheim
-haddef,hare,381fprosent .egen: ,andre
.byene..)94. prosent. _ Ay clexgiftc under 30?,ar
I bygderie hacide,88,prosent .egen
?13.,ergex.. og iTrondheim 46, prosentwog!:i.....dc
andre byene 67 prosent. For ekteparenesjycdr.
_kommende, ma en sregne,;med at.,situasjonen
er, ,yesentlig lbeciret_ Isiden .1950._
Stort.sett er slet- bra holigdelcriingi de rene
1andrlistrikter..,I-Norri7Norgpg deivis j. TOP:-
delag og,.._MOre-og a3p.msFla1 er:ligevell-bolig-
clekningen, mindre,tilfredsstillende ogsa
dene. Omrficlene,,med_-clarligoligclekningi,er
for: en , stor,? deli_de,samme? sornchar spesielle
utbyggi1gsprogrammer:1 ir ? ,rc r? ?
-Antallet ektepar Okte) i--1955 med- da: 12 500.
I periodeh 1958-1961411 det etterrhvert'bli
mindre-larskuth som koinmer 'opp i giftermals-
!alderp og, dette:Vilwirke til. aI redusereinetto-
tilveksten avrekteskap....Tnoen grad' vil.'denne
-tendensen antakelig: imotvirkes3rav.: rfallehde
dOdelighet bg laVere gifterrnalselder.n Etter
;en i Vurdering av ficlisse.:qorskjellige faktorer
?liar man anslatt, i tsprogiainperioden
-kan bli - hettotilvekst cl antalFektepar; pa
ca_ 40.000.. ; '?r? )[?,Y1V,!Eff: ,111 !rs'lrld
?.`
P.-7iTal1etCPfi. ehlier bg elikreineffrirVil "diSa)Oge,
s rated. frtin'd1180 06 11.1Ofie t
.13fir. rdehr.a:niferil ide? tint rtallet (i)aoligiftelbVer
20 fir g?ed, anslagsvis med 25 000---30 000
i perioden:?,
Det foreligger a8 exom avgan-
genf.tb boligmaSseri?-Avgangtvedf.brailri;cgite-
-regulering til 4?.000,..-r--"5r000
ibprogramperioden: lir-) eihrir.;
2t) Llanddistriktene. ham det ffun'neti sfeci.) en
,..Ariss..kanering,,og her iVilienvdel av bo1igpr
,dukSjonen EJppriodeivf:gfietilerstathin'gx.air
eldre...bbligera mange. bYe. tettbygde'-strOk
det; I de,-mmrmestdi aro ythrei_IVAntskeligt'a
..10se sah?ngsdp av?I stOrredbinfong.:Ia.-:
vo.1 krigsherjedeltrOkt:gjenstairdetwel)41000
brakkeleiligheter sorn skallsaneresr..
mailOrtsatt?regne-;nied'avgang sOtif frnge
av at t5ma?nsbo1igerb1ii gjort.bmAil ehebbli:-
gerl Aygangen:yekatibolige?1 tav til
.andre formfi13soni foytetninger; kontorei?Jb9.1..
-er...forholdsVisfliten: ,r9h
c., rprbit
tfor4 ^ r3dt.". ? , ? r 9b
-ob -'z I .ng.
3. Boligprogram for 4,958-1961.. ;
"4 ( tJfiris /rm. t 1 1;10.
Regjeringen menet dtt? teiSe's tniiist
4001000 Inye? bo1igi iflperiddeili1958'17661.
rDette et.; beeydelig -clet;dObbelleTakr
den- beregnede.inett&tilVekS171Yiegtalia"Pill
r" g e'^ eil.-!liferliOi."5iergh'e
Med' at tiirikie .sted
? r '7111111
Det, er fortsatt npiclvendig a legge hoved-
?-
vekten ? pa produksjon av, typiske
leiligheter av'midlere.,stOrr,elsel , Smrhg gjel-
der dette i byent`de-tiste?'s3;rie'g ':det
liou I - s',)311931.) 1:td;
imidlertid a ha vw_rt en utyikling mot stOrre
: .uk
barnetall familiene. En^ - ma derfor rtegne
-rae'd et:,`Oliende'
ti`..n. ,f1 -
ledigheter ay stOrre type., ,
?iboligproblcmet itor eldre ha kray,-pa,:spcRicll
.interessnctrbOs fOr.s.t jog ft:eh-1st pOlcc.s,u1Ost
cindirektc.li ved?ratilt.rangboddea,f4Jxkillie,F,L,far
_nypiboliger,..sfi..,shlfileiligheteriblirgdispopible.
.Det-rna. ogsa mange istederrbygges .nye,sma-
leiligheter,for; gaml.
_riktigt,fi fersere,by,ggingeli,
;som det .allerede.er-,forholdsvis .mange fay, sett
pa, -bakgrunn av rbefolkningensrsammenset-
J.:141.g....01 4!?.i bn:M.,1111
Lec.Ividere,, nOdvendigla, imie stOrreloms.-
-pierksomh. et ;till boligpreblemeti sfor3i:ens1ige.
9gsa1denne gruppen mkifi-1,r_irne1ig)adgong&til
-5._skaffeiseg- egen;leilighet: o 1911:cm'it"tqa
--)llTrangbeddliet 'skirldeSifilemailge tilfellelfgt
.eldret/ekfepar 'elleri
-Med eiv;Srrigre faini1ie:v0fte :sleYldealdetteTat
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
1?8
;yedlegg.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
.
ILangtidsprogram fort1958.r-1961.
, 4 eldre yna,-,hoYn .og pleie..Eliminering
oy,..)clenneIferrm for) Ltrangboddhet. vil ,kreve
flere gornlehjem og, pleiganstalter.
' r
4. Finansiering og stOtte.,
? a de .fleste rvest-europ'eiske land har en, ye-
!sentlig?tdel av boligbyggingen i etterkrigs-
firene f? finansiell stOtte fra det offentlige.
L enkelte land .sOrn Danmark,. Finnland og
Sverige, har ihovedprinsippet vmrt at private
-kredittinstitusjoner Ldekker ? primmrkreditten,
linens de offentlige_lan er topplan. Andte?land,
Frankrike- og,-Storbritannia har
slik ,som -Norge i alminnelighet dekket 'hele
tpantelanskreditten,,yed offentlige lax'. Den
del av boligbyggingen som blir finansiert uten
..offentlig rnedvirkning,,har imidrertid
stOrrepi Norge ?enn litre andre ?1
j De private' finansieringsinstitutter har i be-
tydelig grad vmrt med?-pA A skape det firian-
sielle grunnlag for den store boligproduksjo-
nen i Norge. I tiden 1951-1955 finansierte
de saledes i alt omkring 30 prosent av bolt-
byggingeR._I 10pet ay de siste pi Ar er imid-
lertid den' pri.1:4tfinnsidite bbligbY'gging sun-
Iket,til -under dee halve av,-hya denrvar.
,-Etter?hvert som ,de fleste ? direkte iregu-
leringstiltak er avviklet, har konkurransen
mellqm?ibbligbygging _og andreAnyesteringer
oni,reelle.ressurser mer og mer ,tatt,form av
eh konkurranse om kredittmidler. PA det
-
private kredittmarked vil boligbyggingen oy
mange grunner stA forholdsvis svake i kon-
-liiirransen.:annsynligVis vii boligproduksjo-
"Ven'kunne biF elide mer dvhengig ay' utlanene
-tr'e' de offentlige' boligbatiker.
- Den Offeritlige'stgitte til boligbyggingen liar
;stort sett vert knyttei til finansieringen: Opp-
-rinnelig bre StOtten bare gitt i form av rente-
-be gildregsfrie lAn, me-n i de 'senere ?har
det vmrt en faktisk renteubvensjon, idet ren-
'ten pa Voligbankenes utlan ikke her fingt den
'stigefide 'rate for stais-obligasjOner: StOtte
rforreav rentefrielAn- er oggA'brukt i en-del
regel'med mindFe be1013
enn' i Noite.LFOrikjelligei former f?r 'und?
?e er ogsa almirinelig brukt og' til dels i
`betYdelik_gtOrre oinfang? enn' i Norge. ?
bbrigbankenei'? aiitteordiiiriger ble ut-
form?ivArt lar''regriet" man imidlertid
Ikke-frie'd' at det dennom lendre tid skiilte
vre n0dvendig A holde utlansrenten yeent-
ligolavere enn nrenten pk, statsobligasjOner.
Den. 0kte?belastning 'pa-de Offentligerbudsjet-
rtersoni rentestigningen har fOrt tilpher reist
spOrsmalet om i stOrrehgrad. A vurdere st0t-
ten,fetter individuelt behov. Den?finansielle
fstOttd, somj byggherren, far _er imidlertid ? lite
?egnet.ifor ibehoysprOving. En gys,ntuell prd-
71.957
ning_ined,?t0rre vekt, pa behoYsprOving?gjOr
_deb derfor, aktuelt Ata opp.ti1 Yurdering.om
_en skaLlagnistOrre, del av stOtten skje i form
av 10pende,ftilskudd istedenfor gjenriom: Ian.
behandling av St.meld. nr. 6 (.1957.)
ga Stortinget sin tilslutning til at det
bleinn-
f?t husleiestOtte for familier med..to barn
ellerimeri alle:kommuner for hus finansiert
gjennom Bustadbanken og Husbanken. Stor-
tinget tok ogsk opp spOrsmalet om slik hus-
leiest04e,b0r gis-til familier som bor i privet-
finansierte boliger. ? _ ,
,en lutredning som vil lagt fram for
Stortinget i 1958 vil Kommunaldepartemen-
tet ta opp de, problemer som de endrede for-
hold :parkredittmarkedet har skapt for finan-
sieringen ?boligprogrammene. Departethen-
tet ? herunder ?ta opp spOrsmalet 'om
endringer stOtteordningene som Iron. ymre
nOdyendige for A sikre at den nye boligmasse
blir,?fordelt pa. en sosialt tilfredsstillende Mate.
Utredningen vil ogsa behandle mulighetene
for a?innfOre en boligsparing som et' deddc,i
finansieringsordningen for Ovrig..? c,
5. Planlegging og yasionalisering..,
' ?
De omfattende flytninger fra landdistrik-
tene til byene,'omegnskommunene og de nye
tettgrenderfOrer ofte til en tilfeldig bbsetting
som kan bli.kostbar i `det lenge 10p. SA snart
det er bygd- nye innfartsveler eller ` andre
hOvedtrafikkaret, er det alminnelig A fore
opp ,nye boliger pa begge' sider langs
Derved blir?trafikken henutiet, samtidig sorn
man far boligstr0k som er mindre gode. Eks-
pensjonen av bystr0kene" reiSer ogsa` entire
planproblemer sorri ofte-ikke bli tatt obp
i tide. -
Sterke grunner taler for A innfOre forenk-
lede bygningsbestemmelser for Arca hvor
den alrainnelige bygningslov ikke er eller blir
innfOrt. Samtidig er det Onskelig A utvide
-bygningsloyens byplanbestemmelser. Blant
annet bOr disse utformes med sikte pa' A ut-
vikle et interkommunalt samarbeid om sone-
planer. Disse spOrsmalene vil i 10pdt av pro-
gramperioden bli lagt fram for Stortinget:
Arbeidet for A- rasjonalisere byggevirksom-
heten :vil bli fOrt videre. Det nordiske sam-
arbeid for A na fram til mest mulig ensartede
bygningsforskrifter kan ventes A gi,-nyttige
resultater. Det samme gjelder det internasjo-
nalesamarbeid om modul-koordinering. Hen-
sikten er A fa gitt sa _vel planleggingeri),ev
byggene som produksjon'en av materialerrog
bygningsdeler en slik ; form at- det kan ibli
,gruruilag for, en- oinfattende?industriell prb-
duksjon av materialer og utstyrsde1er..):-
I957i S&me1diir 67;
Langtidifiogiani'for 1958=-1961:
'1Norges I.Byggforskriingsinstitlitt her rutbYgd,
sin virksomhet. Iprogiami5eriodener-det
tigA:sOrge, foil -at' result gene- fra'forsknings-
arbeidet kommer byggevirksomheten til!gode:
Som ledd i dette arbeid har staten medvirket
ved opprettelserv-ev? A/S'-!gyggfjeneste, som
, ?
?
C ,
I
6.97
Ve'dlerge
skal 'utgr'en bYgglaitalbg;/-Denne-pgiedi
hOldes a lour og selides`grati's
konsineliterT reiltrEpi:en01?er -"s'eireap7eti.
skal ogsa opprette en permanent byggevare-
utstilling og vil ?.dAr;b1koeil?vilEjig.r.informa-
sjonssentr.l.
r e, ? .?-)11 q
1. , .4 "...(1
,Rapitel ,12. Folketrygden:v ' ? .4 r Ve) cl- ; 0 if tni
f ri ? :): "I '', ' ?I?191' 01 :
sosial
?trygdenes :, , e:1 enI t ' I, " in , N '-u,7?11(1
omrade s id alderstrygden
ble innfOrt 11937. " ', . . , .1.1 :. '1 -.0 :
,D. Fra 2! juli 1956' ble ?OA reglenefor: litc.4
betaling av Sykepenger forbedret.1Sykepen,1
ger blir nk utbetalt uten tidskegrensningi t11
per?oner S0.111, blir beliandlet,for, kreft,. tuber-
kulose;Tblioniyelitt Og kroniSk polYartritt:' '
1. Trygdereformer11954-1957.
2. Uttiyggingen_av, folketFygden i perioden
-.1958-1961.
3'. Ny 'lov om alderstrigd. '
Utbygging? av pensjonsordningene.
5. !orbedringer :i,,syketrygden.
6. Ny low om yrkesskadetrygd..
7. InnfOring av forscirgertrygd og forskottering
av barnefildrag:
8. ',Bedre .omsorg:. for ,ufOre.
9. ArbcidslcIshetstrygdem
10. Rasjpnaliserng,_av ,trygdpadministrasjonen.
11. Saihordnirik,'av,,iggder og pensioner..
12.='Utgiftene'Ved trygdine.
Barnetrygden er behandlet i Kap. 15.
t
1. Tfi:gde;efoirner 1954-1957:'
Lengti&brOtiarinnet -for 1954-1957 -nine-
holdt.eti oversike bvei-de ;filitigste forbedrin-
ger ay' sosialti'Y'gdene'som tale. Men
programniet1tok 'ikke endelig-stdridpunkt fii
prioritelsrekkefOrgen oeheller' ikke til hvbr
hurtig utbyggingen av trygdene kunne'gjen-
nomfOrds-" ,
,* 7. '
,cDet?dreier 'seg her om en sA stor utgifts-.
Oking- at.detvikke. forsvarlig pa det,
navmrende,tidspunkt Alta endelig standpunkt
tn. hvoi l?ftig denne utbYlgging eV, trygdene.
Yin 'gjenribmfOres.? '
,n, ,,)j 4.fr,
Betydelige trygdereformer er gjennomfOrt
I programperioden, .og andre er forberedt av
administrasjonen4De viktigste av de reformer
som allerede er gjennomfOrt i praksis eller
kan ventes gjennomfOrt i 191 Vl,57, er disse:
A. Aldeistrygdens er i 10-
pet, ay perioden., blitt forhOyet ,fire -ganger,
site gang ined...vAningfra 1. lull 1957,.,Min-
stepensjonen' for en?lige':er derVed -hey& 'Ira'
1 200 kroner i 1953 ti1"2 0041 kroner i 1957!'
Minstepensjonen for 'ektepar,' er hevet
1 800 kroner til 3 012 kroner. Leveomkost-
ningeneer samtidig3bliteh0y,ere, men den re,-,
elle forbedring 'ay pens,jonene liel0per ,,seg
likevel til omkring,50_prosent:. ' -
B. I langtidsprograinmet ver neyne en rekke
?skelige forbedrthger -,. ay, syketrygden isom
ble glennbinplrt....allerede , 5. 9ktober 1953.-,
Inntekt%grellsen;, bk. Opiohey,et,, SYkeriengener
bre"fdih0yet, tidsbegrensningen for, sylie-'
huspleie bleslOyfet.-- Samtidig bl inntekt-LI
grensen opphevet ogsa for arbeidslOshe.tstryg-1
den. -, ? - ?
' 'C. _Fre 2.`juli.1956 ble-sylietrygden tifyidet
til?A 'ornfatte hele`-befollinitigen. Deririe"refor-.
men, MA ael?forA y're -den Viktigste pa'
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
-
?')
t ' ? (I 01. .91 is
SosialtrYgdenes simlede
fie' 845 riiillidner kroner ?1 '1952=5311til
slagsvis? 1,380' rriillioner 'krone': '1 1956=57;'
dvs.' medI 63. prosent: Sanifidig har-
kostningene daft 'opp hied 11.: prOieniPtDen.
reelle Oking r trygdeutgiftene "er aitsA Vel'45
prosent. ,-,
2. Utbyggingen, av folketrygden,i periciden?
1958,1961:i
. ? ?
Folketrygdmeldingen iv 1'948 stilte?i opp'
som hovedbppgaver A bygge ut de elcsister-
endetrygdeordninget og Ofe.'ibigcl- for
innteldstep som den ,gang ikke,ble dekkeLay
sosialtrygdene. -,Senere har utyiklingen1f0rst-,
og.frermskymre preget .av at ,de, eksisterendei
trygdebrdninger er blittfutbygd; sely ,om det-,
ogsA ,er, kommet til, nye .3rygder spm
pen-
sjonstrygdne for sjOrnenn, og .for skogsar-,
beidere. ? _, ? t;-' 1,11;
." I 1957 har Stortinget fatt flere'propbsisjoner
bade ,om-irmfOring .av. nyedtrygder ?og-orri'ut-I
bygging-av;bestaende-'trygder., Deb,viktiggtel
forslag er utkastet om alderstrygdel
Errbetydningsfull sak er enna fikk'e?tilstrekke-
lig utredet; nemlig ufOretrygdem Sosia1d'epar-1
tementet arbeider' imidlertid med:- saken;-? od)
RegjeringenAir sikte pk-A InnfOre 'en ? ufOre?-:
trygd ,r-programp erio ded?1:958-1961.?
I rierioderi?vil dee skledeg bli tatt
ve?eritlige skrrit? for A Ibrbedier.?SrgclaNte_-'
met. Regjeringen vilsOkeuVS-einordn;elsciiielU'
trygderie I 'en,folketrYgd i 10pet prbgiarii-
perioderi. Med de refOrnier sari'
blir utgifterieved folketrygderilnieget 'belF-`??
delfge, Oedet 'ar-i'df-finall 4,09'
ingssystemet opp til revision. Regjerfingerl*
aviden 'oppfetning, ht' de ttrygdeoriIiiin`gefm
gar urn i fo1ketrygden;?150Fbyggelia
systernet,i idet' et ? slikt ,sYgtern;Vil" lle- fordeler'
friinfor en finerthierinegjerin6berftlatninD
gen.' Folketrygden vii "daybli. linerisiRct
?
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
79,1
Ved49gg:,
St.:`Ap_eld.!)11r.:16.741
1.angticisprogram .for 1958-m1061:
sarTne m_ate2m isygetrygden. I deg, detyil
sivyed-p_remier fra de trygdede med. tilskudd
fra. p.rbei4igiverne, stetenr_sog kprnmunene. ,
_
3.Ny by jonii"alderstrygd.
Varen 1957 ble det frernmet proposisjon om
ny by om alderstrygd. Etter lovutkastet vii
behovsprOvingen bli opphevet for, minstepe_n_F,
sjonene (grunnpensjonene) fra 1. januar 1959.
Disse er,foreslatt hevet til ca. 2 200 kroner for
eiiiirge. Pelee': 3 300 kroner for ektepar. For
kor_nmpnale,Jilleggspensjoner skal- den, en-
kelte!kommune- selv. kunne avgjOre om det
sicalNrmre'VehiiiidprOVing eller ikke.
--Y6islaget vil fOre til at galderstrygdens'nt-'
gifter Oker sterkt. Disse utgjorde i 1955/56
rtAndt 2901rnglioner ,kroner nar -de, kommu-
na1e, tilleggsp_ensjoner,ikke regnes med. Med'
deipensjonssats_er som na _er foreslatt, og igen
b_ekovsprOvi.ng0v1lle utgiftene ha kommet opp
runcit 500-millipner kroner.
Lovntkastet bygger pa finansiering gjen,nom
premier fra de trygdede med tilskudd fra
arbeidsgiverne, staten og kommunene. Alle
som betaler premie til syketrygden ? bort-
sett! frat.cl,efn som er over 70 ar, og dem'som
har inntekt under 2.000 kfoner ? skal betale
premie ogsa til alderstrygden.
-
.4. ,Utbygging av pensjonsordningene.
'-Det er'i, 1957 satt fram proposisjon om 1-ov
om lpens'ionstrygd for fiskeye.
Lovutkastet tar sikte pa a sikre fiskerne pen-.
sjon i alcieren 65-70 ar, dvs. i et tidsrom
hvor de normalt.ikke kan ventes a ha Venlig
arbeidsinntekt i yrket, og. hvor de 'hell& ikke
far utbetalt alderstrygd. Enker etter fiskere
utbetalt pension i alderen 60,70 ar.
Utgiftene ved;pensjonstrygden skal dekkes av
fiskerne selv.:og fiskerinmringen. Trygden vU
kunne settes i kraft tidlig d programperioden.
SpOrsmalet 'om en p-e-n sjonsor d.n in g
Lor iordbruksarbeidere og min-
dr e sko g-e,i e r e ble tatt opp i langtids-
progremmet for 1954-1957. -SpOrsmalet er
enna ikke.lOst, da det har vist seg at det byr'
pa visse vansker a innlemme ,disse gruppene
I skogsarbeiiiertrygden. Sosialdepartementet
vil imidiertid arbeide-,Fidere med saken.-
_Nar Aet gjelder, pensjonstrygden
for sj?inen?, er det satt fram proposi-
s* om,forhOyelse ay pensjonene. ForhOyel7
sen er fbruisatt gjort gjeldendef fra 1. jull
19,57., ,
?lien alminnelige alderstrygd blir saledes-
supplert med pensjonsordninger for smrlige
yrker, og de?suten med en rekke priyate be-
drifispensjoniordninger. Pet- kan bli spOrs-_
real om a.utvikle,videre_dette system av pen-:
zi
???????????
1957( 19'57 50niel(r.4 617:
langtfilibrogiara for '19581=1961r.
sjpnsordninger.. SpOrsmillet bOr utredes, Tog
Sosialdepartementet vii sOrge for at utred-
ningsarbeidet,blir satt i gang tidlig i program,"
perioden., ,
5. Forbedringer i syketrygden. 1-
Syketrygden er i de fleste henseende vel
utbygd. Fors,lag er n?remmet overfor Stor-
tinget a-heve sykepengene.
Det er ogsa andre spOrsmal som bOr tas opp
til behandling. Saledes kan' det komme pa tale
a la sinnssykepleien komme inn under syke-
trygden. Et annet viktig spOrsmal er om
syketrygden _kanskje bOr overta en stOrre del
av utgiftene ved sykehuspleien i det hele tatt.
Refu?sjonstakstene for sykehuspleie er i dag
langt fra 'tilstrekkelige til a dekke de fak-
tiske utgifter, og en stor del av utgiftene ved
sykehusdriften faller derfor pa staten og pa
de fylker og kommuner sorn driver 'sykehus.
Sosialdepartementet har tatt disse spOrsma-
lene opp til utredning..
6. Ny by om yrkesskadetrygd.
_ Beregningsgrunnlaget for ytelsene i ulyk-
kestrygdene ble forbOyet i 1953 kort etter at
fprrige langtidsprogram var utarbeidet. Den
pris- og lOnnsstigning som senere har funnet
sted, gjOr -det Onskelig a forhOye beregnings-
grunnlaget pa nytt.
Dette og andre spOrsmal i samband med
ulykkestrygdene er under utredning i Riks-
trygdeverket og Sosialdepartementet. Forslag
til ny loy om yrkesskadetrygd vil bli fram-
lagt sk snart som mulig, slik at loven i til,-
felle'kan tre i kraft tidlig i prograrnperioden.
Forslaget vii ga ut pa a samarbeide de tre
ulykkestrygdlovene til en by, a utvide tryg-
den til i prinsippet a omfatte alle arbeids-
takere og a forhOye ytelsene.
7. InnfOring av forsOrgertrygd og
forskottering av barnebidrag.
I 1957 et det vedtatt by om forsOrgertrygd'
for, barn. Penne, trygden skal omfatte:
a) barn hvis far er d0d,
b) barn hvis mor er,d0d, nar moren har vmrt
*hovedforsOrger, og
c) barn fOcIt utenfor ekteskap nar det ikke'
'er noen 'bidragspliktig far. ?
Trygden skal vre 600 kroner om aret for
hvert barn. Den skal knyttes til syketrygden'
og finansieres ved premiebetaling med, til-
skudd fra arbeldsgiverne, staten og komm4-
nene. Trygden vii ,begynne utbetalinger fro.,
1. april 1958.
Videre har Stortinget vedtatt en ordning
med forskOttering av barnebidrag fra det ,of-.
fentlige. Barn hvis foreldre er fraskilt eller
7r
Vedlegg.
ikke lever sammen, koniadicinir;_undend,,,Iniudynnelan,Evirirokratiiperioden,.og plasspOrs-
ningen. Det samme gjelder barn som er fOdt
utqrY9F1 ,4aF )3i4rAgs-
P.Ii0.gif,n-r.90.nirg91JF.9T1 kraft. fP; J? ?14?-;
.411 1957,i, ""
U. u.,'I) ?lc" !Li.:111,./1", 01
" 8:s " ..;
Bedre omsorg for ufOre ' r.
I, ? ..?(
UEn
iSetydelig- gr?ipbe l. :thOfe star 1"ddg
utertifor tiygdeordnirigerie. av liege
programperiode VOi; ,orlisbrgen 'for' disse .ut-
bygges sa dangt som Imulig.,Viktigsterdet a
skaffe bedre behandlingsmuligheter; blarit an-
netved attfOringsinstitusjoner og hos-;arbeids,
konsulenter, silk at de iufOre.savidt mulig kan
komme inn iferbeidsliv?et. J 7
,De ufOre som ,ikke kan:.hjelpes til, arbeicti
bOr fa?Okonomisk ,stOnad: ,Etter at ,syketryg-.
den er utvidet til a omfatte helebefolkningen,
har Sosia4epar,tel:n,entet4a4 et, b_edre grunin-
lag for det,11.itredningsarbeid som, , ma .gjOael.i
Det skplle da,bli, mulig.ra, innfOren uf?r
trygd i prpgramperioden. .
--( ;
.; .9. ,Arbeids10,shetstryg4en.
ArbeidslOYS'etbigthitvalget har !Waren 1957
lagt 'fram for-slag til ny by oin trygd Mot er-
beidslOshet. Utv'a,Iget h'ar faidslatt at' trygdeng
onifene blir utviderVed at cigsa,?hushjelp i
private hjefii, pleiebjem, skdlehjem og 'pen-
sjonater venhgviS blir trYgddpliktige. Propo-i
Sisjon silk -allerede-lagt
fram for Stortinget, :* 1" ? Ci
Vid-ere-har ixtvalget fcireslatrat stOnadStideri
skar 'forlenges,? at ytkesVelghemmedej far en
Utvidet -edgeng til 'hjelp for' a finne en ny
leVeVei, og at adgangen- til reise- og flytte-
hjelp skal utVideS, ,Korrim' 'Cog"arbeids-
departementet har saken under behandling:
10. Rasjonalisering av trrxgdeadministra-
..
sjdifen.'
Folketrygdineldingen pekte pa at, det 'war
Onskelig?a skape enhet i dentsehtrale og, lo-
kale administrasjon 'aw; sosialtdene.
niStrasjonsordningen' n6e. 'sammen
ined' finenSIeririgeri: iPtemiedyStemet- vilgjOre
clet letiere AL fa' en rasjonell adMinistraijon;
Blaht ,arinet det mu1ig a4?n felles inn-.
krevifig av trygdepremier.).
Det. `lneningen at Rikstrygdeverket skal
ovefta .?adininistrasjonen) lay 'elle ,sosialtryg-
derie-l'unntatt erbeidslOshetstrygden, mend det
har ikke enna hatt tilstrekkelige lokaler til 'a
p:a seg denne ,oPpgaven. Rikstrygdeverket
vii fatreist 'sat-nye administrasjonsbygg i be-1
(` ? ;.
?
malet vii de' ikke lenger vmre noen hindring
fo,r..,den,planlagte?rapjapaIring:-.D.er.,prpt.7
setningen at Rikstrygdeyerket-.ska46vertaia&-.
ministrasjorien "av:relderstry'gderiirstraksedeli
nye afd-eiStf317.1gcni-R1511P:iiifi"
Nan behovsprOvingen
bort, vii det vmre naturlig at ogsar,deniloiale
administras,jon blir lagt om. Meningerirlei? at
den
kassene.RD4te),skttlleifOreitilen fprepidinglog
effektivisering; samtidigi kora de kommunale
organer, far.,bedre hOve,,t4,0a.,Jarbeidei,oed
andre sOsie'le-:oppgaver enn 1-? "C
triidene -
??? ?- ? ? ..i I, ,r
, :;`, ' r? ? 5.-1',11-, I 101 )9'
111c Sambrdning avitrygder cog. pensjoner;,:1
'.av Ifocketi?igt?cfen fik
Utbyggingen - felr `,13a8Ve't
for a ?me s*ternatiske' sainordnihgsr,egler
for,..hele 'knsjons- pg trYgdeiY_Stieririet.Eiidrs
kap: bli skapt "pens'j'R'rigraligheiei
vii 'fable 'Vaii'aelig a' reitilePe"sierier'el
t 'fife 1'1
depar_terneptet har,.der. mme proposir
sjon om sainordning'av periSjoriS- pg trygde2,
ytelser., .
: '
'12: ttglftene'ved trSTdene. '
Som nevnt har. sosialtrygdene ii ,,1956/57
et samlet utgiftsbelOpt p5.srea.,4 380. miltione.
kroner. Ser en bort Ira ufAretrygden .sorn;sclet
ikke; fpreligger, ,omkostningsanslag, ); for, -, er
trygdereforrnened prpgramperioden-iansiattLa
vile bringeiutgiftsbelOpetipppti npe over 1,800
millioner -kroner i .1961/62.: Anslaget er usik-
kert, 3_0 hyprdan ,-anslaget er
framkommet. .Tabellens ;tall :for 191/6Z n?
ikke_pppfattes, son' -.annetrenn illustresjons,,
tall: ,_._ 1)i
<
Tobe/t, 30:
Try gdeutgiftene 1956/57:t og under tvisse.
fortitsetnin-ger-1. 1961/62:1)-Millioner kroner.
:
1956-57 1961-621)
; .
Aldeistrygd'
Syketfygd
Yrkesskadetrygd
B6:rnetrYgd' ?
ForiOrgertisygd - '
ArbeidslOsbetstrygd
Arirlien trkkd LP-1
'4001"'.630",'L
-?
'
-.
, ?
580)
50 1402))
150 155:'
22' -
"38 ,
162 - "?-200
,
Atiglagene foi.-1,901L-1962
den planlagte av en-td0retrYgd.
- Dyrestel
' r ? 1 ' .,t,
J
.,hir
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA RDP81 01043R00
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
72
Vedlegg:
St.)meld'.,nr.; 67:
Langtidsprogram.for 1958--19131-.
1951
1957
St:nue1dlim.:1674
Langtidsprogram-for.49587,-1961,.
73,
yeqegg:
'nuelige sosialpolitikk. !
?? av sosialpolitikiIdii
,1??Den viderip titbygging-
bOr i sterkere grad skje gruhnlag av soiial
forskning og planlegging. Dette gjeldeP !lad
bare lovgivningen og de admystrative tiltak.
De nOcIvenclikd Medfsinske og sosiale institu-
sjoner mkplanlegges og bygges i tide.:1Et
lL
tilstrekkelig antall ay medisinsk personeog
sosialarbeidere ma utdannes.
, Med det omfang sosialpolitikken etter hvert
liar fatt i mange land, er det oppstatt et bety-.
delig-behov, for .sosial forskning. har
Storbritannia gatt inn for a supplere den mer
tradisjonelle utredningsvirksomhetmed viten-
skapelige undersOkelser som utnytter moderne
metoder fra sosiologien, sosialpsykologien og
andre forskningsgrener. -
I 'Norge som i andre land -er de sb:sial
politke tiltak blitt til. gjennom-.pn larig
peridde, dg de' Olionomiske og sosiale forhold
har forandret seg sterkt. Mer'enn`nden gang
fOr er det nOdvendig a se tiltakene i sammen-
heng og vtirdere 'dem p'a bak'gruzin av hele
samfunnsutviklingen. For, det fOrste gj,elder
det oppna at tiltakene bade i surn,og hve
for seg_er effektive, fra en sosial synpyinkel.
For det annet _ma hale systemet virke rasjo-
nelt ogsa ,Okonomisk sett. Man ma, unhgaaat,
inntektsoverfOrInger og andre. so,siale jtiltak
far uheldige virkninger i produksjonslivet,,og
at det blir gjennomfOrt tiltakrsom,sosia1t,sett
er, mindre berettigede. ,Sosjaldepartep,lentet
tar skte pa a styrke sin, egen planleggings7.,
virksomhet. Det , er, ogsa ?behov for sosial,
forskning:som kan gi, resultatpr sorn de,parte;
mentet umiddelbart kan dranytte av i
prak-
tisk , politick. ?, ''?' .
t 1Cqpitel 13. :!Dem-41m
LilBeliovet'io:r binfediiiieiv'sa'bilalpblitikken..
2h sInrifOringi av, sosialhjelp:, I. ;4
3. 'Fortsatt ,ut1vggiqgt,ayji13arneyernet. ,
4. Vern av barn; ci:giungdRm ,1 Te,c411p9ssiags
vansker. . 7,
1' ' i" d
6.: Iedre ? omsorg for 'dare:J., 1.
7. Arbeidstilsxnet. r. r) J,j .r., I .
-
8.Edruehglietsardet.,og akpolistfcorRorg9n.
Behovee forlen) cirnlegging. avJsosial-
c-
I Sosialp6iitikken er riOye knyttet samen
med den 'Olan'iomiske POlitilde.'UttarigspUnk-'
tet for sosialpolitikken ma i dag vmre at den
fundam'entale!topgayei av folket i
arbeid, blir tatt hand om gjennom den almin-
, ?
nelige Okonomiske'politikk, I en situasjon der
I J
inntektseynen" hos den enkelte er sikret
gjennom full ,syssasetting, ,v4
blemer bli av en )annen. art 'og vmre qv inindre
'r
drmensjoner enn:har'Clet er arbeid-siOtet. Pa
de annen sicW, er det .rikttig , Uhd4streke
de 'Okonomiske ivirkninger sOM de uhice sosial-
politiske tiltak far ved at de bidrar til a heve
arbeidsevnen,?amr fray,ret, pg a Oke
?l, T
sysselsettingen:
01c-ohromiskeitamskritt og-sosiale):reformer
'gjennom ? 6rreklee-1hai fOrt til at andre
oppgaVer serin tidligere begyn?
her ?-a,' kortirrie? i forgrunnerilDe, egentlfge
oiale problemey kriYtter seg mer' og mer til
lielsegpOr'Smal ic"Videste. foritand (psykiske
vanskdr, Vatirg "ufOrfiet,Iii-ohiske- sykdcimmer
og alkbholihisbruk) og tikarailieProbgmer og
krirriihaiitet. ',0konamisk' stOtle idefie gir i
diSSe tilfellene,-cifte",in'gen?Wirkelig ilOsning:
Sammenlignet med forholdene for 20-30"ar
siden er dette en endret sosialpolitisk situa-
sjon, og den vil bli &Ida iner utpreget nar
folketrygden eroftIlltaitbygd. ? ?
. Ttperioden'19587-1961 ,vii detiymre riktig
a-Vre-Stof b1515-n-Teil- elltirebyggdfide
b;g sog`alarbeid, som bOr ses I nmr
gahirde-filiTn-g-rifed--sable="-og "killtufarb-eittet:
Desosiale problemer sorn likevel oppsAr?rn?
sOkesjlOst ved;sindividuell behandlirigi?mrlig
qt. ,det om a gjOre a bygge ut den 154.16?r:0:let
som kan bidra[ til a fOre syke, arbeidstifOire,
folk:med psykiske vansker osv. inn,i n,ormalt
samfunns- og,arbeidsliv. 1..., ,
Sosial- og 13p1sepolitikken ma Wpas,sps iber
folkningsutviklingen,_Det _ samlede tall _
barn?rogf 43ngdp.rnalar ?teget sterkt., Det
samrne gjelpler ,tallet, pa elcirel Innen eryerys-
befolkningen skjer det betydelige,forskyvnin-
ger, blant annet fra yngre til eldre arbeids-
kraft. Det er apenbart at denne utviklingen
til dels stiller andre krav om sosiale tiltak enn
tidligere.
, 11.
2. Innformg av sosraullelp.
,SomfOlge,av full sysselsettin,g og eh,stadig
utbygging av4,osialtrygdene er,,forsorgsyspr,
nets: virksomhet blitt sterkt recluse,rt.-Ahtakt,
understOttede hoyedpersoner ,nkdde jflL?
ste, hjhyde i .1935 med a58 009., Ta1l4 gPck
gradvis. nedoyer _til (138 pop 11939. Den ai
gifirende bedringrinntradte,fOrst etter ;anneri,
verdenskrig. I 1946 var det 51 000, undprst0t7
tede hovedpersoner, og 1 1955, var, det 34000.
-,,Etter hvert.som ,folketrygden,b1ir utbygd,,
vibbehovet for forsorgsstOttdbli enda
Men det vil ikke praksis yre. rnulig
nota trygdpn a,ria fram, til alle som belAver)
hjelp fra' Sarnfunnet, Dettrenges en3supp1e5r-;
ende ordning, som bOr bygge pa moderne
prinsipper. Regjeringen viii programperioden
fremme forslag til en by om sosialhjelp som
kan avlOse forsorgslovgivningen.
.3.:Fortsatt utbygging ay tiarnevernet. : , ?
'nen ii loC:TleingiSairievern tradte Fkraft
Lj?li 1954 84farte'ri'd na'
som ei''ia-cfdiVratcfdi 8-OrsialdePiite='
mentet, og det er for tiden ikke behov for
ytterligere4rtbygging?am4en,sentra1e admini-
strasjon pa, detteomrade., ,I,samsvat? lined
det., opPrettO''stillin,g's7)M1
yerns'sela?etr ved,J0,?fylkesk6idOrer;lOg'
gjenvmrenClei'8 killihgerlarr ventps ,OPpidtte't
I' 0Pet av et par' Os tid.' lcorninilale 134i-
nevernsnemndene har"oVertatt dg samoidriet
en rekke oppgaver som tidligere hOrte under
forsorgsstyrene, vergeradene og.helseradene; kl-,
og--har-gradvis organisert-virksomheten- pa-
nytt grunnlag. t
Undeincleh nye administrasjonsordning liar
barnevemsarleidel utviklet -Sed-sfe-rict:Eiiria
er det imidlertid rriarige,u1Oste oppgaver; og
det er et stort behoViforfen. videre utbygging.
Larttidsprogrammet for 1954-1957),gikk
ut frwat det burcle: reiSeS anslagsvit:,15' nye .
barnehjem. Inntil det blitt reist! 11 ?
hj em,- og 2, er -under -bygging._ Sosialdeparte-
mentet regner med at det trenges noen flere
barhehjemsplasset Noen hjemtharclor.mange
barn etter Plas'Sfcirholdene,.;ogc,en del, hjem
trenger modernisering og nybygg.ti t
Ifolge;Clangtidsprogrammet for 19541957
burdd det ,om- 'in.uligopprettes 85 nye ydag-
institusjoner (bar,nehager.og daghjem). Inntil
varen f 195.7rwar r det opprettett 48jnye institu,
sjoner.. Vi -har ogSa fiat Iflere fritidshj em; ? f,r-
tidsIdubberro:i 1.,1 men hoen statistikk-: over
dette kanikke skaffes.,
Behovet for daginstitusjoner er:enna npa
langt nmr dekket SosialdepartementetIchar
tatt ,opp.qSpOrsmalet 9,ms:4 :Oke !plaserings-
muligheteneigjennomprivatelljem (f amilie-
daghj ern) . sOmkair miotta barn ?motubetaling.
Silk forrnifori daganbringelse kan seg ,a
vmrei hensiktsniessig pa mindr?stederr Om,
denne lmjen viser seg a vmre vellykket; ,vil
det like flint trenges inangetflere-daghjeintog
barneliagen., ).1'
,,,Finansieringen: av't barneVerrisarbeidet ier
komthet ligen3ahnehlstilling,etter at den-nye
barndvernloven tradteli kraftt Loven;:legger
cret !Okonomiske arisvar.,for. rvirksohiheteri pa)
kommunend isom.eventuelt,kan sarnarbeide
med!Oiganisasjoner awforskjellig at: ,Sosial-
departehiente har gradvis,:lagt stO,.
nadspolitikk,t statsbidragerielnien,og.
mer-:er 'Ott tirtbestemte? oppgaver..Betalingeri
for barn i barnehjem liar vmrtEsvmtt,lawli
forhold til omkostningeriebDeparrementetdiar
derfor artbPidet for!a'aieve forpleiningsPrisen,
!!,Nar,det,gjelder dentframtidigdfinarisiering
clef lcikale..'baineveinsarbeid; 7cr.i.l.,)Sosial-
departementet legge det gyni,til grurm.,9, at
statsbidragA :_alminneligbet ik1?bOr
noen grad!videt likpv,et ymr_errikt1g_afstgen,
fortsatt,r,:tar;,de1i;ntlEsyggingep
driftenirD, ette gjelder, ?fOrst-,og,frernstspesialr,.
institusjoner...for ,barn :som er, blinde, d0ye,,
tunghOrtei vanf?efler som p?nnetivis,
smrslcilte,vansker..L,i )
1L 4 ? b :7
4. Vern av barn og ungdom med tilpassings-
? ? i vangkerDI1c)1111 I
Fra ble fors?ksvis to spesiar-
tieutidei4isiang-
departementet til Sosialdepartementet. Disse
skolenestilii nalkaltweineskoler og er bereg-
net- pa- barn-som-barnevernsnemndene-har
hiattet ta seg av, og som har Sacstbre'tirpas-
ning_smans_l_cer de _tenges, _ mesiliinsk-
psykiatrisk behandling. Skolene har et sam-
?let belegg pa omkring 100 barn. Sosialdepar-
?tenientet mener at verneskolene.madgfyrkes
S'ir?IProgramperioden. Det er behov for);Utbed-
rihksarbeider.- Videre har. antallet ?barn
'sOrh trenger plass pa disse skolene, rOkt noe
'1- de senere- -det -begynner bli
ventelister.
Tilgangen nverrieskelene Ivil!ktinne rledu-
seres nod vecbutbygging av barnepsykiatriske.
institUsonex. Av-Barrievernsfondet har
depdrternentet gitt tilskudd til;tocOe
klinik-
ker'-D?en- dapartemeritet ?gitt stOtte
til -'Oslci; mentalhygieniske.5fOrenings,tpolildil
nikk og4flere ?Vehandlingshjern fOr riervOse
eV , ?-o'r
D??ritifaLikke'?opprettet :bee ktariskiits*-
hjeiiii?l(aiaghciStisICeritnith.)11'or barn Tried.?
psykiske vansker."Et slikt tiljern marrha hi/3y
prioritet. Elevene kinuieffalen hixidi
undersOkelse og gransking tf?.debbiroliptatt
vedkemin'ende behandlings?kole;o(spesial=1
skoleelleri'verneskole)11, _0 rdningeno vilo ogsa
ha den fordel -at tnyndighete.ne far. en tbedre.
gyersikt ?oy,problernene, og?,gi grun.plag, -for
forskning91 ri I .7:
t,J 9;311 ,I)
'EffektiVf ?
? "; I ); r'?', n.).1 '114-?
larigtids'protgrammet for 1954_-41957 ? bie
opplyst at Sosialdeparterheaefevil frende
forsltetil' r11o4i orriffhOdrelij'elp?ir ahkeh Aiar
a oi?t?hrdlecinibinagjdn rdift0korforhiSkeog
hj elp 'f JnicfdreA. o ihkriifg10
selen.;SPhere harl?daPalkeMeritet ? fifrihetcl'a
bUrde-VdPge-en aluidnilinfelArsaken. Bakgrun-,
ii?for dette et at sPOrshialet OfrivniOdteL)
hjelp ma ses i sammenheng med enirrekke"
andre sosiale reformer.
Det bOr tas siktp,Aetitkutbygd en effektiv
mOdrehjelp i lOpet av perriL. e
cln 1958-1961.
Departeineritetiser sbin 'det1v&tigste a fal dr -
ganiseit inaitlisjonert-goni kart ygivariOdrend
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1
41.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
74
Vidihe
SiOnfeldr.)iir:r67:
tariktiarOgitam-for/19581-71981'.
dlisidig .veileddr1g ersonIig bistandr.f,
ledes teelig'ds :veiledning foitindelsel med
PvariferkapshYgiene,"itigi'eventLielt? sv?angerl:'
skaPsaVbrytels9,--Abarnegtell;erverii; bOlig, bar:-
rietilSyn; 'oppfostriiiggbidrag, -sesiale ytelser,
addpsjciii'bV. DenlmePtJherisiktsmesSige,inate
a organisere m0drehjelp pa, vil :vmre"-a'bYgge
ut virksomheten ved de sentrale helsestasjo-
ner.. i1I.; qt: r s ,) .
I enkelte tilfelle vil..det vmre behov for
Okon.ornisk hjelp 1, tillegg til iden praktiske
hjelP liviimen far. SOsialdejiarteririentet antar
t
;
Personer ipti 70
1957
imidlertid: at det:ikke 'bOr gis non spesiell
by orn .peirigemessig, mOdrelijelp., Silk ,help
bOr.vre et ledd i den sosialhjelp som depar-
tementet akfer kfremme, lovforslag om.
1-0)tr:,6. Bedr e Oinsorg for eldre:?'
Eefolkningsgtviklingen fOrer til at antallet
'eldre stiger pterkt. Dette gjelder bade ab-'
s,o,lutt sett og i forhold til ,befolkningen fOr
Tabell 31 gjengir beregninger som er
utfOrt av Statistisk Sentralbyrk
!_.
dr mer 1950-1970.
? yed.utgangen
,a3 yet ,
,Menn
Kvinner
I alt
I prosent av
befolkningen
- Pi ,
-. 1950
(19601 ?
?',
91 000 115,000 .2. , 206000
.... . .. , 1100,000 126 000 , 226 000 ?
n , 112,000 - 4140-000 - 't 252 000 .4
,:.1965 129 000 158 000 ,- 287 000
11970 149,000 ' 179 000 - 328 000 .
6.3
6.6
7.0
7.8
8.6
-, Med .dennerutviklingen foran,oss yiPom-
sorgen for de eldre.vmre et,sosialpolitisk om-
rade somlfar-,Okende betydning. Nar den nye
by om alderstrygd er tradt, i kraft, logir en
legge stOrre vekt pa.andre tiltak. Det vil sale-
des vmre nOdvendig, for kommunene a skaffe
flere pleiehjemsplasser for eldre ,som er kror
nisk syke og ikke kan klare seg selv. Ved
stOrre sykehus,,trenges spesialaydelinger for
eldre ,som lider ay. langvarige sykdommer,
men sorn, kan helbredep eller i hvert fall bli i
stand til ,a laare,peg selv.,
Videre er ,det lbehov for aldershjem og
aldersboliger. Kommunene og. de lokale insti-
tusjoner og organisasjoner.ma sta for arbeidet
med a .10se boligspOrsMalet for gamle.
'Velferdstiltakene for, eldre ? har krav- pa err
betydelig oppmerksomhet. Det dreier seg her
om mange forskjellige slags tiltak som hjem-
mehjelp, helsekontfoll;thjemniesykepleie, ser-
vering av rnaltider,. foreningsvirksomhet,
ferie og rekreasjon-. ?
? ,
,Forholdene_ ,b0r, ,,legges tilc,,rette ?silk ,at
arbeidsfOre gamle kan_ fortsette4 arl3e1de,s?
lenge:de .har lyst og ieype til-det. Sosialdepar-
tementet vil -arbeide,videre med ,PpOrsmalet
om a ? innfOre ventetillegg2,for? aiderstrygdede
eller pensjonjster som? venter med a, ta, ut
pensjon.
7.. A:rbeidstilsynet. -
- ,Stortinget vedtok i 1956 en ny. arbeidervern-
loy. Allerede den 3. februar 1957 tradte be-,
stemmelsen om 42-timersuke for rundskift-
arbeidere kraft. Ca. 10 000- arbeidere gar
antagelig inn under bestemmelsen. Loven
tier- for. Ovrig i kraft fra 1. juli 1957, men
innordningen av den offentlige forvaltning
under lovens virkekrets og pabudet om lege-
kontroll av barn og unge arbeidere vil fOrst
gjelde fra 1. januar 1959. Videre ma nevnes
at Arbeidstidskomiteen nylig har levert sin
innstilling. Denne gar ut pa en forkorting av
den alminnelige arbeidsuke fra 48 til 45
timer. (1
- -Et arbeid er .1 gang for a revidere ferie-
loven,'- 'den midlertidige arbeidervernlov i
jordbruket og den midlertidige hushjelplov:
Spliksmalet om a gjennomfOre den nye arbei-
dervernlov pa Svalbard er tatt opp til be-
handling.
_ Arbeidstilsynets tekniske og helsemessige
forskrifter er ogsa under revisjon. Det er
fastsatt nke forskrifter for lasting og bossing
av skip og innfOrt midlertidige pabud om
sikringstiltak for kullgruvene pa Svalbard.
Ogsa pa flere andre omrader er truffet tiltak
med sikte pa a forebygge arbeidsulykker.
For jordbruket er opprettet et eget Verne-
utvalg .med representanter fra Arbeidstilsynet
og jordbrukets organisasjoner 'og institusjoner.
Deter fastsatt nye forskrifter for husvmr for
skogsarbeidere.
Pa grunnlag av det arbeid som er i gang,
vil arbeidervernet bli videre utbygd i pro-
gramPerioden. Som et ledd i dette vil det bli
tatt sikte pa en vesentlig utbygging av Yrkes-
hygienisk institutt.
19571.
Stilme1dt}iini671
75'
Laiigtidaprogram fort1958,-19611. Vedleggr
8. Edrueliglietsarbeidet crg,alkoholist-o,
: it, .iforsorgen. ?
iortsatt et' av' "vaie(
stOrste helkrhe'ssige og sosiale' problenier; In-
vesteringene pa dette omrade ha i 1054--
1957 A.Tti iniridte e?? prOgrafrimetlfor Venne
perroden ' "rdgnet med, o d?e rekk'e'
ulOste cipkaVer.171ktig er det.saledes a .bydge
ut den medisinske behandling ? alkohol-'
?kadede som'-blirrinnlhgt pa kursted: SamtiL,
dig bOr (let leggei-irekt pa a Utvikle poliklinisk
beharidling av alkoholmisbrukere. I stOrre
befolkningssentra bOr det oppiettes flere -til-'
'synshjetnaror, eldre alkoholisigrisorri?ikkelcan
fOres tilbake til normalt, samfunnr.!:c3og cart-.
berdsliv, .kan det ?kOmmel. pa-) tale r?pprette
spetielle pleie-r pg karbeidshjem. ) ,91)
']56'
pr"Oblem. 'Va'nllki
strektkeF?iikke- til.
Overy'ele a ?iis&?eii''rlik.15'43kb'f-fitfOr'41
sorg' soin ogsa- Ifan -catniafte- derine grutip'seriV
Depai.teiiienfet far Videre- sikte` pa i?1015et
Prograinperibden la fa) orkailiseA"eiliforskninV
som kr"re ?til effektiv hjelP\ for 'inyridig-1.
-IL': r
hetehe 'redrifeliglietsarbeidetki
I 1". 3;.?01,51 '917 1 411
Kapitel 14. Helsepleien.
1. GjennonafOringen av prograrrimet for
1954-1957.,?
?
2. Kovedoppgayene i helsepleien.
3. Styikiiig dv det forebyggende helsearbeid.
4.' Tilgangen pa mediSinsk personell.
5. Utbygging av den alti)innelige sykehustjeneste.
O. Effektivisering, ay tuberkulosearbeidet.
7. Psykiatriske oppgaver.
8. Organisert 'sykepleie"i hjemmene.-
9., Bedie omsorg 'for vanf0re.?
10. ,Folketannrcllst.
11. Vern mot r,adioaktivr, straling. ,
1. Gjennomffiringen av programmet
for.1954-1957:
: ? ;
Utbyggingen airhelsevesenet har i peri-
?den. 19547-4957 vrt,,betydelig, men ligger
likevel yiesentyg,lavere enn forutiatt i
tidsprograininet Srlig har inveiteririgene
vrt mindre, enn forutpatt, spesielt pa Pinn-
sykepleiens om- rade. Dett har flere arsaker71
Det har .vrt ,en' del ,organisatoriske .proble-,
men- Den praktipke?planlegging har- tatt.
lengre tid enn beregRet og ptatsbevilgningene
har vrt mindre e'rin forutsatt.
, For 'ruedis. inske: .forskriingiinstitusjoner;
har investeringene vt layere enn foTu
satt. Utdannelsesmulighetene for medisinsk
personell er bare delvis Witt dtbygd silk
pro-
grammetregnet med. Til dels har det cgpa
ndt seg fmrre elever, enn Onskelig. Smrllg
gjelder *dette. sykepleiere., Etter programmCt
skulle, def sainiede ,medIsinske personell
pikes med ca. 4000 eller 20 prosent..,Den faks7
tiske king..bli antakellg omkring .12 ,pro-
sent. , , ;,. -
Det forebyggcnde; helsear)peisd for ,T0dre
og .barn har iktyiklet seg etter plan,ene. Med
az:met forebyggende arbeid ligger det-svakere
an. SAledes er det?offentlig le,gcvese.n
styrket sA meget som, planlagt. ;
; Den. alminnelige -sykehustieneste er
sterkt ,utbygd, men langtidsprogrammets,
anslag om at det skulle skaffes 3200 plasser,
t
I Jfike "OrpplYPit., 'Anta;
kelig vil detbii ferdig Oinkring 2500; fie.k7.1
tivi's-e'rkrigen gar
, ?
Mens langtidsp. ogr'amm'et-
r r?t ,rd att:,
detskulle'bygges 1:4,0 nye
syke'hUs,'blir det ,sarinpynlikvis opiirettpt bare
c--a: 47.0 i perio'den. Til dOine
sVikieh. oppvefei: :AV at det fdryfrodentlig vil
bli bygd Cirritrenf) 700t nye 'Pisscr` paleie-
hj? :inen's" p r air ariimle t re'gnethriied 'c-fa. 200.
- ,1 r"7, .(` = 'I ,171
Ands-svakepleien er til-
fredss,tillende, mate,,Eter piflograrlarket,skuilei
det", bir,gges , nye pla.sseri..pa, ,anstalter,
og;d9tte blir pA det nmrmeste
uteri er det 1 dagiijc/12.;1og9osganiert-1 -priYatr?.
plcie skaffe Ca 150 nye lasser, for
svake. Dette dr; Icornrilef1 tillg tilro
?:.,
t s
I vanfOrearbeicletther,:det bas,e, ,begyenseq:
frams1r1tt. Attf??Idet,har"gjennom-..
,gatt en ster)F.
folkeannrihit6ii lasidOru.7;
mere 'min fohltsatt.
, .3
? ? V- ?i 2 .;
= 2. Hovedbppgavene
? 'I ' )
Det er_ behov for en pterk inusats,bade,Inar,
clet..gjelder. fpr,ebyggendehelsearbeld, syke-;
pleie, a4fOring1ogretterverp...7,or. st,gcnifore:
bigger , ?onomisk.sett.4ei. st?ste:oppgaep.
det psykiatriske Aom? I ri
,-Progr,ammet regner med en samletin
stcring hels.epleieT pa, 460 .millionerrlcroner
I perioden, dvs. gjennomsnittlig 115'r miii-
onerk,rpner pr. 'dry r,egne
saminenl.ignirig,Aan neynes, atcirimestergerie
I llelpepleig,?er anslatt til ,yel )190, rirAillioner
kroner, ,,,i 19,56,9g, ,knap.t.,100 pailliorrr kroneri
StOrstedelerr av-linyesteringene faller
pa?fylkeskoinmunenei,, kommunene_ og
giammet,
,
>
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
76'
Vedlige
S tOmeldourr 67.
Langtid5programrfor 1958-71961.
organisasjonene,:?men .ciet er ogsaJbehov for?
Okte :statsbevilgninger. ...! t.:
lovgivnirig og: forvagthing. er det., frem-.
deles en rekke mangler sorn,gir seg,uheldige
utslagliDen statlige, ,kornmunale og,.,priKate
virksprnhet er daledes,:ikke tilstrekkelig sarn7
grdneti,Finansieringen ,av helsepleien?er, til
dels. mer ,historisk,,betinget enn Fasjonen, og
denier, ogsa .for innviklet. Forskjellige, admi-
nistrative, problemer, gjOr seg gjeldende og
ytrer .segiblant annet Len skj,ev fordeling av,
det onedisinske personell., En rrekke slike
spOrsmal bOr sOkes,10st ,1 program-perioden.,
3. Styrking av det forebyggende helseaFbeid.
71?4::
Det knytter seg spesielle heasepro`blemer
til de enkelte alders,- og yrkesgrupper, og
siden ancireskifteehar- rtlan 10Se
Problemene ved a opprette
fjenesfe for en del av gruppene. DednelPe-'
sialiseringen har ogsa fOrt til gode resultater.
OppgaVen er na A foreta enInodernisering og
utbv wing , av denne fOrgrenede'virksomhet.
Det forebYggende helsearbeid blant g r a-,
ispebarn pg ,sma-
barn blir hovedsayig drevet ,fra o,mkring;
1? 460 'helpstasjoner. Hittil har arbeidet ve7
sentlig. konsentrert seg om den "fysiske, helse-
tiistand. Nye, oppgiver bOr etter 'Wert :as
opp.S?taAjoleile bOr bli sentraler for alniin-
neligjarndlieddgiVing i medisinske og hygi-
e0ke,spOi'snAI i Videste fdritaneDet hieier
Seg her Oril etineget Vidt felt: Jnentalhygiene,
barne9ppdragelse;f seltSualhygiene,-- problemer
Fiteetil rgtrangerskapsforehYgging 'c,Ist barn-
10.se ekteskap,,, alminnelige .ernmringsspOrs-
rnal,
sykepleie; soSialniediSinske ?SpOrsmal,
adropsfasPrbblefiVer, vanskeligheter 'Som rel.=
s'er sqlor- ugifte mOdre; forskjellige Okonb-
riiiske"Og juridiske' sp0rsmal riled videre.
For skolelegeordningen erdetut-
arbeidet en fly plan, og forslag til by om
helsearbeid i skoler og andre undervisnings-
institusjonerer'lagt ,fram:for ?Stortinget. Pla-
nen tar sikte pa a stille alle skoleelever under
obligatorisk?ligetilsylf silk at fysiske'og psy-
kiskelidelser kan 'blibeppdaget?lidlig; o'g
at .Vedkorinnende eleVeekommer? hurtig un-'
der tbehaffdling. ?Utgifteneived den' nye brd-
ningen skal fordeles-thellb'in %tateri4og "Rom=
mitriene. DeParterrientet regner inedat statens
andel-VD.' bel0Pe segl til orn-lael million kro.-
ner arlie
g e'o-rd rf som 'er
oppiettee'Vedl'et samarbeid'rnellorri Art eids--
giverfordningen, LandiOrgaziisasjonen'og Le-1
geforeningen, othralter n?mkring -200 000
peisonef ved 750`bedrifterPOrdningeri e Oisa
hinfOit ;vedtfen 'del -eV stet-ens og be-
1957
drifter, 'og en .departemental komite har ut-
arbeidet forslag om a utvide ordningen In-
nen statstjenesten. Dette vil bli gjennomfOrt
etter retningslinjer som tidligere er, forelagt
for Stortinget.
-,1Helse.kontroll av sj0folk blir i
Oslo utfOrt ved et legekontor som blir ,drevet i
fellesskap av Handelsdepartementet, Helsedi-
rektoratet, SjOmannsforbundet og Skipsfartens,
Arbeidsgiverforening.. Et tilsyarende kontor
skal opprettes i Bergen 1 1958, og det er men-
ingen a fa flere ,slike kontorer i?stOrre nprske
havnebyer. Virksomheten foregar uten ut-
gift for det off entlige. Det er behov ogsa for
styrke helsetjenesten for sj0folk i utlan-
det, Want -annet tannlegetjenesten. De fire
helsekontorer som Norge na har i utlandet,
er i det vesemlige selvfmansierende..
?Helsearbeid for, eldre er tattopp
av helseorganisasjonene i samarbeid, med
UniVersitetets sosialmedisinske institutt. pa
grunnlag av undersOkelser som er i gang eller
under planlegging, vil det kunne trekkeS opp
retningslinjer for det videie arbeid. '
Drikkevanns- og kloakk-hygi-
en en er i den senere tid korrimet i forgrun-
nen, 1 det utnyttelsen av vassdragene til
mange forskjellige formal etter hvert har
skapt hygieniske problemer., Saken ,er be-
handlet av en komitei som f ga sin innstilling i
1955 og foreslo opprettet et institutt for vann-
rensning som skal ta op p bade vitenskapelige
og praktiske problemer og pa anmodningut-
fOre konsuleritoppdrag for stat, kornmuner og
andre.
N ringsmi&delkoritrollen er
blitt stilt overfor 'nye oprigaver ved at pro-
duksjOnew av nwringsmidler blir mer, sentra-
lisert og'vedat det stadigblir brukt mer syn-
fetiSke filsetningsstoffer.
Nmringsmiddellovert'-'lb0r revideres, og det
trenges et sell:trait kdhtroll-laboratoriurn ved,
Siatehs institutt'fOr folkehelse. Videreer det
Onakelig a legge til rette kostholdsunders0-
ke1Ser ?ang
' De ,tidligere Planer for labor at o'ile-
tj ene s t en hal. .mattet endreS ut fra bered-
skapshensyri. Ve'dt-Statens'-institut 'for folke--
lielse blir det nYe Yiruslaboratorium ferdig i
1958. Det'kan videre bli aktUeit a utvideinsti-
tuttet, 'silk at detqullt ut kah dekke 8ehovene
for Oslo, Akershus og Ostfold samtidig som
deikan bli etreferanselabOratoriurn for andre
lahdratorier Spredt utover - Det ii
etter deParteinentets planer' etter hvert trenf
ges: 7 'nye laboratoher, herair 4' st6tslabora-
torier, 2 knyttet-til' sentralsykehts oi 1 til
uni'VerSitetet i Bergen. Denne utbygging'kan
bare ` deIvivs- ventes gjeriomfOrt i program-
periocien.
,1'
1957 .St. meldlfm!..67.
flangtidsprogramfort1958771961.
.5Et,omfattende,hVT s el s pr of yl akt.i s k
a vb eJ d :for .?biarr-n9 er satt verk ved
-Namdal sykehusohvor. det na er; opprettet en
hOresentral:-Sosialdepartementet .vil .sa ? snart
som-muligifrernme:forslag onistatstilsktuicbtil
opiPrettelselay) to-,nye.hOresentraler-ved. fyl-
kessykehuS. D en lorutsetningeniat r.drif ts-
utgiftene skal vre staternuvedkommende.
Stortinget: har ,nylig,fatt Len smrskilt,mel-
;ding .oini? t iltia"kqtm o t .k r ef t:, Etter mel-
,dingeni blir det ,aktuelt a gi statstilskudd til
kreftb.ehandlingssentrum i Trondheim) og :til
diagnostisk utstyr...vedulord-norske sykehus.
-Kreftregisteret ma utbygges videre: .
-;
14..-Tilginge4 pa ,medisinsk .personell?
'Det er "lortsatt 'eh 'hdvedoPpga'Ve a' Skaffe
mei medisinsk personell. Utddrinelsismtilig-
hetehei'settel; grenser for- hVor hurtig- dette
7karil1skje. For 'sykepleiere ?g hjelPepersonell
in. v. er det-Ogsa sPOrSmal om a fa'nok.-ele-
ver. I perioden 1958-1961 bOr man ta sikte
pa en, netto.:1Oking pat i altjpo,4peFsoner
" ?
eller ca. 15 pro`sent. '
-Pr., 1 jant1ar,L1957' hadde Norgei? 3900
le-ger.- Den 'nairmrefide ,Utdannelseskapasitet
I Norge gir en nettotilVekst pa- knapt 60cle-
ger pi. ar, og til dette-kothmer en del norske
studenter som tar ekSamen
-SpOrsmalet om a revidere loven orri of font-
lige legeforrettinger ihar vrt utreclet -av en
komite som avga imistilling i juni 1958.1 So-
-sialdepartementet vil Senere koinine tilbak'e
til=denne ogAil spOrsmalet bm'hvordan det
,offentlige legevesen bOt-'bigges ut pa lang
sikt. Departenientet I ariser.' 'det for '.OnskeEg
'at' laimbinasjorien3 fylkeslege--distriktslege
blir avviklet i perioden 1958-1981, og at
det blir knyttet flere spesialkyndige til fyl-
keslegekontbrene.' ViderewbOrlsde't opprettes
en rekke nye legedistrikter. .
Ved utgangen,. av, 1957 .vil landett ha !ill
disposisjon ,orntrent 400 utdannedehhelses0s-
tre. Ved, utgarigen ay. 1.9.61Her tablet ,anslatt
a bli. 575.-Helses0stertjenesten tiOr bli fastere
organisert enn hittil yed, en egen helsesOstert-
Forslag ,orn en slik;lov ble,13gt fram for
Stortinget varen _ `
De godkjentef:skoler i alminnelig,sykepleie
har , en ,samlet kapasitet?pa ca., -1; 200 eleven
-om :aret,, I A 9,55., ble ,det 4midlertid, baretsut-
dannet ca. 890:,,sy,kep1eierei idet,,s0kingen; til
sikolenci!ildce 'hart 1r,r,t, stor nok. ,Det csynes
na. a, vr.e inntradt-,npen bedri_ng 1-dette, for;
holdet, og en kan formodentlig regne med
at det i de yi,rrneste,.ari v bli utdannet
gjennomsnittlig '9b0!-Tai'' 'hensyn til av-
igangeal fra YrketcSkulle -intallet ay. aktive
sykepleiere .10p et av) iprogramperioden
kuii-
Ved1egg.
ne Okelfra. 9 600.7.411!11.400,1dvs.,,niediointrent
n3(1, a-go
psykiatriskeilinstitusjonen en:for
' tidenituiderbemanneti og I swrli g, than-
gel pat ilegerli ogAkvalifisert -.pleierPersonale.
Det :er;:i...:'altbehov.ifort.en . netto tilganr_pa
1 000 personer. Det meget wanskelig-1
-skaffe nok
? modentlig:Thidvendivav gs. itili:elcstradrdinmre
,tiltak. fSpOrsinaletrer under utrednin!i:iit en
Nettotilgangen' av nleger program:-
-Perioden ,kantianslas 'til bort mott.400.-A
tilleggttil den. brdinwre utdannelsewed.;Nor-
-ges1 tanniegehOgskole, er 'det' dal ? regnet med
-at ,et tarinleger.)Stude'rerli
utlaiidet. 'Det -n3ie 'tanzilegeiii`stitutt.:11 Bergen
vil fOrst kunneynteksaininere kandidatenetter
-1961. v r9rati:i
-,J1`0.; ;134'1,3c-2
A 1.? AAJA J.AI1 ;
5: ?titbygging av den alinbinelige sikehu?
? ,'IL
, ti9P.AFi? r ..1.15719a ?th
"Det ex" frenidele?timalgisiss.',alinfiCrieligre
syliehilsplasser, aedet 'vil ta 'mangd fir- a.'" cipp-
rette "et tilstrekkelig antall; Dens overVeieride
del av 'uthyggiriken ftit`J fylkeifeelog
kommunenes regning. ,Sosialdepartementet
antar at dee Vill`ktnnie b'Ygd' 2 500 nye
? plasser i programperioden.%UtbyggingenGbOr.
stort. sett forga etter de samme.getningslinjer
?som :hittil. '1 .1957 en deb' opprievnti en dcomite
s?m skal ? utrede.hvorledes man kin fasbedre
finansieringsformer for, byggingLog drift av
-sykelitts.
..1
'Moderniseringen av)Rilishospitalet
?
gatt siden 1934 og neermer seg na
SainsVar Medilden ramnieplaniStor-
tMget har fastlagt. Dei.gjenstaende arbeiddr
og en vis s utvidelse'fOr-Ovrig bOi kjennom'-
fOies I programperioden. En' -anne'n'iviktig
-oppgave'for.staten. er i utbyggingen
Haukeia.nd.sykehus til univerSitetsklinikk.
Dette--Vil?Skje T'samsvar-nied et fira"grafn som
tldlig? hay'Vrt forelagt' Sttirtinget. '')
;-
AirbetYdriing',for ,befolkningeris ad-
gang til"-3',i4iistje_lieSler.: er'
dc' ambula1-
i?esjoner appi. dpprettet iOsbo -Bergen,
krestuid;'Tr:oindhOm,Narv,ik
1953 -eVdei,Yie'illiislatdrd"o-Ver. statsbud
J ' k edre t I'
sjettet og fra, Ri s y,, v r nuv vide b,
,
av. denme, flytjenetsten. Sterkt' Onskel,ig,
? ti ,?11
1 ;J . if
de' 'ire niirdligste'Yyike'r.''''
r-5 MI L. " '
8. EffeitiiViagiill av tuberkulosearbeidet.
,;-,-)tns.f.',?, -31 .11 Oi 1J?xl -:70110
10pet av de siste 8-10 ar er tulierkulose-
fdOdeligheteri,:gatt sterkt-'nedV.ikke crriinstl pa
'gfurini av - nY6,- nierleffektiveitehakidlingst.
DecI
assi ied and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-0104riRnn17nnnAnnnA 4
Declassified and Ap roved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
W8
Vedlegg.
. St. inelalmr..67.
Mangtidsprograrmfor 1958-1981.
metode&Antalret. nye 'tilfelleJav, sykdommen.
er ogsfi blitt mindre. Den utbredte vaksiha-
sjon ogrimasseundersOkelSe:nek, ved skjerm-
-bildefotografering har utvilsomt inedvirket til
dette, Men)fdrtsatt er.matige.tuberkuliose un-
der ?tilsyn, ?.og tilbakefall ,av 'sykdommen ter
ikkesjeldne. . _
Tuberkulosebehandlingen krever i dag et
samvirke mellom
teter,_ og dette kan vanskelig oppnas ved
mindre anstalter. Behandlingen brar derfor
-konsentreres .til. en del stOrre, vel utstyrte
sanatorier og :for Ovrig legges til egne tu-
-berkuloseavdelinger ved sentralsykehus. En
"moderne tuberkuloseavdeling er under opp-
tfOrelse-i forbindelse med det-nye tylkessyke-
hus i Molde. Etter, hvert? bOr det etableres
Dere avdelinger, av idenne typen. , I
Utviklingen vil medfOre at en rekke. min-
dre tuberkuloseanstalter kan frigjOres for
andre formal. Behoyet for tuberkulosehjem
? tilA.'langt Mindie ennf?, og det er il?t
av de senere fir iiedlage ca. 50 slike hjem.
PA _den annen side -ma det skaffes flere
? attfOrliigsinstitusjoner, og mulighetene
b0rs legges til rettet for sak4lt vernet syssel-
setting av tuberkulpse rekonvalesenter.
7. Psykiatriske .oppgayer.
Det ? alt overskyggende problem pa dette
?felt er.mangelen pa plasser i sinnssykehus.
periodent1958-1961 bpr det ywre et mai A
skaffe 1 200 .nye plasser. Dessuten ma det
settes i gang byggearbeider som kan sikre
en ytterligere tilgang av plasser i 1962 og
.1963. Det et: ogsfi beho-K_ for nye pleiehjems-
plasser. ,
--,-,,Utbyggingen ay andssvakeomsorgen vil
fortsette etter den landsplan som tidligere
liar v.,rt forelagt Stortinget., Mfilet for perio-
den 1958-1961 b0r- vmre A skaffe til veie
omtrent. like mange nye plasser som i fore-
gaende prpgramperiode, dvs. ca. 800. plasSer
pa anstalter og en del pleiehjemsplasser. Et
viktig ledd I denne utt:tyggingen ,vil vre ut-
videlser yed statens to anstalter, Emma Hjoris
_hjem os,:gibu of fen.tlige piekhjem.
Det er 'gj9rt store framskritt'i behandling
.ay epilesi, og utsiktene er langt lysere enn
Sfpr hvis 'basienteh, k'oMmer tidlig til sak-
kyndig undei'spkelse og 'behanclling. I lOpet
av de nrilleste Ar.130.,det opprettes en diag-
nosestasjon ?uniyersitetsklinikken i Ber-
gen. Statens sykehus for epileptikerei Vil
programperioden bli utby,gd fra en kapasitet
pA ca. 13O tit ca. 1180 pasienteir. Det er. ogsa
Onskelig A skaffe here plasger pA. pieielijeni og
i privatpkie. ? - ? ,
Lettere tsinnslidelser bOr sa3vidt prulig,ikke
behandles_ y_ed sinnssykehus. Det er behoy,for
11957
:et samarbeid mellom psykiater og andre spe-
'sialister; og det ma ogsa vaare lett adgang til
foreta laboratorieundersOkelser, Nntgen-
tunderspkelser m. v. Det rasjonelle er derfor
I lide fleste distrikter at sentralsykehusene opp-
-retter ?psykiatriske avdelinger og poliklinikker
for sinnslidende. Denne linjen vil bli fulgt..
Barnepsykiatrien er ennfi et nytt telt i
-Norge. Vi har tare noen fa institusjoner med
alt 140 plasser. Dessuten finnes poliklinisk
,serVice i Oslo, Bergen og TOnsberg. Det er et
imeget start behov for barnepsykiatriSk be-
handling, men det ? enna uklarhet med
hensyn til hvordan arbeidet best skal orga-
niseres.
Sinnssykelovkomiteen har foreslatt at et-
tervernet for sinnssyke skal lovfestes. I al-
minnelighet skal det sykehus hvor den syke
har vmrt behandlet, ha plikt til ettervern.
Komiteen forutsetter at det blir opprettet
en del,-,ettervernshjem. Forslaget er under
behandling i Sosialdepartementet.
8. Oiganisert sykepleie i hjenunene.
En ,organisert hjemmesykepleie vil gjpre
,det mulig A nA fram med effektiv medisinsk
omsorg, til syke som ikke trenger A bli lagt
inn pa sykehus. En sakkyndig komite ga i
1956 en innstilling i saken. Komiteen fram-
hevet at hjemmesykepleien naturlig kunne
samordnes med husmorvikarvirksomheten.
Den burde organiseres ved et samarbeid mel-
lam kommunene og de humanitmre organise-
sjoner, samtidig som syketrygden deltok i
finansieringen. Departementet for familie- og
forbrukersaker og Sosialdepartementet reg-
ner med A: kunne legge fram forslag i saken
i 1958.
9. Bedre omsorg for .,.anfpre.
Den viktigste oppgave pA. dette felt er
irih-
'til videre A utdanne personell som kan ta
seg av de spesielle problemer som ufOrhet
f0rer. med seg. Derved vil det bli mulig for
de abninnelige sykehus A gi rasjonell ufpre-
behandling. Videre vil det bli skapt betingel-
ser for en aktiv innsats som kan bringe ufOre
tilbake til arbeidslivet.
Sosialdepartementet vil tremme forslag om
en fly by om vanfOreomsorg. VanfOre har nfi
rett til protese, legebehandling, utdannelse til
selVhjelp m. v., men- ma underkaste seg en
pkonomisk behovsprOving for a fA. silk hjelp.
BehovsprOvingen vil bli foreslitt opphevet.
10. Folketannokt.
.. I -perioden 1958,1961 ,b0r det vmre et mal
-fOrst og fremst A, gjennomfOre folketann-
1.957 .Sn rielditur: Z.
.1Langtidsprogram1for_39198.1.
?r?ten L Nord-Norge ?s&)clangt Lsommmulig.
Viderep bOr ? gjennomfOringen ay. fo1ketann-
r?tenbegynne i 3---74Landre,fy1ker.,1 ? IT -
!Ai ' r: I ":13?' )
--1q(10
11. 'Vern mot radioaktiv striding.
- ,.q, 4 - P11 I L.
? 7Utnyttelsen-taYtt "atomeriergi-util ifredelige
formal' (industrielltbruk, .forskning,?,Inedi-
' ;.,) t) r ? ,,1)1,.t.
, 0
1. Barnefamilidnes dkonomi.
-2. Forbrukerradet. -4t .1 1,1, ? - ?
3. Forbrukerforsitning, 9g opRi.?ysningsvirksOrnhet.
4. Husthorsaker.
5. 'Husniorfelier:' 'f'-' '
'
I
_ Enkelte spOrsmg,som, er av intercsse for farnl-
liene og forbrukerne, er benandlet i andre kapitler,
&wlig i kap.itlehe 11, 13 og 142 '
1. Barnefamilienes Okonomi. -
. , ? -
Barnefarpiliene (familier med, tlere_ barn)
er_ stilt overfor spesielk, Okonpiniske`proF
?
bleMer. , ,
Malet ma v*e.rned for, skjellige Midler A gi
et rinielig pkoninnisk grurinlag fOx. de fan&
her, som pa grurin av stor fors'Orgelsesbyrde
?
_trenger det mest.- , ,
Ett av de?Midler liittil er, b6kt, er
skattelettelser for familiene:`Det.-syne'sui alle
fail for statsskaitens vedkommende ikke
mulig A komme lenger:pa. denne vein ; ,spe-
sielt fordi slike lettelser vil vmre liten
hjelp for familier med middels eller snia'inn-
tekter. Det vil imidlertid bli lagt vekt pa fort-
satte underspkeiser 'skattereglene for
barnefamilier, seerlig der, begge,ek-
tefeller og-pventuelt ogsfi. skoleungdom,arbei-
-der for A skaffe_ et rimelig utkomme.
Barnetrygden ble fra, 1. apri1.1956 forhOyet
-fra 240 kroner til 300 kroner for hvert tryg7
det, barn. Fra 1, januar 1957 ble dessuten
inn-
f?t skattefrihet,for barnetrygd.?
, Nfir ,,det gjelder spOrsmalet om en videre
utbygging av denne,ordniugen det under-
strekes at barnetrygden ikke kan, betraktes
(isplert, men mases i_sanunenheng med andre
Date/ spOrsmfilet kre-
ver ,fortsatt utredning,innen?administrasjonen.
Det er ogsA. mulig A toreta endringer i Andre
trygde,- eller pensjonsordninger til fprdel for
barnefamiliene. Det .samme kan gjOres med
enkelte 0konomiske stOtteordninger. Av pmr-
'lig betydning i denne forbindelse, er,_bolig-
stOtten. 1.1 CI"' "1 _
UnciersOkelsene vedrOrende barnefamiliene
-vil bli forts att. Det vil bli lagt vekt-p5.!afinne
etib.edre grunnlag for.yurderingen av de:ulike
sider ved barnefamilienes Okonorni, men Un-
? litFrei
er iment en-mg deatomborriben_l hay.; skapt3strk-
lefare. En betyclelig?utyidelsezay iState,ns ;a-
diologksk-fysiske ilabc!r,atoriurn,,er pabegynt.
Den ma fOres videre slik,,,at,AlaboratoMet
-snarest muligseblirl iLstand P.kienitilfreds-
stillende mate a vareta de nye pppgaver
som denne ?utviklingen stiller det overfor.
si 110 :.-,111(1.11e."1
;Iliv
og forbrukersaker.
?
'
.derifokelgene'yif:' odia oinfitte'
ernmihigsi-nlegsige"Cig sam 'kan
"*"'l j"'' - 1
? .??? I ;r, -t. s?
r'
PA bakgrimn av-det. matertale soin etter
?hvert blir' lagt sOke sa
langt sorn mulig?Ciette op P ikjelihetlene som
r' til stede om .en sammenfiader Verne-
og :-kruripei?Clevegtan-
dare' Det er''sfi. Mange forslOellfie,' torliold
rn virker irin.pfi en families Okonomi' at det
ikke vii y're formAlstjenlig ftfi 'forhand
fastlegge de skritt gom skal tas. ?
3' ? r?
- ?
2. Forbrukerrfidet, '
Forbrukerradet _We opprettet. ved) kongelig
repolusjon hOsten,1953 sorn en frittstfiende in-
_stitusjon. Bidet har vis t seg a vmre, et, effek-
tivt og samiende organitil tremme, av .forbru-
-kerinteressene. Dette er ,kommet sterkt:;?til
.syne under radets-,samarbeid med de store
ikyinneorganisasjon,er og _nmringslivets ;for-
skjellige ,institusioner, gjennom rad_ets repre-
sentasjon i en rekke rad, og uty_alg og under
.samarbeidet ,med de offentlige ,myndigheter.
.BAdethar forstatt,a gi, uttrykk for forbruker-
nes ,-syn, innenfor,de,forskjellige omrader, og
liar. 065, gjennom sin opplysningsliirksputhet
medvirket til at de enkelte forbrukere i langt
stprre.utstrelming enn frdr, er blitt peg e sine
.interesser bevisst.
Det hat., ikke vmrt forutsetningen atjadet
.skulle ?drive .selvstendig forsknings- og for-
spksvirksomhet, men 'apt har i samarbeid3med
.andre institusjoner tatt initiativet til viktige
undersOkelser. Rfidet har ogsa deltatt i finan-
sieringeniay.slik forskning..,
, iForbrukerrAdet har vm_rt et viktig mellom-
ledd mellom forbrukerne,,,produsentene og
.handelen. Blant annet ,har det heliandIet et
.stort, ant?, reklamasjonspaker.- Penne- virk-
somheten? liar ?utenityll fOrt til-atjorbrukerne
_lettere enn ?fOr kan, ,vareta,isine:,Fettigheter
overfor prpclnsentog ?elger: (ft, ,t ? ,
Som et ledd Lopplysningsarbeidet, har-radet
tatt,initiativet til,.,opprettelgeLav,r4cy,edkorai7
_teen, , for, ?-varedeklarasjoner., ?og, ikvAlit*ets-
ffnerking. ,Denne,,,hariutfOrt et yerdifullt:,ar,-
Declassified and Ap.roved For Release 13/03/18 : CIA-RDP81-01043Rnni7nnn4nnnA_1
4-
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
rgb
-Vedlegrg.
? meld:inr: 67.
? iL'angtia?Programlfor41958=1961.
id?d cle'rfOiste ":\raYeaeklk it or -
bli tidtt (1,` t 19571: Det 'erLgrunn
til antici-tt vdeklar'ejorisistenrieti etter:4hveft
? kiir.:f Vior '15etydnirig:"SdriiiledcPT:et oiganiseit
soi5p1Onifidsaiteia.(2 . 0?P.)Inv anti
-?-fRegjeritigen Vil Ifortsatt'l slOtte LForbruker-
r?tStrbeid oh IIJOI Li I cri r r.".
r
3. Forbrukerforskning ,og opplysninris-
virksomhet.
.Organisert forbruksvareforskning og ?fdr-
brukeropplysning ver forholdvis.,?nyer. fore-
y,? _1,10
?teelser?, men ,deres b etydning tholder, pa,a bli
alininnelig anerkjent. Det vaher,te Utvalg,sdm
man finner,rpa,,det,moderne vaiernarked,.-h'ar
J , if "3:,1 I V
igjOrtdet,)F.ieget
over
valgmii'.dilighweiene:" Sarritidid 'er -rnarige,'Va'rer
- - ? 1-.1
tilitt s teknisk: komplis efle, eller sa?gammen-
,,..l a ,?
tsatte at ,det.er yarislielig,bade for forlirukerne
OiJ 1111:,, WI: be a., j LI
,og forideTAlandlendF ,ktimne bed0Frprie,yFe-
rekke
rader - for .ekseRpeliaarLiidet,gjeld4er
holdningsmaSkiner, konserver odtekstiler'-
er det bare teknikere og spesialister som kan
foreta en s1ily,pedOrnme1?e-4 For a klarlegge
egenskapene hos slike varer, er det nOdvendig
rd'Viterlskerieligl.cprOi`iing3ipa.
Fa'12. I deli- tent(' teiniske
-bedilfinineise,'vil ',Jet lrengeg ailaWser 'og iln-
-der?02e1dei7bin's1ilee?tvarer's Okoribriiiske' hen-
isikesniedsighetf .f?rret "dr Onikilig,atiresultatene
'b1iijre&t ti1?b1ik?mki1 forrifl av
?dlik at fOrbiiikernei triedt
?Ifili kan' tinfia f eilkj "dlik totbMker-
76PPlYsninikkdn gra'cl bidr?ir.en`ral=
rrlinnelig"110y.fiiiikraiNevesfahaaiden:-Sain ti-
-cliekiedgt'llinderstreke aVfeitr'dkn-iiiglOg)'opr6-
1Srsriing;---?.Pa ;forbrirksVarebrdiatletl' apenbatt
iikieekVare eT46.-if interesse for-forbilikerne; Men
ibgsa 'Jr) t
`ritOrgailieh ferbtilksvatefotbkning 'blir ildag
drevet blant annet av Staterid:)forsOkdvirk-
IgOriihef FOrbriikeriadet
TrictiativetAiirerrildelsi3asiell)fotskni^ ngibpP-
Terl'orgtblant. ann et!' din arbeicl7nie diNotges
tekilifsk`e rsatil 1 gariefunksjonspigiv-
ia-V ikfaeskap: Nciirges! "elektr ske':m
ko nt roll driver til ?ff?nkj??s_
?hi v 1ektiskt??og ? ler d' lined
utifide dentier virktOiiihettqc;"t
j?4Di latdcildirirk's-dinlietfsonVei-F1 garig!
ftt?
fell& de
'?,'rre"-Orfskeligi'al'dekke,
764:difel? fOrts0k;pa
ordne virksomhetefi'lellerc?ggecen. plen2for
its-filtater
-doiri:groPilna"ddliat!'stcit:Vei?diftkeriP"ehrder,fcir
MeV erirbirif atteride for-
-bfuke.i462'dknirig '&??4'tilfreddrstillenEle l?t. Det
I.
1957
? ?er'ogsafpa,det;reir,Lat (let arb'eid dom blir.ut-
fOrt I pa: ':Tette felt;r ex.) 'forholdsvis ubetydelig
sett i forhold! til de slor&tummersoinfgar,til
forskning og reklame pa produsentsiden.
Opplysningsyirksomheyor f9rbrlu1serne blir
blant"Atial dreii:etu'a 'St6terthcippl3isnings-
tkohtor'l i Ihusstell og 'Forbrukerradet.t;?Men
virksomheten ornfatterlpalarigt,nmr hele .det
omrade som bOr dekkes, og det har heller
ikke lykkes a opprette et apparat som pa en
kan fOre opplysningene
fram til et stOrre antall forbrukere.
Etter forslag Ira ,regjeringeni,,Danmark,
Norge og Sverige har Det nordiske,iraclibe-
hAdrel"sPOrginalet 'om' et nordik' samarl)eid
om forbruksvareforskning og g-
virksomhet. Radet anbefalte. at det blir.opp-
-rettet et ' nordidk samerbeidsbrgan
di- Cippl3isi*i,gsyirksoi0,kt,e11;1
Etter initiativ fie Departementet for fa-
milie- og forbrukersaker og Kirkedeparte-
mentet Jiar4,4Forskningsradenes;i fellesutvalg
hOsten 1956 .opprettet et utvalg som blant, an-
t . ? ?
net har 1 oppdrag a drfifte spdrsmalet om et
,,,tr rer permarr-t ". ). ?
mnent organ for fremme av forsk-
ning gm lorbrukerspOrsmal. Utvalget vii an-
a:vgi, ,innstilling ILIOpet` av ,1957.
-r ? t ? : 1t bli lagt stor vekt
,or I,.
I'programperioden vii de
d?.,t 7 ' . ' '
pa en effektiv utbygging av.sa forsjc_nmg
d?m,,:_?pplysningFyirlsrmhet. inrin, fbrbru?ks-
s,ektbrep,. pet riordiske_sarnarbeid'sbrn er inn-
fortsatt, o:clet;lcarLb1i:n0dven-
dig' a OpPrette 'et 'eget orgari''ddin kfaln
r ? -?;?
ordne den innenlandske virksomhet og' sam-
ft: 'II m t IL
arbeidet ed de Ovrige nordiske land.
rrur >t . ? (r. irt
- 3 ? lu h 2 h ,
4. Husrnorsaker., ?
De .hjernmene
.fdr1 InidmOdrehe slik;' at de,kan iblVspart)?fOr
unOclig arbeid7og kan sta fri? a bruke stn
Iicridg"arbeidskfaft. Det vil,forfdattibli'arbei-
in'edvai dReffel 'elektriSk kraft [till de hjern
-sOm enria ikke'halletPArheidet;med a bedre
vannforsyningeneTVil.bli fOrt Videre:, '
ro8iderf-11948=49 "er-'det gitt statsstOtte til
-htismorvikaterf og antallet av ansatte hns-
2thervikaretc-haP'etter;livert ?t til om 'lag
17003 StatensThevilgriinger :?'er,pkt; fra .385 000
kfoneri i d??iteterjnifi til.?1.-360 006' krii-
het' i 4956 "=572,For buddjettaret 1957a-58-er
bkrilget. 2 000)000;ktorier.., -?
*:11I1pregramperiOderilwi1' det "bli Mkt vekt .pa
'athyggeut derinS brdningen ytterligere.'
Sne-
-ie1t vii -Depettementet; fbf familie- og-for:-
-brilkerdakei-EdOlce4'legge forholdene til
rette at, flere kan fa utdanning som hUsrrior-
-VikkferlrEtlkornitefbrslag 'til?lar"orm husrhor-
vikerei3fore1iggerog 13 eharidlet i sthn-
'-'inernlierng 4'rtiedfrkYOrsmalet orn andre fforrner
for hjelP?i'hjethiLiiens. - ' ?ii , t?11)1,,
' ? i
a
?Sa
:
Declassified and Approved For Release201
ft,
1957 Si.', meld: 67:
4Lifigtidsrirograra for4958=1961.
En gradvisliitbiggifig av hjeinmesSikepleien
vii vre'evT-st`br 4bet3idning ;fori-thusmOdierie.
-Det 'er 'viktig' at denne ?utby'ggin gen" ken, skje i
forbindeTheimed:husniorvikk;:ordnirigenPDe-
partementet for fgmilie--og fokbrilkersaker'og
So s ialdepartementet"viDfremmb_ forslag,lisa-
ken. ; Ma1et4 erl 'gi stOrie-? tiygghet t.hj em-
mend? og itnOdvendig ? -avlastning for husm0,
drene vedta.skaffe hjemmenen0dvendig4hjelp
tiVent godtgj Orelse scant de med!rimelighet .kan
betels: .1.) 6 1 :
I 1?).1 111.. p I I'r.1
'i )j-_ r: ;..-,
; r)
t",.
Fra-1 og I med? t'budsjettaret 1952-53;%har
staten !gat ? tilskudd itilihustnorferier.[Bevilgr.
ningernver 400 .000_41croner detLfOrstet aretiog
er hevet til 500 000, krdner-t1956--57.,Ved
? statsbevilgningene?t yteri iFeriefondet
ir ''i h-) ": :''3
.1 lc;
'CY I 341 Dis
? . 3r :? r _ -7;!,
2. Okonomiske oversiktcFJ-9Y.cr,lAnOsslelene.
3. Nord-Norge.
4. TrOndgag og ,MOre' Og!itoMsdal._ ' "
5. ? Sogri -Fjordarie, iiordaland og I
6:113.oga1andpAgderfy1kenef.og ;Telemark:,
7.; Ostlandet.
; .1_txr ,.- -2_, 1
8. Et iainordnende utbYggingsorgan'i hvert'fYlke.
9. Arbeidsldysetrygdens utbyggingsfond. '
10. Viderefikingen-; av ? iimiadeplanleggingen.
11. .Viktige fprutsetninger for velstandsutylklingen
I distriktene.,,.
12. Finan'sille'd"viikernidlet. "11""
13:1' Lokalt) fr" '
1.. Imiledning.
. ?4.
PrOblemeneiCig titbyggingsopfigavehe i di-
striktene ble? inrigaende beliandlet Itlangtids-
programmet 'f 1954=1957: "Kapitel; '15 i
pregithraiiet ihrieholdt,
pihsiieJlesynpunk-
ter'-'og ' retriitigslihjer '?-":fov viderel'utbyg-
giiigsatbeid-?Pdistriktene. Dette oPplegget ,har
i store' trelik"-fatt tilslutriing 'fra i Stortingets
finanSL og tbllkornite; jfr'. Iruist!' S: nr.?,48
(1954).
' arbeidet'med programmet Pagikk, var
enna ingen av omracleiffanleggingent fylkes=
analyser kiffentliggj ort,;bCirtsett fre", en' analyse
for Finrirriark;' utarbeidetra-v Arbeidsdirekto-
ratet:' El iarrilet bearbeidet rnateriale ofivut-
byggingsoppgavene;? .problemens ogImulighe-
tene forela-Jbare' for de tre nord-norskeifyl-
kene. For a brotes pa denne,-mangelen, inn'-
hentets-Handelsdepartementet uttalelser,i -fra
smrskilti't oppnevntei atbeidsutvalg
fylke:',Det .rnateriale'ssom-(kom bidro i
Aresentlig gradntil a konkretisere:oppleggetii
programrriet? De 'mange ,forslag,,bg-...Onskernal
Som. 'uttalelsene fra)fylkene iinneholdt, hadde
6 - Langtidsprogram for 1958-1961.
81
Vedlegi.
fir-411nimerierierie; kir -lideti.", 400,00_0
krOnerr.orii.-1?St-Ottenliradministreit av:fel.1
rekketind1itusjoner;1'donf; se1vi'skaffer'
et belOp som tilsvarer statsbevilgningenel og
tildkuddet %fie: r Feriefondet. iTildlcuad Ibliiitt
til husmOdre som ikke liai krav par feriegcidtu
giOrelse fra arbeidsgiver, og som pa grunn av
Okonomiske og andre forlIold ikke selv kan
skaffe seg nOdvelidii feii?idlene rekker til
fer_ier,fpr, om lag 1.0 ppp,1,1usnicfclre pr.- ar...-,;(1
nipg?linjer for h,u,?rpogferier:;P,etiv,il_cigsar;bli.
4satt gap, g lunder?Olcel_s_er rne_cl sikte(pa,A fi.nrie
nye fbrrnerifor.,,fereopphold.,Dett Jangsiktige
9_13 4silgl,.11,14s. mOcIEP som ikke2se)y,kan
firka_n?iere, sin feris,:;exiiTyne1ig4.,stiStte til n?
vendige kostnaderi,ved, reise,,og:oppliold?
,Pg?a,-mullgheler!e for ,billige? ferieopphold
bp7
vwro OC,i ii,, r Ea,
IR 1 II' II, -.)?.21.)
11114.8P,.T.?DlePn...11 ) ry..;:i 1,7 It
10.'rl ;kJ przi.-.
imidlertid t ikke karakteren .av, et-doestemtaog
avveid program,Ifor firearsperioderi. Dette er
ogsa?uttrykkelig tilkjennegitt,i langtidspro7
grammet.,-..Handelsdeparte,menteki?gir vsaledes
fOlgende kopunentar.til?arbei,s1sutvalgenes
talelser:??: hfitC!
t i) ?? rio
?Naturlig nok er, de samlede, invpsterings-
011'Wei oppfOre'med stOrre."Vel'OP'eim'det er
Okonomisk mulig a gjennbiliffifre3IrPrOgraifi-
perioden.:?.!. ?
Yorslagene? franarbeidsutyalgene,kom kon--
kretejiltalc vil bli.nyttet1som ,en?r,amme for
gjernionifOringen 'ay larigtidsProgrartrifiet; i
'didtiiktenel Err Fekke' 'av q6i's1ikene -greyer
dmidlertidPnrmere -bearbeidelse',f0r 'de kan
settes tit ??i? livetilD.erfor,lerjdetfyiktig,,at ;det
arbeid sbm ble satt ,itgang 1,distriktene,iforr
bindelse med laliktiddPfogtarriniet, 'blir fOrt
videre.); '"if prj - ' .,,,???
1., 1-J'U
Arbeidet me,d,clistrActsproblemeneerLkorrir
?mett tgodtIptykke yidere
1957,..,,_B1ant, am:let:her ?adniirlistrasjopen i clag
et utfOrligi, bAkgrunnsmateria1e.1,i,--,det, kart-
leggings5 og ana.lysearl?eidsom.,jer ,...itfOrt, ay
omradeplanleggingens brgarier.
? ? 0., t
2: Okonoinislie o'Seirsikfer cotref
,-. 1 ,ro,
,pette kapitel;.inneliolder Okonomiske jover7
sikter over hkrei'laridsder Oieisiktene
PafYilkedanaly,?eneil
?dtatiptpik og p?teria1e fra jeddeparteMeh-
tene. ?FOlgeride' innde1iriger benyttet'.
- a.t1Nord-Norgez:4
- b. oTrOndeleg pg.'IVIOre og-MomsdaL;y7"b'Vt.
c. Sogn ogjordand, liordaland,46giBergen.
d. Agderfylkene og Telemerk.Tr
.e.-4,?Ostlaridett '141v1 'Llift0iihni..C.M2
. -RDP8 1-01 043R00 I 70nunnna_i
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
82
Vedlegg.
$cqueld. tr. 67;
LangUdsprograra for 1958-1961.
Enhver slik inndeling ma bli .skjernatisk.
For en analyse av distnictsproblernene kn
likevel den vane inndeling anses for a vmre
hensiktsmessig.
Tabell 32 gir en del, hovedopplysninger am
Okonomien I landsdelene....
3.-Nord-Norge.
Den Oko-norniske vekst i Nord-Norge bar
vert sterkere etter 1952, da utbygging,spro-
gram2net bid satt ut i Ilvet. Dette tiltaket P in-
nvebt efrerike_ke barr rik geerre; ztr o
rsel og
men i det h
bidratt, til 'en rner aktiiT innsats og en mer
malbevisst utbyggingspolitikl: fra alle ledd i
administrasjonen og mering,slivet.
Utbyggingsfondet for Nord-Norge hadde
ved utgangen av 1956 'gilt tilsagn om stOtte
pa I alt 130 millioner kroner, hvorav to tredje-
deler var tilsagn om lan. Av hele summen
fait 78 prosent pa disse sektoreifXiat-
utbygging, skip og fiskefarkoster, gruvedrift,
sernentvare- og steinindustri; fiskeforedlings-
industri og mekaniske verksteder. Utbyg-
gingsfondets stOtte bestar som kjent oftest
bare av toppfinansiering. Det -finnes ikke
noen fullstendig oversikt over den samlede
investering i forbindelse med de tiltak som
har fatt stfitte. Men etter et overslag pr. 1. juli
195.6 gjaldt,stOtten mellom 4Q pg 50 prosent
av totalinVeteringene.
SOr-norske skattytere hadde pr. 15. mars
1956 avsatt ca. 135 millioner kroner til in-
vestering4 i Nord-Norge' i hdnhold til
(Nord-Norgeloven) Gov av 28. mdi. 4,52 om
swrlige skatteregler i samband .med Utbyg-
gingsprogrammet for Nord-Noige). Ytter-
Pgcre dvsetninger kan N./entes.
I forbindelic Med utbyggingsprogrammet
er det ogsa gitt ekstraordinmre statsbevilg-
flinger over fagdepartementenes budsjetter,
I tl 94 rnillioner 'kroner. I dette belOpet er
ikke tatt Tried 24,5 tmillioner kroner som er
stilt til disposisjbn til ekstraordinmre vei-
arbeider, 'herunder gjennomfOring av rasjo-
naliseringsplanene for kysttrafikken.
Pa tross av utbyggingsprogrammet har ikke
alle- omradene, evnet A dra full nytte av de
stimulcrende tlitak som er gjennomfOrt for
landsdelen. Dette gjelder i fOrste rekke kom-
munene i Nord-Troms. Pa initiativ av Ut-
b9Igingsfondet 121e det derfor i St.prp. nr. 31
(1957); jfr. Innst. S. nr. 114L1957, fremmet
forslag Orli eget program for utbygging av
enkelte veier, kraftlinjer og havner Midt-
og Nord-Trorns. Stortinget godkjente forsla-
get, den 9.1mai 1957. De samlede kostnader
vedi planer& gjennomfOring er 'anslatt til ca.
29,5 millioner kroner. Den er fcirutsatt finan-
1957
siert ved forskjellige statsbevilgninger, her-
under sysselsettingsmidler, disponering av
avgiftsmidler, distriktsbidrag til veier m. v.,
saint ved at inntil ca. 10 millioner kroner av
Utbyggingsfondets midler blir nyttet til for-
skottering ved gjennomfgtringen av planer'.
inntektene i Nord-Norge har utviklet seg
gunstig. Den antatte gjennomsnittsinntekt for
personlige skattytere Okte etter den kom-
munale skattelikning fra 3 905 kroner i 1951
?52 til 6 332 kroner i 1955-56, dvs. med
62,2 prosent. Det tilsvarende tall for hele
riket var 50,3 prosent. Den sterke Oldng i
Nord-Norge skyldes stOrre produktivitet i det
eksisterende bedriftsliv, overgang til fly pro-
duksjon, stOrre ekstraordinmre inntektsover-
fOringer fra staten og spesielt en meget om-
fattende investeringsvirksomhet.
Inntektsstigningen er ogsa et uttrykk for
en mer effektiv sysselsetting. Fra 1950 til
1956 55kte Nord-Norge sin andel av rikets
si7sselsetting fra 3,9 prosent til
5,3 prosent. Stigningen i disse arene utgjOr
45 prosent for Nord-Norge, mot 6,6 prosent i
gjennomsnitt for riket.
Nord-Norge har fortsatt en betydelig netto-
utflytting. Men landsdelen har en forholds-
vis stor naturlig befolkningstilvekst, og dens
andel av rikets befolkning har vmrt stabil
etter krigen.
I perioden 1954-1957 hadde Nord-Norge
gjennomsnittlig 37 prosent av de registrerte
arbeidsledige ved utgangen av januar maned.
Dette ma ses pa bakgrunn av at Nord-Norge
ogsa har hatt 25-30 prosent av rikets syssel-
setting i bygge- og anleggsvirksomhet. An-
leggsvirksomheten har gatt en del tilbake
etter at gjdnreisingen i hovedsaken ble av-
sluttet, etter fullfOringen av enkelte stOrre
militmre anlegg og etter overgangen til varig
produksjonsvirksomhet ved Jernverket i Mo.
Som fOlge av det harde klima, nmringsstruk-
turen og de store investeringer under ut-
byggingsprogrammet, vil vinterledigheten. i
Nord-Norge ogsa heretter matte ligge hayere
enn ellers i landet.
Jordbruket viser god framgang i retning av
et, mer utviklet handelsjordbruk. Skogreis-
ingen synes a ha fatt et sterkt oppsving. I
fiskerinmringen foreligger det srlige proble-
mer bade pa grunn av svikt i Lofot-fisket og
delvis pa .grunn av avsetningsvansker.
Store Okonomiske vekstmuligheter i Nord-
Norge er knyttet til kraftutbyggingen og
maim-og mineralforekomstene. Fortsatt spe-
sialisering og produktivitetsOking i det besta-
ende nmringsliv byr ogsa pa betydelige mu-
ligheter. De nord-norske fylkene skulle ha
'betingelser for i stvirre grad enn hittil A kunne
dekke mannskapsbehovet i handelsflaten.
1957 ,
Tabell 32. Okonomiske hovalopplysninger om-landscle
Landsdelenel) i prosent av riket
rn
g 0.E
478.4_
t.'
ttsri
zmi
8
ccs
c'10
Se? nield: ciir: 67.
Langtiaprograin for ? 1958-1961.
N
to co
co .56
co,r1
,
co
CO CO ot
co co
co
oi .-' ?
ee?r cri?oc7co
0 Al A.
????1
? .4110
0:7
,- ? ?
874.
.113"
C0
?0")
it843
"41 Ci.Cri.
00'03 ,CO,
J
.-I 4--C).
?
Cl 460 eq
cl 0
IA 0 IA 0
.-4 144Co
eVrA7
r-
.-1 co c00'14
610 Of 0 C6 CO
L".??
,
" if
?
L????? ort
cu'
',it COC', CO
tti'cq
? cq .14
? Cl to
CC'r o co
co co r-I c0
1-t
0000 CC'
CO 0
IA CA
C
"1 CO I
C') a
idg
o
-.fro
???cq
88
-4, ?4 -
i;r1 p ",",)
eo
:?11,11 : 1
' ???? ? 1?, ? ' ' it r '
r ;IL
? `di 00 I hi),
U)Q
ci .41" ceS' .e.
M rr
"
' 30 ???.)
MIC0.03:47' ?.? 'co c?s'- r IC411
CO C4 7-47 '-?571 ?
clot to .-4-
r-t60:706
a
? -1c1c14
? cq t??? o
tO ;4? 41 0,1 10,
..14.trt
tng2? I
'.bbl ;i
,
'41'44 ?
?1111r11.0Z
r-4.-4.--'114.!U).
?c4 C?,1 'ep, 11)T
? C?I
?
?
-i? . ' A
111
tt
:
00
1040)
00
M -4 4-4
10
C".? t'????
N?--...---..
O e?
10 tr tri
01:.00
,-4 co 0
..., ..,
O0
13? C.
O0
4 il r.), to 6B
t-I ;4
C) C)
4) 0,
2 E ti, t0
44 If! 4'4 ..%
0
cc It 44 ..!'4 c3 03 F F.
d d
81 rgi.t14 p r 0 0
Lo. Ir
.. ..t1
1,1Z"Zeig :....tg4
.--, ....,
i
? c3 .
;z6
in I3?
,--4 3:0!
0
CD
3
A
0
2) So teksten side 81.
Declassifi
na Approvedor Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043Rnn17nnnAnnrIA
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
c?
ns.ktfa. Att. (IL
Lagcroidito. mgmmt..-io f..1.58=-4.1134)
11dgrieldrM w dera alc'43.1e: 4ornanns,--
stand: 41re; er?z i disenerz-c.-- n-d.-
venrderf (..C= aft' et41.11A;
5jofisilei.- dg t =1m- (1.1:*
1:141i-OW rir. brin".4- at slOmerranfor-
rnriTert siOntarinstuj51.slchrom N'artf?-
rde'ff-s-
srug,, Xst..a..- ars Munantl.
tVze ilaterre! Nrovf-
ilifOnd'efti",1.jo;r-ireontrefgo arg Iffste-. ledms,
dal;ltrtritImmen. gun& 1.;;Thr Dirctsent. aw fair,
cfees: alkernenge* og; ett for .floawi: varieur,
? igt.rAta ofronamikke f.m.rcroma2ex
iretvn, etf tyd'igi.o roc affe
folriZordkrilifondergo her. av
gra4egantannen- firogra
n-cfavors= ?-etWidl ragot. 5r6re.--SrifgeeacI
Stt-rce Oar-4 Men-at:i,'-
.v4,gc.141erAnms--u ,X.x.cros.ent mot tA&Ipmso-.
fat!' We: rgneet. fradee "i
Smt-e gal r?-a-gr Ellareloeo_m rediT4 g.',3 -
&rale v_mis-VgA.2-4.ingt.-2..
'Irr-0nderozn.5-1'ro.rat.. fur
orx grecrOnr.A. Irentelfclott4-1.:et d-n-
i-ezream d'i.'age r--eftr..,e Isar derfcr
k,-gt rederafe strefEng eet de.d'elr arms--
kafft),e?-atele.r,
iLf.fife v;c1.-4-gtrgi etr refgao-...= al7 ala-
atiV14:1:1161.! r4.554!=e-,AWVai dozirfe+r-
6ri&ii -
of.401-,1 (*IX atviTCrce.;e co ficvs*.d.-=.*-;get-ze
sfor;te-.ii I rerz k(=et-prza.tt &yoga.- co
(s.rafgrehrre,acrri. ??;zv stoct ch-darzg..' ainere
-k!' over: 666 tra-gflo (44t
? VELV fSedlri,:t*t.ea,
f446W4vellre fr,eft,ztritrarafer ftyllr?-e4.,*
raotc-4.-? term?tit- kcvfercafo.a.dtt'
1-frav' r-dati*g
(4th&Lc gttt2 get nce tU-
f4ke, fylket bra 7f.ce goltdi vekst.
0 =eke. fdter, =etrneekia-
velkstedxfrieimtri og figkeforedang.
Me/We erz Flah: utimd og racderrii-
lt den atireerrde fakerfliktren et ---
taxt ter-n-pa. &Tamen-a ine dd.e fy-Ecer.
vel. 460 fa'rkoeter over CO lot,eiff..,r taw; flare
rir)e? tormet, fyike og ov5S. flere elm cb. ire
riold-lwAke fylkeft arnen., TO:erne
fAketi. driver a dffferengierf. fizke og bar Tol-
drat& ?terrkt li tht0T4f.a utbytie de horake
fisterri6- bar bat otter krigen, Mbyggingen
fkkerione fiar og gli gitt grunnlag for ny-
efAbiellow o utvidel.ter av bedriffer som
nytttr silet ogt1k torn 6.51,otf.
Orartaki non, for P.oragdalgfjorclen har
'Vow lmitt van?kelightter mad kraftforsyn-
ingen. OP.,:ntiorn uroyggingen av Aura er den
Xasei1102111.
Eat:
fnnera "c;a.: de. "'gat en)
.1.C.er!c rixtk'civM:ankr. starc
h,vert. kt;t111.44 VILVidtl; n.c.arge.,?=01..c an=
nave: trait korritnurnkaajorafatt saerag th.71
1L-pgatirgr.cvne, Veroyggi Azar) 2.1"d-za=.
av ;,,j15trafikkers.. Ofem gii\,./.4 ear:a'
12*.Vcijel:;17:g 2.47 mellorririkrie,:en: OM:
ver;tes. AL vine Oke derir.oTsk-s ?ve.s.stc.s..
7er de G kystkornvorn,,re La r&rr
ana I nord
sOre det laget, e .ega ut'oy
'24ndelap1anen.. er det tes-r--
1) forier kroner for 195e?gi cgS=LILR-
cr.:er kroner for. 1957-5g.. Det erifer-r-et-
igt at det i lt
kroner, og rnidlene skal brTeirg.
ved askape nye
/andszlelens frernste
? rea-
k?er kisforelr_ornstene i ear de
.stpmei landet i slit slag. Fartze,- far
r...Lir:Jtte disse forekomstene er
TrOndelagsfylkene har relativt
^----ri.2c-Atreserver som kan el;
rethg av kraftslukende industri Den .k-alt-
=ggg som n?agar, er bere-er.
forsyning og induutb
Det er enna ressurser i s.kogena
er attn1.-ttet. I Namdalen og er
det Diener om utbygging av n-eforeclin-
refr,rtrien. Da det ogsa foreligger051.-=pbrr
Sor-TrOndelag og pa Helgeiand, er det be-
Ear. for en samlet vurdering av dpr-p
Landsdelen har i de siste fern Aran,-
^ a.ndel av mannskapsstyrken iharkdelS-
03,1?ProI betraktning av underbkjeftigelsen
s kystbygdene er det imidlertid enrea langt
igen fOr landsdelen har utnyttet de arbeids-
!g inntektsmuligheter som her fOrelf4ger-
1i7e/ii at SOr-TrOndelag har anskaffet et skole-
skip, er rekrutteringen av sjcifolk blitt lettere
og mar effektiv.
5. Sogn. og Fjordane, Hordaland og Bergen..
Dette omradet har Bergen som det felles
dorainerende befolknings- og markedssent-
rum. Etter krigen har det foreggtt en he-
tydelig befolkningskonsentrasjon i Bergen og
nabokommunene. Sogn og Fjordane har hatt
stort utflyttingsoverskudd og viser den pro-
s.entvis minste folkeOking av alle fyiker i
landet.
Den industrielle utvikling etter krigen er
Wire minst preget av utbyggingen av den
elektrometallurgiske industrien I Sogn og
Fjordane. De tre store bedriftene i Ardal,
A 4
SOO.
1957
Langtidsprogram for 1958-1961.
HOyanger og Svelgen s,ysselietter i dag 2 300
personer, eller 40'prosent ay lOnnsmottakerne
i industrien* I dette fylket. Andelen vii stige
etter hvert som de pagaende utvidelsesarbei-
der blir ftillfOrt. Men ' fylket liar freMdeles
ikke mer enn 1,7 prosent av lantl.ets indirstri-
elle sysselsetting.
Hordaland og Bergen har etter krigen hat
forholdsvis fa nyetableringer 'av store og mid-
dels store industribedrifter. Derimot er det
foretatt betydelige investeringer ved eksi-
sterende bedrifter. Om lag 70 prosent av
industrien i de to fylkene er lokalisert til
Bergen 6g omegn. I de siste seks grene har'
den industrielle sysselSetting i Hordaland
endret seg lite, mens den i Bergen har Okt
nesten like sterkt som i riket.
I hele landsdelen gjorde 'seg tidligere gjel-
dende noen mahgel i?ektrisk kraft. I de
siste arene 'er imidlertid en' rekke stOrre
kraftanlegg blitt fullfOrt, fordelingsnettet er
utvidet og ,kraftforsyningen er- Witt fneget
bedre. Bade i Sogn og Fjordane og i Horde-
land pagfir det store utbygginger som vii bli
fullfOrt i programperioden: Maskinkapasi-
teten i landsdelen skulle ved utgangen av
perioden bli 75 prosent stOrrel el-1h i 1950:
Men fremdeles, vii landsdelen ha store unyt-
tede kraftkilder. Mange av disse -kan bygges
ut hurtig og billig. I 1956 var det omki-ing
10 000 personer i landsdelen sem manglet
elektrisk kraft, mot over 100 000 i 1947.
Fiskeriene i denne landsdelen hart etter
krigen vert preget av at vintersildfisket har
utviklet seg sterkt og at tyngdepunktet for
dette er forskjOyet til kysten utenfor Sogri og
Fjordane. Over halvparten av vintersild-
kvantumet er i de senere' fir tatt- opp utenfor
dette fylket, mot bare eh tiendedel fOr krigen.
I distriktene Or for Sogn og Fjordane har
derimot vintersildfisket i de fleste etterkrigs-
ar slatt fell. I Sogn og Fjordane-har vinter-
sildfisket styrket kystbefolkningens Okonomi
og derved satt fiskerne i bedre stand til a
laygge ut fiskerflaten. Men fylket har frem-
deles fa store. fiskefarkoster. I Hordaland er
fiskerflaten . godt. utbygd.
I ?jordbruket er forproduksjon og husdyr-
hold do'minerende. Handelsjordbruket har
utviklet seg sterkt, og driftsformene er om-
lagt. En av de viktigste oppgavene i .jord-
bruket i landsdelen 'er a fa. Okt bruksstOr-
relsen. Ph lengre sikt vii skogbruket kunne
fa stor betydning for brukenes lOnnsomhet.
Skogkommisjonen av :1951 regner med at de
to landsfylkene I all' har 1,68 millionerdekar
mark som bOr' sOkes tilplaritet I 10pet 'ay
60 fir: I 1956,nadde skogreisingen det omfang
som kommisjonere regner som et' arlig gjen:-
nomsnittSmal.? Det ble"satt 'ut 10,5 Milliondi
Declassified and Approved For Release 2013/03 1 : - DP -
17oonLinnna_i
85
Vedlegg:
planter, eller dobbelt' Atli-J-66v sdmi h';:rert
avlIrene 1952 og 1953: ""
Innen ssamferdselen her det fdregatt 'en be-
tydelig rasjonalifering. Flefe'Iokale''batruter
og mindre trafikklag er ihnieminefI fylkeries
hovedtrafikklag; Veibyggingen har vktiier
oinfatteride exin "i "'Andre fylker l'Spit-Nbrge,
og 'her medvirket til en beclie samordning
sjOf og'landtrafikken. Bade Sdgri og Fjordene
og Hordeland har utarbefdet rdsjonaliserings-
piner med sikte pa ytterligere overfOring av
trafikk fra sjO til land. Til ?gfernirirrifOring
av planene er det over gtatsblidsjettet 1951
?58 ?fOreslatt 1 million 'kioner som
p?
begynnelsesbevilgiiing'?tii iivert ay tfYlkriel
Gjenreiingen'avBergens h'andfiate eiter
krigen kom forholdsvis sent i gang.' T.F.OrSt
ved 'utgangen av 1952 y.ar;'strOrreigeni ay 'flaten
komrriet opp pa fOrkriisnivaet.'; -Seriere har.
flaten' Okt i Om lag saMme tempo'soirr for"
I
hele riket.
I de siste fern arehe har tallefiPg: aytive
sjOfolk 'Okt. sterkere i HOrdaland erin i rfl5c&
annet fylke med urintak 'av Nordland. ISogn
og Fjordane har derimot tligah.gen til (Sj.0-
mannsyrket vmrt liten. Pabakgrurin.,a de,
begrensede sysselsettingsmuligileter,iiia `land
i store deler av Sogn og. Fjordane, ,syries det'
viktig a legge .stor vekt pa a stilere, rd-
krutteringen til sjOmannsyrket.
6. Rogaland, Agderfylkene-og Telemark,
? .
Rogaland, Agderfylkene og.Telemark, som
her er regnet sammen, kan ikke sies a :vmre
et sanunenhOrende oinrade. Men fylkene bar"
flere felles trekk og skiller seg pa mange ma-
ter Okonomisk fra de tilgrensende vestligelog
Ostlige landsdeler. De fire store industri-- iog
markeds`sentrene i landsdelen er -Hau'gesunds-
omradet, Stavangeromradet, Kristiangands-
omradet og Skien-Porsgrunnsomradet. Lands-
delen har opPrettholdt sin andel av folke-
mengden i riket i de siste :25 ?Men1dt har
funnet sted en sterk konsentrasjon ay boset-
ningen til sfordel for de nevnte sentren. De to,
vestligstefylkene har.hatt stOrSt folketilvekst.
Ausite. -Agdser'falkemengde har nrmest statt
stn
. ?
- Gruvedriften i landsdelen i da g omfatter
de tre sjeldne og viktige miheralene titan;.mo-
lybden og riiob henholdsvis, Sokndal, 'Pjot-
land oglibllaiherreder. Othraddi harispria-hel:=
het en allsidig industri med flereStorbedrifter,
I 'fOrste rekke :Norsk Hydros anlegg: Siden.
1945 har Norsk Hydro investert over 400arliP
lioner kroner i sinebedr4ter og anlegg i Tele-
mark. Det pagar-ogsa for 'tiden stor industri-
og krafttitbYgging for bedriftens?regnirie De
elektrothetallurgiske bedrifteriil Kristiansand-
distriktet,.Faconbiidge Rikkelverk ? Fiskda
4
86
Vedlegg.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1
St. meld. nr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
Verk, har begge fordoblet in prod.uksjon etter
1950. Treforedlingsindustrien har gjennom-
gatt en betydelig -rasjonalisering. Verksteds-
industrien har hatt et stort oppsving etter kri-
gen, ikke minst pa .1.ren.
Prodnkcjonsutvidelsene i industrien har naar
sammenheng .med den betydelige kraftut-
byggingen i omradet. Ved utgangen av 1956
hadde landsdelen vel en fjerdepart av ma-
skinkapasiteten I kraftverkene i riket. De nye
anlegg soia for tiden er under arbeid skulle
innen 1961 'Oke den sm-nlede maskininstalla-
sjon med over 500 000 kilowatt eller med 40
prosent. Det vesentligste av denne Okingen vil
konune ved installasjon av fOrste maskin i
Tokke, to maskiner i HjartdOla og to nye ma-
skiner i Lyse.
Jordbruksvilkarene veksler meget Innen
omradet. Jren og OYene I Boknfjorden, som
bare utg:10r 31/2 prosent av landarealet i omra-
det, har nesten 25 prosent av jordbrukgarealet
og en enda stprre andel av produksjonen.
jordbruket betyr meget i landsmMestokk,
spesielt for ull, melk, egg og gryinnsaker. Ny-
dyrkingen har vmrt forholdsvis beskjeden.
Srlig I Agderfylkene er det mange bruk med
betydelig mindie jord enn det som trenges
til en rasjonell drift. Det udyrkede, men dyrk-
bare areal ved brukene mellom 20 og 50 de-
kar utgjOr ikke mer enn halvparten av hva
som trenges for A utvide alle disse brukene til
rasjonelle driftsenheter.
Avvirlmingen i skogen dreier seg om 1,5
millioner m3 arlig, hvorav 85 prosent faller
Aust-Agder og Telemark. Rogaland og
Vest-Agder er imidlertid konunet godt i gang
med skogreisingen. I arene etter 1950 er det
satt -bortimot 34 ininioner planter i disse
to. fylkene.
- Landsdelen har bortimot en fjerdedel av
handelsflaten 1 riket og en ,nesten like stor
andel av .aktive sjOfolk.
.Okonomisk henseende skulle landsdelen
som helhet ha gode utviklingsmuligheter.
flere strOk rigger naturvilkarene til rette; for
ekspansjon.i.jordbruk og i skogbruk, i kyst-
strOkene spesielt i hagebruk. Landsdelen. har
i reserve noen av de stOrste og billigste kraft-
kilder i hele landet. Krafttilveksten fra an-
leggene i Telemark ma antakelig for- en, ve-
sentlig del ga til A dekke elektrisitetsbehovet
pa 0stlandet. Men kraftkildene i Rogaland og
Vest-Agder vii ogsa kunne gigrunnlak for ny
storindustri. Dette bOr ses i sammenlaeng med
onaradets lenge kystlinje med gode havne-
ferhold.1 ?
7. Ostlandet.-
- ? , -
Distriktene ved Oslofjorden danner det
stOrste marked og det mest konsentrerte indu-
striomradetd landet. De indre fylkene .Buske-
?
1957 1957 St: meld:inr; 67.
Vangtldsprogram for 1958=1961.
rud, Oppland og Hedmark er knyttet sammen
med kystdistriktene "ed at de er leveran-
dprer av ravarer og halvfabrikata fra jord-
bruk og skogbruk, og som produsenter av
elektrisk energi. Byene ved Oslofjorden har
gode havner, og de fleste ligger gunstig til ved
munningen av store vassdrag. De viktigste
koxnmunikasjonslinjer, som alle gar sammen
mot Oslo, er sterkt trafikert.
De sju fylkene har til sammen 25 prosent
av landarealet og 44 prosent av folkemengden
i riket. Befolkningsandelen er ubetydelig
stOrre enn ved arhundreskiftet. Det er fore-
gatt en konsentrasjon til fylkene Akershus
og Oslo som til sammen hadde 15,3 prosent
av rikets befolkning 11900 og 18,8 prosent i
1950. De viktigste byer og sentrale steder ved
Oslofjorden har hatt et betydelig innflyttings-
overskudd. I de siste tiar er det ikke sa meget
selve byene som har vokset som omegnskom-
munene.
Statistikken viser at det har funnet sted en
geografisk spredning av industrien etter kri-
gen. Landsdelens andel av industrisysselset-
tingen er gatt noe tilbake. Gjennom bygge-
lOyveordningen har myndighetene bevisst
holdt igjen pa investeringer i nyanlegg i Oslo-
omradet. PA grunn av behovet for rasjonali-
sering og effektivisering av de bestaende be-
drifter har imidlertid industriinvesteringene
I Oslo-distriktet likevel vmrt hpye.
Av den nye elektriske kraft som er kom-
met til etter krigen, bar omtrent halvparten
gatt til industri og resten til den alminnelige
forsyning. Det er nesten utelukkende fylkene
Telemark, Buskerud og Oppland som har bi-
dratt med ;de nye kraftmengder etter krigen.
Disse har ogsa, de stOrste igangymrende ut-
byggingsarbeider og de stOrste kraftreserver
pa Ostlandet. For a kunne fordele de nye
kraftmengdene innen samkjpringsomradet er
det ncidvendig A foreta store investeringer i
overfpringslinjer.
Ostlandet har nesten halvparten av den
dyrkede jord. i yiket, men pa grunn av det
store markedet er forsyningsgraden for jord-
bruksprodukter likevel utilstrekkelig. Spe-
sialiseringen av jordbruket pa flatbygdene i
retning av mer kornproduksjon har Okt
ulikevekten pa dette felt, men har pa den
annen side skapt grunnlag for stOrre avset-
ning av melk og kjfitt fra hOyereliggende
hmlandsstra og fra- andre landsdeler. Be-
tydelige oppgaver foreligger nar det gjelder
grOfting av dyrket mark pa flatbygdene.
I skogene blir avvirket bortimot % av alt
trevirke i landet. Ifolge en beregning fra 1952
har imidlertid landsdelen et underskudd pa
industritOmmer. Dette underskuddet er kan-
skje senere redusert noe etter at tsulfit-indu-
strien har begynt A anvende ogSa en del furu-
tOmmer. Skogkulturirbeidet blir omfattet
med star interesse.
Nfirdergjelder den framtidige Okonomiske
utbygging, ei'det Onskelig- at industritimringen
I Oslo-distriktef srlig.tar sikte pA rasjona-
liserings- og effektiviseringitiltak innen eksi-
sterende bedrifter. Tiltak for a Pke tilgangen
av faglmrt arbeidskraft vil.vmre meget viktig
I denne nforbindelse. ; -
1Behovet, for forsterking 'og 'utviding.:?av
veierie pa Ostlandet er ,blitt; stadigl stOrre.
De Okende trafikkmengderiforutsetter et langt
bedre veinett enn irdag. Til,flOiselsveiene til de
stOrre byer er detismrlig viktig ;bygge
8. Et samordneiade utbikgitngsprgan
I liverC 616.
Den fylkesyise ,ornradeplaplegging i til-
knytning til ..A.rbeidsdirektoratetillar i de siste
arene vmrt, i gang italle fylker unntatt .Bus-
kerud,, Akershus, Oslo og 95stfolrl.,Det innled-
ende arbeid med oyersiktskartleggingen, fylr
kesanalysene, har tatt atskillig tid og krevet
medvirking fra en rekke offentlige og private
faginstanser., Alle, de, 15, iylkesanalyser spm er
utfOrt ay.,omradeplanregkingen,:.er na.:4fent-
liggjo#:, J A
9mradeplanleggingen har,jet,ter, hvert ogs?
kunneCia fatt pa konkrete?,prakilSke utbygg:
ingsoppgaver. p"pt pr aeyfpr . pa innfOrt en
fastere administrativ ordnincsona.knytter ar-
beidet nwrmere til de fylkeskommunale og
kommunaie ,organer.,?. ;ft
Den nye administrative ordning ay omrade-
planlegkinken,ble innfOrt ved by av 14. de-
somber 1956, r hirert fylke. skal det were en
'arheldk- ,og tiltaksnemnd som -aylOscr
rg tier, ylkes arliWiemiada:oklf Ylk es -
adet ,for onaradeplanleggmRen nyepeinxida
6F felles fiOr lan ne clkornmurie og, byene.' Den
bestar Lay .7 1nedld'riArier pied 'f'Srikqs,mapnen
;
som, formai-in. ,Kontoret for, r9Fadeplanilekg=
ing skal, nA hcfre under fYlkesmdiMen. ,
Frd`1,.vil denalisatt i gang orh.-
radepfahleggirig okSat Biiikeriad fyike.:? Pe
gjensta.ende fylker vii da vre Akershu,
Oslo' og Ostfold. ?
,
9. Arbeidsloysetrygdens utbyggingsfond: _
' "Ved by av 29. juli --195bpprettet eeAr-
beidslOySetilkdens utbygkinksfond. Dette er
bragt til veie ved at det av'Riksreservefondet
er avsdtt 25 millioner kroner. Fondet har til
formal a stile garanti for lan til tiltak 'som
vil gi Okte, varige sysSelSettingsinuligheter,
i de omrader hVcir'det er underbeskjef-
trgelse eller, svaktinmringsgttinnlag. Garanti
kan g.is 'for halYparten; av 'et Ilan, og - bare nar
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01nawnni7fw4,-,,,?
;87
Vedlekk.
yedkornmende fy,lkeskommune eller kom-
mune vedlar A garantere fOr den) -annen
halvpart. Overfor langiveren garanterer fon-
det. ogsa at ;fylkeskthiununen' eller kominii-
nene oppfyller sin garantiforpliktelse. FOndets
garantiansvar maGilike overstige det trediab-
belie av fondets samlede kapitar L' %' - ?
Ved at komniunene ma bmre.en del! av ri-
sikoen; og -ved reglene for saksbehdridling vii
arbeidet med utbyggingsproblerxidne 'brl mer
desentralisert SOknader om karanti fra ;fon-
det skal fOrst beharidles av arbeids- og til-
taksnemnda i kommunen og av kommune-
styret. Sakene skal deretter legges fram for
fylketsFbeisis- og tiltaksnemnd som avgjOr
garantigatsnial av.lokal betYaning; forelOpig
begrenset 25 000 'kroner. Er be-
Wet stOrre, ma' saken? forelegges;'Arbeids-
direktoratets- styre. Lan over 100'000' kroner
skal godkjennes av Kommunar- og-arbeidsL.
departementet. I
f
40:Videref?zngenontradeplaileggin,gen.
; ? ? I - 4 ?
- Tinnstplingen fra Finanskomiteeh omlang-
tiapprogrammet for 1,954-1957 bar, den sam=
lede7komite .understreket betydningen.av at
1-bei,de,t,fd a kartle,gge de yiktIgste arbeids,.-
oppgayer I Cl,e'forskjelligc lan,cisdeler bill', full-
fOrt.komiteens flertall peker pa at ,axbeidet
med. utbygging og styrking,av diStrikter med
syak Okonomi 'ma Wes videre med konkrate
planer for ,de enkelte utbyggingsomrader, i
takt lqcl: gjennomfOringen av malene lang-
tidsprograinmek Den nye administrasjons-
Ordning som, 'er omtalt, og de retningslipjer
som ek ijort gjeldende for oMradepla4egg-
inger4 praktiske?arbeid, er i trad meci,disse
Atalelse4
1.-?,etiOunnl,pggpnde materialel for det yidere
arbeid ers'ffrlkaganalysene. ?DiSse gir ov,er:sikt
over stillin'gen i'fylka pa det tiaspunkt u*,;??
beildingen foregikk. pet sentrale rad for ohl-
"radeinaiilegging har yediatt at..hcivedtrailCe4
I fy1kesama1sn skal holdes a jour' ijennom
icoittatied?,'ArlIgp oversilitei: for liv'ert 'iylke.
Disa.fifsoyeiiiktene skal blant ahnqi vise dc
pja:nef og utiVgdings6pgaver' og
Aar tjendin bakgrUnnsmate.rile. for iSrlkeg-
_-.
tinget, Vevilamidlertia'Vre til nytte ogsa for
de forSkjelligeentrale og?-fokale' organei'.8g
fol; pdblikum. "
'En a!iiltoYedogavene fkk'Oniofet'f
li or
radeplanlekging vii vie "A"'.11Olde seg a jcou'r
med utYiklingen i fYlkets n ixislij og
l?t-
tin koritbiet bista I ibeideti med r'a
legge til rette og'?a ,samordne viktike AltlaYgg-
ingsoppgaver, bade 'foiliere- Qfket og fiii? de
enkelte omrader. Onfracleplanleggingens fYl-
kesorganer skar spike a',-stirnulere initiativetog
tiltakslysteni offentlig privet virksomhet
?
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1
88
gi
St meld.inr, 67.
1957
1957
meldi.7nr; 67.
89
Vodiegg.
Langtidsprogram for 1958.-1001.
.Langtidsprogram for 1958-1961.
Vecllegg.
En viktig oppgave er a aktivisere de kom-det industrielle milj0 er lite utviklet. Deter
Problemet er ofte at? det tar en viss tid f? bfindlagte midler i tilfelle 'disk blir nyttet til
munale arbeids- og tiltakshemndene. Kontor-behov for opploaring Ved vanlige yrkesskoler
det stedlige nmringsliv i nyelektrifiserte om-nystarting eller vesentlig utvidelse /air nwr-
ene for omrfideplanlegging skal tekniske skoler og for oppkering innen in-
rfider kan omstille oppvise resultater ingsdrift og ? fortrinnsvis industri i distrikter
sakkyndig
hjelp i _forbindelse med undersOkelser av de
lokale ressurser og gi orientering ora,finansi-
eringsmuligheter in. v... Mange steder er det
et sterkt behov for veiledende utbyggings-
p1aner...0g for A ffi vurdert de aktuelle inve-
steringstiltak i sanamenheng. Gjennora det
nye ArbeidslOysetrygdens utbyggingsfond har
kontorene muligheter for a medvirke til
finansieringen av konkrete tiltak.
11. Viktige forutsetninger for velitands-
iitviklingen i clistriktene.'.
_ Arbeidet med styrke ?distrikter som bar
svakt inntekts- og sysselsettingsgrunnlag og
underbeskjeftigelse,. bOr mest muliglta sikte
pfi a gi varige lOsningen av problemene i
vedkorrunende omrader. Utbyggingstiltakene
bOr i_xeseatlig utstrekr4pg baseres pfi,distrik-
teries?-egne prodirktiVe rePguiSer.
Utbygging av industri vii vre av
betydning; ? da en slik utbygging ate ken, gi
den stOrste heving av produktiviteten'og-lOnn-
somheten. Inihistrireising vii dessuieri!frem-
me den ahninnelige pkonomiske utvikling,
ikke bare pfi vedkOmmende sted, men 1 et
stOrre =rade ved fi- apne stOrre avsetning
mUligheter og Ved a stimulere andrerimringer.
En ma for vrig regne med at rasjonaliseriri-
gen i jordbruk og fiSke fortsatt virredusere
behovet for arbeidskraft i disse rimringene,
og at det ma skaees andre sysselsettingsmu-
Ved siden av direkte utbyggings-
tiltak vil det vmre behov for tilskudd til
alminnelige velferdsformal i distriktene; spe-
sielt i tiden inntil distriktenes egen Okonomi
kan 'makte A gi grunnlag for en velferds-
oking.
Enten det gjelder industrireising eller andre
tiltak, ma initiativet i stor utstrelming kom-
me fra distriktene selv. Tilta.kene Ira det
offentliges side bOr fOrst og frenist gfi ut pfi
legge de aiminnelige forutietninger til reite
og a stimulere tiltakslysten pa stedet. Nfir r3.1et
gjelder de grunnieggende for,utsetni. ager for
utbyggingen ? fagopplringen, energifilfOr-
selen og kommunikasjonene ? vii det ?gent-
lige matte komme sterkt inn i blidet. Det
skai her bare pekes pfi enkelte trekk av be-
tydning for distriktsproblemene. SpOrsinalet
om -finansiering av nwringstiltak og offentlig
medvirking i denne forbindelse er behandlet
nedenfor under avsnitt 12.
I arbeidet ,med a skape et mer allsidig
nmringsliv i distriktene er det ofte: en. stor
.ulempe at den faglige og tekniske viten og
og
dustrien selv. Siden 1953-54 er det gitt
ekstraordinmre bevilgninger til yrkesskoler
for handverk og industri i Nord-Norge, i de
siste fir med 1175 millioner kroner pr. fir.
ArbeldslOysetrygdens tiltaksfond har hjulpet
til med finansieringen av nye yrkesskoler. Av
bevilgningen til TrOndelagsplanen skal en del
komme verks,tedskoler og andre yrkesskoler
til gode. I tillegg til yrkesskolene for hand-
verk og industri bOr myndighetene ta sikte
pfi etter hvert a ffi tekniske skoler i fiere
fylker. Utbyggingen av maritime skoler, smr-
lig nordpa, vii f?tor betydning for rekrut-
teringen til handelsflfiten fra distrikter med
overskudd pa arbeidskraft.
Det er ogsfi behov for a fortsette og utvikle
videre de ekstraordinmre tiltak til fremme
av yrkesopplmringen. Det er sfiledes Onskelig
Oke statsbevilgningen til ekstraordinmre
yrkesopplmringskurser. Denne har-i! de -siste
fir vmrt pfi 1,5 millioner kroner. For A skaffe
teknisk, bedriftsOkonomisk og administrativ
bistand til dem Pom planlegger industriell
virksomhet i mindre mfilestokk, er det utbygd
en egen avdeling av Statens teknologiske in-
stitutt i Narvik. En tilsvarende.avdeling er
planlagt opprettet i Trondheim i samband
med TrOndelagsplant.n. Utbyggingsfondet for
Nord-Norge og Norsk produktivitetsinstitutt
har sammen med Studieselskapet for norsk
industri satt i gang kurser for bedriftsIedere
og gjennomfOrt spesielle undersOkelser.
Nfir det gjelder kommunikasjonene er det
viktig at hvert fylke og hvert 'distrikt gar
inn for A ajourfOre de forskjellige kortununi-
kasjonsplaner og vurdere samferdselstilta-
kene under ett. Ved hjelp av omrfideplan-
leggingen i fylkene vii myndighetene ffi
stOrre muligheter enn fOr til a ffi utfOrt et
slikt arbeid. Langtidsprogrammet legger
sr-
hg vekt pa at bevilgninger under de forskjel-
lige utbyggingsprogrammer i distriktene blir
nyttet som ledd i en samlet plan for tasjona-
lisering og effektivisering av kommunikasjo-
nene ut fra en nmringsOkonomisk synsVinkel.
Ogsfi de ekstraordinmre sysselettingsmidler
i vinterhalvfiret bOr spikes anvendt som ledd
i disse bestrebelser.
Den videre utyjkling av flytrafikken vii
srhig kunne skape kommunikasjonsmessige
lettelser for avsidesliggende str9k. SpOrsma-
let om flyforbindelsene i Nord-Norge vii bli
utredet.
Elektrisitetsutbyggingen er kommet sa langt
at kraftmangelen generelt sett ikke lenger vii
framsta som den stOrste hindring for en ut-
vikling av nmringsgrunnlaget i distriktene.
DecI
seg og
av den gunstigere utgangsstilling. Enkelte
distrikter mangler imidlertid fortsatt strOm,
og andre steder er tilgangen ikke tilstrekke-
lig. Regjeringen vilderfor fartsatt stOtte elek-
trisitetsutbyggingen i :distriktene, iog i peri-
oden 1958-1961 vii det kunne oppnfis, ytter-
ligere framskritt i betydelig omfang. Landet
har fremdeles kraftkilder som med fordel
kan utnyttes til a reise ogsa,stOrre industri-
tiltak. Slike kraftkilder finnes. srhig i kyst-
fylkene fra Vest-Agder til MOre og Romsdal
og fra Midt-Helgeland..tli Bardu.. I .here til-
felle er elektrisitetsbehovet i strOmlOse di-
strikter blitt dekket gjennom utbyggingen av
kraftanlegg for ptorindustrielle formal. ?Den
nye kraftslukende .industri har i betydelig
grad styrket Okonomien I kystz.rog djord-
strOkene, spesielt .der,,hvor. selve tiltaket har
kunne plaseres i et ornr4le.som tialigere var
lite utviklet,
i
12. Finansielle virkemidler.
Et vesentlig finansielt tiltak til' fordel for
distriktene en avsetningen ay.! 25 millioner
kroner av Riksreservefondets Midler til 'et
ArbeidslOysetrygdens utbyggingsfond.. Se av-
snitt 9. Fondet er et garentifond. 'Den sik-
kerhet for topplari,som det gir, er av stor be-
tydning, smrlig for finansieringeri av -tiltak i
omrfider hvor de iridustrielle erfaringer er
sma og risikoen stor. En viktig side ved fon-
dets virksomhet er at det ogsfi i noen utstrek-
ning kan gi direkte tilskudd eller rentefrie
lfin til undersOkelser og planlegging av ut-
byggingstiltak. Ved Ot.prp. nr. 70 (1957) er
det spesielle Investeringsfond for krigsskadde
strOk foreslfitt overfOrt til ArbeidslOysetryg-
dens utbyggingsfond. Utbyggingsfondet vii da
fa en samlet kapital pfi ca. 37 millioner kroner
som kan nyttes til garantier for i alt tre gan-
ger kapitalen. Videre er 15 millioner kroner av
Riksreservefondet overfOrt som lfin til Ut-
byggingsfondet for Nord-Norge.
Det er i denne forbindelse av interesse
nevne at Utbyggingsfondet for Nord-Norge
ved utgangen av 1956 hadde plasert i alt 40
millioner kroner som innskudd i nord-norske
banker. Videre bOr nevnes at kredittavtalen
mellom Norges Bank og privatbankene om
begrensning av kredittvolumet 1956 og 1957
er noe tillempet til gunst for Nord-Norge.
Et tiltak- av betydning for de Okonomisk
svake omradene er Kronprinsregentens reso-
lusjon av 13. januar 1956 om delvis frigivelse
av bandlagte midler. I resolusjonen er
Finansdepartementet bemyndiget til a frigi
assi ied and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-0104:1Rnn17nnnAnn,14 4
med svakt utbygd og ensidig utviklet' nmr-
ingsliv. Frigiving.har vist)seg srlig formals-
tjenlig nfir en bedrift i et tettbefolket og in-
duStrialisert omrficle,Onsker A foreta invester-
inger,, for eksempel !opprette avdeling eller
datterselskap; distrikt som er svakt ut-
.bygd. ? t
Statsbankene iOker stor t.utttrekning ?a ta
distriktsvise liens'yrc ved innvilgelse av!
sOknader. Ved utgangen av' 1956 vat- summen
av --statsbankenes 'utestfiende lfin' regnet pr.
innbygger nesten i Nord
:-
Norge som I .SOr::.Norge. rAv nettoOkingen' i
utlfinsmassen? fra?iiKoirlintirialbankeri; lilduL
stribanken og Fiskarbankeni drioden 1952
-7.1955 fait me1lom140ftig 45.profent;pfi Nord::
Norge. ' P. ?.
ArbeidslOyietrygcleris?Iti1taksfond"V1liene
kan nytteS. tiVstOtte
eller motirirkei', arbeidstOshit'' 9g" tilt?'til
fremme aNi SNialih'etent.kred
disse'-fylkesvi-Se ;fond-ene erilaerde! fYlker Spni
er ming ntbygd, hr niiiTsfnid1rtil rfidighet.
Avandre fond er Foriclet- fOi? nye 'inchz-
strielle na.t eller -Tiltaksfondet; Oat
viktigstel Dette har i-de tosiste Arene' Mt en
firlig ':?tatsbevilgning -pa' 2 ?milliaer kidner.
Fondets formal er 4 fOrPte5rekke. agi
stOtte- til pionerbedrifter 'og ci1 igang-
setting av den senere- tid
har folidet ogs5.1aidraddlicke sfi lite til-rasjoL
naliSering ?av 'elcsisterende industri. Def er
eksempelvis engasjert i forbindelse med en
plan om modernisering av teglverksindu-
strien.
Nar det gjelder jordbruk, skogbruk og
fiske, er det innfOrt en rekke ordninger med
inntektts- og kapitUlstOtte. Tiltakene tar i
noen utstrekning sikte pfi a hjelpe fram pro-
duksjon i bygder som er Okonomisk svake. For
jordbruket har sfiledes srtilskuddet til pro-
duksjonsprisen pa melk, det sakalte fjord- og
fjellbygdtillegg, en spesiell interesse. For
landet under ett steg statens utbetalinger pa
dette felt fra vel 13 millioner kroner i 1950
til vel 34 millioner kroner i 1955. I Finnmark
og Kvnangen herred av Troms utgjOr til-
skuddet 19 Ore pr. liter. I Troms og Nordland
er tilskuddet 17 Ore. I SOr-Norge ffir de fleste
dal- og fjellbygder 6 Ore i tilskudd, mens
andre blir innrOmmet 3 Ore. Alle herredene i
Wire og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hor-
daland og de fleste herredene i Vest-Agder
ffir et tilskudd pfi 6 Ore.
Okingen i disse tilskuddene fra 1950 til
1955 skyldes bade at melkemengden er blitt
meget stOrre og at nye bygder er trukket inn
Declassified and A proved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
90
Vedlegg.
St:meld:Yin.: 67.
LfingtidsPrograra for:4058-1061.
under ordningdn.1 den rievnte:perioderif Oktii
meierileveransene i ?Finnmark)iiied;!156 'pro-
sent, i Troms.og:Nordland,med)34?prosent og
i tilskuddsdistriktene S0r-iNorge'l med .44
prosent: Melkeleveransenel2itihele.'ilket ;har
-
vmrt om lag uendret. II ? .11 1.4
Fra 1. juli 1956 ble det gjennomfOrt. en be--
tydelig 0kingi statsst?tentil joiddyrking; og
det ble 'opprettet et ?nytt? fond for 'cliiftsbyg-
finger. ForelOpig er det bevilget 40 millioner
kroner, , til dette Jormal. ,I,Beyilgningene til
skogreisingr eri:etter hvertb1itV heyet.;ii is,
Utbyggingen't;ayistforref ogimoderne,;fiske-
farkoster .har f reist betyd,eligel- finansierings-
problemer, i distriktene., FOD gjennOmfOre et
;utbyggingsprogram foridiskerflaten,i Nord-
Norge erj,detc,Lforbindelse imed1Utbyggings7
programmet,opprettet,etntredjeprioritetsfond
for, de ,tre nordligste ,fylker.r, Sell/ med..topp-
lan fra dette foridet med inntil 95 prosentcav
kostnadsoverslaget? hardet, vist-,seg ,yanske-
lig a, ;4kaffe riiistreldcelig ,egenkapital., ,Det ,er
derfor. tij en, ,viss.Lutstrekningl.,blitt opprettet
havfipiceselaper,som 1-an)rordne finansierin7
gen. IlibygglngsiOndetiliarj.-clen.siste tid spe-
sielt tatt ,pa iseg ,f4nansierings.oppgayeriti, for-
bindeise,?med, bygging ay stOrre,.haygaende
farjOyer,:i Etter at *ArbeidslOysetrygdensIpt7
byggingsfond,er opprettet,iskulfedet, ogsa for
fiskerne i,S0,r-Norge.ymrebetydelig 1ettere.5.
skaqe topplanAil, nye fartOyer.,,.
..?E-nirviktig del av hjelpen_til distriktene er
sials-stOtten til ,kommunebudsjettene og til
sypselsettingen. Tilskticiclenez, til j,skatteut-7
jeyning har 1, de siste arene ntgje_rt rundt 70
' ? ' 1)t, ??.
c, ?
.1 ATI ,(1. ? AI. A ? f
91
3. r.t? , ?
? ' (", 11,
S. .1 , ??11 ?
51
St S 51, ; !.
1 1 ?In I T ,r ,
. c
Or, ,,..!:1 ?k. J. . -- 1 ' - ri?
t
'1. I.";
1957
millioner.kroner. Av de arlige sysselsettings-
midler:pa. 15-18 tmillioner kroner til igang-
setting av ekstraordinmre ?arbeider i vinter-
tiden har de nord-norske fylker fatt mer enn
det halve. ..
- r-t?-
13. Lokalt initiativ.
- ? De statlige- Utbyggingstiltak og stOtteord-
finger kan _barefdelvis l?e problemene i di-
striktene:'Resultaterre viii hOy 'grad vmre av-
hengig avt det(lokale initiativ og den aktive
oppslatning utbyggingsoppgavene fra
komrnuner, organisasjoner. og. enkeltpersoner.
iDet ?'er_ srlig viktig .at kommunestyret
driver'et Stirriulerendecigtiltetteleggende ar-
beid: .Kommunestyrene bOr sOke a tilgodese
utbyggingsoppgavene pa en slik mate at pri-
vate sammenSlutninger og personer mest
Muligttar seg..av .de nddvendige tiltak.
'.Den '-nsidvendige lokale planlegging for
nringsliVJ oglbosetting.lbOr legges opp pa
bredt-grithrilag,'slik at den kan fa stOtte og
medvirkning fra alle yrkes- og interessegrup-
per. Flere av de lokale arbeids- og tiltaks-
nemnder er .i dag aktive organer som utfOrer
et godt arbeid.'
Det er, Onskelig med et utvidet samarbeid
mellom kommunene. Hittil har det interkom-
munale samarbeid srlig gjort seg gjeldende
for kraftutbygging, veier, reising av skoler,
sykehus o. L Dersom de industrifattige di-
strikter og landsdeler skal kunne sikre seg
en rimelig tilvekst av industri, synes det n0d-
vendig at de ogsa samarbeider om industri-
reising.
F-
1957 SOnte1dAir:167:
Latigtidiprogram for 1958L-1961.
K" 1"7
?; rt:ci
)t.)
t?i
' *,
ro; .Internasjonale forhold;? ,.! . "-?
)
91
Vediegi.
.? gstendenser i ,yer,A*91Kop.omien., Li
duksjorr og omsetningtosw Men styrkenti
?
spansjonen,og ?utviklingen-
for ,en del seS:? pa bekgrunn ay. at detl'gjOr
seg gjeldende en stOrre forstfielse -av 'de iiiko-
nomiske.;problemer;,!?og at ;-myndighetene liar
fat stOrre;muligheter til aliavirke'samfunns-
Okonomien: t En ayes entlig faktor hatiluten
tvil rlymrtden i.bevisste! Okonomi.skez politikk
som mangelland ,f0rer;Log: sour iammenQ
liknettmed mellomkrigstideriina Sies ?nne-
bmrei (Jen) prinsipiell endring f.synet pa .sam-1
funnsorganenes oppgaveril det! Okbiloniiske
liv: Et, nyklvendiglleddtd, den'ne' utVikling. har
vrt en I innfOring avI Okonomisk. planlegging
i forskjellige-fOrmer. JFlere og'fleth ilandehar
utarbeidet.Okonomiske .budsjetter (nasjonal-
budsjetter). oglarigtidsprogramnier. Herunder
har de ,internasjonale.organisasjoner-sP
viktig ? ri ri
'Samftinnets orgarier" di SPonerer'' en.'
stOrte del av riasj'analinntekten enni elloni-
krigsarene. De offentlige budsjetter har sale-
des , Okto.ogyibeskatningen.z ler blitt hOyere:
Sosialtrygdene seri utyidet. Offentlige indu-
stribedrifter,_ transportselskaper- og-banker
spiller en stOrre rolle enn
vate Okonomiske virksomhet er i betydelig
li-Oere grad enn i mellomkrigstiden blitt re-
-
gulert gjennom lovgivning .og tadministkatiV
praksis:- Alle disse-forhold-ma- antas-til-sarnz
men a ha-fOrt til Okt
Det kan sies at disse endringer i det"OkO-
nomiske system er mest ifoynetallendelVo:in-
munistiske stater- ?og I. landlliiinl'fir-a-Vrt
sterkt herjet av-krig. MeifteirdeliEdii
seg gjeldende i stiggidgeadnidetnildiefi"aV
forrige arhundre. Den synes a1 vmre,
sjonal uten i og' for seg '`a? h`q'nlo'enifiainliien-
heng med politiskef'styrefqnil erf
forente stater er saledles'ihi/er ?e'nde
sy'sseliatt ,person i offen jtki,g4tjeneste. En
" feinfej5WC.
eiendorn, seiv nar en , ser, bort' fra :de soffentlige
veier og meSteParten jairdetrinflitren.4:?tirr'.
Orgarrisasjonede i
?
og-de kooperative sammenslutninger
tydelig utstrekningikunne hindre redukSjon i
priser o-gq,10nrissitser(z:nog 'antas a
virke brem.sende,pa ranlige nedgangstenden-=
ser' 'd
. 55:
' I
1. Dendkononliske elcspansjon. ;, I ?
2. Geografiske iilikheter, ekspansjonen.
3. Smrtrekk,Ved delf industrieUe utvikling.
4. ?,Liternasjonale. landbruksprOblemei. -
5. Endringer i .verdenshandelen.1
6. Ipternasjonale betalingsproblemer. ,
7. StruktUrprobiemer, .1 Vest-Europa.
8. ?EEC's aViral'alioli'1957;
9. Konsekv' enser integrajonsbeitrebsene
Vest-Europa.. ,.
"
,i. ,Den gkonomiske ekspansjon.
Settonnderirett"-har VroduksjOriSOkingen i
etterkrigstiden vaart sterk i de ,ileste land,
og utviklingen har vrt jevnere enn tidligere.
Den vesteuropeiske produksjon har steget
hveit"6ifesfe ar: ariiiigstakten Viariert
noe, men ikketnoe.ar 1 denne perioden har
Vest-Europa sett lunder ett hatt en mindre
produksjonsOking ,erint ea. 2 prosent: Ameri-
kas?forente stater har i samme-tidsrom .opp-
levd, to _ mindre ,tilbakeslag som, imidlertid ble
kortvarige. Bare e.tt ar-var det produksjOns-
nedgang, nemlig i 1954. Reduksjonen var da
2 prosent. Ogs5? utviklingenj Sovjet-Samyel,-
det har vrt forholdsvisjevn med produk-
sjonsOk_Lng hvert eneste_ar. _Tabell 33 gir et..
bride, av. produksjonsframgangen i den vest-
lige .yerden.
- --
Tab ell 33. Bruttonasjonalproduktet i Amen-
kas fore_njestater_og Yestr-Europa.1947-156.
.Mengdeindekser11.053 = 100.
Amer11.T.
forente stater
Vest-Europa._
1947 ....
71
1948 ....
79
'76
1949 ....
79
,
82
1950
87
88
1951
93
93
1952 ....
_
- 95--
195.3 ....
.15-S
1001
100 ,
1954 ....
98
105
1955
106
'
- 111
1956 ....
108
116
Kilde: OEEC's statistikk.
ProduksjonsOkingen har sammenheng med
en rekke forhold, befolkningstilveksten, de
tekniske framskritt,,,rasjonaliseringen av pro-
Declassified and A.provedF RI
ease 13/0 . -RDP81-01043R0017onn4nnn4_i
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
92
Vedlegg.
Stmeld. nr., 67:
Langtidsprogram for 1958-1961.
gen. Den trygghet som for eksempel,de koope-.
rative sammenslutninger i jordhruk, fiske og
andre nmringer kan gi, gjOr det ogsa lettere
legge planer pa lengre sikt. Pa den andre
siden ma en ikke se bort fra at den sterke
stilling som organisasjonene etter hyeft har,,
fatt, vii kunne Oke farene for en pris- og
kostnadsstigning om, de ikke viser tilbake-.
holdenhet. Gjennoni" ot-ganijanene vii
imidlertid statsmyndighetene lettere tkunne
ta kontakt med de store interessegrupper,ii
arbeids- -og nmringslivet., Et slikt samarbeid
er blitt et. megetrviktig: trekk I den Okono-
miskenpolitikk etter krigen.
Det,norske langtidsprogram for 1954-1957
pekte 'pa disse viktige endringer 1. den Oko-
nomiske politikk. Programmefi uttalte at det
syntes,?forsvarlig.a, bygge pa en forventrling
om at konjunkturvekslingene heretter ikke
yule bli sa voldsonime som i mellomkrigs-
tiden. I alle .tilfelle bOr en kunne forutsette
at..de ikke bUn s?angvarigev. Den senere
utvikling,:har bekreftet at dette var en 'riktig
forutsetning. Det er fortsatt grunntiLa vente
en betydelig ekspansjon i verdensgSkonomien,
selv om situasjonen naturligvis kan komme
til a variere fra fir til Organisasjonen for
europeisk .0konomisk ,samarbeid, regner med
en ganske stor produksjonsOking i Vest-
Europa i arene framover. I Amerikas forente
stater synes myndigheter, Okonomiske
insti-
1957
tutter og nmringsorganiqasjoner a were enige
om at den amerikanske Okonomi vii gjennom-
ga en sterk vekst over litt lengre sikt. Sovjet-
Samveldet har store ekspansjonsplaner.
Pa den andre siden ma en ikke undervur-
. dere de krefter som kan forstyrre ekspan-
'sjonen. Tross alle framskritt i Okonomisk
politikk liar de fleste land store vanskelig-
o'heter med a sikre en balansert utvikling.
HOy sysselsetting og sterk virksomhet har en
tendens til a skape et press- bade i den ytre
og den indre Okono,mi. Mange rand har hatt
valutakriser gang pa gang, og for verdens-
Okonomien under ett har. det vist seg in-
flasjonstendenser. Prisene har steget uav-
brutt siden midten av 1930-arene. Prisopp-
gangen er naturlig nOk stOrst i land som opp-
levde alvorlige krigs0deleggelser, og i land
som har devaluert. Men selv i Amerikas for-
ente stater' er bade engrosprisene og leveom-
kostningene blitt omtrent fordoblet i lOpet av
de siste 20 art.
2. Geografiske uliklieter i ekspansjonen.
Veksten i verdensOkonomien er i 11.0y grad
konsentrert i de store industriomradene, noe
som henger sammen med at den fortrinnsvis
foregar innen industrien og service-nmrin-
gene. I de underutviklede omrader er ekspan-
ijonen svakere, og her vokser ogsa befolk-
Tabell 34. Produksjons- og befo/kningsutvilaing i forskjellige omrdder av verden fra de siste
fOrkrigs'dr og fram til 1954. Prosentvis
''OmrAtie
Vareproduksjon 1) Befolkning2)
Vareproduksjon
pr. innbygger
Verden i?alt3)
67 27
31
Utviklede omrader4)
Derav:
USA?Canada
,Vest-Europa
75 19
121
41
23,5
13
47
77
25
Mindre utviklede omrader
Derav: ,
Lain-Arnerilia
S0,41,st-Asia
Afrika og Midt-Osten 3)
40
56
20
80
32,5
45
31,5
28
5,5
8
40
) Frindtistr'iprOduksjonen er Okingen regnet i forhold til 1938 og for jordbruksproduksjonen i for-
hold til dennOrnsnittet 1934-4938.
3 ) For del,utviklede omrader 'er Okingen regnet i forhold til 1938, for de rnindre utviklede omrader
forhold, til .gjenomsnittet 1934-1938,
3) linntaii Ostblokken. og China.
4) Arneiikas forente stater, Australia, Canada, Japan, New-Zealand, SOr-Afrika-Sambandet,- Vest-
Europe: ,
5) Unntatt SOr-Afrika-Sarhbandet.
Kilde:, World Economic Survey 1955.
Opplysninger om prisntviklingen, i forskjellige land kan finnes i tabell 3, side 5.
P.
1957 melVni.:( 67:
Langtiashr-diriiiii for 1958=1961.
ningen.'smrlig, rasktellResultatet .ero at "den
OkonOmiske f'de I'Velstaetide
indithttionirader og de-tilbakeliggende flan&
brUksorriadantstadig :syhes% a Ulla.? Tabell 34
girl- andel -oPplysiiinger brillprodiikSjons dg
befolkningantviklingen i forskjelligeroinrader
av" 'verden: Tot Osibloldc-landenelvidanglet
sanimenlignbae statistikk. " 3
Den nord-amerikanske produksjon steg i
tidsrommet 19382-1954, nested dobbelt` 'sa
sterkt som verdensprOdUkSjOn'en. Setter en
produksjonsOkingen -t-forhold- til-innbygger=
tallet, blir'fOrskjelren enda stOrre. Amerikas
forente starer har fatt en langt mer domi-
'nerendet stilUgieid??onbmiefl:'?erinl'i
thellomfaigstiadn!':L' =.;.----{!-1-holfa 01?r.
Den Vesi-diirOPeiske'ipicianksjon jhai'T 'de
Siste.tjud at steketlarigganimerCenn Vel?deng`-
prciduksjonenr og ;!smrlig har
betydelig '1hvere enn i"N6rd2Aineri1i!"Veit."-
:Europas -roile ivvefdeWs'Oleonomien riePra16k
blitt"redusertl Dette' herigerqrarrifcifla1t1;sinl
men 'med virkningene ay' den'arinel' '-verdeifsL
krig:,DenhUrtige,gjercreising'-dg
utbygging; etter5 krigefi ` 'bar` hgjott)
?FnirOpeetter-hvert hat' tatt lgjefr en "del air'. det
store Ioriprang sorn ,Nard-Anierikat fikkun-
derIkrigSfirene. Date' ,ll ga,frani"a.v"tah'ell'35'.
.1 '
Tabell 35.- Nasjonalproduktet pr. innbygger i en de/ land 1938-1955. Gjennomsnittlig, arlig
' tilvekst i prosenf. ,
IV, ') ,
Vest-Europa)
Derav:
Belgia
?J
Danmark
E,ire
Frankrike
Hellas
Nederland
,Norge
Storbritannia
Sverige-
Vest-Tyskland
Osterrike .
Arrierileas forente statet
Canada
1938=1955--
1938=1949
I.
1949=19.55.
L,
1,4
1,2
1,4
1,3
2,1
1,2
1,712)
? ?
?0,4
? ?
0 7 ,
0,9 "
p,p
1,6
0:r
? 1,82)
4,6
3.0
2:1,
4;7_ .
5,5,,
3,0 ,
2`,6
'
2,67,4
'10,0
?
3:3
a;642
'
3,1'
-2,5
1) Landene i Organisasjonen for europelsk Okonomisk sariiarbeid
2) Fra 1936.
Kildel ciEECs statistikk:
J.;
Ekspansjonen i Sovjet-.Samveldet har vmtt
meget bety.delig, men kan ikke illustreres
med nasjonalregnskapstall som er sammen-
lignbare med, vAre. Utviklingen i de, Ovrige
Ost;europeiske land,. er likeledes vanskelig a
vurdere.. Men det er pa det rene at Ostblok-
ken gjennomfOrer en meget omfattende indu-
strireising. pet er.fOrst og fremst produksjo-
nen av ravarer, og, kapitalvarer som bUn
utvidet. Sr1ig kraftig produksjonspiking er
det for kull, olje, elektrisitet, stal, andre
metaller og maskiner. Nar det gjelder indu-
strielle forbruksv,arer og landbruksvarer,
synes fi'aingarigen"a 'were ;mega' ii',rakere.
I de tilbakeliggandelandbruksomrader,'som
har langt den-sOrste!delen av jordens befolk-
ning, er produksjonen Pr.' ?innbygger ? ikke
vesentlig stOrre i,dag enn i tiden umiddelbart
(OEEC)..
'0
.fOr krigen.,Disse omradene produserer hoyed-
sakelig matvarer for sittegetmarked ogdess-
uten i noen grad matvarer og ravarer for
eksport. En begynnendeindustrialisering_fifl,.
ner sted, smrhg i land som har vunnet politisk
selvstendighet. Men det synes stort,Lsett, a
matte ta lang tid fOrdenne industrireisingen
kan fa st0rre dimensjoner. Et unntak er Ac,an-
,skje Midt-Osten hvprude, store oljgorelForn-
stene kan gi grunnlag fpr en hurts,
?ono-
misk utbygging. De alvorligstei3Okonornis,kp
problemer foreligger i SOrOst-Asia_hvor _pro-
tduksjonen ikke synes a iha holdt,tritt:.med
befolkningsOkingen:- - - -
nbit
3. Swrtrekk ved den industrielle utvikling.1
Den., tekniske 'utvik1ingi6cd etterspOrSels-
tendensene ufOrer, iridustfilandenet-qiln 'at
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1
????
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
94
Veglegg.
SL meld. nr. 67:
T.,angtidsprograrn for 1958-1961.
ekspansjonen srlig foregaT innen bestemte.
avgrensede produksjonsomrader. Til disse
ekspansive vareomrader hOrer kjemikalier,
jern og andre metaller, maskiner, mekanisk
og.elektroteknisk utstyr, skip og biler foruten
en, lang rekke andre verkstedsprodukter.
Dessuten stiger, produksjonen bade av olje og
elektrisitet i et hurtig ternpo. Langt svakere
produksjonsOking .viser slike ?produksjons-
grener som tekstil- og bekledningsindustri,
nmrings- og nytelsesmiddelindustri og gruve-
drift. Det foregar alts5, vesentlige forskyv-
ninger i industriens struktur. Tabell 36 viser
hvorledes dette har slatt ut I industriproduk-
sjonen i Vest-Europa.
Tabell 36. Iri&sti-iproduksjiin-ensr vekst i
Vest-Europa 1938-1955._ Prosentvis Oking.
Industriproduksjonen i alt 69
Gruvedrift i mineralbrudd 18
Matvare-, drikkevare- og tobakksindustri 45
Tekstilproduksjon 0 24
Primmr-, jern- og metallindustri 75
ProdUksjon av jern- og metallvarer 110
Kjemisk industri 131
Kilde: OEEC's st'atistikk.
Disse forskyvninger, innen industrien vii
antagdlig i hovedsaken komme til a fortsette.
Den tekniske utvikling skulle saledes fOre til
at metallproduksjonen, verkstedsindustrien
og_de kjemiske industrier blir sterkt utbygd
ogsa heretter. De tendenser som gjOr seg
gjeldende pa markedet for forbruksvarer,
virker delvis i-samme retning. De siste for-
holdene er blant annet Witt undersOkt av
Organisasjonen for europeisk Okonomisk sam-
arbeid, og resultatene er gjengitt i tabell 37.
Tabell 37. Det private forbruk i Vest-Europa.
Anslatt - forbruks0king pr. hode fra 1955 ti/
1960
Matvarer
8,9
Tobakk,
8,7
Klesvarer
14,4
Boliger
7,3
Varige forbruksgjenstander
27,0
Reiser m. v.
13,9
Annet forbruk
13,3
Privet forbruk i 'alt
13,9
OEEC's attende arsrapport.
P.
De nevnte forskyvninger innen industrien
innebwrer stort sett at produksjonen blir
1957
stadig mer kapitalintensiv. Utviklingen pa
andre omrader av nmringslivet trekker i
samme retning, om enn i mindre grad. Dess-
uten blir kapitalslitet stOrre etterhanden som
den samlede kapital vokser. Industrilandene
har blant annet av disse grunner vmrt nOclt
til a? anvende en stigende del av sine Olcono-
miske ressurser til investeringer. Se tabell 38.
Tabell 38. Investeringsraten i en de/ land i
1938, 1949 og 1955.
1938
1949
1955
Belgia
14,6
16,4
Danmark
12,2
16,4
17,1
Eire
9,4
12,1
14,41)
Frankrike
16,9
16,9
Hellas
12,7
12,5
13,5
Italia
16,9
17,6
20,2
Nederlanad
10,1
19,3
23,0
Norge
20,3
29,7
30,6
Portugal
13,4
Storbritannia
11,3
12,1
14,3
Sverige
16,8
16,7
20,0
Tyrkia
10,0
14,31)
Vest-Tyskland
18,7
23,2
Osterrike
17,2
24,9
Amerikas
forente stater
12,7
15,9 ?
16,9
Canada
14,1
21,0-
23,2
1) 1954.
Kilde: OEEC's statistikk. Investeringsraten er
her definert som bruttoinvesteringer (unntatt lager-
csking) i prosent av bruttonasjonalproduktet. OEEC's
definisjon av bruttoinvesteringene avviker floe fra
den norske.
Den karakteristikk som her er gitt av den
industrielle utvikling, passer fullt ut bare for
industrialiserte land. I underutviklede omra-
der er situaSjonen i flere henseender anner-
ledes. Her er det fremdeles mangel pa mat,
klr og andre livsfornOdenheter. Dersom
disse omr5.dene .blir i stand til a finansiere
en stOrre ekspansjon, har de derfor betyde-
lige muligheter for produksjonsOking innen
de tradisjonelle forbruksvareindustrier. Det
er ogs5 pa disse mindre kapitalicrevende
felter at underutviklede land vanligvis vii
ha stOrst muligheter for 5 reise fly industri.
4. Internasjonale landbruksproblemer.
Det er, fortrinnsvis industrilandene som
har dradd nytte av den moderne jordbruks-
teknikk. De underutviklede landbruksom-
racier har bare klart a gjOre det i sterkt be-
1957 St. meld. nr., 67.
Langtidsprogram for 1955=1961.
grenset utstrekning. De fleste av disse torn-
rfidene lider pm nevnt under matmangel og
savner midler til a kjOpe landbruksproduk-
ter i stOrre omfang fra land som har over-
skudd av slike varer.
For industriomr5.dene.,sett under ett er.det
karakteristisk at de mOdvendige .matforsynin-
ger blir, framstilt gjennom en?arbeidsmengde
som stadig blir mindre bide absolutt pg i
forhold?til. befollmin,gens stOrrelse. S5. sent
som i 031 var enr.15.9,8 millioner mennesker
i Amerikas forente,stater , sysselsatt i jor,d-
bruket. dag er denne sysselsettingen redu-
sert til 6,6 millioner. Den, samlede sysselset-
ting i yest-Europas jordbruk fait, antagelig
med 7 prosent bare -fra
Jordbrukets produktivitet,,Oker altsa raskt
i industrilandene. Detie er et resultat av
driftsomlegging, stOrre, kunnskaper hos jord-
bruksbefolkningen og mer utstrakt, anven-
delse ay ,maskiner og utstyr. SMedes kan
nevnes at 'vest-Europas forbruk av kunst-
gjO'dsel steg med rundt .40 prosent fra 1949
til 1954. Samtidig ble ,tallet pa traktorer
omtrent fordoblet.
Men ogs5 industrilandene har et alvibrlig
jordbruksprObteni.., iDe skan under ett produ-
sere betydelii sOrre mengder,
?,??
av .iandiiruk-
varer' enn det er,mulig omsette .til reg-
ningssvarende prise'r!'illant annet derfor har
de vmri nOclt til a innfOre produksjonsregule-
ringer for a sikre landbrirksbefolkningens
levestandarci. Av siOrst betydning er de
pro-
duksjonsbegrensninger som Amerikas fOr-
ente stater har hatt. siden mellomkrigs-
5.rene.
Videre er det i de fleste industriland en
utbredt overbeskjeftigelse, innen jordbruket
til tross for at sysselsettingen er gat sterkt
neck De store muligheter, som foreligger for a
heve produktivitetan ytterligere, er. derfor
ikke Witt tilfredsstillende utnyttet. Selv om
jordbruksbefolkningeii nyter goclt ,av sub-
sidier og mange andre stOttetiltalc, ,har den
stort sett lavere leyestandard enn d fleste
andre grg,Ipper i sarrifunnet. Nesten, over alt
i den vestlige ,verden er jordbrukets andel
av nasjonalinntekten ,betydelig ,mindre enn
dets andel av den samlede sysselsetting.
Danmark og Stbrbritannia er de eneste .land
i Vest-Europa og Nord-Amerika hvor dette
ikke er tilfelle. Tabell 39 girt nmrmere opp-
lysninger.
Organisasjonen .for europeisk Olconomisk
samarbeid har tatt landbruksproblemene opp
til smrskilt ,behandling. De forelOpige resul-
tater av arbeidet foreligger d'en utfOrlig rap-
port, (Agricultural Policies in Europe and
North America', som ble offentliggjort som-
meren 1956. Rapporten inneholder en lang
95
Vedlegt.
Tabell' Jordbrukets andel .av ',sysselset-
tingen'og av nasjonalproduktet i Vest-Europa
og Nord-Amerika. -Prosent..
Jordbrukets-,Jordbrukets
andel av andel av
den samlede nasjoiial2
sysselsetting produktet9
? g dj.snitt
Ca. 1950
19507-1954
Amerika:Sforente stater , 12,
Belgia? - ?, 12 ) ,
,,?.,, . ? ,
Canada
Danmark . ! 16
., , 22.-
e2k) ;,49 ,,
F 32
Eranrike .
Hiteallvaa2s2)) , .... , .. 1 . ...., 54,, .
Luiembourg2)....r. :II ' 9
,. ,? ?26'..?. :i
Nederla02). . -.,.,..I... ;,:,.,..19,,,,.,
Norge ,..,q. ., ,, ., ... , .... ..?., , . 18; , 1
P;ortugaP),f., ! ,47,
R., ,
,
S4eitsania...:2.). , , , 49
Storbritannia2) , 5
16
Sverige 18
Tyrkia2) 76
Vest-Tyskland2) .; ..?., , 723
Osterr.ike2,). .,..... .. .... , ,32
,
'
).
,
? s-,e ? '
, 5, ?
8 -is
10
20.
31,
15 ,
, , 35
,.,?,6
_10 .,
? ?7,,, ,
, .28 '
35,
6 ,
, 11
48
12
16
,
1) &gild til faktOrrici-ris.
2) Sdgbruk-cit:fl ni
ike edregne
li E
Skogbiiik thedregnet:
_
Kilde: OEEC's stati.stikk.
?
rekke konklusjoner og tiltadinger som i sterkt
forkortet form kan gjengis silk:
Rapporten understreker at den alminnelige
Okonomiske utvikling har en avgjOrende be-
tydning for jordbruksnmringen. Industrirei-
sing -og ekspansjon pa andre omrader er i
jordbrukernes interesse. Produktiviteten i
jordbruket, malt som verdiutbyttet pr. person
eller pr. hektar, er i alminnelighet -hOyest i
de land som tidligere har hatt den sterkeste
Okonomiske ekspansjon.
Videre skildrer rapporten hvorledes jbrd-
bruk:sbefolkningen tallmessig. har
g? til-
bake, og hvorledesjordbrukets andel av na-
sjonalinntekten stadig dr` blitt mindre. Men
det er inntelcten pr. person som er viktigst
Ira et sosialt og Okonomisk synspunkt., Nar
jordbrukspolitikken skal trekkes -opp, er det
riktig a ta utgangspunkt i inntekten pr. per-
son og ikke i jordbrukets,samleclerinntekt.
Rapporten foreslar at den.vestligeg verden
skal foreta en omlegging av jordbrukspolitik-
ken. Det trenges en :konsentrert innsatsJor
Okelproduktiviteten og den gjennomsnittlige
irmtekt. Produksjonsstrukturen bOr endres, og
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA RDP81 0'1043RO
96
Vedlegg.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
meld:
LangtidSprogram for '1958-1961.
bruksstOrrelsen heves. Moderne teknikk. ma
innfOres i stOrre utStrekning, og sysselsettin-
gen i jordbruket bOr? brihges nedover. Skal
en_ slik -politikk- bli vellykket; -mA- landene
samtidigL sOrge- for alminnelig og jevn Oko-
nomrisk vekst..
? 5. Endringer i verdenshandelen.
.de _senere__Ar har verdenshandelen--Okt
hurtigere enn verdensproduksjonen. Dette
henger sammen med *at de forstfrrerser' i
handels- og betalingsforholdene som den an-
nen verdenskrig fOrte med seg, for en star
del eiL blitt overVunnet, og at en rekke hind-
ringer for handelen er blitt fjernet. ' Men
denne utviklingen innebmrer ikke mer enri
at verdenshandelen delvis har gjenvunnet
den relative betycining den hadde fOr krigen.
Sett over en lengre periode, for ek'Sempel de
siste tjue ? har 'verdenshandelen Okt lang-
sommere enn verdensproduksjonen. Den sam-
lede mengde av varer som landene bytter
med' hverandre, er stOrre enn noen gang fOr,
men utgjOr en mindre del av deres produk-
sjon enn fOr krigen. Tabell 40 illustrerer
utviklingen.
Tabell 40. ?
Verdensproduksjonen og verdenshandelen
1938-1954. Mengdeeiidringer i prosent.
,
1938?.1948
.1948-1954
I9387-1954
Alle varer:
Produksjon .
Eksport
28
1
30
'45
67
46,5
Matvarer: .,
.Produksjon')
?
11
17
,
30
Eksport '
-!-, 4
'
12
8
RAvarer:.
Produksjon .
-
19
20
43
Eksport
40
36
Industrivarer:
Produksjon .
43,5
40
103
EkspOrt2)
50
63,
? 1) Stigningen er regnet i forhold til gjennom-
snittet for 1934-1938.
2)" "Eksport fra Amerikas forente stater, Belgia/
Luxembourg, Canada, Frankrike, Italia, Japan,
Nederland,,Storbritannia, Sveits, Sverige og Vest-
Tyskland. , ?
Kilde: Wolid Economic Survey 1955. Sovjetbrok-
ken og China er ikke tatt med. '
I perioden 1938-1954 har det vmrt stOrst
forskjell mellom produksjonens og handelens
utviklink, for matvarer.. Dette skyldes- delvis
, 1957
at'produksjonen av slile varer er steget mest
I industrilandene, mens de utpregede land-
bruksland har hatt en svakere produksjons-
utvikling og samtidig en smrlig stor befc:lk-
ningstilvekst. Men en viktig firsak er ogsa
den proteksjonistiske landbrukspolitikk som
blir fOrt av de fleste land.
"'Ogs?or iridustrivarer viser handelen en
meget 'inindre Oking enn produksjonen. For
ravarer' er bildet annerledes. Tilgangen av
rAvarer spilled. en SA stor rolle far den indu-
strielle titvikling at det blir lagt forholdsvis
Ia 'hindringer i veien for handelexi med slike
varer. Dessuten har den hurtige Oking av
oljeforbruket fOrt til en sterk vekst av olje-
eksporten fra Midt-Osten og andre omrAder.
StOrre land' har gjennomgfiende en for-
holdsvis liten import. Gjennom de siste 40-
50 Ar har de store industriland Okt sin selv-
forsyningsgrad. Hjemmemarkedets stOrrelse
gjOr det mulig for dem A bygge opp rasjonell
prodUksjon 'pA mange felter. Samtidig har
disse landene stort sett Nye tollsatser og
gjOr dessuten bruk av en rekke andre be-
skyttelsestiltak.
En rekke mindre land har derimot minsket
sin selvforsyningsgrad. I Danmark steg sale-
des importen av varer og tjenester fra 25 pro-
sent av bruttonasjonalproduktet i 1938 til
33 prosent i 1955. For Norge var det i samme
periode en stigning fra 29 prosent til 43 pro-
sent; og for Sverige fra 19, prosent til 23 pro-
sent. Sma land blir tvunget til en forholdsvis
sterk,spesialisering, idet naturressursene stort
sett er ensidige og det Innenlandske marked
lite. For slike land faller det vanskelig
utvikle rasjonell produksjon over et vidt felt.
De har fOlgelig en 'saerlig interesse i den
internasjonale arbeidsdeling.
De hindringer som i dag 'star i veien for
handelen mellom landene, skriver seg for en
stor del fra mellomkrigstiden da de Okonom-
iske vansker fOrte til Okt proteksjonisme.
Denne tendensen ble forsterket under krigen
og gjorde seg sterkt gjeldende ogs? den fOr-
ste etterkrigstid. Senere har de mellomfolke-
lige organisasjoner utfOrt et stort arbeid for a
skape friere handelsforhold. En rekke land
har ogsA redusert sin tollbeskyttelse. Dels er
dette skjedd ved at den internasjonale pris-
stigning har gjort vekttollsatsene mindre ef-
fektive. Men samtidig har de land som er med
I Generalavtalen om tolltariffer og handel
(GATT), foretatt mange gjensidige tollreduk-
sjoner og tollbindinger. Organisasjonen for
europeisk Okonomisk samarbeid har saerlig
arbeidet for a fjerne mengderestriksjonene i
den intereuropeiske handel. Omtrent 90 pro-
sent av medlemslandenes private import fra
andre medlemSland er nA liberalisert. De lie-.
1957 Si: meld: :lir: 67.
Ldngtidsprogram for 1958-1961.
ste av disse landene er ogsA gad langt nar det
gjelder 5. irigjOre importen.fra dollardmrAdet
og andre:,omrAder utenfor Vest-Europa.'
Men toll, importreguleringer og andre be-
skyttelsestiltak er fremdeles alvorlige hind-
ringer for verdenshandelen. Blant disse-hind-
ringene ma spesielt nevnes de, som gjOr seg
gjeldende for handelen mellom Vest-Europa
og Ost-Europa. Sovjet-Samveldet og de Ov-
rige Osteuropeiske land har ikke Onsket
slutte seg til, det vesteuropeiske handels- jog
betalingssystem. Disse landene fOrer sin uten-
rikshandel pa, grunnlag, av tosidige avtaler.
Handelen mellom Vest-Europa og Ost-
Europa har sett under ett vmrt betydelig
mindre etter enn fOr krigen, og, dette ma pA
mange mater sies a ha vmrt ufordelaktig for,
begge parter.
6. Internasjonale betalinggproblemer.
Det internasjonale betalingssystem som
bygde, pa fri omveksling .mellom de forskjel-
lige valutaer, og som gradvis ble utviklet
forrig,e Arhundre, ble i hove ds aken opprettholdt
inntil den-annen verdenskrig. Systemet bygde
for 'en,yesentlig del pA den dominerende rolle
som -pu,nd sterling spilte i verdenshandelen
og pA at Storbritannia opprettholdt full kon-
vertibilitet. Derved ble det mulig a utligne
en rekke viktige betalingsoverskudd og be-
talingsunderskudd. Flere oversjOiske land som
tilhOrte SterlingomrAdet, hadde betydelige
dollarinntekter, silk at dette onaradet fikk et
dollaroverskiidd. Det europeiske kontinent
hadde et dollarunderskudd, men et betalinks-
overskudd' overfor Norden, som igjen hadde
et overskuddA overfor SterlingoMrAdet.
Systemet brOt samnien under den annen
verdenskrig. bet kunne ikke gjeninnfrres da
krigen var slutt,idet pundets stilling var sterkt
SVekket. En rekke oversjOiske sterlingland
hadde iatt'redusert sine dollarinntekter; og
Storb-ritannia selv hadde mattet skille seg av
med en vesentlig del av sine inveSteringer i
utlandet, smrlig investeringene i dallaromra-
det. Selv etter at den 'britiske Okonomi var
blitt omlagt? fra 'krig til fred, var det derfor
ikke mulig A' gjOre pundet -konvertibelt.
Innen Vest-Europa ble det skapt en betyde-
lig grad av konvertibilitet gjennom opprettel-
sen av Den europeiske betalingsunion (EPU)
i 1950. Denne har vmrt av vesentlig betyd-
ning for den'intereuropeiske handel. Systemet
har imidlertid en rekke svakhetet.' Enkelte
land som Stothritannia og Frankrike har
opp-
arbeidet 'Store' underskudd. Andre land, sr-
hg ? Tyskland, i 'de senere Ar hatt store
overskudd. 'Det Or 'seg altsa gjeldende skjev-
heter:'ibetalingssysternet, og det har ikke
vwit lett A foreta de nOdvendige utligninger.
7 ? Langtidsprogram for 1968-1901.
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
97
Vedlea.
Dc kredittotdningei? som-ble innfOit; er ogsa
etter hvert blitt mindre effektive.
Den vesentlige hindrink for" A opprette et
tilfredsstillende internasjonalt betalingssy=
stem jigger 1 Vest-Europas dollarproblem
Dette ble akutt som "frolge av de ferstyrrelser
som den annen verdenskrig: fOrte med' seg,
men har dypereliggende arsaker. Helt siden
Arhundreskiftet har den Okonomiske ekspan-
sjon vert langt sterkere i Amerikas fotente
stater enn 1. Europa, .og-det: er,sAledesien
vekt i produksjonsutviklingiog produktivitets7
stigning.
Etter krigen har Vest-Europa klart2a 5731ce
sine dollarinntekter i hetydelig grad. Saraidig
har dollarstillingen.blitt bedr,et gjennom Arne-
rikanske gayer og ,kreditter,,og ,ved: at ameri-
kanske tropper har hatt et betydelig.forbruk-i
Europa. Men fremdeles blir bare omtreni 70
prosent av Vest-Europas import3 fra,\dollaF-
omradet dekket av ,forretningsmessige inn-
tekter, og fremdeles er dollarimporten delvis
regulert. Dollarproblemet er sAledes ennA
ikke 10st. En effektiv lOsning ,er bare,,mulig
ved en betydelig, Okonbmi-sk
Vest-Europa. Ekipansjonen m5. spesieit foiegA
etter slike utviklingslinjer, at doliarinntektene
?
En
i verdensOkonoipienskyldes at det
c
rekke av de valUtavansker som gjOr seg
ikke foregar kapitalbevegelser e(tilstiek=
kelig omfang. Dette gjelder ;bade innen Vest-
Europa, mellom Vest-Europa og de .inderuf-
viklede omrAder og Vest-Eixroba. 'ak
Nord-Amerika: Det ene-ste,_ land sjb,tn. i -den
r II'
senere tid har vmrt I Stand' til A. eksportere
kapital i stOe, ainfang er Amerika S forente
stater, men dep. private 'arrietikdriske
'her vmrt forholdsvis, 13'*eng,et,
Dette -en medvirkende ItSak ,til at "den
amerikariske stat har bevilget store belOp til
utenlandshjelpen.
-
7. StrukturpiOblemer i Vest-Europa."
,
Det- ex- den framtidige utviklingq Vest,
Europa som spiller stOrst ,rollefor Norge,
srlig ph noe kortere sikt. Opplysninker som
er gitt tidligere i dette. kapitel godtgjOr, at
den vesteuropeiske ? Okonomi viserq emrrekke
gunstige trekk: PA. den andre siden 'er det
Apenbare svakheter. ")
Saledes er .det mangel p5. halanse mellom
den tyske Okonomi pa den ene side og-. den
britiske og franske Okonomi. pk.:den annen
side. I. den ,fOrste-letterkrigstid: &ram' ttil_tca.
1950 hadde 'Storbritanniai stari_Okonamisk
framgang,. mens:, Ty.skland15.,--langt 'letter.
Senere-4har, den britiSke, Okonomirmist ten=
denser til 5. staghere, Mens den, tyske hat
98
vedlegg?
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1
St. meld. nr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
gjennomgatt en kraftig tekspanSjon. Dade
slar ut i de to lands valutastilling overfor
Den europeiske _betalingsunion og legger
vansker i veien for den Okonomiske utbyg-
ging av Vest-Europa. Ulikevekten har flere
firsaker. Meget av forklaringen Egger i at
Storbritannia barer en meget stor del av
den .samlede .forsvarsbyrde og har et lavt
dnvesteringsniva, mens Vest-Tyskland ikke
har hatt noen forsvarsutgifter og har kunnet
holde et hOyt investeringsniva. En utjevning
av forsvarsbyrde og investeringsnivfi mellom
de tre vest-europeiske stormakter er en forut-
setning for en: bedre Okonomisk balanse og
en tryggere Okonomisk utvikling i Vest-
Europa. Dersom en slik utjevning finner
sted, vil dette fa stor .ibetydning for avset-
nings- og produksjonsforholdene.
En annen svakhet knytter seg til de min-
dre utviklede land og distrikter ved Middel-
havet ? Portugal, Spania, SOr-Italia, Jugo-
slavia, Hellas og Tyrkia. Her er det omfat-
tende underbeskjeftigelse og iii dels stor ar-
beidsledighet (S0r-Italia). En stOrre investe-
ringsinnsats i disse omrader er nOdvendig
for a utnytte produksjonsmulighetene og
heve levestandarden til et forsvarlig niva.
Slike indre strukturelle svakheter er al-
vorlige nok. Men deres dimensjoner er ikke
stOrre enn at de kan finne en tilfredsstillende
lOsming, og utvAlingen i de siste tolv ?vi-
ser hvflke Okonomiske resultater som kan
onpn;q gjennom en hensiktsmessig politikk.
Imidlertid stir Vest-Europa ogsa overfor
strukturproblemer i sitt forhold til den Ov-
rige -verden, og disse problemene er alvor-
ligere og vanskeligere a. mestre.
Den begynnende industrialisering av ver-
dens tilbakeliggende landbruksomrader har
allerede skapt visse avsetningsvansker for
Vest-EuroPas industri, forelOpig I hovedsaken
begrenset til tekstilindustrien. De Okonomisk
underutviklede omrader vii sikkert sOke a
utnytte sine egne rastoffer til a reise Jmer
industri. Videre er det "aV vesentlig betyd-
ning at de underutviklede omrider har en
nesten ubegren.set tilgang av billig, men
ukvalifisert arbeidskraft. En hensiktsmessig
utnyttelse av arbeidskraften kan i fOrste
omgang onpnas ved en utbygging av enklere
former for industriell produksjon. Etter
hvert som denne prosessen blir fOrt videre,
ma Vest-Europa fipenbart tape betyclelige
markeder for produkter som det tradisjo-
nelt har eksportert i stor malestokk.
Saintidig er Vest-Europa d hOy grad av-
hengig av a bli forsynt med rastoffer, driv-
stoffer og, bjelpestoffer fra Okonomisk un-
derutvildede orarader. Den siste this begi-
venheter bar .demonstrert hvor sarbart Vest-
1957 1957 Sr. meld: 67'.
Langtidsprogtam- for .-=1961.
Europa er nar det gjelder oljeforsyningene
fra Midt-Osten. Vansker kan av politiske el-
ler Okonomiske arsaker melde seg pa mange
andre felter, eks. for gummi, thin og kolo-
nialvarer.
Forholdet til den underutvtiklede verden
er altsa preget bade av et avsetningsproblem
og et forsyningsproblem. Det er klart at
disse problemene (bare kan lOses ved at den
vesteuropeiske produksjon blir filpasset den
nye situasjon. Men denne nOdvendige til-
passing bOr ikke oppfattes som en krisebe-
tont utvikling. Ogsa den Okonomisk underut-
viklede del av verden ma ha store forsy-
ninger utenfra, f. eks. moderne produk-
sjonsutstyr og slike kjerniske og syntetiske
produkter som bare kan framstilles av hOyt
kvalifisert arbeidskraft. Den trenger i hOy
grad en import av laglig kunnskap og inn-
sikt i form av tjenesteytelser bra hOyt ut-
viklede industriland, og den mangler %capi-
tal.
Etter hvert blir det fOlgelig behov for en
fly og mer hensiktsmessig arbeidsdeling som
kan \Tare til fordel bade for Vest-Europa og
de Okonomisk underutviklede land. For Vest-
Europas vedkommende innebarer dette en
begrensning av slik produksjon som mer for-
delaktig kan drives i de underutviklede om-
racier, og en sterk utbygging av slik produk-
sjon som krever hOyt kvalifisert arbeids-
kraft, f. eks. framstilling av teknisk utstyr.
I virkeligheten har Vest-Europa allerede
slatt inn pa en slik linje, men den ma fOres
videre.
Minst like viktig for Vest-Europa er det
strukturproblem som her utviklet seg i for-
hold til de Ovrige store industriomrader, dvs.
Nord-Amerika og Ost-Europa. SpOrsmalet er
kort og godt om Vest-Europa i rimelig grad
kan holde takt med de Ovrige industriorn-
rader. Problemet er mest aktuelt i forhold til
Nord-Amerika og viser seg pa. overflaten som
en dollarmangel. Som tidligere papekt er
dollarproblemet langt fralOst. Den tilpassings-
prosess som begynte for over ti Sr siden, er
ikke avsluttet. Det er etterhanden blitt klart
at en vellykket lOsning av dette grunnpro-
blem ikke kan oppnas ved tradisjonelle mid-
ler. Amerikas forente stater her fordelen av
a utgjOre en meget stor Okonomisk enhet, og
den kanadiske Okonomi er nar knyttet til den
amerikanske. Det samlede innbyggertall i
disse to land er over 180 millioner, og pro-
duktiviteten er langt den hOyeste i verden.
Sovjet-Samveldet er ogsa en stor Okonomisk
enhet, som riktignok enna her en forholdsvis
lay produktivitet. Men den er stigende, og
Sovjet-Samveldet og de Ovrige Ost-europeiske
stater er i ferd med 5. bygge opp et samordnet
t
e
taio
Okonomisk system for et omradet med et
sanilet folketall pa'bOrtimot '300, rnillioner.
Med 330 miihoner inniayggere
? ta
bestar, av._20,,stater, hYorav 17 er medlemmer
av Organisasjonen for europeisk Okonomisk
samarbeid. Denne oppslitting pa mange en-
heter er Vest-Eurapas stOrste Okonomiske
svakhet. Den hindrer en full utnyttelse ay de
muligheten, som ligger 1, arbeidsdeling og
masseproduksjon, og som den tekniske utvik-
ling bidrar Ail a pike. Urasjonell produksjon
blir opprettholdt bak tollnaurer og andre be-
skyttelsestiltak, og dette forholdet hemmer
samtidig utbyggingen av produksjon som
er rasjonell. Et mer vidtgaende Okonomisk
samarbeid enn i dag er pakreyd om Vest-
Europa effektivt ,skal utnytte sine Okonomiske
muligheter og ogsa heretter oppna en kraftig
ekspansjon.
At det forholder seg slik, harmart erkjent
av Organisaijbnen helt siden dew ble ?pp.-
rettet i 1948, og den har utfOrt et betydelig
arbeid for a oppna en stOrre Okonomisk sam-
ordning. Resultatene viser seg blant annet-
en sterk vekst av den intereuropeiske handel.
Men tiltakene er utilstrekkelige. Det her der-
for oppstatt et behov for a danne 3e.gionale
sammenslutninger ay stOrre eller mindre om-
fang. FOlgende tiltak er gjennomfOrt eller
planlagt:
1. Belgia, Luxembourg og Nederland opp-
rettet i 1948 en tollunion (Benelux) og
bygger ogsa: pa annen mate ut et Oko-
nomisk samarbeid.
2. Benelux-statene, Frankrike, Italia og
Tyskland stiftet i 1952 Det europeiske
Kull- og stalfellesskap, som innebarer et,
felles marked for kull og stal og forskjel-
lige former for samarbeid om produksjon,
investeringer, transport m. m.
3. De nordiske regjeringer organiserte i
1954 'et arbeid for a utrede spOrsmalet
"am 'et nwrmere Okonomisk samarbeid i
Norden. Sommeren 1957 vii det fore-
ligge en utfOrlig rapport fra Nordisk
Okonomisk samarbeidsutvalg.
4. De seks land som tilhOrer Kull- og stal-
fellesskapet, har laget en plan for en
? fullstendig tollunion, den sakalte Euro-
peiske tollunion. Planen omfatter ogsa
samarbeid i andre former, blant annet pa
atomenergiens omrade.
5. -Siden 1956 har OEEC arbeidet med
spOrsmalet om hvordan det kan skapes
en tilknytning mellom . den planlagte
Europeiske tollunion og de Ovrige land i
Vest-Europa. Organisasjonen har festet
seg ved en lOsning i form av et frihan-
delsomrade.
8. ?EEC's firsrapport 1957.
Organisasjonen for europeisk Okonomisk
samarbeid- (OEEC) her hatt til oppgave sta-
dig a .behandle de strukturproblemer som
gjOr seg gjeldende i den vest-europeiske
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA RDP81 01043R00
99
vedledg.
Okonomi. ,Organisasjonen offeritliggjorde in
atten'cle'firirapPort 1 april 1957;'-kaPPorte,n1
konkiusjoner kanfoikortet;kjen' '
Ot6niasjonei. anslai fVetiThdjids
samlede produksjon vii Oke.med'orritient 17
prosent i fem-arsperidden;1956-1960/ InveL
steringeiad Vil antakelig pike? sterkere.ok 'det
offentlige forbruk svakere cnn prodtik'sjonen.
Illustras3onsmeisig regner OrgaiiisasjOrien
Med at i lOpet av -perioden vii 'det"priVate
forbruk'Okesmed 18'prosent,:det "siVild'offerit-
lige forbriik nied 14 p'rosent;Joisiiii-iittg4-1
tene med 10'prosent,,boliginyesteringene' med
17 prosent og de Ovrige, inveateringer- nied
26- proSent.,
Den Olibnomiske yekit skulk' etter-dette'bli
langsommere enn i'for'egaende.feriP-giiReii
ode, da produksjonen Okte-med. ;23 prosent.
Det laver e tempo her here firsaker. Den ar
beidskraft som Vest-Europa ? rfir ayer,riiokser
na langsommere enn
tidligere. Produksjons-
kapasiteten og arbeidskraften. er Vedte
nyttet. .
- f-..?
Likevel blir tempoet Lpeiioden 1956.-1960
betydelig hOyere enn i mellomkrigWden.
Vest-Europas Okonomi vii bli 'betraktelig
styrket og elevestandarden vii 'bli' merkbart
bedre fra ar til Sr. Samisynligyis Mr land
med utbygd Okonomi aldr1 tidligere oppnadd
en hurtigere vekst fra et agangspunkt'rried
h0y aktivitet.
ProduksjonsOkingen ma i hovedsaken opp-
nfis gjennom en produktivitetsforbedring.
Denne ?vii blant annet, avhenge av, at -inve;
steringene ffir hensiktsmessig omfang og,sam-
mensetning, -og at det skjer en'forbedring med
hensyn til arbeidskraf tens kvalitet og for:-
deling. Men det er ogsa nOdvendig a skape
mer konkurranse pg stOrre muligheter for 5.
vinne 0konomiske fordeler. Den Okonomiske
politikk ma sOke a redusere de nasjonale og
internasjonale hindringer som star i veien for
at produktive ressurser kan brukes, pa beste
mate. Det ville gi en rekke fordeler om han-
delen i Europa ble friere. Planene for, en
europeisk tollunion og et europeisk frihan-
delsomrade bOr kunne stimulere arbeidet for
5. heve produktiyiteten.
Befolkningsutyiklingen og den arbeidslOshet
som flere land har hatt, har: hittil gjort det
mulig '5: Oke den samlede sysselsetting i et
hurtig tempo. Derved har det vart fdrholdsvis
lett a skaffe arbeidskraft til de produkSjons-
grener som har vart i ekspansjon. 'Heretter
blir dette annerledes. Slike virksomheter ma
na i langt stOrre utstrekning rekruttere sin
arbeidsstyrke fra andre naringsgrener.,
Ar-
beidskraftens bevegelighet far altsa StOrre
betydning.
Den,Okonomiske politikkth? legge stor vekt
pfi tiltak som kan stimulere til en 'overfOring
av arbeidskraft fra jordbruket til andre igre-
ner av Okonomien. Et effektivt? middel til 5.
coke arbeidskraftens bevegelighet vil were a
redusere de; hindringer som star i veien for
innvandring.
Det er et start behov for a. bygge ut Under-
visningen. I SOr-Europa er det viktig.a styrke
den elementare undervisning. I de Ovrigedand
fOrer befolkningsutviklingen til at.det.'er srr?
hg nOdvendig a bygge ut dent videregaende,
undervisning og universitetsutdanningen. In-
nen elle grener av naringslivet vii clet-anta.-?
?????
Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA-RDP81-01043R001700040004-1
43
A
100
Vedlegg.
c.
St.., meld., hr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
kelig bli et voksende problem a thane arbeids-
kraft med tils,trekkelig:tekniskiryndighet eller
viteriskapelig ,utdarineIse,dg -denne.mangelen
vii sannsYnligvis 'vate-minst i ti r selv om
regjeringene straks tar skritt for A bedre ut-
danningsmulighetene. ; LOpende,..Utgifter. til
undervissning er i virkelighetehien. viktig del
av, de investeringer som etarrifunn?gjOr,med
tatike, pa Iramtiden. 2 -.
Etterspgselen ettei-enroPeiske jordbrUks-
produktero vii isannsynligvis- stige betydelig
langsomniere 'enn'den_samlede ettersOrsel et-
ter forbruksvarer.,Men samtidig' rria ?Produk-
tivitefen i jordbrUket,heiTes.' For Sarvidt date
kan skje i :fOrbindelse.med redukgjon av
sysselsettingen, kan overprodukgjon av ,jord-
bruksvarer unngas, pg det blir mulig la skaffe
jordbriiket'en bedre:gjennonisnittsinntekt. Yt-
terligere Skritt ,.er' 'derfor nOcIveridige for A
Oppniuntre til industrireising laradistriktene,
til a reformere, forpaktriifigssYstemet og til
forbedreE braistrukturen. ,Utvidet 'europeisk
liandel? nib& jcirabriikSva.;?.:erl virkUrine, senke
den strUktdrelle arbeidSlOshet f enkelte land,
og samtidig. bidra til hOyere produktiVitet
vest.-eui.opersktjordbrukssett'Under ea.:-
ben OkonOiniske ekspansjon ' ic Europa vii i
hOy, grad vmra'avhengieav at det-kati sikres
tilstrekkeliga dg Okonornike av
en'ergi:Problemet ?i'rioen grad' et utslag av
Mangelen'pa .arbeidSkraft," idet Vest-Europa
har forla gruVearbeidere: Men i sin alminne-
lighet er det et stort behov for inVesteringer
pa dette felt oljeraffinerier, i vainikraft-
verker og i en langsiktig ubygging av kull-
gruver. Reisingen' av atomkraftverk vii ogsa
kreve betydelige.investeringer. ?
I mange land har utbyggingen av veiene
ikke holdt tritt med den voksende. trafikk,
og en betydelig, innsats for A bygge. ut veisy-
stemet er derfor nOdvendig. Et annet viktig
transportproblem bestar i at Vest-Europa ma
skaffe-nok? skip os forbedre havneanleggene.
Spesielt vii det pa lengre sikt trenges en be-
tydelig stOrre tankflate, idet Vest-Europa ma
importere Okende mengder olje. Skipsbyg-
gingsindustrien bOr utvide sin kapasitet.
Alt i alt foreligger meget betydelige inve-
steringsbehov, og 'den Okonomiske'politikk ma
sOke a legge grunnlaget til rette for en hen-
siktsmessig fordeling av investeringene. Til
dels kan regjeringene utOve direkte kontroll,
for eksempel over statsinvesteringer i veier og
skoler eller over investeringer i offentlige
bedrifter.. I andre. tilfelle kan prispolitikken
ha stor innflytelse, saledes. for investeringene
i jordbruk og energiproduksjon. Flere regjer-
ingenvil kunne bidra tiPat det pa kapitalmar-
kedet blir gjennomfOrtt.tiltak som sikrer at
privat kapital bli plasertipa de omrader hvor
behovet er stOrst.
De mindre utviklede oinrAder i Vest-Europa
byr pa smrlige problemer. Disse omradene har
pa samme tid store behov og begrensede mid-
ler. Den innsats som vedkommende land selv
gift for A 1?e-problemene, .b0r stOttes ved
hjelp fra andre" land n?.det gjelder handel,
arbeidskraft, finansiering' og teknisk hjelp.
Derved vi]. Vest-Europas,Okonomi som helhet
bli styrket.
Ekspansjorien vii neppe i 'seg selv fOre til
noerr uforholdsmessig stigning i importen fra
den Ovrige' verden. Men (let; er andre forhold
som ogsa ma tas i betraktning. Vest-Europa
trenger saledes stOrre valutainntekter for A
????????61.16",,
1957
kunne ga videre medsfrigjOringen av:hande-
len og for a kunne yte langsiktige Were
er det en del vesteuropeiske land som enna
ikke har en tilfredsstillende betalinksbnlanse.
Endelig er valutareservene i manke.-laridl for
sma. 0 ?
Det er derfor av avgjOrende betycining..fat
Vest-Europa styrker sin konkurranseevne?En
sriig innsats er nOdvendig for, ay
tilfredsstillende dollarbalanSe. I nOen,grad vil
resultafene bero pa forhold utenfor VestL:
Europa, for eksempel etterspOrselen. Ii over-
sjOiske land og den handelspolitikk som blir
fOrt av Amerikas forente stater. Men fol. Vest-
Europa selv gjelder det a tOyle det'inflatdr-
iske press, A Oke produktiviteten og A-'utVide
produksjonen av utstyr, kjemikalier ogiandre
varer som blir sterkt etterspurt i oversjOiske
land. Det er ogsa muligheter for A 04, turist-
inntektene. Fraktinntektene kan .bli stOrre
om det blir gjort en innsats for opipreftholde
eller Oke Vest-Europas andel i verdensilAten.
Imidlertid er det stor forskjell pa Medlems-
landenes betalingsbalanse. Dette :gjelder ikke
bare i forhold til den ytre verden. For, mellom
mefflemslandene selv er det til 'dels sA stoi-
ulikevekt at det kan hemme den Olconoriike
vekst. Det er derfor klart at de i betydelig
grad mA tilpasse sin. Okonomiske-politikk:slik
at det ikke oppstar ulikevekt i et alvorlig
omfang.
Rapporten bygger pa den vesentlige forut-
setning at etterspOrselen vii bli heldt pa et
niva som sikrer full sysselsetting, unntatt, i
visse spesielle omrader i SOr-Europa. Full
sysselsetting er en vesentlig forutsetning for
ekspansjon, og den Okonomiske politikk 'ma
stadig ha sin oppmerksomhet vendt mot-dette.
Regjeringene har na til radighet mer hen-
siktsmessige og virkningsfulle midler, til a
opprettholde full sysselsetting enn fOr krigen,
og de har bedre kjennskap til dem?Denne
kunnskapen er langt fra fullkommen, :men
likevel tilstrekkelig til at full sysselsetting i
hovedsaken er blitt et sPOrsmal om a utforme
en .hensiktsmessig politikk.
Nar full sysselsetting blir valt som en
grunnleggende forutsetning, innebmrerjkke
dette nOdvendigvis at konjunktursvingninger
er utelukket. En Okonomi som er i utvikling,
ma fra tid til annen justeres. Men det en-n0d-
vendig at mindre tilbakeslag som matte melde
seg, blir stanset i tide slik at de ikke far
utvikle seg til noen depresjon. 5
I de siste Ar har regjeringene vmrt stilt
overfor det Droblem at de skulle hindre over-
beskjeftigelse i A slA ut i inflasjon. Flere grun-
ner taler for at mange land iortsatt kan vente
samme situasjon. En inflasjon ville ikke, bare
ha skadelige sosiale fOlger. Den ville .ogsa
forstyrre den langsiktige Okonomiske vekst
ved sine virkninger pA investeringenes sam-
mensetning og pa oppsparingen. ?Likeledes
ville den ha alvorlige kortsiktige virkninger
pa konkurranseevnen og dermed pa utenriks-
Okonomien. Det er derfor om 5, gjOre A ,holde
inflasjonstendensene under kontroll.
Det er viktig a utvide samarbeidet mellom
medlemslandene. Samarbeid er pakrevet ,om
Vest-Europa skal oppna en tilfredsstillende
utnyttelse av arbeidskraften, lOse patren-;
gende problemer i energiforsyningen, rasjo,
nalisere jordbruket, oppna en friere handel
og styrke konkurranseevnen utad. NOdven-
1957
St. meld. rtr. 67.
Langtidsprogram for 1958-1961.
digheten av et utvidet, samarbeid blir ogsa
anerkjent. Dette viser seg blant annet ved
hurtige framskritt mot en tollunion for seks
av medlemslandene og et frihandelsomrAde
for hele Vest-Europa.
9. Konsekvenser av integrasjonsbestrebelsene
i Vest-Europa.
Regjeringens Okonomiske program for 1956
?1961 bygger pa forutsetningen om en jevn
Okonomisk ekspansjon i hele den vestlige
verden. Det bygger ogsA pa den forutsetning
at det ikke vii skje slike radikale endringer
i den institusjonelle ramme for det interna-
sjonale Okonomiske samarbeid at dette vii
gripe sterkt forstyrrende inn i produksjons-
forlOpet i programperioden.
Dette siste betyr ikke at langtidsprogram-
met ser bort fra de prosjekter for utvidet
Okonomisk integrasjon i Vest-Europa som
er under utredning. Under utarbeidelsen av
programmet har Regjeringen hele tiden hatt
for Oye de ekspansjonsmuligheter og omstil-
lingsproblemer som vii fOlge med et har-
dere konkurransemessig klima i Vest-Europa.
Det er ellers karakteristisk for Regjeringens
politikk i etterkrigstiden at den har vmrt
innrettet pa den nOdvendige tilpassing til
en ytterligere utvidelse av den internasjo-
nale arbeidsdeling og en Okt internasjonal
konkurranse. Det ligger imidlertid i sakens
natur at det ikke har vmrt mulig na A inn-
101
Vedlegg:
arbeide i lapgtidsprogra'mmet *konkrete og
detaljerte forutsetninger om hva .som kan
ventes A bli resultatet av de pagiende utred-
ninger og forhandlinger pA det internasjo-
nale plan.
Det er i denne sammenheng smrlig to pro-
sjekter som kan ventes A fa viktige konse-
kvenser for norsk Okonomi pA lengre sikt,
nemlig planene om et utvidet Okonomisk
samarbeid mellom de nordiske land og pla-
nene om et europeisk frihandelsomrade. Re-
sultatet av det meget omfattende utrednings-
arbeid som na pagar pa det nordiske plan,
vii bli offentliggjort sommeren 1957 i form
av en rapport fra Nordisk Okonomisk sam-
arbeidsutvalg. Resultatet av forhandlingene
omkring et europeisk frihandelsomeade vii
fOrst kunne foreligge noe senere. Det samme
gjelder det arbeid som er satt i gang pa norsk
side med A utrede de Okonomiske konsekven-
ser for Norge av et europeisk frihandelsom-
rade.
Begge disse omfattende sakene vii i sin tid
bli forelagt Stortinget. Regjeringen vii da sa
langt det er mulig, sOke A gi et bilde av de
Okonomiske virkninger av de nye samar-
beidsprosjekter. Slik disse planer star i
Oveblikke.t, er det imidlertid ikke grunn til
A vente at de integrasjonstiltak som matte
bli realisert i lOpet av programperioden, vii
pavirke hovedlinjene i programmet.
,
n.,-imecifipri and Aooroved For Release /03/18 . -
1 01043R001700040004-1