-A A +A

NORWEGIAN LABOR PARTY'S FOUR YEAR PROGRAM.

Document Type: 
CREST
Collection: 
General CIA Records
Document Number (FOIA) /ESDN (CREST): 
CIA-RDP81-01043R001700040004-1
Release Decision: 
RIFPUB
Original Classification: 
U
Document Page Count: 
64
Document Creation Date: 
January 4, 2017
Document Release Date: 
January 29, 2013
Sequence Number: 
4
Case Number: 
Publication Date: 
December 31, 1957
Content Type: 
REPORT
File: 
AttachmentSize
PDF icon CIA-RDP81-01043R001700040004-1.pdf13.51 MB
Body: 
Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 - ? jar_aoneh FROM TO REF (Security _Classification) FOREIGSISE-RVICE DESPATCH Amembassy9 OSLO DO NOT TYPE 1N4.. 1 THE DEPARTMENT OF ST. ? WASHINGTON. Embdes 7019 April 59 1957., D December 31957_ 4182DATE 08 For Dept. Use Only ACTION A RECD , 1// DEPT. I ') .R0-2, girt F OTHER j 0 ,1 L' / 1./S7/1-/O SUBJECT: Aorvegian Labor Party's Four Year Program. Ate,ps Unclassified: Appended as Enclosure I are six copies of7 the Norwegian text of The Nome ian hglsm artyla Worktm gtogua fa, the Stoxling ps121,91 195 ,-.1a2, Det norske ArbeiderpolVis ArbeiAmpognam for Storttammultmkgljaigaai. Although the pro- gram is short it contains the basic principles which the Labor Party ? avowedly intends to follow during the next four years. The program should also be viewed in connection with the Government's long-term program, which was submitted to the Storting in 1957 as-Report Number b79 conceVARE t4e 'on -term RERMAR for 191442k1 (Q2 laMt141- 2,19grammpt. for 1J. This long-term program was approved in the Council of State (Statsrild) on May 239 19579 and was issued as a Resolution of the then Prince Regent on the same day (See enclosure 2). End AlslAgaified. gwin gnslialbukiWa A Labor Party journalist9 who worked on both the draft and approved Party programs, told an Embassy of- ficer on December 31 that the only changes made in the draft were minor editorial revisions. He added that the Party program contains the principles on which the Government's long-term program are based. End gfficial Use Onla. Enclosure: For the Ambassador: W. Stratton Andersen, Jr. First Secretary of Embassy 1/ Six copies of Norwegian text of Labor's four year program._ 2/ Six copies of Norwegian text of Storting Report Number 67 (1957). ERQCESSING COU HAislev/eld REFOP.TEP. LaFFICI INFORM COPY tin in -divisional flies or destroy id-accordance with security regulations. dcW /--/t - Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 En gang i fjerne ticler trellet i andres jorcl fedre som motte sulten uten et ord. Nddclos la en vinter over vdrt nakne land. Da sd de vdren komme, kvinne og man& S. 4,1 ?;J Den gang cla far min loftet fanen i tro og tross, sdchle han horn og frihet, sddcle for oss. Over ham sprang en stjerne, under ham sang en jorcl. Slik ble en mann en sdmann for barn og mor. Over cleg sprang en stjeme, dypt z deg sang et hay' Dyr var din dram om freden som krigen gay. Du er den unge shaper hornet clitt vc7pen, bror. Sd la din sang fd 'dine vult over jord. Barn shal bit fodt og vokse inn i en ufoclt ad. La dem da motig mote den gode strut! Lanclet ble ditt, og hornet duver i sol og vind. Nd skal de unge slekter haste det inn. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 ARBEIDSPROGRAM FOR DET NORSKE ARBEIDERPARTI ST.ORTINGSPERIODEN 195861- Det norske Arbeiderparti soker med dette programmet fullmakt fra velgerne til d lede det norske samfunnet videre mot det mdl vi har scat oss: Et samfunn av frie og likestilte men- nesker. Et samfunn med okonomisk vekst og ? sosial trygghet. Et samfunn som gir muligheter for alle til d leve et fullverdig liv. Vi vii bygge ei Norge pd den demo- kratiske sosialismens grunn. Vi vii sld vakt om vdrt lands frihet selvsten- dighet, om folkestyret og vdre demokra- tiike institusjoner. Vi vii utbygge sam- arbeidet med andre land for d sikre freden, styrke det okonomiske samvirket over landegrensene og stotte arbeidet for en mer rettferdig fordeling av velstan- den i verden. , ET NYTT SAMFUNN TAR FORM I dag tar et nytt samfunn form. Det skjer steg for steg, men of te raskere enn vi er klar over. Nye produksjonsformer, nye varer og forbruksartikler forandrer tilvcerelsen vdr pd alle felter. I hjemmene tar arbeidssparende redskaper og hjelpemidler bort mye av det gamle slitet for husmodrene. Moderne driftsmetoder i jordbruket har gjort det mulig d oke produksjonen, samtidig som jordbruket syssel setter fcerre folk enn for. Fryse- teknikkcn, nytt utstyr og bedre redska per har revolusjonert fiskeriene. Ny industriell virksomhet har endret det gamle nceringsgrunnlaget i mange distrikter, og landets samlede industriproduksjon er mer enn fordoblet pd ti dr. De lange avstandene mellom landsdelene er kortet ned av nye kom- munikasjoner. Overalt i samfunnet endrer den tekniske utviklingen de tilvante forhold og ska per nye muligheter. Samtidig har en mer sosial og demokratisk tenkemdte vunnet fram. Solidaritetens ic14 har satt sitt preg pd sam- funnet. Langt ut over arbeiderbevegelsen blir det nct er- kjent at nceringslivet ikke bare skal tjene de enkelte eiere, men hele folket. Synet pd samfunnets sosiale ansvar er blitt et annet. Prinsip pet om retten tii arbeid er sldtt fast i Grunn/oven, og det er alminnelig anerkjent at den oko- nomiske politikken md ta sikte pd full syssel setting. Om hovedlinjene i sosialpolitikken, samfunnets ansvar for barn, ufore og gamle, for helsestellet og for d sikre alle en god utdanning, er det ikke lenger noen prinsipiell men ingsf orskjell. I vdr tid kan ikke noe land isolert trygge sin frihet eller sikre sin okonomiske og sosiale framgang. Nye organer er opprettet for d planlegge og organisere det mellomf olke- lige samarbeidet, bd.de i verdensmdlestokk og for grupper av land. For Norge har dette'samarbeidet hatt avgjorende betydning. For d trygge vdr rett til d leve som frie men-. nesker har vi giitt inn i et for pliktende samarbeid. Men bak det fellesskap som vokser fram over landegrensene jigger det ogsd noe mer enn tanken pd vdre egne interesser. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 .1 Verden er blitt mindre, og det er i vein folk vokst fram en ny kjensle av samhorighet ?lied andre. Det gjelder ikke minst de folk som ennd sliter med en fattigdom som vi for lenge siden har lagt bak oss. Denne utviklingen av samfunnet er ikke sce.regen for Norge. Den har preget hele vdr del av verden. Det er samarbeidstanken og de grunnleggende ideer i arbeiderbevegelsen SOM vinner fram. Men de sosiale forandrin gene har kanskje vcert storre og den okonomiske veksten raskere i Norge enn i mange andre land, fordi Arbeiderpartiet mdlbeviss.t liar gdtt inn for en okonomisk ekspansjon og for d skape vdrt samfunn om til et soliclarisk fellesskap. _ OPpgaven er nd d fore utbyggingen av landet videre. Vi stdr midt opPe i den 0171-? ormingsprosessen som moderne f orskning og teknikk har satt i gang. 'Atomkraf ten blir etter hvert satt inn i den fredelige prod uk- sjonens tjenesee. Automatiseringen varsler om en ny industriell revolusjon. Nye oppfin- nelser, nye prod uksjonsmdter og nye rdstof fer dpner uante muligheter til d oke vdr velstand. Disse mulighetene er en appell til vdr fan- tasi og innsatsvilje. Vi md fore en politikk som gir landet evne til d utnytte de tekniske framstegene og vitenska pens landelgnninger. Det er i dag vi md legge grunnlaget. Da kan vi med tillit og optimisme gd framtiden i mote. 4 , VELSTAND VEKST OG TRIVSEL Wet for viir okonomiske politikk er d fri menneskene Ira slit og neringssorger, sd alle grup per av folket kan Id en friere og roms- hgere tilvcerelse. Det vii gi dem hove til d leve et rikere liv. Det er dette behovet vi vii mote ndr vi legger grunnlaget for en videre okonomisk vekst. Vi merker det pd forbruket, som mer og mer retter seg mot varige ting. Mange vii skaffe seg nye hjem, og alle vii ha bedre utstyr til hjemmene. Folk reiser mer enn for. Alle vii gi barna en bedre utdanning. Alt dette gjor tilvcerelsen lettere, skaper storre erivsel og gir nye mukgheter for livsutfoldelse. Norge kan selv oke eller ta opp prod uksjo- nen av mange forbruksartikler. Etter hvert som forbruket blir mer variert og omfattende, vii importen oke. For d betale de stigende innkjopene i andre land, md vi bygge ut den delen av nmringslivet vdrt som arbeider for eks port. Dette er bakgrunnen for den store utbyggingen av eksportnceringene som Arbeiderpartiet gdr inn for. Den md fortsette i et sterkt tempo hvis forbruket skal kunne oke Ira dr ti/ dr. Det personlige forbruket representerer bare en del av stigningen i leve- standarden. Like viktig er det at vi oker den samfunnsmessige fellesinnsatsen pd det sosi- ale og kulturelle omrddet: Bedre skoler bg god fagutdanning gir nye muligheter i livet. Et godt utbygd helsevern og gode trygder gir ny trygghet i tilvcerelsen. Arbeiderpartiet mener at en forsvarlig del av den stigende nasjonalinntekten md komme de samfunns- messige fellestiltakene til gode. Gjennom dem fdr alle andel i den okonomiske framgangen pd like fot. De nye produksjonsformene og en hoyt oppdrevet teknikk virker som et press pd mange. Sporsmdlet om en forkorting av arbeidstiden melder seg. Kortere arbeidstid betyr at vi tar ut en del av den okte leve- standarden i form av mer fritid. En kortere arbeidstid md gjennomf ores wen at veksten i produksjonen hemmes. Scerlig viktig er det at kostbart produksjonsutstyr blir effektivt utnyttet, ogsd ved skiftarbeid der det er for- svarlig og hensiktsmessig. Arbeiderpartiet vii gd inn for at det blir gjennom fort en kortere normal arbeidstid enn 48 timers uke. I sam- arbeid med fagorganisasjonen vii Arbeider- partiet i kommende periode gd inn for d sette ned arbeidstiden til 45 timer som, der det er produksjonsmessig forsvarlig, kan passes inn i en 5 dagers uke. Sd vidt mulig bor en f or- korting av arbeidstiden samordnes i de nord- iske land. Tilpasningen til dagens kompliserte sam- funn md gjores lettere. Sam funnet md legge forholdene til rette slik at menneskene kan trives og fritiden kan nyttes bedre. Det bet yr at kulturarbeidet i videste forstand md komme i forgrunnen. Stat og kommune skal aktivt stotte arbeidet for d skape et rikere miljo i skolen, i boligstrokene og pd arbeids- plassene. Samtidig md det kulturelle nybrotts- arbeidet utover landet fores. Den okonomiske framgangen vii gjore det mulig d nd ut med samfunnets sosiale og kulturelle tiltak til hele folket, ogsd til dem som bor langt Ira byer og tettbygde strok. , 5 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 W , ? - cttt'''44 : 4 . ? ? . ,. ? _ . ? ?" 4 ; ? ET HELHETSSYN NODVENDIG Ressursene vc7re er begrenset og folketallet er lite. Pd alle omrc7der, enten det gjelder en rnoderne fiskeskoyte, utstyr til et gc7rds- bruk eller maskiner til industrien, blir det nye produksjonsutstyret kostbarere enn det gamic. Fordelene ved stordrift blir dessuten mer og mer dpenbare i mange virksorriheter. Og utbyggingen av store produksjonsenheter krevcr of te en svcer innsats av kapital. Be- - hovet for vel kvalifiserte fag folk blir stadig storre. I denne situasjon id vi i Norge gi prioritet til oppgavcr som har vesentlig betydning for landets okonomi. Vi md tref fe et valg og ta det viktigste forst. Dette valget som kan vcere avgjorende for hvordati utbyggingen av lan- det skal fares videre, md ikke bestemmes ut fra enkelte gruppers syn eller av private scer- interesser. Det Ind treffes av de organer som representerer falkets felles interesser, og med landets samlede framgang for aye. Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi ogsd pd det okonomiske omrc7det er villige til d ta hensyn til hverandte og til d samarbeide forskjellige synspunkter og interesser. Den 6 demokratiske samfunnsformen krever det. Splittet blir demokratiet lite handlekraftig. Vi md konsentrere \kreftene for d nd de mdl vi har satt oss for den videre utbyggingen av land cc. Under dette arbeidet er det todvendig vise nokternhet i planleggingen og streng okonomi ved gjennomforingen av dc enkelte pros jekter. Ved slosing eller unodig flotthet bruker vi i virkeligheten mer enn nodvendig av felles ressurser, og det blir mindre igjen til andre oppgaver. Arbeiderpartiet mener at et helhetssyn md ligge til grunn for den okonomiske politikken, og tar avstand fra en ensidig appell til gruppe- interessene. Det er gjennom en felles innsats vi kan skaf fe midler til en fortsatt okonomisk nyreising. Dec gjelder de svare loftene, ncir det skal reises storbedrif ter som Jernverket eller bygges kraftanlegg som Tokke, og det gjelder tilretteleggingen av et mer allsidig nceringsliv utover landet. Helhetssynet bet yr at en tar scerlig hensyn til landsdeler eller distrikter. som er blitt liggende etter i den okonomiske utviklingen. Vi md ogsd se vdr egen okonomi i sammenheng med den ovrige verden. Pd en snever, nasjonal basis vii vi ikke vcere i stand til d bygge opp en bcere- kraftig okonomi i Norge. Den tekniske ut- viklingen og de store produksjonsenhetene stiller krav om storm markeder og samarbeid med andre. Det md vcere hens ynet til landets samlede interesser som bestemmer vdr hold- ning til dette samarbeidet og de for pliktelser som, folger med det. Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1 UTDANNING OG FORSKNING Arbeiderpartiet mener vi i drene framover rnd ta et scerlig stort loft ndr det gjelder undervisning, utdanning og forskning. Innsatsen pd dette omrc7det vii bli avgjo- rende for vdr evne til d folge med i den kulturelle og okonomiske utvikling i ver- den. I c7rene fram til 1970 Mr vi store ungdomskull. Det vii stille svcere krav til skoler og undervisningsstell. Sam funnet har plikt til d sorge fdr at de unge f dr en fullgod utdanning i sarrtsvar med sine evner og anlegg. Hvis vi forsommer dee, mister ungdommen muligheter som aldri kommer igjen. Kravene til kunnska per og teknisk inn- sikt, til organisasjon og samarbeidsevne oker stadig i hele arbeidslivet. De unge md std rustet til d mote disse kravene. Det gjelder ikke bare praktisk opplcering og yrkesutdanning. Almenutdanningen skal gi de unge forutsetninger for d greie de horn pliserte oppgavene i dagens sam- funn. En god almenutdanning er ogsd et nodvendtg grunn lag for all videre spestalopplcering ,og utdanning. ? Derf or har vi en dobbelt oppgave i skolen. Vi md i kommende periode sette inn alt vi makter for d gjore skolen bedre. Scerlig gjelder det i den kommende firedrs-periode c7 ta et krafttak for c7 styrke folkeskolen bygrlerte, der den ennd er svakt utbygd. Vi md skaffe plass til videte utdanning , for de store ungdoms- - kullene.r -Dor an. vendes ca. 20 rn." -1111m. ny. bygg og inIndre over de de Itspende net med. e) Forstrningxperscrnalet ezzissTrz. e2.25 prosent. 5. Nierrnere opplysnger radenes I det f0lgende s.kal rtl_et rs rede fen del av de prosjekte--- sor.-_ det. Tzfo-? gingsproarn som or rbthEt al- ?cc-A:, ningsradenes Feflea2g. Der; fr,r,--,20pig ikke tatt stiflg t21 kelte oppgaver, og ikke binde seg til 7 alle de proz.lekter so= or proam_ Den sarale rerte_te:: og is56 foregende dem son, so ; ger deiv--.3 som vi mm or f-atTe saker til L_ enn dm -P. -CZ ngr. ? _ ertars.oprsP_. pkt bety&hg. I lzpe.- Len: bli =71,- Pi on del r-r-=- scm ???? 7 tif'er-e1 V11 - sliodes for cg snribeb.?-r_nc=er. En IF217":1/4.. hizitsk-sie denne : Igret av li3 tk3raetoer at??;?41r.4z-mt_I-q=?- tagarzet. 77.a. iger or aps_ -=g; vide det Eaukeiturd. t--am. Ekevel or t2 leg:euttiantnagen Pro-*eittet er sierivx tung.spmgrzunmet. Dermrer t' mr 17aiir2ttTeggiera'''llerg,-4111.re. Mangeien. l tannieger t1 overYinnes Yeti at det or?: tnstittitt idkrrze: ?%...1T1-12: -41 Tr tlit'"=7". Eerzren. Intittur...et karnram 7-nr-rg 1' UflL Eu t ?ered.'. L'S 'kulut'r 'Isith-enti111 st4T- 1957. St. meld. nr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. plerende unclery,isning til tannlegestudenter som er utdarmet i utlandet. Norges handelshOyskolel har lenge hatt et ulOst byggeproblem. Dette 130r sOkes 10st 51 snart som mulig. Norges lmrerhOgskole er for tiden under utbygging slik at den skal bli i stand til mOte det Okende behov for videreutdanning av lmrere. Utbyggingen kan ventes fullfOrt innen utgangen av 1961. Norges landbrukshOgskole-og Norges vete- rinmrh0gsko1e ma bygges ut av forsknings- messige hensyn. Men en ma ogsa regne med at disse h0yskolene b0r settes i stand til ta opp flere studenter, og at det ma skaffes mer lokaler og unde-rvisningspersonell. Den mest markerte tilbakegang i rekrut- teringen til videregaende studier har rammet de humanistiske og sosialvitenskapelige fag. Dette vii am noen tid kunne fOre til en meget alvorlig svikt i tilgangen p1 kvalifiserte lm- rere som kan undervise i Videregfiende sko- ler. En ma ogsa vente stor mangel p1 enkelte andre fagomrader, for eksempel sosial0ko- nomi og psykologi. Mange som tar fatt pa disse studiene, faller fra innen slutteksa- men er nadd. De som fullfOrer studiet, har ofte en studietid p110 'dr eller mer etter arti- urn. Det er n0dveridig 1 skape bedre arbeids- vilkar ved vedkommende fakulteter. Silk forholdene na er, blir forskningen pa disse omradene hemmet og det er vanskelig A inn- fOre effektive undervisningsformer og for- korte studietiden. Reisingen ay et nybygg Blindern for det historisk-filosofiske fakultet (inklusive de sosialvitenskapelige institutter) ml derfor komme i gang i perioden 1958- 1961. Kravet til effektivitet er ogsa den viktigste bakgrunn for at Universitetsbiblioteket i Ber- gen nil fA nybygg. Med de plassforhold denne institusjon na har, kan den ikke gi tilfreds- stillende service. Landbruksh0gskolen har be- hov for et nytt kjemisk analyselaboratorium, som vii bidra til en rasjonalisering av land- bruksforskningen. Tiarsplanen for Norges, tekniske hOgskole vii skape nye og stOrre muligheter for teknisk forskning. Videre vii Materialteknisk institutt, Vassdragslaboratoriet, Elektrisitetsforsynin- gens forskningsinstitutt og Skipsmodelltan- ken som alle har tillmytning til forsknings- miljOet i Trondheim, bli utbygd, fordi det pa disse felter gjOr seg gjeldende presserende forsimingsbehov innen vedkommende nrin- ger. Av lignende grunner omfatter Felles- utvalgets program mindre bygg for Sement- og betonginstituttet, Byggforskningsinstitut- tet og Veglaboratoriet, og hensynet til de in- i35 Vecllegg. dustrielle.muligheter gjOr, det ogsa. Onskelig bygge ,ut Instituttet, for atomenergi. PA samme mate trenger husdyrbrukinsti- tuttene ved LandbrukshOgskolen_ og Land- brukstelmisk institutt nybygg i fordi det er viktig I skape 'bedre muligheter for utforsk- ning av sentrale problemer.i.jordbruksnmrin- gen. VeterinwrhOgskolen har fOrst i de,senere Ar for alvor kunnet ta fatt pa forskningsopp- gayer. Den foreslatte utbygging gjelder forsk- ningsfelter av stor Okonomisk betydning for landbruket. Byggeplanene for Fiskeridirek- toratets havforskningsinstitutt star i samme stilling i forhold til fiskerinmringen. Et nytt fellesbygg for Yrkeshygienisk institutt. Hy- gienisk institutt og Institutt for arbeidsfysio- logi og arbeidspsykoiogi skarskape grunnlag for utvidet forskning pA felter av stor Oko- nomisk betydning. Samtidig vil vi fa et bre- dere milj0 omkring forskning i tilknytning til arbeidslivets problemer. ? Bade for forskningen og den hOyere under- visning er tilstrekkelig og hensiktsmessig -ut- styr av vesentlig betydning. De stOrste kostninger p1 dette felt knytter seg til tek- nisk forskning. Det ml legges betydelig vekt pA rekrutte- ringen av nye forskere. ForsknirigsrAdenes innsats pa dette omradet har hittil ymit av avgjOrende betydning. Men egnede .Stipendia- ter ma etter hvert ga inn faste stillinger ved institusjonene. Ellers YU de muligheter rA- dene har for A rekruttere nye 'forskere etter hv9rt bli meget begrenset. Det er viktig I fA effektivisert undervisnin- gen og forskningen ved uniyersiteter og h0g- skoler. De undersOkelser' som er i gang, yil derfor bli fortsatt og utvidet. Mangelen p1 akademisk arbeidskraft pfi en rekke omradei gjOr det nOdvendig A fa kla4agt og fjernet arsakene til det store frafall under mange av , ? studiene. Forskningsradenes arbeid med 1 samordne den nasjonale forskning ma fOres v,idere. Okonomisk ma forholdene legges til rette for at radene fortsatt kan ta, seg av pioneropp- gayer innen forskningen. Etter krigen,har det vokst fram en rekke institutter for anvendt forskning som arbeider med a 10se praktiske problemer. Forskningsradene har vanligvis forestatt opprettelsen av slike.institutter, som det ofte faller vanskelig A passe inn i univer- sitetenes og hOyskolenes virksomhet. gjelder dette pa det tekniske omrade. Denne utviklingen vil antakelig fortsette. Blant an- net synes det n'a I vre aktuelt I foreta en organisatorisk utbygging ay anvendt forsk- ning- pa det sosialvitenskapelige omradet. Ikke minst har statsadministrasjonen et behov for Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81 01043R001700040004 1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 34 St. meld. nr. 67. Vedlegg. Langtidsprogram for 1958-1961. B. Den almenviienskapelige t g den . landbruks- vitenskapelige sektor vil i noen tid framover vmre stilt overfor smrlig store utbyggings- behov. C. Internasjonalt sett foregar en betydelig ekspan- sjon pa en rekke forskningsomrader, saledes innen, teknisk og naturvitenskapelig forskning. En forsterket innsats pa disse omradene er nOdvendig ogsa i vart land. D. Da en videre ekspansjon av forskningen neppe vil kunne finansieres av tippemidler, ma den finansieres pa annen mate. I arene framover gjelder det a legge grunn- laget for en bedre tilgang av universitets- og hOyskoleutdannet arbeidskraft. De viten- skapelige utdanningsinstitusjoner ma derfor bygges ut med lokaler og personell slik at de kan lOse sine oppgaver pa en effektiv mate. Den forskningsmessige innsats ma konsen- treres om felter hvor Norge har spesielle in- teresser, eller hvor forskningsresultater fra andre land ikke er tilgjengelige eller overfOrb are. Men vi ma ogsa yte vart bidrag til internasjonal vitenskap ved a skape gode arbeidsmuligheter for fremstaende forskere pa de felter hvor det er smrlige muligheter for norsk innsats. Pa de Ovrige forskningsomrader som er av interesse for norsk nmringsliv og samfunns- liv, trenges forskere som kan fOlge med i det som skier internasjonalt. De ma utprOve og tilpasse resultatene for norske behov og for- midle dem videre til praktisk anvendelse. Dette gjelder ogsa slike omrader av grunn- forskningen som er av avgjOrende betydning for var anvendte forskning. Mulighetene for en rasjonell arbeidsdeling gjennom internasjonalt samarbeid ma utnyt- tes. Sr1ig interesse knytter seg til mulig- hetene for et nmrmere forskningssamarbeid i Norden. 4. Utbyggingsprogram for 1958-1961. Regjeringen mener at det i perioden 1958 ?1961 bOr finne sted en betydelig utbygging av forskningen. Pa grurmlag av et forslag fra Forskningsradenes Fellesutvalg og en ut- redning om tilgangen pa og behovet for aka- demisk arbeidskraft er det utarbeidet et ut- byggingsprogram som Regjeringen sa langt som mulig vil sOke a fa gjennomfOrt. I hoved- trekk gar programmet ut pa fOlgende: a) Byggeprogrammet utgjOr ca. 115 000 m2, for- delt med ca. 50 000 m= pa den almenvitenskape- lige sektor, ca. 50 000 m2 pa den tekniske sek- tor og vel 15 000 m2 pa den landbruksviten- , skapelige sektor. Disse investeringene er an- slatt til A koste ca. 120 millioner kroner 1). Forskningsradenes Fellesutvalg foreslo et sam- let byggeprogram pa 140 000 m2 til en utgift av vel 150 millioner kroner. 1957 1957 b)- Til anskaffelsp av vitenskapelig utstyr bOr an- vendes ca. 20 millioner kroner. Utstyr I ny- bygg og mindre anskaffelser som kan dekkes over de lOpende driftsbudsjetter, or ikke reg. net med. C) Forskningspersonalet skal Vices Okt med ca. 25 prosent. 5. Nrermere opplysninger om Forsknings- radenes utbyggingsprogram. I det fOlgende skal det gjOres rede for en del av de prosjekter som inngar i det utbyg- gingsprogram som er utarbeidet av Forsk- ningsradenes Fellesutvalg. Det er forelOpig ikke tatt stilling til prioriteringen av de en- kelte oppgaver, og Regjeringen kan derfor ikke binde seg til gjennomfOringen av a 11 e de prosjekter som er med i Fellesutvalgets program. Den samlede tilgang av kandidater fra uni- versiteter og hOyskoler kan i tidsrommet 1956 ?1965 ventes a bli 10 prosent mindre enn i foregaende ti-ar, selv om en tar hensyn til dem som utdanner seg i utlandet. Dette hen- ger delvis sammen med de sma fOdselskull som vi hadde gjennom lengre tid fOr krigen, men er ogsa et uttrykk for at forholdsvis fmrre sOker til universitetene og hOyskolene enn i den fOrste etterkrigstid. Samtidig er etterspOrselen etter akademisk arbeidskraft Okt betydelig. I lOpet av fa Sr kan det derfor bli alminnelig mangel pa slik arbeidskraft. Pa en del omrader or det utdanningskapa- siteten som er den begrensende faktor. I slike tilfelle vil en utbygging av institusjonene kunne redusere underskuddet. Dette gjelder saledes for ingeniOrer, leger, tannleger og sivilOkonomer. En utbyggingsplan for Norges tekniske hOgskole er tidligere lagt fram for Stortinget. Blir denne planen gjennomfOrt, vil utdan- ningskapasiteten bli nesten fordoblet i lOpet av 10 ar. Langtidsprogrammet for 1958-1961 forutsetter at planen blir fulgt. For tilgangen pa leger er det viktig a ut- vide det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, og proposisjon om utbygging av Haukeland sykehus til universitetsklinikk er lagt fram. Likevel er det ikke hensynet til legeutdanningen som her er det primmre, og prosjektet er, derfor ikke tatt //led i forsk- ningsprogrammet. Derimot omfatter dette et fellesbygg for instituttene for mikrobiologi, farmakologi og hygiene. Mangelen pa tannleger vil fOrst kunne overvinn.es ved at det blir reist et nytt odonto- logisk institutt i tilknytning til Universitetet Bergen. Ir3Situttet kommer trolig i gang i 1961. En utvidelse ved Norges tannlegehog- skole er nOdvendig blant annet for a gi sup_ ??. 1 St. meld. nr. 07. Langtidsprogram for 1956-3961. plerende undervisning til tannlegestudenter som er utdannet i utlandet. Norges handelshOyskole har lenge hatt et ulOst byggeproblem. Dette bOr spaces 10st sa snart som mulig. Norges lmrerhOgskole er for tiden under utbygging slik at den skal bli i stand til a mOte det Okende behov for videreutdanning av lmrere. Utbyggingen kan ventes fullfOrt innen utgangen av 1961. Norges landbrukshOgskole og Norges vete- rinmrhOgskole ma bygges ut av forsImings- messige hensyn. Men en ma ogsa regne med at disse hOyskolene bOr settes i stand til a ta opp flere studenter, og at det ma skaffes mer lokaler og undervisningspersonell. Den most markerte tilbakegang i rekrut- teringen til videregaende studier har rammet de humanistiske og sosialvitenskapelige fag. Dette vil om noon tid kunne fOre til en meget alvorlig svikt i tilgangen pa kvalifiserte lm- rere som kan undervise i Videregaende sko- ler. En ma ogsa vente stor mangel pa enkelte andre fagomrader, for eksempel sosialOko- nomi og psykologi. Mange som tar fatt pa disse studiene, faller fra innen slutteksa- men er nadd. De som fullfOrer studiet, har ofte en studietid pa 10 Ar eller mer otter arti- urn. Det er nOdvendig S skape bedre arbeids- vilkar ved vedkommende fakulteter. Silk forholdene na or, blir forskningen pa disse omradene hemmet og det er vanskelig a inn- fOre effektive undervisningsformer og for- korte studietiden. Reisingen av et nybygg pa Blindern for det historisk-filosofiske fakultet (inklusive de sosialvitenskapelige institutter) ma derfor komme i gang i perioden 1958- 1961. Kravet til effektivitet er ogsa den viktigste bakgrunn for at Universitetsbiblioteket i Ber- gen ma fa nybygg. Med de plassforhold denne institusjon na har, kan den ikke gi tilfreds- stillende service. LandbrukshOgskolen har be- hov for et nytt kjemisk analyselaboratorium, som vil bidra til en rasjonalisering av land- bruksforskningen. Tiarsplanen for Norges tekniske hOgskole vil skape nye og stOrre muligheter for teknisk forskning. Videre vil Materialteknisk institutt, Vassdragslaboratoriet, Elektrisitetsforsynin- gens forskningsinstitutt og Skipsmodelltan- ken som alle har tilknytning til forsknings- miljOet- i Trondheim, bli utbygd, fordi det pa disse felter gjOr seg gjeldende presserende forskningsbehov innen vedkommende nmrin- ger. Av lignende grunner omfatter Felles- utvalgets program mindre bygg for Sement- og betonginstituttet, Byggforskningsinstitut- tet og Veglaboratoriet, og hensynet til de in- Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 ?35 Vedlegg. dustrielle,muligheter .gjOr det ogsa,Onskelig,A bygge ut Instituttet for atomenergi. ' Pa samme mate trenger husdyrbrukinsti- tuttene ved LandbrukshOgskolen: og Land- bruksteknisk institutt nybyggi?fordi det or viktig S skape 'bedre muligheter for utforsk- ning av sentrale problemeri.jordbruksnmrin- gen. VeterinmrhOgskolen har fOrst i de,senere Ar for alvor kunnet ta fatt pa forskningsopp- gayer. Den foreslatte utbygging gjelder forsk- ningsfelter av stor Okonomisk betydning for landbruket. Byggeplanene for Fiskeridirek- toratets havforsImingsinstitutt star i samme stilling i forhold til fiskeririmringen. Et nytt fellesbygg for Yrkeshygienisk institutt. Hy- gienisk institutt og Institutt for arbeidsfysio- logi og arbeidspsykologi skaYskape grunnlag for utvidet forskning pa felter av stor Oko- nomisk betydning. Samtidig vil vi fa. et bre- dere milj0 omkring forskning i tilknytning til arbeidslivets problemer. Bade for forskningen og den hOyere under- visning or tilstrekkelig og hensiktsmessig ut- styr av vesentlig betydning. De stOrste om- kostninger pa. dette felt knytter seg til tek- nisk forskning. Det ma legges betydelig vekt pa rekrutte- ringen av nye forskere. ForsImingsradenes innsats pa dette omradet bar hittil vmit av avgjOrende betydning. Men egnede stipendia- ter ma otter hvert ga inn i faste stillinger ved institusjonene. Ellers vil de muligheter ra- dene har for a rekruttere nye forskere otter hvert bli meget begrenset. Det or viktig a fa effektivisert undervisnin- gen og forskningen ved universiteter og h0g- skoler. De undersOkelser som or i gang, vil derfor bli fortsatt og utvidet. Mangelen pa akademisk arbeidskraft pa en rekke omrAder gjOr det nOdvendig a fa klarlagt og fjemet arsakene til det store frafall under mange av studiene. Forskningsradenes arbeid med S samorclne den nasjonalp forskning ma Ickes videre. Okonomisk ma forholdene legges til, rette for at radene fortsatt kan ta seg av pioneropp- gayer innen forskningen. Etter krigen har det vokst fram en rekke institutter for anvendt forskning som arbeider ,med A lpise praktiske problemer. Forskningsradene har vanligvis forestatt opprettelsen av slike ..institutter, som det ofte faller vanskelig S passe inn i univer- sitetenes og hOyskolenes virksomhet. Sariig gjelder dette pa det tekniske omrade. Denne utviklingen vil antakelig fortsette. Blant an- net synes det na.S vmre aktuelt a foreta en organisatorisk utbygging av anvendt forsk- ning pa det sosialvitenskapelige omradet. Ikke minst har statsadministrasjonen et" behov* for 36 Vedlegg. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 St`.. meld.lbr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. a fa aktuelle samfunnsproblemer -behandlet og utredet av forskningsorganer. En rasjonell samordning av forskningen pa dette omradet vil vmre, nOdvendig. Det nbrdiske sainarbeid bOr utvikles videre gjennom Nordisk Kulturkormnisjon og andre samarbeidsorganer. Gjennom et slikt sam- arbeid vil det, were mulig a oppna en bedre .71957 1957 kaPasitetsutnyttelse ved undervisningsinsti- tusjonene i Norden, ikke minst 'gjennom 'Lag. hg spesialisering. Den faglige,kontakt mellom instituttene pa tvers av landegrensene 130r bygges ut. Arbeidsdelingen mellom institut- tene og samarbeidet om Idles forskningsopp- gayer ma utvides. Felles nordiske institutter kan komme pa tale i enkelte tilfelle. ? Kapitel 6. Undervisning og opploering. 1. Utbyggingen av skoleverket 1954-1957. 2. Aktuelle problemer i undervisningspolitikken. 3. Undervisningsprogram for 1958-1961. 1. Utbyggingen av skoleverket 1954-1957. Langtidsprogrammet for 1954-1957 pekte pa en rekke reformtiltak som skulle styrke undervisningen. De fleste av disse reformene er helt eller delvis gjennomfOrt. I landsfolkeskolen er minstelesetiden utvi- det, og det er apnet adgang for kommunene til a innfOre en fjerde og femte skoledag. Det er ogsa gjennomfOrt en nyordning av hjelpe- undervisningen, og vilkarene er lagt bedre til rette for utbygging av psykologisk veiled- ningstjeneste i skolen. Endringer i lands- folkeskoleloven gir kommunene hOve til bygge opp smidigere skoleordninger, idet skolestyrene na star nbe friere til a ordne sin skole etter forholdene i vedkommende kom- mune. Date har fatt meget a si for effektivi- seringen av undervisningen i engelsk og i praktiske fag som krever spesialrom. Ogsa loven om byfolkeskolen er endret nar det gjelder hjelpeundervisning, og det er innfOrt en ordning med tilskudd til skolepsykolog. Mange skoler ei blitt utvidet eller moderni- sert. Pramhaldsskolene, realskolene og gymna- s'ene har had en markert Oking i eleviallet. Nye skoler er opprettet, og det er gitt stets- tilsktidd til en rekke nye kurser og klasser. Elevtallet i folkehOyskolen viser mot slutten av perioden en stigende tendens. Utbyggingen av yrkesopplmringen har fort- sett. Saledes er lmrlingeloven gjort gjeldende for stadig flere yrker. Det er opprettet nye verkstedsskoler. Narvik tekniske skole er kommet i gang. Et utvalg har avgitt innstil- ling om ,omlegging av undervisningen ved de tekniske skolene. Det er lagt fram forslag til by om handelsgymnas og yrkesskoler i handel og kontorarbeid. Yrkesoppleeringen i landbruket er styrket ved here nye skoler, og en rekke skoler er utvidet og modernisert. Det er ogsa opprettet nye husmorSkoler. SpOrsrnalet om fortsatt utbygging ay. husstell- undervishingen er utredet av et utvalg. Til- radingen omfatter sa vel husstellopplwringen i almenutdannende skoler som fagopplmrin- gen i husstell for voksne. Innen navigasjons- undervisningen er det opprettet et fern- manedlig forkurs for styrmannsskoleelever som ikke har realskoleeksamen eller annen foreskrevet utdanning. Det er kommet i gang en ny fiskerfagskole i perioden, og de Ovrige fiskerfagskolene har fatt supplert sitt utstyr. Knappheten pa lmrebOker i enkelte fag har vmrt gjenstand for drOfting og utredning. Det er fremmet en stortingsmelding som innehol- der retningslinjer for hvordan dette proble- met bOr 10ses. I 1954 ble loven om forsOk i skolen vedtatt. Denne loven tar sikte pa a gjOre det mulig for skolen a tilpasse seg samfunnsutviklingen gjennom kontinuerlig reform. I medhold av loven er det satt i gang forsOk bade av orga- nisatorisk og pedagogisk art i ulike skoleslag. Langtidsprogrammet for 1954-1957 uttalte at det ville bli tatt opp forslag om en ny sti- pendordning. En silk ordning er na under utbygging og er gjennomfOrt for en del av skoleverket. Ordningen omfatter ogsa til- skudd til skyss av elever i alle videregaende skoleslag. Som stipend og reisetilskudd m. m. er det for 1957/58 foreslatt en bevilgning pa 9 906 000 kroner'. Det er ogsa gitt adgang for nye elevgrupper til a fa lan i Statens lane- kasse for studerende ungdom. Personellet innen undervisningen var for- utsatt Okt med ca. 3600 i lOpet av perioden. Det ser ut til at sysselsettingen Oker vesentlig mer. LwrerlOnningene har vrt gjenstand for utredning, og dette har blant annet fOrt til at de kommunale tilleggene er falt bort. Lm- rerne har stort sett fatt gunstigere plasering i regulativet. Programmet forutsatte at det i perioden skulle bygges om lag 900 000 m2 for hele skoleverket under ett. Omkostningene ble anslatt til om lag 550 millioner kroner pet. ble regnet med sterkt stigende byggevirksorn- het mot slutten av perioden. I de to forste arena :ble byggeprogramrriet stort sett opp- fylt, mens det i 1956 og 1957 blir bygd Langtidsprogram for 1958-1961. dre enn planlagt. ,For perioden under ett vil det trolig bli fullfOrt skolebygg pa i alt om I lag 600 000 m2., Dc, aller fleste nye bygninger har ogsa fatt tidsmessig utstyr. 2. Akttielle problemer i undervisnings politikken. Fra de siste fOrkrigsarene og fram til 1946 steg fOdselstallet sterkt: Deretter falt det noe, men siden 1949 har det holdt seg noenlunde konstant. Den sterke Oking i tallet pa skole- pliktige barn har i perioden 1954-1957 skapt meget store behov for klasserom og lmrere i folkeskolen. Fra hOsten 1956 begynte presset forplante seg videre til framhaldsskoler, folkehOyskoler, realskoler og gymnas. Ogsa I yrkesskolene er det en merkbar stigning i tilgangen pa clever. I arene framover vil elevtallet i de videre- gaende skoler komme til. a Oke meget sterkt. Fra 1957 til 1961 stiger saledes tallet p5. fjor- ten-ariger fra ca. 54 600 til ca. 65 200. Tallet pa personer I alderen 14-19 ar Oker samtidig Ira ca. 280 000 til ca. 356 000. Tabell .14 gir ytterligere opplysninger. Tabell 14. Personer i alderen 14-19 dr 1950-1970. 14 ar 14-19 ar 1950 39 936 244,249 1951 41 373 242 027 1952 42 646 241 725 1953 44 038 245 989 1954 45 173 251 642 1955 43 362 255 944 1956 50 743 266 754 .; 1957 54 604 279 969 .! 1958 59 457 296 758 1959 59 074 311 767 1960 67 996 334 553 1961 65 171 356 292 1962 62 769 368 269 1963 60 304 373 930 1961 59 754 374 208 1965 58 146 373 257 1966 -60 088 .365 382 1 1967 60 684 360 916 1968 60 538 s 358 702 119969 .60 505 385 909 70 59 923 359 076 I perioden 1958=1961 vil det vre en ho- vedoppgave a bygge ut de videregaende sko- ler silk at disse blir i stand til a ta imot de t store ungdomskullene. Det er nOdvendig a Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 37, Vedlegg.: ?skaffe mange here undervisningsrom .og Jm- rere. Det vile imidlertid were uriktig bare a mOte de .krav som er en, fOlge;av befolk- ningsutviklingen. Det er pOdvendig ar,stille som, mal atl befolkningen stadig skal oppna hOyere kunnskapsniva, badeialment og yrkesl, messig. r ? Mange andre land stiller problemet pa samme mate, og blant dem .er det flere med en ibefolkningsutvikling av lignende art .som i Norge.. En rekke land arbeider saledes med planer om 5. utvide den obligatoriske skole- gang, og til dels er det allerede tatt bestem- melse om en betydelig utviding. Som eks- empel kan nevnesBelgia, Frankrike og Sveits med 8 ars obligatorisk skole, Canada:, og' Luxembourg med 9 ar, -Sovjet-Samveldet?og Storbritannia med 10 an og Amerikas forente stater med 9-12 ar. 1.-verige forberedes for tiden en utvidelse av den obligatoriske?almen- utdannende skolegang ,fra 7 til 9 ar. Orga- nisasjonen for europeisk Okonomisk sam- arbeid regner med at. 'Vest-Europa vil Oke sine utgifter til undervisning med 20 prosent fra 1955 1960, samtidig som investerin- gene i skoler og andre undervisningsbygg regnes a bli fordoblet. Myndighetene i disse landene arbeider ogsa intenst med a effektivisere undervisningen sine yrkesskoler. Dette skier i erkjermelse av at de tekniske framskritt bare kan ut- nyttes dersom bade befolkningens almene og faglige kunnskaper ligger pa et hOyt niva. Ut fra det resonnement at skolen gir et ve- sentlig bidrag til hOyere produksjon og til bedre levestandard i vid forstand, kan en si at det er i gang et slags ckapplOpz mellom landene om a oppna det hOyest mulige ut- danningsniva. Av samme grtmn blir det i stigende grad irmfOrt almen og faglig videre- utdanning av den voksne del av befolkningen. Omskoling og videreutdanning med slide pa ajourfOring av kunnskaper og ferdigheter blir I mange land gjennornfOrt som offentlige til- tak. Slike tiltak tar sikte p5. sa raskt som mulig a bringe ny viten i praktisk, anyend- else. I vart land skal alle barn ha sju ars obli- gatorisk skolegang i folkeskolen. Som kjent er folkeskolen pa landet og i by,ene ulikt; ordnet, slik at mange barn i landsfolkeskolen far frre undervisningstimer enn barna '1 by-, folkeskolen. Dette skaper v-isse problemer for barn fra landsfolkeskoler, ?smrlig nar det.gjel- der videre skplegang. Skolearet:i landsfolke- skolen kan imidlertid utnyttes vesentlig bedre dersom kommunene .gj0r bruk av, de ,mulig- heter sorn den fjerde og lemte skoledagen byr. Landkornmunene har ogsa vist sterk interesse for a styrke folkeskolen. Den min- Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 38 Vedlegg. St. meld:.nr. 67. Langtidsrirogram for 1958-1961. stelesetid som ble fastsatt 'ved lovendring i 1955, er na stort sett gjennomfOrt. En ganske"stor del av ungdommen, om lag 80 prosent, far for tiden almenutdannende undervisning i minst ett ar etter folkeskolen. Men etter det attende skolearet faller pro- senten til ca. 33. Pa dette omradet star Norge svakere enn flere andre land. Skal vi oppna en tilfredsstillende heving av utdannings- nivaet, ma vi ta sikte pa a forlenge den obli- gatoriske skolegang. Dette c blant annet bakgrunnen for de oppgaver som er palagt ForsOksradet for skoleverket, som sammen med andre sakkyndige rad skal sOke a legge til rette grunnlaget for reformer i skolen. Ogsa Norge ma etter hvert fa en samordnet skole for all ungdom fram til 16-17-ars- alderen. En hOyning av utdanningsnivaet forutsetter en betydelig innsats bade fra stat og kom- miner. Skolen er i vart land et offentlig anliggende. Det 130r derfor vmre et mal at samfunnet legger utdanningsforholdene slik til rette at alle kan fa en solid almen og faglig utdanning. I de senere fir har ung- dommen fatt bedre muligheter for a oppna rimelige lan til skolegang og studium, og en fly stipendordning er innfOrt. Men enna star meget igjen fOr *alle er stilt likt med hensyn til utdanningsmuligheter. Skolene er sa ujevnt fordelt i vart land at mange som Onsker videregaende utdanning, er henvist til a sOke skoler utenfor hjemstedet. Det er derfor n0d- vendig a bygde ut stipendordningen. Det er sarlig ungdommen i bygdene som har vanskelig for a finne utdanningsmulig- heter. I avstengte bygder blir utdanningen forsOmt, enten fordi den Okonomiske evnen ikke er til stede eller fordi undervisnings- institusjonene ligger for langt borte. Dette prOblemet ma vies stor oppmerksomhet nar det na skal bygges nye institusjoner. I de fleste skoleslag er det i dag mangel pa undervisningsrom. En forholdsvis stor del av skolebygningene er ikke hensiktsmessige fordi de er karnle og ikke fyller moderne krav. Slik situasjonen er, vil imidlertid mange av disse bygningene fortsatt matte brukes. Enkelte av bygningene mangler nOcl- siendige spesialrom for undervisning i for ,eksempel kroppsOving, husstell, s10yd og naturfag, og bOr bygges ut med dette for Oye snart forholdene tillater det. Et problem av en noe annen art er a fa tpesialrommene effektivt utnyttet. En sam- ordnet utnyttelse for flere skoleslag vil utvil- somt kunne fOre til stOrre effektivitet i undervisningen. Ved planlegging av anlegg for videregaende skoler blir det en hoved- oppgave a na fram til lOsninger som sikrer 1957 en god utnytting. av spesialrommene. Det er sterke grunner som taler for at skolene bOr konsentreres sterkere om ett anlegg. Det kan da ogsa bli mulig a bygge en Idles forsam- lingssal for skolene. Det er ogsa behov for en omradeplanleg- ging for undervisningen. De sma kommunene har hverken tilstrekkelig rekrutteringsom- rade eller Okonomi til alene a kunne bygge ut anlegg med sikte pa a utvide den obli- gatoriske skoletid med to ar. Dette problemet er det serlig viktig a finne hensiktsmessige og smidige lOsninger pa Or utbyggingen av enhetsskolen fram til 16-17 ar tar fatt for alvor. Videre er det behov for en god sam- ordning av all skoleadministrasjon i fyl- kene og kommunene og for en reorganisering av den sentrale skoleledelse. For tiden er det en betydelig mangel pa lwrere i folkeskolen, srlig i Nord-Norge. Det er ogsa knapphet pa realister og filologer i de videregaende skoler. Ogsa i yrkesskolene er det en viss mangel pa kvalifiserte lmrer- krefter. Kapasiteten ved de ordinmre lmrerskoler har i de siste firene vaert utnyttet fullt ut. Det er dessuten satt i gang ekstraordinwre lmrerskoleklasser. SOkningen til lrerskolene har ogsa vrt god. Likevel mangler man i skolearet 1956/57 _bortimot 2 000 fullt ut- dannede lmrere i folkeskolen og framhalds- skolen. Ogsa i kommende periode ma en regne med knapphet pa lmrerkrefter. Srlig vil dette bli tilfelle i de videregaende skoler, hvor behovet vil stige sterkt, mens tallet pa ny-uteksaminerte adjunkter og lektorer vil avta. SpOrsmalet om lwrerlerefter i skole- verket sett under ett er saledes et alvorlig problem. 3. Undervisningsprogram for 1958-1961. Skolen vil i programperioden bli styrket pa alle undervisningstrinn, silk at den enkelte skal fa. bedre muligheter for a utvilde evner og anlegg og for a ta del i kulturlivet. Skolen skal frarnfor alt skape den samfOlelse og toleranse det moderne samfunn ma bygge pa. Den ma gi elevene arbeidsevne og respekt for arbeidet. De almenutdannende skoler og yrkesundervisningen skal til sammen gi den utdanning den enkelte kan bygge videre I samsvar med disse prinsipper har Re- gjeringen trukket opp disse retningslinjene for utbyggingen av skoleverket i perioden 1958-1961: A. Landsfolkeskolen vil bli ytterligere styrket gjennom utvidelse av lesetiden og effektiviser-. ing av undervisningen. Heimkunnskap vii bli innfOrt som obligatorisk fag for bade jenter og gutter. 1957 B. C. D. ' E. F. 1 G. , St.', meld. nr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. SA langt det er mulig v11 grunnlaget bli .lagt for en niarig enhetsskole son i framtiden blir grunnlaget for all vIdereutdanning bade i teoretiske og praktiske fag. Forslag v11 bli fremmet for Stortinget om adgang for kom- munene til a utvide den obligatoriske skole- gang med to ar for all ungdom. Yrkesopplwringen vil bli utvidet og moderni- sert. Det vil ogsa bli lagt vekt pa a skaffe voksne som trenger omskoling, en tilfredsstil- lende opplmring. Gjennom en videre utbygging av stipendord- ningen vil man sOke a oppna en bredere rekrut- tering til skoler og hOyskoler. Myndighetene vil legge stor vekt pa a skaffe skoleplass for de store ungdomskullene og erstatte uhensiktsmessige skolebygninger med nybygg. Progranunet regner med nybygg pa i alt 800 000 m2, universiteter og hOyskoler ikke medregnet. Det vil bli satt i gang smrlige tiltak med sikte pa a dekke behovet for lwrere bade i folke- skolen og de videregaende skoler. ForsOksvirksomheten vii bli ytterligere utvidet, og de nyeste forskningsresultater v11 sa langt som mulig bli utnyttet i undervisningen. A styrke grunnskolen og srlig landsfolke- skolen, er et nOdvendig ledd i arbeidet for a utvide den obligatoriske skoletid. Det er aktuelt a stimulere landkommunene til a Oke lesetiden i storskolen ved a utnytte fjerde og femte skoledag. Det skulle bli mulig a bygge ut skolekjOkkenundervisningen og engelsk- undervisningen i landsfolkeskolen. Det er Onskelig a stimulere kommuner med forholds- vis tett bebyggelse til a gjennomfOre 5 dagers skole, og av den grunn vil Kirke- og under- visningsdepartementet ta opp spOrsmalet om a oppheve begrensningen pa 23 skoleuker for statstilskudd til landsfolkeskolen. Arbeidet med en mer rasjonell kretsinndeling vil fort- sette pa grunnlag av de erfaringer som hittil er innvunnet. I denne forbindelse kan det vmre nOdvendig a se nmrmere pa reglene for tilskudd til innlosjering og skyss. Ogsa spOrs- malet om tilskudd til bygging av elevhjem bOr tas opp. Normalplanene for folkeskolen ble utarbei- det i 1939. SpOrsmalet om en revision av normalplanene vil bli overveid. De bOr sa vidt mulig bringes a jour pa grunnlag av de nyeste erfaringer og forskningsresultater pa det pedagogiske og faglige omrade. Undervisningsplanene for yrkesskolene vil bli tatt opp til nmrmere behandling, idet den tekniske utvikling gjOr det nOdvendig a revi- dere planene. Undervisningen ved yrkes- skolene for handverk og industri vil bli sOkt effektivisert, blant annet ved anskaffelse 'av mer tidsmessig utstyr. Spesielt kommer Kirke- og undervisningsdepartementet til a ta stilling til hvordan de tekniske skolene bOr organiseres. Yrkesopplmringen i landbruket vil bli ut- videt. Undervisningen i teoretiske fag vil bli 39 Vedlegg. lagt om av hensyn til aewraske utvikling som finner sted i landbruket,, og den praktiske opplmringen vil bli styrket: Pa bakgrunn?av den sterke:Okinrchandels- flaten og de utdanningsproblemer dette rel- ser, vil 'sjOmanrisundervisningen bli styrket og utvidet. Bade de maritime'skoler og fis- kerfagskolene vil fa mer- tidsmeisig utstyr. Arbeidet med a fjerne Okonomiske:og geo- grafiske hindringer for dem som skal kvali- fisere seg for sitt arbeid, vil bli fOrt videre. Dette kan lest skje ved a bygge ut den sti- pendordning og den tilskuddsordning for skyss som allerede er innfOrt. I perioden 1958-1961 'bOr endel ganile og uhensiktsmessige skolebygninger erstattes, og det trenges mange flere undervisningsrom i de videregaende skoler. En stor byggevirk- somhet er derfor nOdvendig. Anslagsvis vil det bli bygd 800 000 m2 i alt. Bruttoinveste- ringene kan anslaes til 230 millioner kroner I arlig gjennomsnitt. Til sammenligning .kan nevnes at investeringene i undervisnings- sektoren utgjorde ca. 205 millioner kroner i 1956 og formodentlig vil bli ca. 190 millioner kroner i 1957. Alle belOpene er gitt i gjen- nomsnittspriser for 1956. InVeSteringene i tmiversiteter, hOyskoler og forskningsinsti- tutter er ikke medregnet. I perioden 1958-1961 er det pakrevd a fa utdannet et meget stort antall lwrere. En utvidelse av den obligatoriske undervisning vil kreve en betydelig tilgang av lmrere med lwrerprOve, og som tidligere nevnt er det mangel pa slike lmrere i dag. Dessuten er det for clever pa alderstrinnet 14-16 ar i stOrre utstrekning enn i folkeskolen nOciven- dig a ha lmrere med tilleggsutdanning av forskjellig slag. Dette henger sammen med den differensiering som det er Onskelig a gjennomfOre av hensyn til elevenes ulike interesser, evner og anlegg. Videre vil befolkningsutvildingen alene fOre med seg et betydelig behov for nye lmrere bade i almenutdannende skoler og yrkesskoler. Det er nOdvendig a treffe sr- lige tiltak for a skaffe disse skolene lmrer- krefter som er best mulig kvalifisert. Lmrere som har lwrerskoleeksamen, bOr stimuleres til a ta utdanning som faglmrere. I innevmrende periode er det om sommeren gitt tilleggsundervisning I matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo, i naturfag ved Universitetet i Bergen, og i engelsk og norsk ved Norges lmrerhOgskole. Denne til- leggsundervisningen vil bli utvidet. For a sikre en tilfredsstillende utdanning av lmrere for de Overste klasser i en 9-arig enhetsskole, vil undervisningen ved Lmrer- hOgskolen bli omlagt. SpOrsmalet om en Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA RDP81 01043R0017000 000 1 ? Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 40 Vedlegg. St. meld. mr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. rasjonalisering av.lmrefutdanningen ved uni- versitetene, er tatt opp av smrskilte komiteer. Det skulle vmre mulig a redusere studietiden noe for det spraklig-historiske studium uten at ,studiets faglige standard blir senket. En reduksjonsrav studietiden vii bidra til a sti- mulere rekrutteringen til studiet og til a Oke tallet pa ferdige kandidater. Det kan ogsa vre behov for et samlende organ for all 1957 lmrerutdanning, pt lmrer,utdanningsrad. Dette spOrsmalet vii bli tatt opp til behandlhig. En tilfredsstillende lOsning av hele lmrer- spOrsmalet vii i stor utstrekning avhenge av om det blir uteksaminert et tilstrekkelig an- tall kandidater fra vare Imrerskoler. AnslagsD vis vii det i perioden trenges 5,500 nye lmrere for skoleverket sett under ett. Kapitel 7. Daergiforsyning og energiproblemer. 1. Hovedtrekk ved utviklingen i energiforbruket. 2. Det framtidige energibehov. ,3. Deh framtidige energiforsyning. 4: Elektrisitetsutbyggingen i etterkrigsarene. 5. Program for elektrisitetsutbyggingen 1958- 1961. 0. Diponeringen av elektrisitetsproduksjonen. 7., Finansieringen og prispolitikken. 8. Tileangen pd fast brensel. 9. Tilgangen pa breriseloljer. 10. Norge og atomenergien. 11. NOdvendigheten ay. samordne energi- , 1. Hovedtrekk vett utviklingen i energi- forbruket. Energiforbruket i vart land har gjennom- gatt meget store forandringer i de siste ,10- 15 ar. Alle typer fast brensel yter i dag et betydelig mindre bidrag til energiforsyningen enn f? krigen. Pa den andre siden har flyt- tende brensel og vannkraft fatt meget stOrre betydning. Tabell 15 illustrerer disse for- holdene. Tabell 15. Forbruket av forskjellige energising fOr krigen og 11956. Energislag Kull Koks 'og sinderq Ved Tory - Brenselolje Bensin Elektrisitet Gass Benevning 1937-1939 1956 1956 i pro- sent av 1937-1939 1 000 tonn 2 415 730 30 1 000 tonn 883 554 63 1 000 favner 1 780 1 300 73 1 000 m3 1 500 800 53 1 000 tonn 310 2 071 668 1 000 tonn 180 349 194 Milliarder kWh 9,1 23,8 262 Millioner m3 44 46 105 Etter de omregningsforhold som vanligvis blir benyttet, la det samlede energiforbruk i 1955, om lag 50 prosent over fOrkrigsnivaet. Energiforbruket pr. innbygger steg med gjen- nomsnittlig 4,7 prosent om aret i perioden 1946-1955. Til sammenligning kan nevnes at den tilsvarende vekstrate i perioden 1920 -1939' var 3,1 prosent og i perioden 1910- 1950 1,6 prosent. Beregningene er usikre, men viser i hvert fall at energiforbruket har steget meget sterkt i etterkrigsarene. Omleggingen fra fast til flytende brensel har 1 wart ser1ig omfattende innenfor indu- strien, hvor oljeproduktenes bidrag til dek- ning av energiforbruket har Okt fra anslags- vis 2-3 prosent fOr krigen til 30-35 prosent i de_isiste arene. .Industrien har na et kull- og koksforbruk som er meget mindre enn fOr krigen; mens dens elektrisitetsforbruk er godt og vel fordOblet. Likevel har industrien i de siste arene tatt bare 62-63 prosent av var elektrisitetsproduksjon mot ca. 75 prosent i 1938. Oljens sterkt Okende betydning som energi- kilde er ikke noe spesielt for Norge. En lig- nende utvikling har funnet sted i de fleste vest-europeiske land. Mens bare ca. 8 prosent av Vest-Europas energiforbruk ble dekket ved oljeprodukter i 1938, var denne andelen Okt til ca. 18 prosent i 1955. Omleggingen til olje og den sterke Oking i det samlede, energiforbruk har fOrt til at Vest-Europa er blitt stadig mer avhengig av energi-import. I 1948 ble ca. 13 prosent av dets energifor- bruk dekket ved import fra andre omrader, mot ca. 20 prosent i 1955. For vart lands vedkommende har ikke selve omleggingen fra fast til flytende brensel fOrt til noen vesentlig forskyvning i retning av at importert energi spiller en forholdsvis 1957 nr, 07: Langtidsprogram for 1958-1961. stOrre rolle. Norge ma dekke bade oljefor- bruket og stOrsteparfen av kull- og, koks- forbruket ved import. Dette var, ogsa let f Or krigen. Veksten i det samlede .energi- forbruk har imidlertid fOrt til at utgiftene til brenselsimport har Okt sterkt. 2. Det framtidige energibehov. Hvordan energietterspOrselen vil utvikle seg, beror i fOrste rekke pa den alminnelige Okonomiske utvikling og ekspansjonen i indu- strien. Hyor meget .primrenergi som tren- ges, vii dessuten avhenge av hvor effektivt energitilgangen blir utnyttet. Organisasjonen for europeisk Okonomisk samarbeid (OEEC) har utarbeidet anslag over energibehovets utvikling fram til 1975 for medlemslandene sett under ett. IfOlge denne prognosen vii OEEC-landenes samlede energi- forbruk Oke med 12-18 prosent fra 1955 til 1960 og med 50-78 prosent fra 1955 til 1975. Om energiforbruket i vart land skulle vokse Tabell 16. Vest-Europas energiforbruk 41 Vedlegg. sam.syar med,. anslagene for Vest-Europa, vile energiforbrulet stige, med 9-14 prosent i perioden .1958-1961. , Forutsat at utbyggingen av kraftkrevende industrier fortsetter i et hurtig tempo, er det god ?grurm til a anta at energiforbruket i vart land vii stige sterkere enn anslatt for OEEC- landene sett under ,ett. Danmark? Finland og Sverige regner, alle.,med en fordobling av energiforbruket i lOpet av de kommende 20 ar. Det er_antakelig realistisk a regne med at det norske energiforbruket ogsa vii stige omtrent i samme tempo. 14 3. Den framtidige energiforsyning. En stor del av Vest-Europas Okende energi- forbruk ma inntil?videre antas a bli dekket ved olje. Organisasjonen for europeisk Oko- nomisk samarbeid har anslatt hvordan ener- giforbruket ,vil bli dekket, under forutsetning av at det Oker med 65 prosent fra 1955 til 1975. Beregningene er gjengitt i tabell 16. perioden 1955-1975 fordelt pa. energikilder. Antatt endring- perioden. Millioner kulltonn Energiforbrukets qammen- setning. Prosentfordeling. 1955 1975 Innenlandsk produksjon: Kull Bruhkull Vannkraft Raolje Naturgass 42 4 73 ,37 15 65 4 8 2 1 43 - 3 11 4 2 Sum innenlandsk produksjon 171 80 63 . Import: Atombrensel Kull Olje 80 21 198 7 4 4 ,. 16 26 Sum import 299 20 37 Total - .470 100 100 Tallene er hentet fra OEEC-publikasjonen .Europe's Paris, mai 1956. Mens 20 prosent av OEEC-landenes energi- forbruk i-1955 ble dekket ved import, ventes importandelen a komme opp i 37 prosent i 1975. StOrsteparten av Vest-Europas energi- import bestar i dag av olje. Dette antas a bli tilfelle ogsa i de kommendetjue ar. Atomenergien ventes a ville deli-ke 7 pro- sent av OEEC-landenes energiforbruk i 1975. Den skulle bidra til ca. 17 .prosent av vek- sten i energiforbruket fra. 1955 til 1975. c? Growing Needs of Energy. How can they be met?. Opplysninger som foreligger i dag, tyder pa at dette anslaget for atomenergien er satt for lavt. Saledes er Storbritannias program for produksjon av atomelektrisitet blitt 'iterkt utvidet. Sammenliknet. med de fleste anthe vest"- europeiske land star Norge, nar det gjelder den framtidige energiforsyning, i en srdeles gunstig st4Uing om yannkraften kan bygges ut i et hurtig tempo: For !Ovrig vii veksten Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA.RDP81 01043R 0 h. 42 Vedlegg. Declassified and Ap?roved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 St. meld. iw. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. i energiforbruket trolig i, fOrste, rekke bli dekket ved Okt forbruk av olje. En omleg- ging av energiforbruket Ira fast brensel til olje og elektrisk kraft vii sannsynligvis fort- satt gjOre seg gjeldende. Hva atomenergien kan komme til a bety som energikilde for vart land i de fOrste par ti8.r, er det svmrt vanskelig 5. si noe om pa det navmrende tidspunkt. Det synes imidler- tid klart at noen nevneverdig betydning for landets energiforsyning i perioden 1958- 1961 vii atomenergien ikke fa. 4. Elektrisitetsutbyggingen i etterkrigsarene. Kraftutbyggingen ihar inntatt en sentral plass i etterkrigstidens Okonomiske politikk. Det har vmrt ansett som en oppgave av hOye- ste prioritet a holde et sterkt tempo i kraft- utbyggingen. Dette har muliggjort en stor ekspansjon innenfor de kraftkrevende indu- strier, og derigjennom er de konkurranse- messige fortrinn som vi bar i den billige vannkraften, blitt nyttiggjort. 1957 I Wet av de fOrste ,elleve etterkrigsarene ble maskinkapsiteten ved vare vannkraft= verk bort imot fordoblet. Produksjonen av elektrisk kraft steg fra 10,1 milliarder kilo- watt-timer i 1945 til ca. 24 milliarder kilowatt.. timer i 1956. I 1945 hadde ca. 80 prosent av landets befolkning elektrisk kraft. Ved ut- gangen av 1957 ventes forsyningsgraden komme opp i 98 prosent. IfOlge langtidsprogrammet for 1954-1957 skulle maskinkapasiteten ved vannkraft- verkene pikes til 4,7 millioner kilowatt. Dette malet blir passert, idet maskinkapasiteten ved utgangen av 1957 antakelig vii kom- me opp i ca. 5,1 millioner kilowatt. Alle stOrre kraftanlegg og utvidelser som var oppfOrt i programmet med 1953-1957 som fullfOrelsesar, er satt i drift eller kan ven- tes satt i drift i 1957. I programmet ble elek- trisitetsproduksjonen anslatt a n?pp I minst 26 milliarder kilowattimer i 1957 under for- utsetning av normale vannforhold. Dette anslaget holder. Ytterligere opplysninger er gitt i tabell 17. Tabell 17. Elektrisitetsutbyggingen 1954-1957. Ar Installert maskin- kapasitet ved ut- gangen av aret Kilowatt Tilvekst i maskinkapa- sitet Kilowatt Produksjon Milli- arder kilowatt- timer In deks 1953 = 100 1954 3 828 000 226 000 21,8 111 1955 4 395 000 567 000 22,7 116 1956 4 669 000 274 000 23,8 121 1957 5 060 0001) 391 0001) 261) 1331) 1) ForelOpig anslag. Statlige, kommunale og andre offentlige elektrisitetsverker hadde 46 prosent av den samlede maskinkapasitet ved utgangen ?av 1945. De hadde 67,4 prosent ved utgangen av 1956. Den offentlige andelen har altsa Okt meget betydelig. Se ellers tabell 18. Tabell 18. Maskinkapasiteten fordelt pa eiergrupper. Maskininstallasjonens tilvekst 1954-1956 Prosent Maskininstalla- sjon ved ut- gangen av 1956' Prosent Stat 40,5 26,2 Kommuner m v 43,5 41,2 Private 16,0 32,6 Sum 100,0 100,0 I arene 1946-1956 er det brukt ca. 4,5 milliarder kroner (i lOpende priser) til in- vesteringer i elektrisitetsforsyning. Det betyr at denne utbyggingen bar lagt beslag gjennomgaende 6-7 ?prosent av de samlecte bruttoinvesteringer i etterkrigsarene mot t.? 1957 L6ngtidsprogram for 1958-1961. 3-4 prosent fOr krigen. I de,siste arene har bruttoinvesteringene i elektrisitetsforsyning ligget mellom 520 og 580 millioner kroner angitt i lOpende priser. Rundt regnet 80 pro- sent av disse utgiftene har felt pa det offent- lige. 5. Program for elektrisitetsutbyggingen 1958-1961. Det er fortsatt en oppgave av stOrste vik- tighet 5. holde et hOyt tempo i kraftutbyg- gingen. Sa lenge vi har reserver av billig vannkraft, vii det were riktig a dekke mest mulig av det stigende energibehov gjennom eLi n utnytting av disse kraftkildene. Planene for perioden 1958-1961 gar ut pa a fa bygd ut 400 000 kilowatt pr. ar i gjen- nomsnitt. Dette vii vmre litt mer enn i fore- gaende programperiode. Under forutsetning av normale vannforhold skulle dette .bety at 43 Vedlegg: elektrisitetpproduksjonen i 1961 vii komme _ opp i. 34 milliarder. kilowatttimer eller._ om lag 30 prosent mer enn i 1957. Tilgangen fagutdannet arbeidskraft, sarlig ingeniOrer og teknikere, og hensynet til de OVrige in- vesteringer gjOr at et hOyere utbyggings- tempo vanskelig kan gjennomfOres. Det er truffet tiltak for a Oke tilgangen pa teknisk utdannet personell, og spOrsm5.1et vii fort- satt bli viet oppmerksomhet, men det tar tid fOr resultatene viser seg pa dette omradet. Alle enkelt-prosjekter som kommer til a innga i utbyggingsprogrammet frarn til ut- gangen av 1961, er enna ikke helt fastlagt. De prosjekter som det allerede na er Jett en noenlunde sikker beslutning om, vii til- sammen gi en tilvekst i maskinkapasitet pa omtrent 1 400 000 kilowatt. StOrre nyanlegg og utvidelser som ventes fullfOrf f? utgan- gen av 1961, er oppfOrt i tabell 19. Eh del andre prosjekter kan ventes komme i tillegg. Tabe/1 /9. StOrre nyanlegg og utvidelser som ventes fullfOrt i drene 1957-1961. Maskininstallasjon i tusen kilowatt. 1957 1958 1959 - 1960 1961 Ostfold: Solbergfossen, utvidelse 27 Opp/and: Nedre Vinstra, maskin 4 50 Ovre Vinstra, maskin 1 og 2 130 Buskerud: Hol II 27 Hol III, maskin 1 og 2 60 Hemsil I, maskin 1 35 Hemsil I, maskin 2 35 Hemsil II, maskin 1 41 Hemsil II, maskin 2 41 Telemark: Mel, Norsk Hydro 35 141 Svm1gfoss III, Norsk Hydro 46 HjartdOla, maskin 1 52 r HjartdOla, maskin 2 52 Tokke, maskin 1 100 Vest-Agder: Steinsfossen, maskin 1' 23 Steinsfossen, maskin 2 23 Skjerka, maskin 6 20 Haverstad, maskin 1 og 2 50 Rogaland: Lyse, maskin 3 30 Lyse, maskin 4 40 Declassified and Ap?roved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004 1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 at, 40 Vedlegg. St. meld. air. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. rasjonaliSering 6.v,1mreiutdanningen ved uni- verSiteteneer, tatt opp' av smrskilte. komiteer. Det skulle vmre mulig a redusere-studietiden noe:?for det spraklig-historiske studium uten at studiets Ifaglige standard Fblir -senket. En reduksjondavEtstudietiden til a sti- mulere rekrutteringen til studiet og til a.0ke tallet ,pA ferdige .kandidater. Det kan ogsa vre -beljov for et samlende organ for -all r NI) Kapitel 7. gnergiforayning og energiproblemer. 1957 lmrerutdanning, et lmrei;utdanningsrad. Dette spOrsmalet vii bli tatt opp til behandling. En tilfredsstillende lOsning av hele lwrer- spfdrsmfilet vil i stor utstrekning avhenge av om det 'blir uteksaminert et tilstrekkelig en- tail .kandidater fra vfire lmrerskoler. Anslegs-1 vis vii det i perioden trenges 5,500 nye lmrere for skoleverket sett under ett. 1. Hovedtrekk ved zutviklingen i energiforbruket. 2, pet ,energibehov.- 3. ? Den: Lramiiilige energiforsyning. 4.' Elekirisitetsfitbydgingen i etterlaigsarene. Pi'ograriV for elektrisitetsutbyggingen 1958- - ' 1961.4 t. 6. Disponeringen :aelektrisitetspropduksjonen. 7., Vinan, sierIngeni-og 8. Tiliangen Pa fast brepsel?"' 9. ,Tilgaifgen p?ieridefoljer. 10. Norge, og atomenergign. - ? , 11. 1>T01vendigheten A samordne energi- - 'polltikken. 1. Hovedtrekk ved utviklingen i energi- forbruket. Energiforbruket i vfirt land har gjennom- gat meget store forandringer i de siste ,10- 15 fir. Alle typer fast brensel yter i dag et betydelig mindre bidrag til energiforsyningen enn fOr krigen. PA den andre siden har flyt- tende brensel fog vannkraft f? meget stOrre betydning. Tabell 15 illustrerer disse for- holdene. Tabeit 15, Forbruket av forskjellige energislag fOr krigen og 11956. '111' - Energislag Kau Kok's- og sinders Vdd Tory Bretiselolje Bedsin!` Elektrisitet Gass Etter de ornregningsforhold som vanligvis blir benyttet, l?et samlede energiforbruk 1955 ,om lag 50 prosent over fOrkrigsnivaet. Energiforbruket pr. innbygger steg med gjen- nomsnittlig 4,7, prosent om Aret i perioden 1946-1955. Til sammenligning kan nevnes at. den tilsvarende vekstrate i perioden 1920 -1939' var 3,1 prosent og i perioden 1910- 1950', -prosent. Beregningene er usikre, men viser I hvert fall at energiforbruket har steget meget sterk.t i .etterkrigsfirene. Omleggingen fra fast til flytende:brensel har-vert ?smrlig- omfattende drinenfor indu- strien, hvor -oljeproduktenes biclrag til dek- ning ay. _ehergiforbruket har Okt Ire anslags- vis 2-3 pro-sent f0hkrigen?-til 30-35 prosent deusiStesArene:.,Industrien,- har na et kull- ogikoksforbruk sOil-i er meget min-the enn fOr krigen; /tens dens elektrisitetsforbrtik er godt og, velrfordbblet. Likevel`har industrien i de Benevning 1937-1939 1956 1956 i pro- sent av 1937-1939 1 000- tonn 2 415 730 30 1 000 tonn 883 554 63 1 000 favner 1 780 1 300 73 1 000 m3 1 500 800 53 1 000 tonn - 310 2 071 668 1 000 tonn 180 349 194 Milliarder kWh 9,1 23,8 262 Millioner m3 _ _ 44 46 105 siste arene tatt bare 62-63 prosent av var elektrisitetsproduksjon mot ca. 75 prosent i 1938. Oljens sterkt ?kende betydning som energi- kilde er ikke n9e spesielt for Norge. En lig- nende utvikling har funnet sted i de fleste vest-europeiske land. Mens bare ca. 8 prosent av Vest-Europas energiforbruk ble dekket ved oljeprodukter i 1938, var denne andelen Okt til ca._ 18 prosent i 1955. Omleggingen til. olje og ;den; sterke ?king i det samlede, energiforbruk har fOrt til at Vest-Europa er blitt stadig mer avhengig ay energi-import. I,1948 Aple, ca.- 13 prosent av dets energifor- bruk dekket ved. import fra andre ?milder, mot ca. 20 prosent i 1955. -For \Tart lands vedkommende har ikke selve omleggingen fra fast til flytende brensel f0rt til noen,vesentlig forskyvning i retning av at importert energi spiller en forholdsvis ;4 1957 nr.; 67. Langtidsprogram for, 1958-r-1961. stOrre rolle. Norger-rna dekke bide oljefor- bruket og stOrsteparten av. kull- og .koks- forbruket yed import. Pette var ogsAjtilfel- let fOr krigen. Veksten i det samlede forbruk her, imidiertd f?t til _at utziftene til brenselsimport har gict- sterkt.- 2. Det frenitidige dnergibehov. Hvordan energietterspOrselen vil ,utyil_cle seg, beror fOrste xekke pfi, den alminnelige Okonomiske utvikling og ekspansjonen:iindu7 strien. Ivor meget ,priTneerenergi som tren- ges, yil dessuten. avhenge ay hyor?effektivt energitilgangen blir utnyttet. Organisasjonen - for europeisk Okonomisk samarbeid (OsEEC) har utarbeidet anslag over energibehovets, utvikling fram til 1975 for medlemslandene sett underi ett.? IfOlge denne prognosen vii OEEc-landenes samlede energi- forbruk gike med 12-18 prosent fra.-1955 til 1960 -og med 50-78 prosent fra 1955 til .1975. Om energiforbruket i vfirt land. skulle vokse Tabell 16. Vest-Europas energiforbruk i 41 Vedlegg: sarns_yar meansiagene _for,j;Vest-_?E.u_ropa, ville-,energiforbruket flied 9-14 prosent perioden,4958=19.61.i,J,_ pr; IKR11.4s at, ,at ..utbyggingen ay dcraftkrevende, industrier fortsetter i_et?hurtig tempo, er ,det god ?grunn til A anta atlenergiforbruketayfirt land vil stige sterkere ennanslAtifor5OEEC,- landene sett. under)i,ett,Danmark,'-, Finland og Syerige?regner iallerirned en :fordobling.av energiforbruket lOpet -.ay; de koinmende ,20 Ar. ,,Det erLantaeligl.realistisk.A. regne,,med at det norske energiforbruketriogsk vii stige omtrent i samme tempo. 3. Den framtidige , energiforsyning. " .1, ? En stor del, ayi:Vest-Europas Okende energi- forbruk -ma inntilryidere 'antes Abli dekket ved olje. ,prgenisasjonen for:',,europeisk,10ko- nomis.k samF,bei,d,bar ansattilmrclan giforbruket-ivilybli clekket.unclen fortItsetning av at det Oker. med 65 prosent,fra..1955 til 1975. Beregningene er gjen.gitt ,/ -,1 perioden 1955-1975 fordelt p?nergikilder. Antatt- endring perioden. - Millioner kulltonn Energiforbrukets. saramen- setning. Prosentfordeling. 1955 1975 Innenlandsk produksjon: Kull 42 65 43 Bruhkull 4 Vannkraft 73 8 ,? 11 (- ? 37 2 4 : Naturgass - 15 1 2 Sum innenlandsk.produksjon 171. 80 63. _ , J I Import: Atombrensel 80 7 Kull 21 4 jji- Olje 19g 16 26 Sum import 299 20 37 Total- ..--...- ...... .......... . ... - -470 -100 100 T?ene er hentet fra OEEC-nubiikasjonen .Europe's Growing Needs of Energy. How can they be met?. Paris, 'mai '1956. _ Mens 20 prosent av OEEC-landenes energi- forbruk ir-'1955 .ble dekket ved ithjort, ventes importandelen a komme opp i 37 prosent i 1975. Ststeparten av Vest-EurbiDas energi- iniport beStAr 1 dag av olje. Dette Fitas A bli tilfelld ogsa i de kommende tjue Atomenergien ventes A vile dekke 7 pro- sent ay OEEC-1,andenes dnergi_iorbruk i 1975. Den skulk bidra, til, ca. ,171prosent av vek, sten i .energiforbruket fra- 1955, til 1975. ,? _ _ Opplysninger som foreligger i dag, tyder pA at dette anslaget for atomenergien er sate fOf. lavt. Saledes er -Storbritannias prograirinfOit produksjon av atomelektrisitet blitt terk _ utvidet. - _ _ Samnierdiknet med de fIdst0" entire' i.rrgat europeiske land star Norge, nar det gjelder den framtidige energiforsyning; i en!sr,cleles gi.mstig ;stilling ,om .yennkraften kam bygges ut i :et, hurtig ;tempo; )For 10vrig. vii, veksten ????????? F. ogsSr Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 42 Vedlegg. Langtidsp'rograin for 1958-1961. i ,energiforbruket trolig i, -fOrste, rekkdidbli dekket ved Okt forbruk aolje: En ninleg- ging av energiforbruke fia fast brensel til olje og elektrisk kraft.Vil-,Sannsynligvis fort- satt gjylre seg gjeldende. .1 Hva'atomeriergien kali; koinme til a bety soM energikilde'for varrland'i de fyirstepar War, er det svmrt vanskelig a? Si' noe'om'ipa det navwrende tidspunkt.,Det synes imidler- tid klart at noen rievneverdig batydning for landets energiforsyning- i peridden 1958- 1961 vii atomenergien ikke fa. 4. Elektrisitetsutbyggingen i etterkrigsfirene. KraftUtbyggingen ihar innfatt en sentral plass i etterkrigstidens Okonomiske politikk. Det har v.rt ansett som en oppgaVe alilhOye- ste prioritet,a-holde et sterktl.teinPol kraft- utbyggingen. Dette har inuliggjOrt en stor ekspansjon innenfor de kraftkrevende indu- strier, og derigjennom' et de -konkurranse- messige fortrinn som vi .har[ i den billige vannkraften, blitt nyttiggjort. 1957 -I Wet av de fyirste ;elleve etterkrigsfirene ble rhaskinkapisiteten ved vare vannkraf t- verk :bort imot fordoblet. Produksjonen av elektrisk kraft steg fra 10,1 milliarder kilo- watt-timer i 1945 til ca. 24 milliarder kilowatt- timer i 1956. I 1945 hadde ca. 80 prosent av landets befolkning elektrisk kraft. Ved ut- gangen av 1957 ventes, forsyningsgraden A komme opp i 98 prosent. If?ge langtidsprogrammet for 1954-1957 skulle maskinkapasiteten ved vannkraft- verkene pikes til 4,7 millioner kilowatt. Dette mfilet blir passert, idet maskinkapasiteten ved utgangen av 1957 antakelig vii kom- me opp i ca. 5,1 millioner kilowatt. Alle styfrre kraftanlegg og utvidelser som var oppfgcrt i programmet med 1953-1957 som fullfOrelsesfir, er satt I drift eller kan ven- tes satt i drift i 1957. I programmet ble elek- trisitetsproduksjonen anslatt A na opp i minst 26 milliarder kilowattimer i 1957 under for- utsetning av normale vannforhold. Dette anslaget holder. Ytterligere opplysninger er gitt i tabell 17. Tabell /7. Elektrisitetsutbyggingen 1954-1957. Ar Installert maskin- kapasitet ved ut- gangen av Aret Kilowatt Tilvekst i maskinkapa- sitet Kilowatt Produksjon Mull- arder kilowatt- timer Indeks 1953 100 1954 - 3 828 000 1955 4 395 000 1956 4 669 000 1957 5 060 0001) 1) Forelig anslag. 226 000 21,8 111 567 000 22,7 116 274 000 23,8 121 391 0001) 261) 1331) Statlige, kornmunale og andre offentlige ? 1945. De hadde 67,4 prosent ved utgangen elektrisitetsverker hadde 46 prosent av den av 1956. Den offentlige andelen har altsa Okt samlede- maskiniapasitet ved utgangen av meget betydelig. Se ellers tabell 18. -Tabell 18. Maskinkapasiteten fordelt pa eiergrupper. Maskininstallasjonens tilvekst 1954-1956 Prosent Maskininstalla- sjon ved ut- gangen av 1956 Prosent Stat Kommuner m. v - Private Sum I firene 1946-1956 er det brukt ca. 4,5 milliarder krbner (i lOpende priser) til in- vesteringer i-elektrisitetsforsyning. Det betyr 40,5 26,2 43,5 41,2 16,0 32,6 100,0 100,0 at denne utbyggingen bar lagt beslag pa gjennomgaende 6-7 prosent av de samlede bruttoinvesteringer i etterkrigsarene mot 195;7' SiPnieldNif '67: Liigtidsi6gi:ani'f61. 1958-14981. prosenk fOr krigen. I desiste, arene har bruttoinvesteringene _i__elektrisitetsforsyning ligget mellom 520 og 580 millioner kroner angitt i 10pende priser. Rundt regnet 89 pro- sent av disse utgiftene har falt paldet offent- lige. 5. Program for elektrisitetsutbyggingen 1958-1961. Det er fortsatt en oppgave av stOrste vik- tighet A holde et hpiyt tempo i kraftutbyg- gingen. SA lenge vi har reserver av billig vannkraft, vii det vmre rikfig A dekke mest mulig av det stigende energibehov gjennom en utnytting av disse kraftkildene. Planene for perioden 1958-1961 gar ut pa A fa bygd'Ut 400 000 kilowatt pr. AT i gjen- nomsnitt. Dette vii vmre litt mer enn i fore- gaende programperiode. Under forutsetning av normale vannforhold skulle dette bety at 43, Vediegg! elektrisitetpprod,uksjontn j 1961 vii korrune lag 30 prosent mer enn i 1957. Tilgangen fagutdannet arbeidskraft, og teknikere, og hensynet ti1de Olirigeitin- vesteringer gjOr at et liroyarellutbYggings- tempo .vanskelig kan gjennomfOres..")DetZar truffet tiltak for A 'Ace tilgangen pa. tekiiisk utdannet personell, og spyksmalet vii fort- satt bli viet oppmerksomhetpmendet,tar tid ffir resultatene. viser, seg paislette .omradet. Alle enkelt-prosjekter som kommer til A innga i utbyggingsprogrammet , gangen,. av 1961, er ennaikke helt 4stlagt. De prosjekter som det aflerecie pA ,ar en noenlunde sikker besluining orn. , vii til- sammen gi en tilvekst i maskirikapas.4ef,p,5. omtrent 1 400 000 kilowatt., Stiarre,nyanlegg og utvidelser som ventes'fullfyfrOk ?tan- gen av 1961, er oppfOrt i tabe1l-19`.n andre prosjekter kan ventes ?kormne 041(y ? tillegg. Tabell 19. StOrre nyanlegg og utvidelser som ventes fullfOrt i arene 1957-1961 Maskininstallasjon i tusen kilowatt. 1!;:t 1957;' .,1958 r: /.:1959 Ostfold: Solbergfossen, utvidelse 27 Oppland: Nedre-Vinstra, maskin 4 Ovre Vinstra, maskin 1 og 2 - 50- 130 1 Buskerud: . ? Hol II 27 -Hol III,-maskin 1 og 2 ,60 Hemsil I, maskin 1 ..... ............... Hemsil I, maskin 2 Hemsil II, maskin 1 ,-- 41 Hemsil II, maskin 2 . . , OS Telemark: Mel, Norsk Hydro 35 Svm1gfoss III, Norsk Hydro 46 Hjartc101a, maakin. 1 HjartdOla, maskin 2 ..._-52 ? 52 Tokke, maskin 1 , ? Vest-Agder: ? r, 1? `91nsfossen, maskin 1' 23 Stemsfossen, maskin 2 23 Skjerka, maskin 6 20 Haverstad,,maskin 1 og 2 50 Rogaland: t3C. Lyse maskin 3 30 Lyse, maskin 4 :.11-'1966 19.61 35 - ? 'A, 1, -; Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 ?,111. ;C. 44. yedlegg. 5t?Illicick.P11,!167. Langtidspt:ografa for 1958-1961. 1957 r. 1957 1958 .1959 1960 1961 Hordaland: ,-Blafalli;:maskin 2- ?? maskin23: Nfatre, maskim2r, Matre,i-mask.M 3; I ; , 1 Sogn. og .Fjordane:- Fortnn, Gianfasta, 'Ardef verk, maskin 1' `og Mire' bg fRomsdal:: r 01;.115' Tush - ' ? .? 2,,)1.,!;! (10 IF 32 32 ? 20 2 72 Li , SOr-I-Yicadelag?' ' "1:1,13'.? (1 1' " ]ea, maskin, og . Ne, maskin 3 ip ?) .- ? ". NordLl'rOtndelag: Aunfossen, maskin 1 og 2 Nordlanici edre40.?..?Aga,_21-Igskin 4 _ ,1\_Tpdre 13.0ssaga, maskin 5 og 6, - Ovre Rgissaga, maskin-1 - - Balmi, maskin 1 og 2 Troms: Innset, maskin 1 40_ 23 23 80 26 28 93,4 45 46,7 50 For en del grensevassdrag kan det bli ak- tuelt a samarbeide med nabolandene om utbygging. I mange tiLfelle vii dette vmre ncidvendig om vannfallene og regillerings- mulighetene skal knnne utnyttes rasjonelt. Utviding og styrking av stamlinjer og overfOringslinjer vii kreve betydelige inves- teringsutgifter i programperioden. Utbygging ? av sambandslinjer mellom forskjellige lands- deler er ogs?n oppgave som bOr fa hOy prioritet. Mange steder ma ledningsnettet forsterkes. I distrikter hvor distribusjonen Tabell 20. Forbruket av elektrisk kraft fordelt p avtakergrupper.1) 1938 1955 Millioner kWh Pst. Millioner kWh Elpytrokjemisk og elektrometallurgisk industri Tr'eoredlingsindustri Bergverksdrift Annen industri og handverk 4 872 1 030 174 703 53,3 ? 11,8 1,9 7,7 Pst. 1 8 430 42,5 1 800 9,1 195 1,0 2 11.0 10,6 Industri i alt Jernbaner og sporveier Annet forbruk 6 829 108 ? 2 193 ? 1,2 24,1 12 535 - 63,2 275 1,4 7 040 35,4 Forbruk i alt1) 9 130 100,0 19 850 100,0 1) Etter fratrekk aygoverfdringstap. 77.0 1-967 . fife-la:lie. 61. blivafefdif 'aii?rriindre)kiiiii:iiiiin "ale serelifri- sitetsire-riei., :*er planer. ? ? Briiffoinesteringene 'i elektrisrtetsforsy- ning elj F Itagr2ithinet anslatt 2 600% iiiir- lioner "ki.offer ettef""pilsnivaEt'i195.6; eller "gjertincoirisnittlig 659 ?:'? pr!. DeevolurfirifeSsike-Okiiik I 'fOrhOld? til den 1954--1957 kan ahsl?til?13"prosent: ? I y+ 41U-,}jaf I .v: ri I t ?1'61:Diipcinerinicii? "elektiisitets'-" I' .Gprodulajoneii. e_lelcfrisitetsfox:bruket vmrt i stadig yelss,t, pen. .clet. har foregatt en .betydelig forskyvning i ,fpidelingen mellom de forskjellige forb'rukeigTupPer. Tabelf 20 vise'r de' endring,eF isofii'llar"-funnef Vert ,hegynnelieri'aiilprOgrainperioden 1958 =1961 vii 2 prosent a'v befolkningen bb i distrikter som er uten e1ekrik strm. Dette er et langt mindre? 611 enn ansa d_etj't?elinisk og sikonomisk Malik ' a komine' neei. Arbefdet 'ine,d a yre elektrisk strOm fram-til de gjenstaende 'strOrnlriser di- strikter vil bli f03'rt Visdere. SpOrsirialet om Ikaffe efektrisitet til aiminrielig ffOrbri!Ik' p8 steder 'som ikke uten"tiforlioldgMeisig store qinkokiiinger kari-sknyttes til vannkraftVer- ker, vii bli utredefifidlig i prograeri&deri. t'll if ? 1)1' " "r ..?JI '2; ,- a t ?I . 7.Finansieririgen og OispOli4kkpn. , , t?rt,,? Statens kraftutbygging ? I -etterkrigsarent -en -1 det: alt ,tvesentliget 'Witt ? finansiertPived bevilgninger, over statsbudsjettet. I *de 'siste -arena har bevilgningeneAligget mellom 70!og 180 millioner; kroner: dette det bevilget 20-25 Millioner kroner arlig i stats- st0tte til elektrifisering av ein-Orkei -'ornrar der. Kommunenes kraftutbygging er for det meste blitt finansiert ved opptak av lan, men I noen grad ogsa av driftsoverskiiddenW'WV" kommunale kraftselskaper og gjennom be- vilgiiing6r pa komMuriebhdsjetteneKo-n-Mitt- -nalbanken ,harirspilt rolle sdin lan- giver for den .komthuriale-kfaftitthyggMg. I de senere ar er det?ogsa Mitt tatt opPi'uten- landske lan til fin ansiering av kraftlitbygkini- gen. I 1956' tok: staten ifire'des opp 'et' lan pa .25' milliori& cdollar; ?;d:Vg. ? eat' ? 178 kroner, .i. Ver'derisbanken firlinaniefing'av Tokke-utbYggingeh:tf;s 6. " '' ? Del vedtatfetithkgingisPlarier s6m I Oye- blikket foreligger, fordeleP 'sent P?taten, 59,3''PrOenti3alkOrfiriiuli`ePog offentlike,Lkialtlaglo'g 58 'piosliif ?irik;gte.. ?-Det-Offentlike istaf e des 'crth' I liere'!iitbfggingsPrograinniet:'D'ef ;45 stat 614eniricitifidr ,..)6611'1.i'retter opptar utenlandske,-?lan,; ;tit, idelyisaffinansieringi av Ikraftukbyggingenelles,:finansieringsordninr ger ,ad en sorncer,benyttek,yed, Tokker t.rtivggingeni.,thyorifylkeeilkornmuner ?pg.,.,b,e.- .Artfter vea.,kapitalinnski.iddijkan:;sik.ye:Iseg Jeyeranser ra.vostatskraft?Jkan I tymr.e.,Len hen:- piktsmessig rmate,8 10se de,,praktiske, proble- mene pa. , ?, 0.t.t:11) VT, ? Prisehe v Delektrisk-? kraft, _ihar etter- lq1gsarepe.- steget hetydelig ? svakere,:, ennydet alminnelige -prisniva. Gjenno_msnittsprisenae pa, kraft, leyert ;Ira; laridkornmwagnes. verker 1955 om ,lagc 4.0 ,prosent,hOyereenn:1 ,1938, mens kraft fra ?statsverker_, var? blitt ,53 pro- ?sent dyrere.,,,Prisene -pa, de i0vrige ..energislag .sorn kpks, olje.og ved til, fern- doblet; i sarnme tkisrom.ti Ede siste par-arene er det imid1ertid Spretattunoksa ornfatt,ende justeringer- elektrisitetsprisene.., Det er oite store variasjoner i:elektrisitets- prisene fra kommune til kommune, og-tariff- systemene,i;er -uensartede.,...Det- er,,meget On- skelik.at; tariff_systemene,blir, sterkere? standr ardisert. StrOrnprisene ,b0.r;rholdes, pa etfniva som.:sikrer et forsvarlig -thiftsOkonomisk re-- sultat,og cen stOrre, grad av selvfinansiering. ?.! i!. 11: ? f 8.-i?Tilgangen pa' fast-vbrense1.-4 t ?-y3r, ? ? ' importen r ?ay kull og koks her' de ,sigte arerireifiggq 'pa`1,0,-=-1=1.38 iVulhoner ,tOtin-*(3,*t .;S` rnilliOherstOriii-V1938:A35.nenfteReOirirsaciei? kan eril.Zreriteh tf('agatt 1i' rt8'e-ii , Ir. A 14, "f`? ^` UT. C19 grad -vil, bli erstattet Med flSitende 'brens.el ??ri - '_?1 ? ?' 9g elektrisk, kraft, m'cri Ipq1,19,yet,, .6 fill nrisrIlikvis ,t1)t regne ined en viss'knapphet, pa 14.iii-og r` qi?i!? .veljs:t- 'fOiii3TPuk"jetr'edureAT4d orbruket er redusert nesten til det 'halve ?av kiv.ajdpit-hxr.f_Or krigen. Den nedadgaende ten- dens for og tory ma ventes a fortsette. i r aa?1 ?)* - ? - 9. qilk-angen pa brensel6Wei.' r Oljeforbruket i vart land, bleneSterisjO- doblet, fra :og fram? fir 1955. 'Firo- nos.ei'?Sii.K"ei:;.S.itaibeicletiel'eri,4:41.g. ilan- dets oljeforbruk pa anslagsvis 60 prosent fra 0.15,11-ig1 pa oth: -vefcrgi ? 61j 'koillingitilla-/lieVel'gfet1479kte Valiktaiitgifte?. BehOfeT a'f f telFolj -15retr-3.rdeliekeidu-bly' dekkk) -1c1--etqrraifirce:Fi ?sOM'Staliaaral OirC6i-fpaIlSrlskal b'Sriggrfe:a. 8Y19-4';4 06?cIii Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 46 . _ yedlegg. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 St. meld. nr. 67. Langtidsprpgram for 1958-1961. 10. Norge od atomenergien. Ogs?orsk nmringsliv ma sOke a utnytte fordeler som atomenergien byr pa. 'Blant azinet` gjelder det a overveie hvilke virk- finger det kan fa. for Norges Okonomiske stilling at andie -land begynner utnytte atomkraft, formodentlig i stOrre stil. Enna er det for tidlig, a gi en nmrmere vurdering av dette spOrsmalet. programperioden 1958-1961, vii arbeidet med atomenergi-spOrsmalene i Norge vmre :preget av- ?forskning og- praktiske fdrs'yik. Norge har som kjent .hatt en forsOksreaktor i drift pa Kjeller siden 1951. En damp-produ- -serende forsqksreaktor er for tiden under ;bygging ved Halden og kan ventes ferdig i slutten av 1957. Tre ars prOvetid- er. antake- lig .n0dvendig: Halden-reaktoren vii i fOrste omgang fA en varmeeffekt svarende til ca. 10 000 kilowatt med en produksjon pa an- slagsvis 20 tonn damp i timen. Kostnadskalkyler som er lagt fram, viser at nax det gjelder dampframstilling, kan atomenergien allerede na konkurrere med produksjon av damp i konvensjonelle an- legg. Dampforbruket norsk industri ligger pA anslagsvis 10 millioner tonn pr. Ar, til- svarende en gjennomsnittlig varmeeffekt pa ca. 1 200 000 kilowatt. I dag foregar denne dampproduksjonen for den alt overveiende del i ,oljefyrte kjeleanlegg, og den krever godt og vel 800 00,0 tonn olje. Date antyder den betydning atomenergien kan fa nar det gjelder dampproduksjon for industrien. De ertaringer som blir gjort ved drif ten av Haldenreaktoren, 'blir her veiledende. Skulle det lykkes A bygge skipsreaktorer som kan konkurrere med de tradisjonelle kraftniaskiner, er det pA dette omradet at atomenergien kanskje vii fa den stOrste be- tydning for Norges Okonomi. Flere andre 1957' skipsfartsnasjoner driyer et intenst forsk- nings- og utviklingsarbeid nettopp pA dette spesielle feltet. Norge bfir drive forskning og praktisk ut- viklingsarbeid pa atomenergiomradet i sa stor utstrekning som det er rimelig i for- hold til de ressurser landet rar over. Det er viktig for et lite land som Norge A sqke fremme det internasjonale samarbeid om fre- delig utnytting av atomenergien, og bare gjennom et slikt samarbeid kan man finne en tilfredsstillende 10sning pa alle de helse- og sikkerhetsmessige problemer som melder seg. 11. NOdvendigheten av A samordne energipolitikken. A sikre en tilfredsstillende tilgang pa energi er en oppgave av stOrste viktighet. Den internasjonale utvikling pa energifor- syningens omrade tilsier at retningslinjene for var egen energipolitikk blir tatt opp til sakkyndig vurdering med korte mellomrom. Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitets- vesenet og Atomenergiradet, som hver ar- beider pa sitt felt, er radgivende organer for industridepartementet Det har vmrt behov for et samordnende organ som kan se ut- nyttelsen' av de forskjellige energiformer i sammenheng. Et slikt organ har man na fatt I Energiradet som ble oppnevnt varen 1957, og som skal bistA Industridepartementet med A utforme en alminnelig energipolitikk. Opp- gaven er A sikre en energihusholdning som er rasjonell fra et samfunnsOkonomisk syns- punkt, og hvor landets energiressurser blir forsvarlig utnyttet. Det er behov for A ana- lysere de forskjellige anvendelser av energi- formene som kan komme pA tale, for eks- empel alternativ bruk av elektrisk kraft og annen energi, avveiing mellom industrielt og privat forbruk osv. Kapitel 8. Industrireisingen. 1. Den industrielle utvikling 1954-1957. 2. Industrireisingen i Norge og i andre land. 3. Industriprogranunet for 1958-1961.. Alminne- Jig 4. Eksportindustriene. 5. Hjemmeindustriene I. Forbruksvarer. - 6. Hjernmeindustriene II. Produksjonsmidler. ?7: Retningslinjer for industripolitikken. a 1: Den industrielle utvikling 1954-1957. ,Langtidsprograinmet for 1954-1957 forut- . , satte en Oking av industriproduksjqnen pA .15 prosent. .Den Okte allerede i de fOrs,te, to At. med .17 prosent, og den sannsynlige produk- sj9nsOking fpr hel.e.perioden kan nA a_nslaes til 2S-30 prosent.. 'Ekspansjonen, har vmrt a. srhig sterk i den primmre jern- og metall- industri, jord- og steinvareindustrien, trefor- edlingsindustrien og den kjemiske industri. Tabell 21 gir en oversikt over produksjons- utviklingen. Ifqlge programmet vile industriens behov for arbeidskraft Oke med ca. 20 000, dvs.,med omkring 5 prosent. Det ser ut til at sysselset- tingen Oker omtrent sa meget. Langt den stOr- ste del av produksjonsframgangen skyldes hOyere produktivitet. Den industrielle forskning er blitt utbygd I litt hurtigere tempo enn programmet for- utsatte. Utviklingen innen veilednings- og opplysningstjenesten og fagopplmringen synes 1957 Sr. meld.:Tnr: 07. Langtidsprpgram for 958-1961. 47 Vedlegg. Tabell 21. Produksjonsutvilaingen de forskjelligel?industrigrener sam. menlitinet rmed pro- grammet. Prosentvis .3 .1., ? ; 4 Programmets aniliebyer Faktiik produksjObs- 0king.fra: .0kingen, ?- 1953 til 1956 anns-knlig n''sfking fra 1953 ill 1957.. Bryting av kull og maim' , Nmtings- og nytelsesmiddelindustrien Tekstilindustri . SkotOyindustri Konfeksjonsindustri Treindustri Mqbel- og innredningsindustri minst 10 1?p 21- 14 4 5 13 1 15" 24, , 5 o, ? ? ? Treforedlingsindustri 10 19 Grafisk industri , 5-10 8 13 Lmrindustri 50 20 25 Gummivareindustri 810 6 Kjemisk industri` vel 20' 29 .30 Jord- og steinvareindustri 20 21'- 35 Primr jern- og metallindustri ' 59 77 Jern- og metallvareindustri 1915. Maskinindustri Elektroteknisk industri 1020 24 Transportmiddelindustri 10 stort sett A svare til programmet. Produk- tivitetsarbeidet har i de siste Ar vmrt drevet mer intenst enn tidligere, og samarbeidet mel- horn staten, organisasjonene og bedriftene har gitt resultater. Det er grunn til her A nevne Norsk Produktivitetsinstitutt, bransjeradenes virksomhet og Landsorganisasjonens TWI- kurser som har mottatt stOtte bade fra Han- delsdepartementet og Produktivitetsinsti- tuttet. Disse forskjellige tiltak har alle bidratt til produksjonsframgangen, men denne mA sr- Jig ses som et resultat av de investeringer som er foretatt, til dels fOr 1954. Langtidspro- grammet regnet med litt nedgang i de meget hOye investeringer i industrien. Industriens investeringer i peripden 1954-1957 synes imidlertid A bli rundt 5 prosent stOrre enn programmet regnet med. Alle stfirre prosjek- ter som var spesifisert i programmet, er gjen- nomfOrt. 2. Industrireisingen i Norge og i andre land. I inellomkrigsarene.spilte.industrien en for- holdsvip, mer beskjeden rolle i Norge enn tll- fellet var i de fleste land i Vest-Europa. I dag er dette forholdet forandret, idet Norge- har oppqadd en ganske sterk industrialiserings- grad. ,Sysselsettingen i industrien er na for- holdsyis,litt stOrre enn, i Danmark, men frem- deles mindre enn i Sverige. Fla 1938-ti1,1656 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Okte industriproduksjonen.med 114 prosent i Norge og med 74 prosent i Vest-Europa under ett. - , Intenaasjonalt sett 'er, det den kjemiske industri som har stOrst prodtiksjonsstigning i forhold til de siste fOrkrigsar. I utpreget grad er dette tilfelle ogsa i Norge, hvor den kjem- iske produksjon er blitt merenn tredoblet fra 1938, til. 1956. Innen Vest-,Europa og Nord- Amerika er det bare Amerikas ?ferente istater som viser sterkere vekst pA ,dette omradet. ,Videre. er det gruma til A framheye den norske pioduksj,on ay,naetaller, somi sanime tidsrom er j3..litt atskillig mer ,enn fordoblet De kapasitetstxtvidelser sora er foretatt, for Ovrig en/A ikkejslatt fullt ut i.-produk- sjonen. Ogsa den norske verkstedsindustri viser en sterk ekspansjqn i forholdtil mange andre land. Denne industrigren,:repre?entererlimid- lertid et omrade hvor norsk industri enna 'bar et begrenset omiang., , de 0v,-rige ,stgirre ,!?industrigrupper ,synes produksjonsutyiklingen ,i.,vart land ?A ,ba for- lOpt noenlunde ettersanune hovedlinjer som I yest7guropa for -0,vrig.Av pesiellegrnpner Egger ,bergverksdriften,,pa et la.yere niva enn fOrkrigen. En rekkeigruyer, s_rlig,sv,oyelkis- gruver, er i ferd'-med &bli uttqat,..qg forbsere- delser som er truffetfor A sette i..,,gang drift av nye I ?leiter, ,,laart;enna) ikke, rgift, sag utslag i produksjonen.nr, _ ? .4 ? I., - ? Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1 48St. meld.-nr: 67. Yedleg& Liigticlixogram for 1958-1961. 3. Industrlirogrammet for 1958-1961. - 41m5nnelig oversikt: Progiernrn et tar sikt-e pa ropp-4- 1E-,e-tyde- lig eking av investe.ringene :red. e i nasjonalbudsjettet for f97 er brutto- invester:mgene fOrt opp med 1665 millioner regnet i 1956-priser, mens-dettilsvar- ende tall for 1956 etter forelppige anslag var 1515 401l3oner kroner. Programmet forutset- ter en- ytterligere eking til gjennomsnittlig 1850 rnillibner kroner pr. Sr i perioden 1958- 1961. Okingen kan bli enda sterkere om det lykkes S IS utenlandske kapitaltilfersler p5 tilfredsstillende vilkar til snesielle industri- orosjekter. Gjennomferingen av programmet ir.nebthi?er i alle tilfelle en meget betydelig in- dustrireising. Industriens investeringsplaner for firene 1953-1961 er allerede i betydelig utstrekning fastlagt. Dette gjelder bade private og offent- lige bedrifter. Blant stOrre prosjekter kan nevnes: nyanlegg og utvidelser ved Ardal og Sunndal Verk, den nye aluminiumsfabrikk i Mosj0en, utvidelse av Arendal Smelteverk, utvidelser ved Christiania Spigerverks bedrif- ter, utvideLse ved A/S Bje,lvefossen, utvidelse_ ved Fiska Verk, utvidelser ved Borregaard, Norsk Hydros investeringsprogram, Standard Oil's nye .oljeraffinen, utvidelser ved Norsk Jernverk og ekspansjonsplaner innen skips- byggingsindustrien. Disse prosjektene er sam- men med en rekke andre neermere omtalt i de etterfOlgende_ avsnitt, som behandler de en- kelte .industrigrener. Hvor stor prodificsjonsekingen- kan bli, vil I .betydelig grad-,avhenge av verdenskonjunk- turene. Med de forutsetningei? soni!er lagt til grunn i larigtidsprogrammet, er det rimelig ante at iiiduifriProdUksjohen vii stige med 20 brosent i '10pet av perioden. Under gunstigere betingelset vii den' kunne stige mer.' Produksjonsekingen kan ventes A bli sterst eksportiridustriene. PA en iekke feller vii kapasiteten her bli sterkt utvidet, smrlig for metaller og kjemiske produkter. Rasjonali- SeringsL. bg .inocierniseringsarbeider vii for Ovrig fOre med. ieg en jevnt stigende produk- sjon a'y de fleste eksportvarer. Det vii ogsa bli produsert nye eksportvarer.- VilkArene ligger til rette for en betydelig produksjonspking ogs5. i here hjemmemar- kedsindustrier'. Betydelige investeringer er planla-gt- "prodnksjonen av Brenselgtoffer (lull, -kOks og .raffinert Produkijonen jetir-og SCR ken' ventes S stige betrOktelig. EnStoi' eks-Pansjon karrpAregnes innen de for- skjellige rgrener verkstedsinthistrien. En noisk produksjOn .av bildeler blir ntbygd. t -Prograinthetlinnebmrer atinchistrien \ill Oke sysselsettingen med 20 000-30 000 peiterier. 1957 Seesielt blir dot behov for mer faglmrt ar- beidskraft og for flere teknikere og ingeni- Oren Den stOrste del av produksjonsOkingen ma fortsatt komme ved en produktivitetsfor- bedring. 4. Eksportindustriene. 135. lengre sikt kan en regne med et jevnt stigende forbruk av malmer og metal- 1 e r, idet disse produktene spiller en fremtre- dende rolle i den Okonomiske ekspansjon over hele verden. Spesielt har Norge betydelige eksportmarkeder i Vest-Europa. Norge har gode forutsetninger for a ekspandere grunnlag av sine maim- og mineralforekorn- ster og sin vannkraft. Det er viktig at de geo- logiske underspkelser blir fortsatt i et htutig tempo. De offentlige underspkelser er nS kon- sentrert i Nord-Norge, smrlig i Finnmark. Bergverkene driver sine egne undersOkelser. Begrensede investeringer ved A/S Sydvar- anger kan gi noen Oking i jernmalmproduk- sjonen. Derimot kan man ildce regne med noen eking ved Fosdalen Gruber. Det kan bli aktuelt S sette i gang drift ved et par mindre graver i Nord-Norge for A' sikre sligtilfprselen til Norsk Jernverk inntil det er oppnAdd full drift pa Dunderlandsfeltene. Den videre ut- bygging av jernmalmproduksjonen er i hey grad avhengig av disse feltene. I 1957-1958 vii det her bli bygd et prOveanlegg som kan drive oppredningsforsOk. Produksjon synes tidligst a kunne komme i gang i 1963 ved full- fpring eV fOrste byggetrinn. Dette vii kreve betydelige investeringer. Betydelige 'forekomster av titanmalm er konstatert av Titania A/S i Tellnes (Roga- land). Bedriften har rift konsesjon og har planer om investeringer p5 ca. 75 millioner kroner. His de blir satt i verk uten forsinkelse, kan det bli drift i slutten av pro- gramperioden. Den arlige produksjon skulle bli omkring 300 000 tonn ilmenitt og 30 000- 40 000 tonn magnetitt. I ROdsend (MOre og Romsdal) ble det pro- dusert 66.000 tonn magnetittslig i 1956. Chri- stiania Spigerverk liar planer om ytterligere utvidelser. Produksjonen kan ventes S nA opp I omkring 100 000 tonn i 1959. For den fremtidige produksjon av svovel- kis og kopperkonsentrat or Grong-forekom- stene smrlig viktige. I lppet av 1957 er det meningen A donne et statlig alcsjeselskap med det formal S sette i gang drift. Det Icon regnes med produksjon pa Gjersvik-feltet innen 1961. - PA kisfeltene I 131djoyagge (Finnmark) be- gynte 'underspkelser I 1950. Spprsinalet om igangsetting av 'drift vii bli avgjort i program- Perioclen. fleclassified andA 1957 St: meld:hir: 67. Langtidrogiam'.for-1.951961. Et kanadisk selskap vii- sdnimeren 1957 foreta undersOkelser av ?kopperforekomstene ved Repparfjord (Finnmark) med sikte p5 mulig gruvedrift. I tilfelle vii det antagelig bli sysselsetting 'for- 300 mann., Selskapet 'liar ogsa til hensikt, hvis forholdene ligger' til rette for det, S bygge et raffineringsverk. Produksjonen av ferrolegeringer var i 1956 ca. 265 000 tonn, derav ca. 110 000 tonn ferro- silisium. kapas4eten er noe :store, og en kan vente at produksjonen stiger en del i 1957: Fisica Verk og Tinfos Jernverk har satt i gang arbeidet for A is kraft og Oke produksjonen ytterligere. A/S BjOlvefossen, A/S Hafslund og Ile og Lilleby Smelteverker har stOrre ut- videlseSplaner. Verkene regner start sett Med at utvTcre-14ene falle pA ferrosilisiuni, .scim blir framStilt bl. a. ved bruk av For de Ovrige ferrolegeringer, som blir fram- stilt av imp ortert malmrastoff, er _ eksport- mulighetene mindre. Den arlige produksjons- kapasitet for ferrosilisium vii frolig komme opp i over 200 000 tonn Innen utgangen ? 1961. Det er oppstatt behov for metall-legerin- ger som egner seg til bruk i jetmotorer og i atomverker. Dette Apner nye muligheter for utnyttelse av forskjellige norske forekomster. Som neVnt skal det settes i gang drift pd titanmalmforekomstene i Tellnes, og det blir ogsa arbeidet for om Mulig A. fa titanmalm videre-foredlet i Norge. A/S'Norsk Bergverk vii i 1951 fa 'ferdig et anlegg for produksjon av ferroniob i SPve (Telemark). Produksjonen av aluminium har steget Ira ca. 56 000, tonn i 1953 ti ca. 93 000 tonn i 1956 og vii formodentlig komme opp i omtrent 100 000 tonn i 1957. Den alt overveiende del av produksjonspkingen skyldes igangsettingen av verket SunndalsOra. Ogsa i de nrmeste Sr vii aluminiumsverkene gjennomfOre ,store utvidelser, ,og produksjonen kan ventes A' nA ca. 170,000 tonn i 1960. Arskapasiteten ved Ardal og Sunndal verk vii pke med 45 000 tonn, srlig fordi det biir, bygd en ny fabrikk i Ovre Ardal. Norsk,Elektrokemisk's fabrikk i Mosj0en skulle bli ferdig 11958 med en Ars- kapasitet pfi 20 000 tonn. Endelig skal fahrik- ken i Hplyanger ,utvide arsproduksjonen med 5000, tonn. Det foreligger ogsa planer ,om yt- terligere kapasitetsutvidelser p5 tilsammen 100 000 tonn, det, meste i MosjOen, men det er, ikke sannsynlig at disse, kan fullfOres i pro- gramperioden. Produksjonen av nikkel utgjorde' i 1953 ca. 15 000 tonn. UtvidelSesaibeider som er i gang ved 'Falconbridge Nikkelverk, har pkt pro- duksjonen til ca. 20 000 tonn i 1956 og vii forinodentlig bringe den opp i 22 000 tonn i 4 ? LangtIdsprogram for 1055-1961. 49 Vedlegit 1958: Ytterlfgere'-ntvidelser er planlagt for A na en Arskapasitet pA' ca.' 25 000 tonn .inneia 1961. - P,roduksjoneii av kopper har'steg(fra 12 09, tdifn .1.'1953 til ca 15 000rt:9*-? 19,96. En katiOsiteiLiVideiSe p5 binitiezit -460-0 tonn ken ventes i 1957 ved Orkla Meta1l:orcink7 sjOnep vii ogsa otter _hvert r*e vedFalcon= bridge Nikkelverk. Den samlede iirjOcliiicsjon av ' koriper vii sannsYnligvis nS 22 odo tonn innen 1961. Produksjonen av ,kjem i_k alier skulle face sterkt ogsa i ,perioden. 1958-1961, Det stigende verdensforbruk gir gode ekspan- sjonsmuligheter. Verdensforbruketsav kunst- ') gjecIsel. Oker.letter hvert som 'jordbruket blir mekanisert og innfOrer moderne driftsmeto- der, men det vii enna matte ta noen tid fOr de mer tilbakeliggende land for alvor kommer rnedi denne utv_iklingen..Forbru1et_av_kuns:t7 gjalsel endrer seg for Ovrig mer og mer i ret- fling av hOykonsentrerte produkter. For niAiike andre kjemikalier skulle det bli betydelig produksjonspiking I Norge, og en ikon ogs5. vente helt fly produksjon p5 en del' ?milder.. ; _ Norsk Hydro her gjennomfert_ store_ delser i perioden 1954-1957. Produksjons- kapositeten for kvelstoff er saledes utbygd mer enn programmet fdrutsatte. 'Den ,16n- lagte utvidelse .av 'ui?eafobrikken er gjennorp- fort, og fullgjedselfebrikken,'i Glomflord .ble satt i drift hpsten 1955. Norsk Hydrb Ear et - omfattende investeringsprograin for s'seks- Arsperioden 1956/57 1961/62. pet' h.e- 10per seg til ca: 330 millioner kraner, deray ca. 250 millioner kroner lindustrianlegg og Fa. 80 millioner kroner i kraftarllegg. En vesent4 lig del ay disse investeiingene /i1 gS 'til mo-: derniserings-- og utvideirsafbeider ved eksi7- sterencle anlegg. Men deter ,ogsa tankep A.in- Vesteye betydelige ,belpp. i forbindelse pied kraftutbyggingen Neer, nie-; ningen A utnytte kraften berfra til amorfakk- produksjon, men det kan ogs5. bli aktnelt med andre produkter. PrOsjektet VD. bli ;u11,f0r,t i slutten av programperioden. , Norsk Hydros program omfatter ogsa en kalsiumkarbidfabrikk. i Eidanger. Fabrikken far en Arskapasitet IA 25 000 tonn og yil ,bli ferdig i 1958. Det , foreligger en langsiktig leveringskontrakt som sikrer eksport; ,en del av dette kvanturm Resten skal Norsk Hy- dro brake- til framstilling av plast (polyyk- nylklorid). A/S Hafslutia har planer can a reise enf fly karbidfabrikk ved Levanger:fDet er tale ?I et anlegg til 30 millioner kroner medrensiarlig kapasitet PA-40 000 tonn kalsiurnkarbid: Det er imidlertid lite sannsynlig at prOsjektdlari d For Release 2013/03/18 CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 50 V,edlegg. St. meld..nr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. fullfOres i programperiOden. Derimot vii Arendal Smelteverk investere ca. 20 millioner kroner i utvidelser og derved nesten fordoble sin produksjon av siliciumkarbid. Borregaard,har i periaden'1954-1957 utvi- del sin kjemiske virksomhet pa flere felter og blaht &Met' satt I 'gang en svovelsyrefabrikk. HOsten,1957 skal bedriften begynne a produ- sere polivinylacetat pa grunnlag av impor- tert Vinylacetat. I lOpet av 1958 er det meningen a fa i gang produksjon ogsa av dette. Borregaard kan ventes a Oke sin pro- duksjon av organisk-kjemiske produkter i Arene framover, men forutsetningen er at det Tabe/1 22? Produksjon og eksport av 1957 kan sikres tilstrekkelige tilganger av sprit. Samtidig vii det finne sted en utvikling mot hOyere foredling av produktene. Tref oredlingsindustrienhar vmrt i stand til a gjennomfOre en betydelig pro- duksjonsOking pa praktisk talt alle omrader. Begrensning av trelast-produksjonen har til dels vmrt en forutsetning for dette. Eksporten av treforedlingsprodukter har i forhold til f? krigen ikke Okt like sterkt som produk- sjonen, idet hjemmeforbruket na er betyde- lig stOrre. Tabell 22 viser utviklingen i de senere ar. treforedlingsprodukter i /949 og 1956. Produksjon. Tusen tonn Eksport i prosent av produksjon 194R 1956 1949 1956 Wallboard Tremasse Sulfittcellulose Sulfatcellulose Papir, papp og kartong 51 458 367 68 463 97,5 658 496 99 594 18 57 50 12 64 38 66 51 15 61 En rekke papirfabrikker har utvidet eller modernisert i de siste Arene. Eksempelvis er kapasiteten utvidet ved A/S Ranheim Papir- fabrik, Saugbrugsforeningen og A/S Union. Verdensmarkedets etterspOrsel etter tre- foredlingeprodukter 'svinger sterkt med kon- junkturene, i-nen den ma antas a Oke betydelig i lOpet av en Arrekke. De forente nasjoners cirganisasjon for erneering og landbruk (FAO) har saledes anslatt at verdens arlige papir- forbruk vii stige fra omkring 47 millioner tonn i perioden 1950-1952 til bort i mot 65 millioner tonn i perioden 1960-1962. Fra et markedsmessig ,synspunkt kan en si at den norske treforedlingsindustri hay gode ekspan- sjonsmuligheter, men den her en begrenset innenlandsk rastofftilgang. Problemet er i dag A 'sikre hOY kapasitetsutnyttelse gjennom en tOmmeravvirking som er sa stor som forsvar- lig, og ved import av utenlandsk virke. lOpet av perioden 1958-1961 skulle r? stofftilgangen lumne Oke noe ved at bedrif- tene i stOire utstrekning anvender bakhon og smavirke; bade av bartre og lOvtre. Det er flere planer om a reise bedrifter som spesielt skal utnytte slikt virke. Forhandlinger blir fOrt med Finnland om a reise en finsk-norsk treforedlingsbedrift i Finnmark. Denne skal i tilfelle utnytte de store skogforekomstene om- kring -Enare. Mellom-Europa har etter hvert fatt en be- tydelig produksjon av plater pa' basis av tre- spon og kunstharpiks. Forskjellig slags rAstoff blir brukt, saledes bakhon, kantflis, kutterflis og ogsa smavirke fra skogen. Disse salcalte sponplatene begynner afa en utbredt anven- delse i mObel- og innredningsindustrien. Ogsa i Norge er framstillingen av sponplater na tatt opp. En fabrikk er allerede kommet i gang, og en annen begynner produksjon i 1957. Ytterligere fire bedrifter har ftt bygge- tillatelse. Det samlede kvantum av treforedlingspro- dukter vii imidlertid neppe Oke seerlig meget i de nmrmeste ar. Derimot synes det mulig a ga til en sterkere videreforedling av massen, slik at bedriftene oppnar bade stOrre bearbeidel- sesverdi og hOyere eksportverdi. Videre kan avfalls- og biproduktene fra cellulosefabri- kasjonen utnyttes bedre, dels som rastoff for kjemiske prosesser og dels som energikilde. Ved forbrenning av de organiske bestanddeler i celluloseavluten kan man spare valutabelOp som na gar til import av brensel. Produksjonen av fiskeherme t'i'k k har stagnert gjennom lengre tid, idet den i de siste Artier har svinget mellom 30 000 og 40 000 tonn pr. ar. Dette skyldes dels at flere land har utvidet produksjonen, og dels at etter- spOrselen har vist nedgang pa flere markeder. Silk avsetningsforholdene n?r, synes det ikke a vmre grunnlag for a Oke den mnrske produksjon av fiskehermetikk nevneverdig de nmrmeste arene. Men bransjen har utvil- 1957. St: meld;:.nr: 67. Langtidsprogram for .1958-1961. somt muligheter for' A effektivisere produk- sjonen, og har ogsa omfattende rasjonaliser- ingsplaner. Produksjonen ,av, .o 1 j og fettpr o- dukt er vii svinge med ,fangstutbyttet i fiskeriene og hvalfangsten. Avsetningsforhol- dene er imidlertid forskjellige for de ulike produkter, og til dels darligere enn fOr. Ek- sportmulighetene synes a vmre best for silde- og fiskemel. Men en rekke land bygger ut produksjonen, og,,en ma regne med sterkere konkurranse ogsa for diss,e v,arene. Produksjonsutviklingen innen de Ovrige grener av olje- og fettindustrien vil blant an- net ywre avhengig av tilgangen ,pa hvalolje. Om produksjonen av hvalolje gar ned, kan tilgangen til herdningsfabrikkene likevel hol- des oppe ved at man selger mindre hvalolje direkte fra feltene til utlandet. 5. Hjemmeindustriene I. Forbruksvarer. Den forbruksOking som langtidsprogram- met regner med, burde gi grunnlag for eks- pansjon i forbruksvareindustriene. For en del produkter er det ogsa eksportmuligheter som kan utnyttes. PA den andre siden er, den internasjonale konkurranse til dels sterk og sannsynligvis Okende. Det er saledes et sterkt behov for A effektivisere produksjonen pa disse omradene. Produksjonen av nmrings- o g, n y- t elsesmi c1,1 e r kan ventes a stige jevnt, og det vil utvilsomt forega en forskyvning mot bedre kvaliteter og hOyere foredling. For enkelte produkter er det visse eksportmulig- heter. Den norske produksjon av tekstiler var i 1956 omkr.ing 5 prosent lavere enn topparet 1951, men var likevel omtrent dob- belt sa stor som i 1936. Den sterke interna- sjonale konkurranse gjOr at tekstilindustrien er stilt overfor.,betydelige tilpassingsproble- mer og apenbart vii fortsette a vmre det gjennom lengre tid. PA den andre siden skulle det vmre grunnlag for A bygge ut produksjo- nen pa endel omrader, saledes av kamgarn, kamgamstOyer og Oyer av kunstige fibrer. Bomullsindustrien vii med fordel kunne framstille mer av blandingsvater -pa grunn- lag av bomull og kunstige fibrer. En mo- dernisering avimaskiner og ,utst.yr er i mange till chic nOdvendig, og det trenges ogsa,en: ra- sjonalisering i form av administrative og, or- ganisatoriske,tiltak;Saledes er: det behov for en, fortsatt spesialisering som, best kan opp- nas ved samarbeid mellom bedriftene.- Mar- kedsmessige tiltak av.,forskjellig art --ken sikre tekstilindustrien en bedre stilling pa det innenlandske marked og ogsa apne mu- 51 Vedlegg. ligheter -for ' stOrre :eksport :ay enkelte J pro- dukter, srlig vissedullvarer. , : ? I bovedsaken ma tekstilindustriensely:ha ansvaret .-for oppgavene. I ,den,_?,,senere iid liar den, gjennornfOrt en omfattende ra,- sjonalisering, og den har ogsa planer 91p. ytterligere rasjorialisering. Tek?stilindusirien er den eneste bety,delige inchiarrgien spin etter krigeri"har' ym?rt Ute i elle tilpassingsvansker, 9g Industrideparte- mentet hay hatt den S problemer, oppe I skilt behanciling. Myndighetene har lagt, til grunn dethoved- synspunkt at ,det,gjeidei:a vityike-den noiske tekstilificitisitien 'uteri A ga til St0ifre' tollfor7 ilOyeler. For A lette_ tekstilindatiienS, side stilling er tolleri for tekstilmaskiner ?pp/ley& Endel S'pesielle spOrsmal. ' ved- rOrencler tekstilinanstrien er forfsatt under b eh indlin g: Etterdt ' k f elc s j bin svater er satt pa friliSte; er konkitrransen fra utlandet blitt skjerpet pa det' norske marked: Den ad]. av industrien som framstiller barne- og dame- konfeksjon, har tilimssinisproblemer. Det er behov for en bedre driftsplantegging og for en alminnelig' rasjonaliserine ' Den norske konfeksjensindustri skulle ha muligbeter for A Oke sin konkurranseevne, cit 'pa dette pro- duksionsomradet har desSUfen innenlandske varer ofte et naturlig fortrinn.' Ogs?or skot 07 har Trilistingen fOrt til skjerbet konkurranse, og det kan neppe ven- tes noen? ekspansjon brarisjeri: Bedriftene er jevnt over smA, noe som gjOr det vanske lig A "fa i stand en effektiv rasjonalisering. Trblig har de- bedrifter sort' tiroduserer t'ungt skot0y, stOrre konkurrariSeeviie enn de som i fOrste rekke produserer lett skotOy. it . 6., iljemmeindustriene II. Produksjonsmidler. ' De :rke' industrier .'sorn frarnstil1r 'in vestermgsvarer .m. v., arbeider-vegentlig for det'inrienlandske rharked. Her finne, betYdel delige ekspansjonsniUnighefel', sale)aa' fo jern og sal og VerkStedgprodirkter a4i Mange slag.. PA- en del felter bOr' 'det vre. mulig' Oke reksperten' ellera sette!- ii.ganehelt "'rrr eksport,..smrlig for forskjellige rirodukter fra verkstedsindustrien. AvSetningsmulighetene for- hbrike.iltliv1-1 er formodentlii tilffedsstillende ;pa, lengre sikt I 1958 vii:anleigTet i ?NiAlesund, kornme i drift med -en arskapasitef '0 150 006 toxin', bg den samlede arlige produksjon yil,derVed antakelig nal opp 1500 000 -tann dersOkelsesarbeicler for -nmrmere a- klarlegge kullforekomstene pa 'Svalbard, er i gang.' Deter ,sterkt Onskelig a finne fram til en Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 52 Vedlegg. Si: meld. :m.. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. hensiktsmessig metode for forkoksning av Svalbard-kull. Saken har vert under be- handling gjennom en rekke ar, men det har vmit vanskelig a finne en praktisk 10sning. Vanskeligheten bestar blant annet i a finne en rimelig anvendelse av gassen. I 1956 ned- tate Indtistridepartementet et utvalg som fikk i oppgave a planledge og lede under*. kelter og forssik pa dette omradet. Resultatet av virksomheten er blitt et forslag om opp- rettelse av et forsOksanlegg, som skal prOve ut en norsk forkoksningsmetode. Det regnes med 'et par ars forsOksvirksomhet, og nar metoden er utprOvd, er det tanken a bygge et stOrre koksverk. Regjeringen vil ta stil- ling til saken i nmr framtid. Standard Oil forbereder reising av et olj er a f f in eri ved Oslofjorden. Dette vil bli Nordens stiOrste med et raoljeforbruk pa 2 millioner tonn om aret. Det skal produ- seres brenseloljer, bensin og flybensin. An- leggsomkostningene er anslatt til 210 millio- ner kroner med en, utenlandsk finansiering pa 125 millioner kroner. De egentlige bygge- arbeider vil formodentlig ta til i begynnel- sen av programperioden, og byggetiden kan anslas til a bli bortimot tre ar. Ogsa andre utenlandske oljeselskaper har vist interesse for a bygge, raffinerier i Norge. Produksjonen av j ern og s t al vil bli ytterligere utvidet. Norsk Jernverk har na en arlig produksjonskapasitet pa 225 000 tonn rujern og 200 000 tonn stal. Forslag om a bygge en fjerde rujernsovn er lagt fram for Stortinget. Jernverkets arskapasitet vil etter forslaget komme opp i omtrent 300 000 tonn rujern og 270 000 tonn valseprodukter. SpOrsmalet om en ytterligere utvidelse vil bli tatt opp i programperioden. Det kan komme pa tale a Oke stalproduksjonen, og planene oth et.plateVerk i Mo er hOySt 'aktuelle- pa grurm av, det store forbruk av tykkplater (skipspyter). Dette .forbruket utgjorde ca. 65 qv) tonn i 1955 og er anslatt til a stige til 150000 tonn i 1965. Christiania Spigerverk vil utvide rujerns- procluksjonen i .Br,emanger (Sogn. og Fjor- dane). Det , vil. antakelig g?ed 30 mill. kr. til investeringer i gruveanlegg og en ny ru- jernsovn, som kan ventes a komme i produk- sjon_ i -1958 med en arskapasitet pa '75 000 tonn. Verket er .na kommet ,opp i en stal- kapasitet pa vel 100 000 tonn og en valse- kapasitet 435. henimot 90 000 tonn. Stavanger Elektrostaalverk, som i 1956 framstilte ca. 20 000 tonn valseverkproduk- ter, 'vil srhig gike produksjonen av spesial- stal. S9Mnichsen ROrvalseverk hadde i 1956 en produksjon pa ca. 19 000 tonn og utvider .1957 antakelig kapasiteten med ca. 40 000 tonn fra 1957-58. Blikkvalseverket ved Bergen har en pro- duksjon av mellomtykke plater (3-5 mm) som antakelig vil bli pa omtrent 5 000 tonn i 1957. Det er planlagt utvidelser som even- tuelt vil Oke produksjonen til 20 000-25 000 tonn. Tatt i videste forstand er verksted s- industrien Norges viktigste industri- gren med bortimot 100 000 arbeidere og funksjonmrer. Her er medregnet produksjon av jern -og metallvarer, maskiner, elektro- tekniske produkter, skip, andre transport- midler m. m. I de fleste industrialiserte land har verk, stedsindustrien gjennom noon tid ekspandert raskere enn industrien for Ovrig. Dette skyl- des for en stor del at nmringslivet i stadig stOrre utstrekning gjcir bruk av verksteds- industriens ytelser etter hvert som mekani- seringen, elektrifiseringen og automatiserin- gen blir fOrt videre. Den stigende etterspOr- sel etter varige forbruksartikler som biler og husholdningsmaskiner trekker i samme ret- ning. Utviklingen i land som har hOyere leve- standard enn Norge, tyder pa at etterspOrse- len mer og mer vil rette seg mot verksteds- produkter. Forutsetningene for ekspansjon pa disse feltene er til stede, flairst og fremst fordi etterspOrselen pa hjemmemarkedet Oker hurtig, men ogsa fordi erfaringene har vist at det foreligger visse eksportmuligheter. Den norske verkstedsindustri.har kunnet vise oppmuntrende resultater i de senere ar. Den har i hizSy grad Okt produksjonen av mange varer som blir omsatt pa hjemmemarkedet, og den har klart a opparbeide en ganske be- tydelig eksport av enkelte produkter, for eksempel kontormaskiner og motorsager. Investeringene i verkstedsindustrien ma Okes med henblikk pa modernisering og ut- videlse. Fagopplmringen bOr utvides og for- bedres slik at denne industrien far en. til- strekkelig tilgang av kvalifisert arbeidskraft. Et bedre produksjonsresultat vil kunne opp- nas ved at bedriftene i stOrre utstrekning spesialiserer seg, og ved at systemet med underleverandOrer blir utvidet. Det vil vmre en fordel om bedriftene blir i stand til a yte mer langsiktige kreditter enn tidligere, slik at de ogsa i denne henseende blir konkurran- sedyktige med utenlandske verksteder. Skift- ordningene byir utvides slik at kapitalutstyret kan utnyttes bedre og produksjonsomkost- ningene reduseres. Den norske maskinindustri har vmrt for- holdsvis svakt utvildet. Men etter'krigen tar den gjennomfOrt en betydelig produksjons- 1957 Vedlegg. St: meld. 'nr. 67: Langtidsprogram for 1958-1961. foking, sfiledes for husholdningsmaskiner, kon- tormaskiner, visse lendbruksmaskiner, gene- ratorer, transformatorer, og elektroMOtorer. Maskinindustrien hat ..ekspandert, hurtigere enn industrien for 0yrig, slik. at dens andel av industrien g samldde bruftoproduksjons- verdi keg; ha 1,8 prosent i 1939 til 2,7. prosent i 1954. Etter.krigen er det startet forholdsvis flere nye bedrifter i maskinindustr,ien enn i de fleste andre industrigrener. Serlig har produksjonen ?t sterkt etter '1950, og det synes som om dette er skjedd uten at syssel- settingen er blitt stOrre. ' Norge har en stor maskinimport, soni andro til ca; 900 millioner kroner. i 1956. Maskin- ekspoiten samme Ar var ca. 125 millioner kroner. Selvdelmingsgriden har i de siste Arene ligget noe over 40 prosent. Det innen- landtke behov. er. saledes' betydelig stOrre enn 'produksjonsevnen, og for sa vidt skulle hjemmemarkedet by pa muligheter for en utvidet norsk produksjon av rnaskiner. Dess- uten ma etterspOrselen, ventes A vile 0ke. Pa mange falter er irhidlertid det innen- landske marked for lite til a kunne gi mulig- heter for en lpinnsom og konkurransedyktig maskinproduksjon. Utsiktene til en ekspan- sjon pa noe lengre slikt beror ,derfor i stor utstrekning pa hvorledes det er muligk a ut- nytte eksportmarkedene. Industrialiseringen av de underutviklede omrader vil skape ny etterspOrsel dtter maskiner, ?g utstyr, og det vil etter hvert kunne opparbeides en eksport til disse orniadene. Norsk entreprenOrvirk- somhet i utlandet vil kunrie bidra til a Apne markeder for norsk Maskineksport. Varen 1957 ble det sluttet en avtale mel- lam Kongsberg Vapenfabrikk og Raufoss Ammunisjonsfabrikker :pa den ene siden og A/S Vbho pa , den andre siden. Avtalen tar sikte pA -Adige leveranser av bildeler lib Sve- rige pa 25-30' millioner kroner. Ogsa pri- vate norske bedrifter er interessert i produk- sjon av bilddler. - Framstillingen av turbiner og generatorer er for ' tiden under sterk'utbygging. Med de utvidelser som, en na.kan regne med, vii pro- duksjonen av elektriske generatorer trolig bli omtrent fordoblet fra 1957 til 1961, da det ken., ventes at norske verksteder. blir i stand til, ft levere maskiner med en sarnlet effekt pa ca. 370 000 kVa. Ogsa turbinpro- duksjonen vil -trolig stige sterkt, nemlig :fra ca.-,250 000. hk, i 1955 til rundt 400 00,0 hk 1961. ,; - Radioindustrien har vist .stor interesse? for A forberede seg pa framstilling av fjernsYn- mottakere, men ma ?-regne,med A.,Sta overfor en meget.'sterk ute_nlandsk konkurransel En Vedlegg. rekke, .land Et hari ?hatt produksjoni, av).slike apparater i flere'ar. ? , 11! iUtnyttingen av atomenergien , vil skape behov for produkter bg utstyr ay -mange slag. Nar det..gjelder. bygging, av reaktorer foreligger det allerede en del kurmskaper pg erfaringer i \raft. land. Italden-reaktOren er konstruert av Instituttet , for ; atorrienergi og blir bygd i samarbeid med en gruppe norske industribedrifter. En noksa stor del av, kom- ponentene til reaktoren er i sin helhet norsk, produserte. En reaktorinstallasjon krever 'el- lers meget utstyr av konvensjonell art, og var verkstedsindustri er godt innarbeidet pa flere av disse falter og skulle ha bra forut- setninger for A dekke en' stOrre etterspOrsel. For a utnytte den norske industris .mulig- hater til A bli konkurransedyktig leverandOr ph atomenergimarkedet; har eh rekke indu- stribedrifter, rederier og 'banker Igatt sam- men om A danne et eget selskap,- A/S Nor- atom. Ved A bygge opp et effektivt apparat for markedsanalyser, reklame, salg og for- midling, tar dette selskapet sikte pa a skaffa norsk industri avsetningsmuligheter pa atom- energimarkedet -sa vel innenlandi som uten- lands. Stalskipsbyggeriene leverte i arehe 1935 ?1939 gjennomsnittlig ca. 37 000 bruttotonn pr. Ar. Etter' krigen er Virksomheten blitt sterkt utvidet, sr1ig etter 1950. De norske verkstedene leverte ca. 187,000 bruttotonn i 1956. Samtidig har skipdries ?gjennomsnitts- stOrrelse Okt sterkt. Ved en rekke verfter pagar det for tideri utvidelser som vil muliggjOre bygging av meget store skip. Det har vmre' foretatt be- tydelige investeringer i skipsbyggingsindn- strien- i de senere fir, og .investeringene-Vil trolig Oke noe' i programperioden, idet flere stOrre dokkanlegg er under arbeid eller plan= lagt. Safremt tilgangen . pa fagarbeidere og leveransene ay. rAmaterjaler ikke skaper uforutsette hindringer, skulle det ware a komme opp i en leveranse pa. ca. 1250 000 bruttotonn i 1961. ? Det er behV, for. fortsaft A bygge Lit ,pro- duksjonen av j or d- o g stein vaT e r. Behovet ,for semertt 'er for tiddn,'vel dekket, Men vil -formodentlig ?e, _Prodtiksjoindh ay lettbetong, hat' utviklet seg sterktrcXrskapa- siteten ved de tre bedrifter som firmes pa Ostlandet, er saledes utbygd fra 120 000 mg 11953 til over 300 000 in3 1,1957. E,t "arbeid pr i dang, for a bedre tilfOrSPlen av lpttbetong i Andre ,distrikier. Med stOtte fra Uttyggings- fondet for' Nord-Norge blir en ny lettbetong- fabrikk'bYgd'i Narvik. Den far dn, abkhpasi- ? ? . ? tet ?Pa: ,4o, 66 tonn f og ..erl,peregoe'ferdig izslutten ay ,1957. _ ; Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA RDP81 01043R00170004 04 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 ? 4 54 Vedlegg. St: meld. nr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. EtterspOrselen, etter . vanlig murstein vil neppe Oke vesentlig i de n&rmestd fir. Der- imot er det et stort behov for stOrre produk- sjon.av fasadestein,- drensrOr og takstein. En rekke utvidelser er under gjehnomfOring, og disse vil 'Oke produksjonskapasiteten i teglverksindustrieni fra. ca.. 130 millioner en- heter i 1956'1a:ea. 175 millioner enheter i Wet av et par Ar. T r e Li id ustri en er stilt overfor en rekke.problemer. I Langtidsprogrammet for 1954-1957 ble det pekt pA at det ville vmre rasjonelt om sagbruksdriften kunne konsen- treres i.stdrre enheter. Dette vine gjOre det mulig a oppna en mer tilfredsstillende utnyt- telse av bakhon, og? en slik 'konsentrasjon er fortsatt Onskelig. Ferdigvarer av plast finner stadig stOrre anvendelse, og en ma regne med sterk ekspansjon pa' dette feltet. Srlig synes plast A ha gode muligheter nAr det gjelder emballasje, gulvbelegg, enkelte bygningsar- tikler, bruksgjenstander m. v. 7. Retningslinjer for industripolitikken. I det foregaende er det gitt en oversikt over industrielle trtbyggingsplaner, bade ved offentlige og private bedrifter. En slik over- sikt kan ikke bli fullstendig. Det finnes mange private planer som myndighetene ikke har kunnskap om. Videre er det bare mulig a ta med stOrre prosjekter. Mindre bedrifter fal- ler utenom til tross for at de i sum represen- terer en betydelig virksomhet. Likevel er oversikten sA vidt uttOmmende at den skulle gi et godt bilde av den industrireising som er planlagt for de nmrmeste fir. Den er et re- sultat av sA vel offentlige som private dis- posisjoner. I perioden 1958-1961 vil Re- gjeringen fOlge disse spesielle retningslinjer for industripolitikken: '1. Industrier som rasjonelt kan nytte store energimengder, bOr fortsette A ekspan- dere i hurtig tempo. Med de vannkraft- ressurser vi har, er dette en naturlig ut- vikling, som kan forega pA et godt Oko- nomisk grunnlag. De framtidige eks- portmuligheter synes A vmre tilfredsstil- lende bade for elektrokjemiske og elek- trornetallurgiske produkter. Nar det gjelder jern- og stalornradet, byr det innenlandske marked pa rimelige avset- ningsmuligheter for en stigende produk- sion. 2. Et omfattende arbeid vil bli iverksatt for dke de innenlandske rAstofftilganger. Saledes vil det bli foretatt betydelige investeringer for A oDpn5: stOrre produk- sjon av kull, malmer og mineraler. MRTIge av disse prosiektene er meet langsik- tige. Samtidig trehges en inhsats for A oppna en mer lullstendig utnyttelse av rastoffene. Et slikt arbeid eri gang Innen 1957 treforedlingsindustrien, som i stigende 'utstrekning .utnytter smavirke og ay- fallsprodukter. 3. Det bOr forega en utvikling i retning av at rAstoffene blir sterkere foredlet inne?- lands. I mange tilfelle siker derved eks- portverdien, for eksempel i treforedr lingsindustrien og de kjemiske induStrier. I andre tilfelle er resultatet at import:. utgifter blir innspart, saledes nfir jern- og stalindustrien blir utbygd. Mer lang- siktige prosjekter er planene for total- foredling av kis og for opprettelse av et stdrre koksverk. 4. En ekspansjon bdr finne sted ogsa pa omrader hvor Norge hittil ikke har hatt industriproduksjon av stOrre omfang. Et viktig eksempel er utviklingen av kjemisk produksjon pa felter hvor stOrre energimengder ikke er en forutsetning, srlig av organiske produkter i forbin- delse med treforedlingsindustrien. Et annet eksempel er plastindustrien. 5. Det er sterkt Onskelig A oppriaz,en hurtig utbygging av verkstedsindustri- ene, b5.de maskinproduksjonen og Skips- verftene. Disse industrigrenene er langt mindre kapitalkrevende enn vAre kraft- slukende industrier, og med en forholds- vis begrenset kapitalinnsats kan det ska- pes et betydelig entail muligheter for rasjonell sysselsetting. 6. Ekspansjonstakten bOr vre hOyest i eksportindustriene. Samtidig er det ra- sjonelt at en rekke konkurransedyktige hjemmemarkedsindustrier gjennomfOrer en hurtig utbygging. Ogsa dette vil bidra til A styrke utenriksOkonomien. 7. Industrien bdr vokse i bredde, og det er viktig A oppnfi stOrre sDredning utover landet. Myndighetene vil fortsatt gA inn for en hensiktsmessig lokalisering av industri til industrifattige strOk. Mange store prosjekter ma giennomfOres om Norge skal kunne fdlge med i den industrielle utvikling. Men DA en rekke omrader har sma og middelstore be- drifter store oppgaver A ldse. Det er Onskelig at de mindre bedrifters stilling kan styrkes gjennom produksjonsgam- arbeid, blant annet i form av delpro- duksjon. 8. Moderniseringsarbeider og rasjonaliser- ingstiltak ma gjennomfOres i stort om- fang. Samtidig er det behov for betyde- lige nyinvesteringer, som ogsa vil bidra til A heve den giennomsnittliae produk- tivitet. Et hdvt investeringsniva i indu- strien er nddvendig ogsa fordi produk- sjonen stadig blir mer kapitalkrevende. En industrireising etter de linjer som her er skissert, innebwrer at produksjonen blir utvidet pa omrader hvor produktiviteten er hOy, og at en rasjonalisering blir gjennom-' fOrt pa omrader hvor produktiviteten er En slik utvikling vil vmre riktig som 'en for- beredelse til at Norge eventuelt slutter seg til, et fellesmarked. I denne forbindelse bOr det understrekes at det i hdy grad ville vmre urasjonelt foreta stOrre utvidelser p5. industriomrAder 1957 St. meld. iir;67 Lingtid:s-p-rogram" for '19581961. hvor det tikke er mulig A oppnVezi Ill- ? fredsstillende produktivitet- Den riktige mfil- setting,?for slike produksjonsgrener er _rasjo-i n al is erin g og ikke utbygging.' En ' rekka.lijeM7... memarkedsindustrier er i en silk stilling .ogl;Orl sOke 'A; oppna stOrre konkurranseevne ,gjeit-; nom en omfattende rasjonalisering. Til dels vil dette Matte ta fe-rin a-37 en prOdUksjoni= 55 Vedlegg:- 'omlegging.', I tilfellahlior inulighetene for A heve -konkurranseevnen er - sma; vil-produk- sjonen og srlig sysselsettingen kunne bli re- dusert, og i enkelte tilfelle vil produksjonen matte innstilles. Men under forutsetning av en tilstrekkelig utbygging av industrien pA andre ?milder vil det likevel vmre mulig A hold& full sysselsetting. Kapitel 9. Bygdenceringene: 1. Hovedproblemet, i bygdenmringene. 2. Utviklingen i jordbruket 1954-1957. 3. Jordbruksprogram for.1958-1961. 4. Utviklingen i skogbruket 1954-1957. 5. Skogbruksprogram for 1958-1961. 6. Utvildingen i fisket 1954-1957. 7. Fiskeriprogram for 1958-1961. 1. Hovedproblemet i bygdenaeringene. Et hovedproblem for bygdene bestfir i .at jordbruk, skogbruk og fiske ikke i sum gir et tilfredsstillende Okonomisk grunnlag for den befolkning som er sysselsatt i disse nm- ringene. Det er ellers betydelige forskjeller bade nmringene imellom og innen de enkelte nmringer. Jordbruket produserer dor et' ber- skyttet hjemmemarked. Skogbruket har, iso- lert betraktet, et tilfredsstillende Okonomisk grunnlag. Fiskeriene er i helt overveiende grad avhengige av avsetningsforholdend p5. verdensmarkedet. Det er ogsa betydelige ulikheter med hensyn til lOnnsomhet, for eks- empel mellom store og sma bruk, mellom skogeiendommer av ulike slag, mellom mo- derne og foreldede fangstfartOyer, osv. Ende- lig er det variasjoner i inntektsgrurmlaget fra distrikt til distrikt. Det er likevel rasjonelt A se disse nmringsgrenene under ett. Ofte er o av dem, og undertiden alle tre, kombinert, og tilsammen utgjOr de det vesentligste nm- ringsgrunnlag i flertallet av.laridkommunene. Betingelsen for at det skal vmre organisere produksjonen sa rasjonelt at den kan gi brukeren et tilfredsstillende utkomme, er of te at driftsenheten er over en viss min- stestOrrelse. Men tallet pa slike rasjonelle enheter er begrenset. Sriig i jordbruket er den vanlige bruksstOrrelse for liten. Under disse forhold m5. hoVedoppgaven vmre A gjennomfOre en alminnelig rasjonali- sering av bygdenmringene. Dette .betyr ikke at de't ikke ogsfi foreligger betydelige utbyg- gingsoppgaver. Det er saledes behov for en utstrakt nydyrking og en omfattende skog- reising. Men' oppmerksoniheten ma fOist og fremst, rettes mot rasjonaliseringsbehovet, og den utbygging som foretas,tbOr gjennomfOres ? ...ft, -, pa en slik mate at den bidrar til en- hOyere effektivitet. Forthalet med define effektiviselingen-skal vmre A skape et sterkere produksjonsgrunn- lag i de tradisjonelle bygdenmringer; slikl at .de som er sysselsatt der,. oppnfir erf,h0yere levestandard, og slik at, landets matvarefor- syning blir tilfredSstillende varetatt: ?Ved; en slik politikk bOr ogsa' behovet for sul5sidier og andre stOttetiltak etter hvert bli redusert Da produksjons- og avsetningsmulighetene p5. forskjellig mate' er begrenset, vii en omfat- tende rasjonalisering bare kunne finne sted I forbindelse med en reduksjon av den totale sysselsetting i disse nmiingerie. Etter krigen er den samlede sysselsetting i jordbruk, skog- bruk og fiske blitt betydelig redusert. Den samme utviklingstendens_kan iakttas over sa si hele Vest-Europa og Norcl-Arder-ilEa-og- vil utvilsomt fortsatt gjOre seg gjeldende. Det er grunn til A understreke at disse indre omstillingsproblemer i de norske ibygdenm- ringene bare ken- lOses tilfredsstillende- i en periode med hdy Okonomisk aktivitet og med rask' utbygging 'ail nye sysselsettingsmulig- heter i n,mringer som industri, hanc:lyerk, handel og skipsfak Som Organisaijonen for europeisk Okonom- isk samarbeid sterkt har frambe'vet, er,; det inntekten pr. .person som er viktgst fra :et sosialt og Okonornisk synspunkt. Nar for eks- empel jordbrukspolitikken skal forfaileres, er det riktig A ta utgangspunkt i inritekten pr. sysselsatt og ikke i jordbrukets samlede irmtekt. Deter effektiviseringslinjen sOrn 1 praksiS kan skape rommeligere fOrhOld i bygdenwringene: I 2. Utviklingen"i jordbruket-1954=---1957. ? , ? ./ LangtidSprogr'ammet for 1954---1957 Tegnet med groduksjOnSOking 'for ' en ',Feick-le': '10.rd?:: bruk?syrer: traktelig., Dette. vil g5. dram', av Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 1 56 Vedlegg. nr.: 67. Langtidsprogram for 1958-1961. Tabell 23. Produksjon av visse plante- og husdyrprodukter.. Tusen tonn. *mink 1957 1q57 5.4 =AP.14.;,Arn 07, 144.1..gtictsPYogFa.m4gr.f19.5,87.1961. Gjermom snitt for 1950/51' ? 1953/54 Regnskap 1956/57 Foreldpig tall Anslag BudSiett for 1957. i 1957/56 program- met 1954-1957 Helmelk i millioner liter KjOtt og flesk Egg. Korn Poteter GrOnnsaker Frukt Ull Investeringene har Okt ganske meget, men har ikke for perioden under ett vmrt sa store som forutsatt. Fulldyrkingen l? de fOrste to ar av perioden under programmets anslag, men har senere, ligget over, og Landbruks- departementet regner med at det mal som var satt for perioden, vil bli nadd. Overflate- dyrkingen ligger etter programarOaget, men 1 538 1 570 1 595 1 600 101 123 117 110 25 29 31 26 37,0 544 486 480 1 142 1 392 1 207 1 300 112 145 124 160 79 95 80 90 3,5 ' 3,4 3,3 4 grOftingsarbeidene ligger foran. Det samme er tilfelle med mekaniseringen. Investerin- gene i driftsbygninger la i begynnelsen av perioden betydelig lavere enn forutsatt i pro- grammet, men vil antagelig ligge over i siste del av perioden som fOlge av den nye finansi- eringsordning som Stortinget vedtok den 28. juni 1956. Se ogsa tabell 24. Tabe// 24. Nydyrking og grOfting 1954-1957. Tusen dekar. Sannsynlig Program gjennomforing Fulldyrking 270 000 270 000 Overflatedyrking . 175 000 115 000 Grating av tidligere dyrket jord 210 000 350 000 .? 3. Jordbruksprogram for 1958-1961. St.meld. nr. 60 (1955) trakk opp retnings- linjer for utviklingen av .jordbruket. Stor- tinget drOftet saken varen 1957 pa grunnlag av Innst. S. nr. 47. Disse to dokumenter vil I hovedsaken bli lagt til grunn for jordbruks- politikken i perioden 1958-19617 I det f01- gende skal derfor gjengis,en rekke av hoved- synspunktened meldingen: Brukene i Norge er stort sett for sma til at det kan bli en rasjonell drift, og til a gi brukerne og deres familie full sysselsetting og rimelige inntekter. JordbruksOkonomisk er det en stor fordel om det blir fserre, men stOrre bruk. Smrlig etter siste krig har meget arbeids- kraft gatt fra jordbruket til andre nmringer. Dette har skapt mange problemer. Den vik- tigste virkning har likevel Inert en sterk Oking i produktivitet, idet det har funnet sted en utstrakt mekanisering og rasjonaliserh,g. Nydyrkirigen i de senere ar har Vmrt tydelig, men ,sanitidig er en del jordbruks- aredier gatt tapt, idet jord er blitt lagt ut til kommunikasjonsanlegg, boligstrOk og andre formal. Dessuten er det atskillig jord som ikke lenger blir ansett som Okonomisk driv- verdig. Hovedoppgavene i jordbrukspolitikken er a Oke inntekten pr. person og samtidig a skaffe forbrukerne jordbruksvarer til rime- lige priser. En vellykket lOsning av disse oppgavene forutsetter en omfattende rasjo- nalisering. Det ma legges stor vekt pa a gjOre norsk jordbruk mest .mulig konkur- ransedyktig og zninst mulig avhengig av sub- sidier og state. Likevel kan en ikke se bort fra at dette ma bli en meget langvarig pro- sess, og at, beskyttelses- og stOttetiltakene inntil videre ma opprettholdes i et betYclelig omfang. Ellers vile jordbruksbefolkningen ikke kunne sikres, en tilfredsstillende leve- standard. Som et ledd i effektiviseringen er det me- get viktig a 'coke bruksstOrrelsen. Riktignok vil et stort antall bruk etter all sannsynlighet matte fortsette som stOttebruk, og som s5.- danne har de en oppgave a fylle. Men altfor mange bruk er for store til a vmre stOttebruk og for sm?il a ' gi -grunnlag for rasjonell jordbruksdrift. Oppmerksomheten bOr kon- sentreres om, disse bynkene. ,;Det/er ,f0rst,og freFist ,dem som,,trenger: pier , jord _yed,nY- dyrking eller ved at eldre'briablir slatt'sam- men oa friVillig grzirinlaglf *14 Det er behov for ensbetydelig' nydyrking og for. en, intensiv?drift av all, landets jord. Maid bOr vOre, hvert ?a fulldyrke-100. 000 dekar. Samtidig ina'det,legges 'stor vekt pa overflatedyrking og grOfting: Mange jordbruk svekkes ved at de ikke har tidsmessige og, arbeidsbesparende, drifts- bygninger. Det 130r gis offentlig state og lan til driftsbygninger, ,Statstilsku'dd bOr ogsa gis tit investeringer f-jOrdbruksveief:: Produksjonspolitikken bOn'ta, sikte pa at jordbruket skal dekkelandets,behov for melk, smOr, ost, kjOtt, Ilesk og". egg. For ull vil det vmre grunnlag fOr eksPort. Videre,b0i jord- bruket dekke- mest mulig av behovet for frukt, bmr og grOnnsaker. Endelig bOr en sa stor del av kornbehovet, som. forsvarlig dekkes ved norsk produksjon. lizisdyrpro- duksjonen ma baseres pa ,norske formidler sa langt det er mulig. Dette innebmrer 'en produksjonsutvikling som vil skaffe jordbru- ket som helhet stOrre inntekter og smrlig bi- dra til a bedre lev,evilkarene pa mindre bruk. Den stOtte som jordbruket:far,,l4r, i stOrst mulig grad virke produktivitetsfremmende. Samtidig ma man unnga -virkninger som er uheldige fra et samfunnsOkonomisk og sosialt synspunkt. Denne linjen forutsetter en be- tydelig og- gradvis omlegging -av - stOttetil- takene. Jordbrukets problemer kan imidlertidiikke lOses bare ved jordbrukspolitiske tiltak. Spesielt maounderstrekes at den Okonomiske lOsning for stOttebrukene og for mange' av de uselvstendige jordbruk ligger i en almin- nelig utbygging av nmringslivet i bygdene, blant annet ved industrireising. I perioden 1958-1961 skulle det vmre mu- lig a oppna en betydelig produktivitetsfor- bedring i jordbruket. De tiltak som er satt i verk eller er planlagt, vil bidra til at produk- sjonen stiger pa Mange feller; og samtiaig kan en vente at sysselsettingen fortsetter a ga ned. samsvar med Stortingsmelding nr. 60 (1955) er det opprettet et jordfond med en kapital forelOpig pa 7 millioner kroner. For terminen 1957-58 er foreslatt bevilget ytterligere 1 million kroner. En fOrste bevilgning pa 200 000 kroner til et jordregister ble gitt pa' statsbudsjettet for 1956-57. Samme belOp er foreslatt for 1957-58. Lovforslag om .et jordregister vil bli lagt fram for Stortinget. Jordskifteverket vil bli s0kt styrket i prograznperioden. Statens stOtte til nydyrking ble Okt vesent- lig fra 1. juli 1956. Swrlig gjelder dette ,st0t- ten til fnlldyrking pa bruk med mindre,enn 75 dekar ,_dyrket jord. Her ble tilskuddet he- vet til 80 prosent av kostnadene, som ble begrenset til 700 kroner pr. dekar. I forbin- delse med statsbudsjettet for, ,165,7-58,. er foreslatt hOyere, stOtte ?,ogsa til.. fulldyrking? PY Vedlegg: bruk sorn !hex, 75 dekar 4.c./yrket :jord mer.1,SiOtten cskat ;vmre liostningene innti det er fui1dyrke.006,.:de, kar.;?For.?nydyrking formues7.1,og ,innfektibegrensning,Ten jord- bruiere som ikke kan , f?bidrag,, knrine fa. ian Ira Jordelyrkirdsolzdef.i, c .? _ I 1956, bie det, go:clIcjoili.ferdig- 73000 dekar fulldyrket jord., Sarnme ar ble pianlagt og innvilget tiskudd til 17,3 obo dekar. Det skul- he saledes v_mre muligheter,..ior ,41u- dyrket gjennomsnittligisiop 000, dekar ar i.programperioden. Overflatedyrkingerz -synes a .ha stabilisert seg. pa omirent 30.,000?dekar pr. ar. GrOftingen av tidligere dyrket jord har tattr.seg yoldsomt opp. I ,1956 ble god- kjent, f:erdig 93 000 dekar' Samtidig ble det planlagt tii`sltucid boo de- kar.,, I den nmrmeste tid framovei b cidt 5.- grOde gjezinomshitiiig ? ; 100 000 dekar om aret. Nydyrkings- og grOftingsprngrammet ii etter gjelderzde s,atser ,kreve. arlige .statsbe- vilgninger- pa'onikring 60, mi./loner kroner, Landbruksdepartementet'imener apt er:n0d= vendii a'sty.'r'ke" admin. iStrasSilen,.ogdet er foreslatt .oPprettet et direktorat tit a, ta seg v ay joyddyrking m., v. , Landbillisdeparternentet mener at tilskudd til jord,bruksveier .bOr gis etter sanime p?rin- sipper Som tidligere. Det er ?e1i a, fa st07.e, fart i Orme veibyggingen. Pa stats- budsjettet for 1656-57 ble?,heviget 2,5 millioner kroner til dette formalet For ter- min', en 1957,-58 er fores15.tt 3 millioner ironer. Til den nye finansieringsor:dning,for driftsr bygninger_ble statsbudsjettet .for, 1656 57 bevilget 20 millioner ironer. Et ,./3e10P, av Samme _stOrrelse _er ,foreslatt, hevllget for 1957-58. Bevilgrzingene blir avsaif, et A . I fond som gir nedskrivningsbidrag og,-larz til reising av nye, eller omhygging av ,eldre driftsbygninger. Finarzsieringsordningen er, et viktig ledd i arbeidet med a skape. selvsten- dige pgs.rsionelie familiebr , Arbeidet med a.bedre vanntorsyningen vil bli.fortsatt etter den 20-a'rs plan som ble lagt. opp i 1947. Etter. planen skulle det skaffes innlagt vann pa om lag 160 000 gardsbruk og hus som ikke hadde skikkelig vannfor- syning, og en kan regne.at onztrent nalvpar- ten av plane, n vil ye gjennomfOrt innen 1958. Mekaniseringen IDOT fortsette, men det er meget viktig uring5.. overinvestering.:1:VIa- skinstasjonene ?)30,r, utbygges, i fOrste rekke med- nydyrkingsmaskiner og anpet utstyr. Det ey, ogs0.-bellov for a byggerrepara- sjonsverksteder ?for, maskiner,,og7reaskaper. Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 58 Vedlegg. gt.1"nie1d. nr'. 67. LangtidSProgram for 1958-1961. Staten bOr fortiatt gi stOtte til maskintarnL:- virke. Behovet for maskiner og verksteder vil bli kartlagt. En ny kraftforordning ble gjennomfOrt fra 1. juli 1956. I samsvar med ordningen sOker myndigheterie a begrense forbruket av kraft- for til det som er nOdvendig for a oppna en rasjonell utnyttelse av ,hjemmeavlet for. Sam- tidig tar de sikte pa a stimulere norsk for- produksjon og a oppna stabil avsetning av hnsdyrproduktene. Ordningen innebmrer til- deling av bestemte mengder kraftfor til de enkelte dyreslag gradert etter bruktstOrrel- sen. For Ovrig er det fri omsetning av kraft- for. Fra sample tidsphnkt ble det gjennornfOrt nye bestemmelter om korntrYgden. StOrrel- seri av'trygden er tllpasset prisen 15fi det 'frie kraftiOr og er avgmnset etter dyretallet pfi garden. I samsvar med jordbruksavtalene var det pr. 1. juli 1956 bevilget 35 millioner kroner til foredlings- og reguleringsanlegg. Videre var det bevilget 5,5 millioner kroner i til- skudd til slakterier og 3,4 millioner kroner til meierier i Nord-Norge. Hittil er omtrent to tredjedeler av bevilgningene blitt utnyt- tet. Resten vil bli brukt i programperioden. Samvirket i landbruket bOr ' utbYgges vi- dere. SpOrsmalet om a organisere produk- sjonslag for a styrke de mindre bruk og for fremme produksjonen av bmr og grOnnsoker vil bli tatt opp. Den hOyere landbruksundervisning vil bli sOkt utbygd i programperioden. Ogsa den vanlige yrkesopplwring vil bli styrket, slik at flest mulig av dem som i framtiden skal overta et jordbruk, kan fa nOdvendig fag- opplmring. Utbyggingen av veiledningstjenesten vil fortsette. Sr1ig vil det bli lagt vekt pa a utdanne og ansette flere herredsagronomer. Fylkesagronomer i jordbruksOkonomi er alle- rede ansatt i alle fylker. Ordningen med distriktsveterinmrer vil ogsa bli utbygd. I 1956 ble det nedsatt et offentlig htvalg som fikk i oppdrag a undersOke de mulighe- ter som foreligger for en produksjonsforde- ling mellom forskjellige bruksstOrrelser og clistrikter. Herunder skal utvalget undersOke virkningene av de forskjellige stOtteordninger og foreslfi den omlegging som matte vmre nOdvendig for a fa en rimelig produksjons- fordeling. Videre ble det samme ?oppnevnt en komite som skal utrede jordbrukets av- setningsproblemer. Regjeringen Tegner med kunne legge fram et smrskilt utbyggings- program for .fjellbygdene i begynnelsen av perioden. Videre vil det formodentligbli n?- vendig A fremme visse forslag for Stortinget )?957 nay de to nevnte komiteer har gitt sine inn- stillinger. Regjeringen vil sOke a fortsette om- leggingen av stOttetiltakene slik at de virker mer produksjonsfremmende. 'Bruttbinvesteringene i jordbruket utgjorde etter forelOpige oppgaver 569 millioner kro- ner i 1956. De tiltak som er satt i verk til fremme .av jordbruket, vil fOre til en sterk stigning i 1957. Nasjonalbudsjettet regner med 618 millioner kroner i 1956-priser. En firlig investering av ,dette omfang skulle ogsa i de nmrmeste fir medvirke til en ve- sentlig styrking av jordbruket. Produksjonen kan antas a Oke ogsfi i pe- rioden 1958-1961. Tabell 25 inneholder an- slag over produksjonsutviklingen under for- utsetning av normale vmrforhold. Ved vur- deringen av anslagene for 1961 ma en ta i betraktning at 1956 var et swrlig godt jord- bruksar. Tabell 25. Anslag over jordbruksproduk- sjonens utvik/ing fram til 1961. Tusen tonn. 1956 1961 Anslag Helmelk i millioner liter 1 578 1 700 KjOtt og flesk 119 125 Egg ' 30,7 30 Korn 543 ' 550 Poteter 1 392 1 350 GrOnnsaker 145 150 Frukt 95 100 Ull 3,4 4 4. Utviklingen i skogbruket 1954-1957. Langtidsprogrammet for 1954-1957 regnet med en gjennomsnittlig avvirking av salgs- tOmmer pfi 6,5 millioner m3 om Aret. Den vir- kelige avvirking har vmrt betydelig stOrre, nemhg: 1953-54: 7,5 millioner m3 1954-55: 7,7 millioner m3 1955-56: 7,7 millioner m3. For 1956-57 regner nasjonalbudsjettet med 7,5 millioner m3 i salgstOrnmer. Investeringene i skogbruket har voert stOrre enn forutsatt i programmet. Sr- hg har skogreisingen gatt bra, mens kultur- arbeidene i skogstrOkene ligger litt under pro- grarrimets anslag. Dette siste henger blant an- net sammen med tOrkesommeren i 1955. Tabell 26 gir en oversikt. Det er ,gjennomfOrt en omfattende ut- bygging av skogsveier, men for traktorveier er det noen svikt i forhold til programme. 1957 St: melct:'nt.) 67. Langtidiprogram for 19581961. Tabell 26. Skogrdising.og skogkuiturarbeider /954-1957. Tusen dekar. Prograth. Sannsynlig gjennomfOring Rydding 2 200 2 040 Planting'. 600 670 - Saing 128 . 25 5. Skogbruksprogram for 19,58=1961: Skogbrukspolitikken ma fOrst og fremst ta sikte pfi abevare skogen og a legge? grunn- laget for en stOrre avvirkning i framtiden. Internasjonalt sett hal.- skogen en stigende verdi. De forente nasjoners orkaniasjon for ernmring og landbruk (FAO) ,er' at det om noen ?vil bli vansicelig ?ekke etterspOrselen .etter treforedlingsprodukter i Europa. Andre undersOkelser som er foretatt peker i sainnie-rething, og det er gruhn til 'fi. tro at en pa lengre sikt kan regne 'med 'gode avsetningsforhold' for trevirke og treforea- lingsprodukter. Mange av de tiltak som kan settes i verk i 1958-1961, vil fOrst om lang tid kunne f? noen betydning for avvirkningen. Men en del av de tiltak som er ian1agt, vil i stOrre eller mindre grad ogsa kunne fa en virkning pa kort sikt. Dette gjelder f. eks. bygging av veier fram til skog som ikke er drivbar i dag. Ved bygging av slike skogsveier er det lykkes I 10pet av de siste ti fir a oppna en arlig til- leggsavvirkning pa anslagsvis 200 000 m3 salgstOmmer. I perioden 1958-1961 skulle det vmre mulig a na frarn til skogsomrfider som kan gi en ytterligere avvirkning pfi anslags- vis 100 000 m3 pr. ar. For a fremme en silk utvikling yter staten bidrag til bygging av skogsveier, taubaner ?g flOtningsanlegg. Det blir imidlertid etter hvert vanskeligere' og kostbarere a n?ram til skog som ligger avsides til. TOmmerprisene og 'av- setningsmulighetene for smadimensjonert virke vil i hOy grad bestemme hvor langt det er mulig a ga. Skogreisingen pa Vestlandet foregar etter den plan Stortinget behandlet i 1954. Planeh vil bli fulgt ogsa' i programperioden 1958- 1961 med sikte pa A:fa tilplantet minst 60 000 dekar pr. fir. Landbruksdepartementet har utarbeidet forelOpige skogreisingsplaner I for kyststrOkene i TrOndelag og Nord-Norge. Planene gar ut pa at det i nevnte landsdeler skal tilplantes henholdsvis 5 000 dekar og 17 000 dekar PA flere steder i landet finnes det utmark og tidligere dyrket jord 'Som ikke leriger blir brukt til jordbruksformal., Alt I alt utgjOr 56 dette ' ganske betydelige arealer som' er ? vel skikket til skogmark. Hvis de ikke til- plantet,' vil det P alminnelighet v?kse 'opii lauvkratt'som ikke har mien Okonomisk Verdi. Disse arealer bp:Cr snarest mulig tilplantes nie'd slike treslag sorri er mest hentiktsnietsige pa vedkomrhende sted. Landbrukidpparltemeritet vil ta denne taken opp til s'mrskiltbehandling: Det vil for Ovrig vre av stOr'betydning fi fa utredet spOrsmfilet' om hvilken tithytt:else av marken som samfunrisOkonbriiisk',er niett fordelaktig. Dette har betydnink bfidd narilet gjelder avstaelse av. skoggrunn- til' jordbinks- formal, og nfir det gjelder _tilplanting 'av dyr- ket maik til skog.-Jordregistret har' en viktig funksjoiTogsa i denne forbindelse. Til dels er tkogbehondlingen, enna ikke sa god som den birrde vmre. Det blir Acke ,gjort nok for a sikrp gjenveksten ogi?e prodhk- sjdnen.,HOgstfrafene blir ofte ryddet for sent, og i erikelte tilfeile blir de ikke rydaet i det hele tatt. Heretier bior det 1.egges storre vekt pfi a fa klilturarbeid utfOrt snarest mulig etter at hogsiten har ttinript, .tted? bqte vil kunne Oke den tilvek'st i yesentlig grad. Norges Skogelerforbund har?tatt qpp et,ar- beid for a bedre skjOtsel ,og drift i,medlem-, menes skoger. Denne virksomheten,spm fore- gar i samarbeid med det offentlige skogopp- syn, har allerede gitt gode, resultater?,og 1D0.r fortsette, Skogselskap.ets og Skogeierforbun- dets arbeid med opprettelse _av driftsplaner for private skoger er ogsa et godt tilt* pg vil kunne fa stor betydning for skogskjOtselen. Fagopplmringen og veiledningstjenesten vil bli videre utbygd. Dette er ikke minst' nOd- vendig av hensyn til de _mange mindre skog- eiere som ellers VII .ha vanskelig for a drive skogen rasjonelt.,Yrkesopplmringen av skogs- arbeidere vil fortsette. Rasjonell skogsdrift innebmrer at det blir ganske meget arbeid som ma utfOres i sam- merhalvaret. Det har vmrt vanskelig gskaffe nok arbeidshjelp til dette. SpOrsmalet kan neppe lOses tilfredsstillende om det ikke lyk- kes a fa flere helarsarbeidere som kan utfOre nOdvendig skogkulturarbeid m. v. Sommer- hogst av tOmmer og kubb bOr ikke skje til fortrengsel for kulturarbeidene. Skogkommi- sjonen av 1951 vil i nmr framtid avgi innstil- ling om 'arbeidskraftspOrsnafilet i skogbruket. Landbruksdepartementet vil komme nmrmere tilbake til denne saken nar innstillingen fere- _ ligger. Mekaniseringen spiller en stadig ttOrre rolle I skogbruket, bade for avvirkriingen og skOg- reisingen. Utviklingen blir irnidlertid hen-met fordi det faller uforholdsmestig dyrt for thin- dre skogeiere A skaffe de nOdvendige rxiekan- f Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 4R Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 58 81.1`nie1d: ite. 67: .1957 1957 St:meld.inn', 67: 5? Vedlegg: LangtiIiirogiain fiat. 1958-1961. Langtictsprcigrain for 1958-1961. Vecilesgi. Staten bOr fortgatt gi .stOtte til maskinsam- - nay de to nevnte, -komiteer har gitt sine inn- Tabell 26. Skogreising og skogkulturarbeider dette ,ganske betydelige grealer som'i'er virke. Behovet for maikiner og verksteder vil bli kartlagt. En fly kraftforordning ble gjennomfOrt fra 1. juli 1956. I samsvar med ordningen sOker myndighetene a begrense forbruket av kraft- for til det som er nOclvendig for A oppna en rasjonell utnyttelse av .hjemmeavlet few. Sam- tidig tar de sikte ph a stimulere ncirsk for- produksjon og a oppna stabil avsetning av husdyrproduktene. Ordningeri innebmrer til- de1ing av bestemte -mengder kraftfor til de enkelte dyreslag gradert etter .bruksstOrrel- sen. For OVrig er det fri omsetning av kraft- for. ? Fra samtne tidspiinkt ble det gjennoriafOrt nye bastemmelser om korntrygden: StOrrel- sari av trygden er tlipasset prisen PA detrfrie kraftfor og er avgrenset etter dyretallet pa garden. I samsvar med jordbruksavtalene var det pr. 1. juli 1956 bevilget 35 millioner kroner til foredlings- og reguleringsanlegg. Videre var det bevilget 5,5 millioner kroner i til- skudd til slakterier og 3,4 millioner kroner til meierier i Nord-Norge. Hittil er omtrent to tredjedeler av bevilgningene bEtt utnyt- tet. Resten vil bli brukt i programperioden. Samvirket i landbruket bOr utbSrgges vi- dere. SpOrsmalet om a organisere produk- sjonslag for a styrke de mindre bruk og for fremme pro duksjonen av bmr -og grOnnsaker vil bli tatt opp. Den hOyere landbruksundervdsning vil Ni sOkt utbygd i programperioden Ogsa den vanlige yrkesopplmring vil bli styrket, silk at flest mulig av dem som i framtiden skai overta et jordbruk, ken' fa nOdYendig fag- opplmring. Utbyggingen av veiledningstjenesten vil fortsette. Srhig vil det bli lagt vekt pA A utdanne og -.ansette flere herredsagronomer. Fylkesagronomer i jordbrUksOkonomi er alle- rede ansatt i alle fylker. Ordningen med distriktsveterinrer vil ogsa bli utbygd. I 1956 ble det nedsatt et offentlig Utvalg som fikk i oPpdrag a undersOke de mulighe- ter som foreligger for en produksjonsforde- ling mellom forskjellige bruksstOrrelser og distrikter. Herunder skal utvalget undersOke virkningene av de forskjellige stOtteordninger og foresla den omlegging som matte vmre nOdvendig for A fa en Timelig produksjons- fordeling. Videre ble :let samme fir oppnevnt en komite som ,skal' utrede jordbrukets av- setningspro'blerner.' Regjeringen regner med A-'kunne legge fram et 'smrskilt utbyggings- progfam for ,fjellbygdene i begynnelsen av perioden. Videre vil det formodentlig bli n?- vendig A fremme visse forslag for Stortinget stillinger. Regjeringen vil sOke A fortsette om- leggingen av stOttetiltakene silk at de virker mer produksjonsfremmende. .Bruttoinvesteringene i jordbruket utgjorde etter forelOpige oppgaver 569 millioner kro- ner 11956. De tiltak som er satt i verk ,til fremme ,av jordbruket, vil fOre til en sterk stigning i 1957. Nasjonalbudsjettet regner med 618 millioner kroner i 1956-priser. En arlig investering ay dette omfang skulle ogsa i de nmrmeste fir medvirke til en ve- sentlig styrking av jordbruket. Produksjonen kan antas a Oke ogsfi i pe- rioden 1958-1961. Tabell 25 inneholder an- slag over produksjonsutviklingen under for- utsetning av normale vmrforhold. Ved vur- deringen av anslagene for 1961 ma en ta i betraktning at 1956 var et smrlig godt jord- bruksar. Tabell 25. Anslag over jordbruksproduk- sjonens utvik/ing fram til 1961. Tusen tonn. 1956 1961 Anslag Helrnelk i millioner liter 1 578 1 700 KjOtt og flesk 119 - 125 Egg 30,7 30 Korn 543 ' 550 Poteter 1 392 1 350 GrOnnsaker. 145 150 Frukt 95 100 Ull 3,4 4 11, 4. Utviklingen i skogbruket 1954-1957. Langtidsprogrammet for 1954-1957 regnet med en gjennomsnittlig avvirking av salgs- tOmmer pa 6,5 millioner m3 om Aret. Den vir- kelige avvirking har vmrt betydelig stOrre, nemlig: 1953-54: 7,5 millioner m3 1954-55: '7,7 millioner rA3 1955-56: 7,7 millioner m3. For 1956-57 regner nasjonalbudsjettet med 7,5 millioner m3 i salgstOmmer. Investeringene i skogbruket har vmrt stOrre enn forutsatt i programmet. Sr- hg har skogreisingen gatt bra, mens kultur- arbeidene i skogstrOkene ligger hitt under pro- grammets anslag. Dette siste henger blant an- net sammen med tOrkesommeren i 1955. Tabell, 26 gir en oversikt. Det er gjennomfOrt en omfattende itt- bygking av skogsveier, men for traktorveier ?det"noen svikt i forhold til programMet. 1954-1957. Tusen dekar. Program' ; Sannsynlig ; gjennomfOrIng Rydding .... . 2 200 2 040 Planting' - ,. 600 670 Sfiing 128 25 5. Skogbruksprogram for 1958-1961. Skogbrukspolitikken ma fOrst og fremst ta sikte pa A bevare' skogen og A legge grunn- laget for en tstOrre avvirkning i framtiden. Internasjonalt seft har skogen en stigende verdi. De forente nasjoners orgar*asjon for ernwring og landbruk (FAO) ex' kornmet`iil at det om noen 'Ar vil bli vanskelig A'dekke etterspOrselen ,etter treforedlingsiirbdukter i Europa. Andre undersOkelser som er foretatt peker i sainnie Tetning, og det er grunn til' tro at en pa lengre 'sikt kan regne med 'gode avsetningsforhold' for trevirke og trefored- lingsprodukter. Mange av de tiltak som kan settes i verk i 1958-1961, vil fOrst om lang tid kunne fA noen betydning for avvirkningen. Men en del av de tiltak som er planlagt, vil i stOrre eller mindre grad ogsa kunne fa en virkning pa kort sikt. Dette gjelder f. eks. bygging av veier fram til skog som ikke er drivbar i dag. Ved bygging av slike skogsveier er det lykkes I Wet av de siste ti Ar a oppna en arlig til- leggsavvirkning pa anslagsvis 200 000 m3 salgstOmmer: I perioden 1958-1961 skulle det vmre mulig A na fram til skogsomrader som kan gi en ytterligere avvirkning pa anslags- vis 100 000 m3 pr. Ar. For A fremme en slik utvikling yter staten bidrag til bygging av skogsveier, taubaner og flOtningsanlegg. Det blir imidlertid etter hvert vanskeligere' og kostbarere A na fram til skog som ligger avsides til. TOmmerprisene og av- setningsmulighetene for smadimensjonert virke vil i hOy grad bestemme hvor langt det- er mulig A ga. Skogreisingen pa Vestlandet foregar etter den plan Stortinget behandlet i 1954. Planen vil bli fulgt oga i programperioden 1958=- 1961 med sikte pa A ffi tilplantet minst 60 000 dekar pr. Ar. Landbruksdepartementet har utarbeidet forelOpige skogreisingsPlaner for kyststrOkene I TrOndelag og Nord-Norge. Planene gar ut pfi. at det i nevnte landsdeler skal tilplantes henholdsvis 5 000 dekar og 17 000 dekar-Arlig.? PA flere steder i landet finnes det utmark og tidligere dyrket joid som -ikke 'lenger blir brukt til jordbruksformal.. Alt I alt ntgjOr skikket til skogmark. Hvis de ikke ,blir "tit= plantet, vil ? det alminn'elighetr'irokie 'Opp lauvkratt som ikke har noen Okonoinisk Verdi; Disse arealer bOr snarest mulig tilPlantes Med slike treslag sOni er mesf hensiktsrriessige 'pa vedkommende sta. 'Landbrulesd0Akeirientet vil ta denne taken app til srskiltljehandling: Det vil for Ovrig vre av stersbetydning A fa utredef spOrsmalet' dm hViiken utitYttelse av marken som 'samfunrisOkonOniisk er rrirest fordelaktig. Dette har betydninibade rar'det gjelder avstaelse av skoggrunn- til jordbinks- formal, og nfir det gjelder tilplanting dyr- ket mark til skog. -Jordregistret har en viktig funksjoir ogia i?denne forbindelie. Til .dels er skogbehandlingen enn?kke s? god som den burde vmre. Det b1ir ,ikke gjort nok for a sikre gjereksten og, Oke produk7 sjOnen.,Hogstflatene blir ofte ryddet for, sent, og i erikelte tilfelle blir de. ikke ryddet i 'det hele tatt. Heretter bOr det legges'stOrre vel4 pa A fa kulturarbeid utfO.rt snarest, mulig etter at hoaten har funnef, sted. Dette vil kunne Oke den framtidige tlikrekst i vesentlig grad. Norges Skogeierforbund har tatt,opp et arr beid for A bedre skjOtsel og drift i medlem-: menes skoger. Derme virksomheten,spm fore- gar i samarbeid med det offentlige skogopp- syn, har.allerede gitt gode,:resultater,og bOr fortsette. Skogselskapets og Skogeierforbun- dets arbeid med opprettelse av driftsplaner for private skoger er ogsa et godt tiltak og vil kunne fa star betydni4g for skogskjOtselen. Fagopplmringen og veiledningstjenesten vil bli videre utbygd. Dette er ikke minst nOd- vendig av hensyr,;.til de _mange mindre skog- eiere som ellers vil ha vanskelig for 'A drive skogen rasjonelt.,Yrkesopplmringen av skogs- arbeidere vil fortsette. Rasjonell skogsdrift innebmrer at det blir ganske meget arbeid som ma utfOres i sam- merhalvaret. Det har vmrt vanskelig A skaffe nok arbeidshjelp til dette. SpOrsmalet kan neppe lOses tilfredsstillende om det ikke lyk- kes a fa flere helfirsarbeidere som ken- utfOre nOdvendig skogkulturarbeid m. v. Sommer- hogst av tOmmer og kubb bOr ikke skje til fortrengsel for kulturarbeidene. Skogkommi- sjonen ay 1951 vil i nmr framtid avgi innstil- ling om `arbeidskraftspOrsmalet i skogbruket. Landbruksdepartementet vil komme rimrmere tilbake til denne saken nar innstillingen fore- Egger. ? ' Mekaniseringen spiller bri stadig StOrre rolle I skogbruket, bade for avvirkningen og skog- reisingen. Utviklingen blir ithidlertid herrn-net fordi det faller uforholdsmeSSig ayit for'inin- dre skogeiere A skaffe de nOcIvendige niekan- R4744.44 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 vedlegg: weld. ur. 67: Langtidsprqgram,foy 1958z719.6.1. iske ?bjelpemidler. 'Tanken. o,m, a opprette ma- skinstasjoner pA samnie mate i jjprd, bruket erderlor tatt_opp.,AfidetforiRasjpriali:- skingsfondet :for skogbruket_har, .foreslatt.,at -det forsOksyis. skal:gis,stOtte til starting av en maskinstasjon i Vest-Telemark. ?Hy,is ,forsOk.et faller .heidig., ut, ,err,det ,trolig at ,Skogeierfor--; eningen ogsfi, andre; distrikter? vii ,s0ke A 'fa _ oDprettetmaskinstasjoner. Det vikymre rime- hg-,04'Wloarts'afte?iithYgiing ,av. maskinsta,- sjoner?yeestarten blir "stOttet ?a.V midley fra 44)brialiserihisfOndet:fdr, ,skogbruket ? eller Ira Skagtiltaksfandet:,,',, De. hy:e:teknis' ke'hjelPemidle'r. reiser mange - . 3 a problemer.,,sr,lig feirdi..importert, utstyy ofte ikket er avpasi.a.etter norske forhold. Det norske skogfi4::sOkyee?n bar, i de sisle"Arene idretatt, prOv.er" Og, forbediei?..fdrskjellige tek- niske hje1perni4ler, for ekmpe1 'taubaner, tFalaOrer,oar vinsjer.-:b,e:tte arbeidee'ma Ores yidere;' slik at .skOgeierne' kan, fa , nytte'av :de inaskiner 'dg eredskarier;de an- skaffei:.' " , SAVelskogbruket'som*Oiii4.14i=,ierihar fOlt et stadiksterkere brehO'y.for en'n-OYaktig skog.: itaifstikk. Den retakgering >akr skO'gfy.iiierie som har pagatt gjennom lengre tid, vii vre ferdig D1957-. Det er'fbiurtsetnitigen at deretter skal Ostfold; ?Akershus "og'-Hedrriark retakseres pfi 'ny-'etteri'noenlunde aiimi?insipp torn tidligere: Mein- deretter bOr iandskogtakser- ingehr antagelig' leggeS 16M. *Dev,? nfivOrende system bOr etter LandbruksdeparteMentets oppfAtningrerstattes' Med 'en' tAksering'soin bih gjerinoinfOrt kontinuerlig for 'hele landet. gi deteStenpDlYsninger om skog- tilstanden og,avvirkningen. :Det. program' for skogbruket' som her er trukket,oppii skulle kunne'gjennomfOres uten A face ide ,sanilede investeringer. nasjonal- budsjettet for; .1957- er .fOrt app -79 anillioner kroner, regnet i gjennomsnittspriser for 1956. For perioden, 1958-1961 :er_ bruttoinvester- ingene i?skogbruket anslatt til gjennomsnittlig 80,..millioner? kroner .pr., at% Den.. gj ennonisnittlige avvirkning av salgs- tOrnmer i perioden 1958-1961 er anslatt til minst 7:5,mi11ioner msjom Aret. Dette er. trent-samme kvantum.sorn I perioden :1954? ?--,;,1137 - ? , r, fisketi 1954-1957.. ' tapitid?prOgraM014Lfor?19,547=:,1957 regnet Med' '7at;ndrinallaniSten ?kunne, ?es ,fia i 'sop 000 Aorinc.til .1$O0000 Ann. Den. .fak- tiske fin f_de senere Ar 'har vmrt: 19.52:1z,.;1:639,P001.tonn, ? ,1 :..1J90Q,00() 15..31.; ..:t '195: .1 P50,..900,/ ? !`.1 1957 ...NasjonalbudOettet for 1957, regnet med 1 850 000 tonn."PAsgrUnn av dfirlige vmrfor- hold blir firsfangsten i 1957 en del mindre enn anslatt i .nasjonalbudsjettet. InVesteringene i fiskeriene har vmrt stOrre enn-fortitgatt i firograiriinet. ? 7. Fiskeriorop,?,-am for 1958-1961. I de senere Ar har det meldt seg eksport- __ _ . _ vansker for flere av fiskerinmringens produk- ter, og start sett er man kommet over fra.sel- gers',tilikjOliers marked. Mest'utpreget gjel- der,dette annen fisk enn sild. Samtidig synes flere, .av fiskeriene A by pa muligheter for stOrre,fangst. Sitnasjonen yiser klart at nmr- ingen er stilt overfor et rasjonaliseringspro- blem som ma lOses om fiskeribefolkningen skal fa bedre og tryggere leveviikar. I perio- denj9587,71961 ma fiskeripolitikken fOrst og fremst h dette for Oye. ..,Markedsmulighetene er best for sildepro- dUktei.,,En firlig rafiskmengde. pa bort i mot 600 000 tonn skulle kunne markedsfOres som fersk, frossen, saltet eller hermetisk nedlagt slid og brisling. Resten av fangsten, dvs. langt den stOrste del, blir brukt til framstilling av sildolje,,og sildemel. Med de ventede silde- fangster kan en rego.e.rhed at disse produk- tene kan-avsettes til noenlunde rimelige pri- . ? . ser.,Eksportutsiktene er usikre for klippfisk, -nOe bedre, for tOrrfinsk og ferskfisk. Omsetnin- gen av ,frossenfisk har gjennomgatt en sterk ekst. Pa tross av en rekke markedsvanske- ligheter, smrlig for frossenfilet, ,er det oyer- veiende. sannsy,nlig at eksporten vii fortsette Oke. , Nar ,det samlede fangstutbytte ikke ,blir tilfrediStillende i 1957,. skyldes "dette, ikke smA innsig av fisk. Vmrforholdene yar me- get darlige under vintersildfiske,t, dg for Lo- fotlisket oasto store vansker pa grunn av ekstraordinmre temperaturforhold'i sjOen, idet torsken holat seg. pa stOrre dyp enn vanlig. Den langsiktige itendens til stOrre. fangstut- bytte gjennom effektivisering kan ventes A gjOre seg Igjeldende ogs? perioden 1958- 1961. .Fisk,eridep,artementet antar at den sam- lede fangst av slid og brisling i program- perioden syinge omkring 1 350 000 tonn pr., Ar,. -Pet er ,da regnet med at vintersild- fisket,ikk,e ,lenger. vii Oke, I amme tempo som.:i? Arene, etter opo, men> ligge pa ca. 11 millioner-hektoliter om,,Aret. Videre er det regnet .rned, at fetsildfisket pike floe, ? men ikke ?s.masildfisket og , islandsfisket. Lodde- fangstene vii trolig etter hvert bli betrakte- lig;stOrre enn,j dag:, ? lb NA.r..det fgj elder, den, framtidig,e, utvikling av torskefiskeriene, gjOr det seg gjeldende en 1957 67; iingti'dhirkim 101.'116611196i. rekke usikkerhetsmomenter. UtVidelse av det; fiske Isom' finner sted?i Barentshavet;'vil trolig inneb'mre, en" fare:' for en; fortsatt: duksjorf av,'skreibestandem Dette ii i tilfelle kunne .fai:alvorligelconsekveriser!-for-rae fidi- sker torskefiSkerier:-..Fiskerirhyndighetene Nih derfor.? "gjennom.i4internasjonaltl.:.samarbeid sOke 'fi. -frenime 'tiltak.i som kantinotvirke, ? silk utvikling:n For "andre'fiskeilag unaer.ett ken en 'yente ? ? "3' - Okende,-- fangstmengder.., Fiskeridepartemen-: fet norske fiskerier vii nmrrnle--seg" 2 000 000 tonn i lOpet ay programperiodenr.?._ ; 2. i Stigende fengstutbytteburdelbidra til h? ere :produktiviteti.i.men err .sterkt produktivi- tetsstigning, kan bare firm& stedi4Orbindelse med. en yasjonalisering. sbmifOrer- tilc?redukz sjolk q...sysselsettingen.: En! si.ik. reduksjon ?er begynt,?:.Samtidig synes.:.det 'Alba Mitt' for:- holdsvis z flere, med eneervervDenne utik- hxgen. ma :paregnes,..,fi fortsette Letterthvert som det-blir. skapt, inye, syssels'ettingsrhulig- heter innen andre grener av nmringslivet. Den ?er :en:- ,n0dv,endigi forutsetning: `for- at fiskerbefolkningen -skal ,l?0yere--levestan- dard. ..,? ; Nfirimange.fiskere har lave'inntekter og-alt fof rofte-ikoinnierk-nt I'VanskeYADAIfgrufirt '25/ darlig,fiske; skSrldesl`dette 'star Utitiekning ierknYttet smA. farkoster. Riktig nok trenges det mmdre farkoster over alt langs kysten. Forsyningen av verdifulle produkter?Uni.Mirnme17,11a1tsOk Al er saledes avhengig av disse batene. Men flere, strikter,har for, ,Mange fartOyerii- steinrelsesgruppen under 45 lot, .og, dermed" blir driften,for ,sterkt ayhengig,av?lokale:innsig av fisk - -.; 4'0 " Fiskerflaten er i dag tallmOiigf,itor)=:nok. Men, den,- Inai,forn 'Yes og'moderniseres;' dg da er det Niktig Af?erest?re enheter:Sorrilkan by fiskerne best rriulige:.'forhold; omborct og samtidig bidrktil jevtit'sysselsetting og ,bedre inntektsforhold: Sriig er det'.om A.-gjOre l? utbygd,en :haviliskeflateav. tilstrekkeligfstOr- relse. Bare deryed,:kan vi, sikre oss, en rimelig andel av fiskerikdornmene i fjeruere faryann og skaffe fiskerinmyingen og industEien ;en til- fredsstillende tilgang pa rastoff ;?hele,,,Aret ig)ennorn- ?"Avtakei-=. detilvirkerapparafef j2kar tilstrekkeligica:Pagitet en fUnntai'l9ka1e behoV iiarefikelte) dieder Jay Vet fOrst og'!freinStcfriOderniSerifig rag' rasjdnali- terin'g'detrerl hehOiliforli-AVI:heriSrp kurranieh Oilterilatidgke inaikeder er 'd?ai. vesentlig gr-hOyne !levalifeteri iThrske --fiskeiiibdUkter. Teti efet gterktibeliiiNi Vedlea ? for 5.,fa"--utirik1et PrOdiasjorieri hViutisfis'O'm erih; Klaticrys: Det!euin .4cah--'? Opp ii?beide f iskWasit all. - FOrsOkene aV fisk' fortsette. , fOr '1957 er -de" s'atn, - lede inves'fe-rIngeic ifikOrien'TiOrt-2obP'.,med. ? 2254nillioner, kroner i perk- ed-en' 1-958--:1961 e detig'i?:iiirea'ey hel'Op'aV InVester7 ingene: bOr ifort"iett kuiine ffnatisiet:es _etter s'Oin OM' nieFliefisilitsriieisege. foimeiloV ,dx:iftskre= ditt ,er for tiden uner titiednind ay?'."kor19.it6' goiii'-e.F?iiedgett? tikkarllak!' Statsmyndighetene- og flaaringslivets ,orga- nipsjone.rs,..mkisarn_arbieide?;orns-. en.,-,forsterket og r&ke ekspprtep ey,f,ipisjpg IfskeripIOdukter. Prispolitikken.er, her av:av,- gjOiende befydning.....? ,? -.? ? .? ? -..Det,-)er,!n-Odvendig legge.)Meget isterkere vekt:1)A salgsarbeid'et i utlandet.tEtter krigen hanfiskerinmringen"i;alminneligheikke b? hOvet aktiv i.-markedsbearbeidelse. Vanskelighetenef-,har ,,som%regelr; bestatV?i. skaffe ; m'engder,,aVDde' kvalite- ter, kundene yuleha. Men i.demn siite*tid'er onisetningemblitt tregereogprisene:ifiar, til ders vist,eni syrikendeitendens.`-?EksportOrene er oppmerksomme;TAA'Jatsi omkethingibildet har endret seg, og at det na er behov for mer aktivt salgprbeic.1. F5f?'6!;1-lai'':'herchetikkindustrien sitt re- klamefond, og det er ogsa fond for klipp#sk 9g tranteklairiei Fonder'. ?lirrfidaii:sial'iVedloV- bestemte avgifte.r:i.1:orges...EkS'pOit.4ct.diiv.pr et informasjoiii- seigie-riieid,; for , alie, nmr- inger ? ogs5. for fiskeriene. Enkelte'eksPort- utvalg innen fiskerinmring.e9 vet reklarinearbeid, fang. Selv om det delvis blir utfOrt.et_godt reklame- og salgsarbeid, har virksorpheten ofte et tilfeldig pregibg"de'renkelteb-fgailisa= sjoney og.reklameutv9fg,elfiv,thy,Fr;foT seg. Mari8dslgibefdellsel'og,relaa:me. Lifer' re- lativt kOstbart, sriig fordi norske fkeripro- dukter.blir sOrgt 'sA> A i"i; de'-flesfe ver7. den' Over.! ben?. enkelfe''eksp,Oftibr 'vi 'nfaiige tilfellefliaVariCkeligz-foi.' itiriiire'''driVe slik virkkimhetr:effektivt'foregen regi:ung.liet,syr nes' derfor)lrihiellg z:dt. tfiskerinmringific:sarnlel seg om felles'markedsbearberdelse'Og.fekla= mearbeid.'Dette hihdfef ikke at enkelte': r- styfrre PP1f. 'Fiskerlmyricligilqene tar sikt.e, det'' fOrsteVir de-sOke"5. '6ptiniuntfe de Af2 ? 1 Declassified and A d For R ease 2013/03/18: -RDP81-01043R00170n1)4nnnA_i Declassified and Ap.roved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 62 Vedlegg. - meld.:nr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. beid.som, de private firmer driyer,. og A, ak- iivisere ,organisasjonene,til .en,stOrre ,innsats pA. dettefelt. For: det tannet II de i ,samar- beid?med. nmringen s?e a organisere nye tiltak.som kan bidra til stOrre,markeder for norske fiskeriprodukter. F:iskeridepartementet vii fremme forslag om nye 'bestemmelser om offentlig viaking. - transportforholdene rna vies betydelig oppmerksoinhet?smrlig for isete fiskevarerr. Mange av de lokalskila soin transporterer fisken fra pakkested ill'omlastingssted er sa- ledes mindre skikket til- formAlet. PA om- la'stingsstedene er oppbevaringsforholaene ?fie mindre tilfredsstillende. Havforskningen, de praktiske rfiskerifor- sOk og de fiikeriOkonomiske undersOkelser vii bli videre titbygd. Det nyehavforsknings- skip- (Oskar. Sundx. vii 'fra 1958.-59 ga inn :ved siden av eG. 0. Sars? i de biplogiske og hydrografiske undersOkelser, og Fiskeridirek- toratets havforskningsinstitutt vii (lac bli i stand .til a undersOke stOrre omrader Jog 'pa- th seg stOrre oppgaver. Blant annet blir det mulig a dekke stOrsteparten ay Barentshavet med ekkolodd-operasjoner. Arbeidet med A undersOke Arsklassenes styrke for torsk i Barentshavet og ved Lofoten vii bli fortsatt. SildeundersOkelser vii bli foretatt bade i Barentshavet, Norskehavet og NordsjOen. Det internasjonale samarbeid pa- havforskningens omrade vil bli sOkt utvidet. 2. 3. 4. 5. 0. 7. 8. 9. 1957 .De praktiskp fiskeriforsOk for A finne fiskeforekomster og prOve ut nye redskaper vii bli fortsatt. Fiskeridirektoratets forsOks- bater (Peder ItOnnestad? og (Tor Iversen? skal saledes foreta rekeundersOkelser og silde- og torskeundersOkelser bade langs kys- ten og i fjerne farvann. Fiskeridirektoratets Kjemisk-tekniske forskningsinstitutt vii sOke ta opp en rekke nye oppgaver sarlig med henblikk pa A oppna en sterkere rasjonali- sering av fiskerinringen. Det er ogsa me- nirigen a fa utfOrt forskjellige inntekts- og kostnadsanalyser. Fagopplmringen har vakt stadig stOrre in- teresse, og. fern fiskerfagskoler er na i drift. Inntil videre synes kapasiteten ved disse skolene a vmre tilstrekkelig. Men det er en viss plassmangel pa motorlinjen, og Statens forsOk- og lrebruk i VardO kan vanligvis bare .ta opp halvparten av sOkerne. Om mulig bOr det derfor i Alesund reises et lmrebruk som kan gi opplmring i tilvirlming for eksempel av storsild, makrell og stOrje. For 1956 og 1957 ble det innfOrt en garanti- ordning for lottfiskere. Den var ment som en prOveordning. I St. prp. nr. 88 (1957) er ord- ningen foreslAtt gjort gjeldende for to Ar til og samtidig noe utvidet. Den skal gjelde Yin- tersildfisket, Lofotfisket, vartorskefisket i Finnmark og brislingfisket med snurpenot. Kapitel 10. Transport- og trafikkoppgaver. GjennomfOringen av utbyggingsprogrammet fOr 1954T-1957. Sentrale 'sainferdselsproblemer. Utbyggingsprogram -for 1958.1961. Statsbanene. Veiene. Landeveistrafikken. Kvst-og lokalfarten. Luftfarten. Postverket. 10. Telekommmlikasjenene. ' 1. Gjennomforingen av utbyggings- prokramm0 for 1954-1957. ? Langtidsprogrammet forutsatte at det etter hvert skulle legges, stOrre, yekt, pa, utbyggin- gen ay, .kommunikasjonene. Denne linje har vmrt luigt men de samlede investeringer. pa dette .onarade har i programperjoden ymrt _ noe Mindre enn forutsatt. , Investeringene- i jernbaner ligger noe etter . _ prograrnmet.,,Saledes_skulle det elektrifiseres 100 km bane pr. Ar, mens det antagelig-blir elektrifisert 89,:km pi.r. Vossebanen ble ?)li 'if; 3 - ? r. ' " Apnet for elektrisk drift. 1954. og siste ? - del av-SOilandSbanen 1 mai 1956 slik som forutsatt. ViderefOringen av Nordlandsbanen til Fauske vii bli noe forsinket, men kan yen- tes fullfOrt i 1958. Forlengelsen av Sulitjel- mabanen fram til Finneid ble apnet for drift I :desember 1956. Programmet la stor vekt pA bygging og omlegging av veier, og statens bruttoinves- teringer i veier ble anslatt A Oke fra 133 millioner kroner i 1953 til gjennomsnittlig 200 .millioner kroner i programperioden. I lOpende kroner har investeringene vaart: 1954:' 180 millioner kroner 1955: 186 1956: 229 1957: 246 (budsjett). , Dette gir,et ksgjennomsnitt pa ca. 210 millioner kroner. PA grunn av prisstigningen innebrer dette .reelt sett en noe mindre in- vestering en,n. forutsatt programmet. ...Det;er oppnaddien sterkere konsentrasjon i anleggsdriften. I 1949--,50 var det ingen bevilgning ,til hovedveianlegg pa over en haly,million kroner. I 1954-55 ble nmr 50 ,2? 1957 St meld ,nr 67 1,angticipprpgram for 1958-4961. prosent ,ay-bevil.gningene tildelt_slikepnlegg, og ca. .70.,'prog:ent.;?par:b,pvilg-, ningene ti1 stamveier er ha-det vmrt mulig A ta fatt,;pA_ a. gjennpmfOrehstamveiT planen i samtlige fylker. I Wet av program- perioden blir det? sannsynligyis lagt ca. 700 kTn fast clekke.,Dette er mindre enn anslaget programmet. :,Pfogranimet "apesifiserte./._13 stOrre bruer: sorn skifileOnibygges-i perioden. I begynnelsen av 1957 var s1ikeanleggIer- dige. Utvalget er delvis blitt'endret,,cig ytter- ligere 9 stOrrerbruanlegg er.',under arbeid.' Den forutsatte sarnordning' av sj0-, og e I ? landtrafikken ved :utbygging av visrse vier i kyststrOkene er i god' gjenge. EnYrekke -aY disse veiene ligger i NOM-Norge og-blir by'gd for midler under Nord?-N'orge-programM,et. Til kystplanen for' TiOndelaistylkene og Nord-MOre ble de 'fOrste bevilgninger 'gitt for 1956-57. Det er utarbeidet xasjonali- seringsplaner videre skdOver til og ineci HOY- daland. GjennomfOringen av disse planer skal etter forutsetningene begynne i 1957-58. Utbyggingen ay Oskilultliavn?har fortsatt etter de vedtatte? planer: I, sivile, flyplasser for 0Yrig har det ikke vent gjennoinfOrt, stOr- re investeringer. Men,,, en ,m5. ogsa ta i be- traktning den hurtige utibygging ay militmre flyplaser, som ogsa har sivil betydning, og til de meget store investeringer scorn SAS,,har foretatt i fly. For telefonen ble det i programmet yegnet med at tallet p5. abpnnentapparater ville?Oke med 120 000 i perioden. Etter det tempo ,som hittil har vrt holdt, kan en bare regne med en :Oking pa ca. 80 000 apparater. Automati- seringen ay gamle telefonanlegg har ogs5. ligget noe etter programmet. Uthyggingen av langlinjenettet har foreg5.tt i raskt tempo. De private telefonanlegg i Haugesund, Fred- rikstad og Moss er inn10,st., Arbpidet med. samOrdning av transpor:tene har fortsatt. En rekke problemer som.knSTAtet seg til:dette, ,er, for ,tiden til behandAng i Samferdselskorninisjonen ,ay 1955. Saininep.- .sluining av bilruterj hay ymrt foretati''11b,e1 tydelig utstiekning. yecl Stortingerts ,beslntiz ning av 30. -oktbbei: 1656 ble det latt 'en - ramme for Statsbanenes overtakelsesa ruter. Ved et tillegg ti1 samferdselsloyen i 1951 hat -.Statsbariene %tt bedre Muligheter for, A utvikle sineastehiltransporter og for A, rasjonalisere jernbanedrLften. ? SpOrsnialet _am uftby,gging .av den trans-: portOkonomiske forsknin er -under ,utre dning, og det er, opprettet et,?interimsutvalg, for koor- dinering ay transportforskningen. Samferck- selSdepartementetinhar ykiere, satt i gang transportundersOkelserp,ryeigcon9miske.,ana- lysen m. .v.r ??? -f, 7 r 6? Vedlegg. ,Sentrale,samfeMselsproblemer?? *net' harifunnet *sted eri betydelig "utbyg. ging ogforbedringav den innenlandske'sam- ferdsel i Arenefetter og investering-: 'ene 'er. p5.-- de fleste-omr5.deriblitt :gradvis "Okt fra -Ar til Ar. Det har cmidlertid 'ikke "vmrt maid A gjenriorrifOre: en 'sa raik -utbykging som det 'kunne ha"-?yrt OnSkelig.-?(Trafikkefl har flere omrader Okt i raskere tempo enn transportkapasiteten.' Dette? 'fOrt til bedre kapasitettnyttelse,?"men'deV'er,p5. enkelte omrader ogsa cippstattl bYerbelast- ning, som bare kan'avhjelpes Ye&ytterligere utbyggings-?og,moderniseringsarbeider: hi'disirikts- synspun1?? allt1d 'spilt' en 'Sentra]: rEille: riistrikter rried 1fOrti3ldsvis sYakt utbYgd samfeidselinett rnener:''A ' ha kraii 1i4 hOy jarioiitet 'vea'-fordelingen vmidler til sam- ferdselsform5.1; "de. Mer tettbride' di- strikter pekei par.:Cie prT?emer sbni cfOlger med den sterkt Okeridef"trafilik. ' `Under'avveiingin'n'ielloni hen- syn ,.ma staten*oi:kOMMunene legge-,stbr. Yekt pA:Ivelbegrunnede krav fra distrikter hvor komnidnikasjoneiie ier svakt utyiklet. Saifitidig er defiri:Oclyendie A .:yie,..tilstrek- kelig'OppiherksOmhet til dei stqr,e ,kjennom- gangsforbindelser og,,tii behoYerie i,tettbygde strOk.Et: slig prObleTn?gorn, fOst ,og fremst mA ..jOSesiiay den trafikk-opii,hoNng soni,finnersted,:i,?ok_pm- kring s'tOrre b3i.e.r-nar folk skall oi beid- ? - ? -? s , Langtid.wrogramrnet,? fpr . 1154=1957 la vesentlig yekt,p1A...bygging eg,-,9rnieggng ,av veer og;,pa.; :en samot:dning ,av sjis.-:!sg land- trafikk i kyststrOkene.03o_mer; biltrafikken yokser, jo viktigereblir det A ,ioreta. invester- inger som kan reausere pmkostningene v?ed biltransport og utgiftene til vedlikehoid av veiene? Dett gj elder bade forsterkpi veier, bruer, a legge faste deiker.,ag jorebygge 'Slike "investeinigei? - ,gjvy det blant annet" 'I-61Q' a _ariVende- fyrigre'bil- nitat611-611:"ttift,end til 'veiforgterlinilig :Yna pi-thnelfg forhOld'ill d be spreisei: sOr!ri gjeru;lopi trapspgrtokonomisk forskrmg_ 13iitrafilkens vekst_forsterker `samtidlgber hovet, ;4,)r,en samordning- ay, inv,estppnne. Det ,skjer, st-adig .forskyvning ihoyene?for ulike tiansporiniiLer. Enkelte'koriereApyn7, banestrekn.ingpi: s.ornpA.gr,nnn,layr,biltraf.ik- kens vekit har. Mistet sitt ,trafikkgriinnlag bOrtileggps m5.geipne.,:ut- laygges 1i 'de.,pmr4der, S,amtidig. aid det krves qnifprsterketzinn7.1 Declassified and Ap.roved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004 1 '7 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 64 Vedlegg. ?St! theleur. 67. Langtidsisrogram for 1958-1901. sats for a rasjonallse're jernbane,driften. I. fOrste,rekke star elektrifiseringen og diesel- iseringen som vii , gi_ store; besparelser tog bedre ytelser. Viktig er det ogsa a, for- bedre skinnegangen, sikringsanleggene og meldetjenesten. Ved forenkling av loggang og stasjonstjeneste kan det ofte oppnas be- tydelige besparelser. Videre bOr Statsbanene i stOrre utstrekning ta bilen i sin tjeneste. OverfOringen av trafikk fra, sj0 til land ma lettes. Veier for dette formal ma der- for ha hgIy prioritet. De besparelser som kan oppnas ved disse forskjellige tiltak, bfir .kunne komme sa, vel trafikantene som transportutOverne til gode. Men det er Ogsa viktig a redusere de subsi- dier, som, det oftentlige gir, dels direkte og dels' indrrekte ved at mange transportenhe- ter na ikke betaler sin andel av utgiftene til anlegg og vedlikehold. Det er sinskelig at samferdselsbedriftene i stOrst mulig utstrek- ning bmrer seg Okopornisk. Trafikantenes og befrakternes frie valg av transportmiddel 141r, innebre at' trafikk- avviklingen ken skje med ininst,muiige sni funnsfikonomiske, kostnader. En forutsetning for dette er,at det skapes bedre overensstem- melse mellorn takster pg kostnader for de ulike transporter. Ventelig vii det ta atskillig tid a fa til- strekkelig overensstemmelse mellom takster og koitnader ved Statsbanene. Flyplassav- giftene bOr tilpasses utleggene til anlegg og drift av flyplasser. . ? Subsidier for a sikre viktige forbindelser bOr gis til den transportordning som kan gi den rimeligste 10sning. Subsidiene ma inn- rettea 'slik" at det gis stOtte bare der hvor dette er 'sPesielt tiLsiktet. Samferdseisloven bOr fOres a jour med den utVikling som har funnet sted. 3. Utbyggingsprogram for 1958-1961. I perioden 1958-1961 ma , de offentlige sarnferds,elsinvesteringer- fortsatt i hOy grad konsentreres orn utbygging og forsterkning av veiene. Inyesteringene i jeimbaner loOr i fOrste rekke ta sift pa en rasjonalisering og effek- tivisering aV-adriften. Samordningen av trans- poitene vii hli,fOrt videke. I prograinPerioden skulle Samferdselskom- misjorien 'air 1955 bli ferdig med sitt arbeid. Dette vii gi grunnlag for 'a ta samferdsels- politikken o'pp til gjennomgaelse i hele sin bredder!'' Regjeringen liar funnet at investeringene i innenlands ',iamferdsel brdr' pOkes Okt. Disse inVesteringene var etter -'det'-' forelOpige regnskap 1 126 millioner krdfler i 1956 og kan aiisl? bli omtrent '1 250 millioner kro- .1957 nen 11957. Langtidsprogrammet regner med en ytterligere stigning til gjennonisnittlig 1 380 millioner kroner i perioden 1958-1961: Anslagene er gitt i 1956-priser. 4. Statsbanene. Nordlandsbanen kan ventes fullfOrt til Fauske i 1958 og til Bod0 11962. Elektrifiser- ingen av Vestfold-banen, Indre Ostfold-bane, strekningen Hokksund-HOnefoss og strek- ningen Oslo-Roa-Hfinefoss skulle elle loll avsluttet innen utgangen av 1960. Statsbanene regner med a skaffe nok diesel- lokomotiver til innen periodens slutt a ha dieselisert alle jernbanestrekninger som ikke er med i elektrifiseringsplanen av 1952. Etter hvert som diesellokomotivene blir anskaffet, er det meningen a sette dem inn pa de strek- finger hvor de vii kunne gjOre mest nytte, uan- sett om det er strekninger som i en senere omg'ang skal elektrifiseres. Bade elektrifiser- ingen og dieseliseringen vii etter hvert spare Statsbanene for betydelige driftsutgifter. An- dre besparelser kan oppnas ved utbedring av banelegemene og ved modernisering av sik- ringstjenesten. En flaskehals i jernbanetrafikken er Oslo- omradet, og en utvidelse av distriktets mu- ligheter for a avvikle trafikken er av be- tydning for alle landsdeler. Arbeidet med en sentralstasjon bOr derfor settes i gang i perioden. Statsbanenes takstsystem vii bli lagt om med sikte pa a oppna en naturlig fordeling av godstransporten mellom bil og bane. Jern- banens ador-til-d0r?-trafikk vii bli utvidet. Ved fortsatt rasjonalisering vii driftsperso- nalet bli bragt ytterligere ned. 5. Veiene. De rasjonaliseringsplaner' som er utarbeidet fra,Hordaland i s? til Troms i nord er be- regnet tilsammen a koste 150-200 millioner kroner. Av stamveiplanen vii pr. 1. juli 1957 gjensta a bevilge ca. 360 millioner kroner. Regjeringen vii sOke gjennomfOre disse pla- riene s?angt som mulig i prOgramperioden. Innfartsveiene til Oslo, Bergen og Trond- heim blir utvidet etter en vedtatt plan, og bestemte parseller er i arbeid. Disse parselier kan regnes fullfOrt i perioden. 'En rekke nOdvendige bruutbedringer er be- regnet a koste 300 millioner kroner. En del av disse kan regnes gjennomfOrt i program- perioden, slik at akseltrykket kommer opp i _ninst 8 tonn pa viktige ruter som Oslo- Bergen, Oslo-Steinkjer, Oslo-Stavanger, HOnefoss.Lidal og Dombas-Andalsnes. Asfaltplanen av 1948 omfattet i alt 1 900 km. Ved begynnelsen av programperioden vii ? 067 Veclieak. .Sfi. nr. 67. ;65 ?LiiiigtielliProgramqor 119581961. Vedlegg. antagelig deriita-caP40?OikinPEnlVeistrelining t I'landskelluftkoriithuitikaVorier Oddanner dess- av-minst-denne-lengde-kan-ventes-asfaltert-i-uten-en-forutsetning-for-at-Norge--f ar- sin perioden'_''',? -'1.312n.'inri biod-si; i or.% andel lav.TSAS's samlede tekniske arbeider. -.);Arbeidsdriften oi--,Staten'S veivesen 'eri etter Videre kan en'regne med at ny Ost-vest-bine litiett-b1itt-sterkt-rasionalisert7"-og-det-kan--og-nrekspedisjonsbygning-1-det-vesent1Ige anslas at en veiarbeider i 1957 gjennonisnitt- bliMullfOrt. Disse utbyggingsarbeider iy,ed lig far utrettet mer en dobbelt sa inegeut_som landets";_hoveciflYpiais. ei s?viktiVe. 'for !hele i 1947. Til tross for stigende investerIngur har den;apiyille ? Inftfait at de - ei ? gitt ? liviTilp det derfor funnet sted en svak redyks.jpn i prioritet, Q.A.I. ? sysselsettingen. f)t _ 1,' ' 4ilildie,senfra1e dikstiiktsflyplaiseililanieg: . ?,,, F.,, r ..LP ' i. 'tt-:ti :..t gesi-utiii:gd ilik at *de best mulig tilfredsstillkr ' G. Land.emetstrafikken. 0; , ,, : de Araygsom 'den' telinike ' iitVikling. kllirt. De Idrifpsnesiige og Okonomiske forlicild'i;orr binstIsTned en Videie'fiamfking av 'Nord, Nom-Euten til Kirkeries vii bli undersOlga?1 Taliet pa registr6FteS: motorkjOrefOei'? av Den tyrkesmessige tiltrafildc ma Itjii"enFfei s a elle' slag vii trolig rOkeOsterkt. 014 -'&vt'flere grunnerllplant annet -air for t-?att -tillandtr port. , 47_ 1.5-0 ;11.170",F. ? .th Sarrimenslatningen av rutebilselskaper vii antdkelig'fortsette. Derved vil materiellet bli ? ?,ti, I I r) bedre utnyttet. ? ?=, .11) I. _ 1.1 ,)i :1"; ;III "..It 7. Kyst- og lokalfarten. .1 - Etter krigerphar det funnet ?sted-?en?utskift- ning.av gathle oglutidsmessigedampskip med nye motorskip somIgjennomgaende har, st?r? fart .og bedre ?utstyr.:Denne .mederniseringen ma antas a fdrisette.15. ' ? . ;.13en betydelige omlegging ?til landtrafikk .som firmer 'sted, gjOr Edebtil dels,Onskelig nye fart0y.typer. SaledeS' trenges -egnede som kan -!sammenknytte, veiene der9hvor det en nOdvendig.iDessuten b0r, demyeland- trafikkarer, .suppleres med ?Lsrn_a famannsr betjenteZfartOyer.,sorrtfkant avvikle korttrar fikk, rt ? ^ .( ?-) ? rr: p- 8. Luftfarten.,?, t? ? ? ?1 .1. , _ - ? Pa, landets hovedfl3ylass; , Oslo' lufthavn - I I'tf, ?1,1,1 ."?,- Fornebu,,viitithYggingen bli fO?rt, Videre. VerkstOsanlekgeci: nin:toi?- ?prOvepla0 lcald antaR, Vi ferrdi'gr'i'pr,Ogi:ain- peijoden: rDet,te 13etydriing fdr viklingen ai'lendet's innellaridS'ke Og' 'VII, 0 "i- )17', ' )it 'I NA Kapifel 11. B 1. Bobgbyggmgen etter krigen. ' 2.' Situasjpnen pA.,bp4gnwkedet.1-,:,-..fr , 3. iBojignrogyffri f91:.,195,v.961. '4:-Tirf,arj,sierink og4slotie. b.! ? - 5. Planleggiiiog(Faifoialfgerink..- :bt tt) 9b1C-.1 If.11 .? iter trim!sol rv)p q.)L ,?Aoligtvggipsge9.ett,e_rz1kFjgen: 6ries 4946=L-A.956 IpleAtei bYgthldirikring 262- 000..41eiligheteri. sL B oligbyggiiigen 11)Thvert .!eillcelt jar Ikanifgeg av1a-b-eltr287 ' rariglidstpi?ograrnnietof org I954=1957 arislo inattd.c0ke?cifiedd:cal.0120 009 5 - Langidsprogram for 1.953-1061. Postverket: ? ? 3_Ler PostfOringen vii bli lagt noe om for a bli fraskerei og Itsikrere. ??..Postverkets zlokalerl?er -mange stederclitealen.piktsrriessige, 9g detivil bill ii0dvendigd t no en' gr_adr a .1sla1f,,nye ibygr nit ger.I'En;rekkel.bygninger,ma-rfa-imerptids; En ibetydelig,Lrasjonalisering kan. v_entesizjenpornfOrt 11-1m.- mestear: 30S1 ii 'I.! 3 ".trrir? .h aivabl rflol ?Th. Velekominunikasjonene. I .;2?. np9r1,01,cep,de levept,andaid.ha f? til, sterkt stigende.ettersppIrsel,eliei' nye le-leiforier..111f- . tviklingen1un,,,J,ing?slivel ihar, spcS onniz. trafilEken- ? .1-VJ-,fit,' 1.11,13,3rigirgste,inp?e, 11,1a,r?,11,. vmit 006 telefon4i1pdfater Det er nOdvendig a Oke utbyggingstempoet. Ogsa langlinjenettett,l4rf utbygges i et ras- kere tempo., I lvAlet av 1958 slculle den nye kabereillnellolii Oslo CIE en vil'ildrett tid.ktinne -innf0re-fjernvalg-fra-Bergen-til-Oslo-.---,- ? ' 'Behovet for alminnelig telegraftjeneste ay- -fa-17; inefirdei?iffiErbehlWrerefOrtela-ztferfate Illtar. Telegrafverket realer med a bygg_coilt ;ogsa telex-pettet i Okt_ tempo._ , ,,InnlOsningen av de gjenvxrende priv,:!tnr . . eli (lefonanlegg, yil fortse4e. ir , ..... olig.byggingeti. f} f.; tik .criz,11 7 _ leiligheter om det beregnede boligbehov ? s. u t giamperioden. Byggeprogranim'et' ble 1ertid satt 114 lavere idet 'det tok siitfe'PVA fa bygd ca.3,0 000 leiligheter arlig i f9Crrite (., ?? ar, samtidig`gpm man'antok-'at ' yule avta siste'del v perioden: ? Boligbyggingen- har 'utviklet seg hi foruts4t I pr'o'gramperkidenfklaiKirelife's fullfOrt boiftfrnot 120 000' leiligheter: ri14.4'114 Jnternasthnuall t sett' 'har ?denDfiorske'bolig-.' %ft . e ? y.ggnigen_liggetpa rneget hOyt skulle kunne dekkes hirien utgangen Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1 ? Ards, 4 ? Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 . ? . eat 17rPP_IZ ii= =19-14-f- - - aagmer"-mffc ??? for? v af'.:r a Jr.:F....v. .7:vtMt. ovv: .11ST.7?.. v.: ..... .reer T.' Wit 411D 4 er5 r-1414e e=13.4 zriizt177,14-iFarg=r, ? Frir=s7- bat= ffir*esre:hvr.- 5p' ars" csr. T;a-rf SI=rg 'Ude= .5-g= %alga'E. -jg dr' c Sarrel IRRIef L.r.Effif-... --- ,.. ...1.: c...., - . .._0 - 144 CD rrv i:Fel 5 - 'iStatatf-iarallfg: 74 - F.?45 7...,ierei..-1 da - 2p-IL 2,7 ftexe22.ie !Ins, 'E ?=?-? - 7:" -17pe_ Sg I Ee ="7-1.*catt ei;cr5. Tr 7" tyzse iLLi u+c-iozt Tel :5 a kr den rar det bare 41 s.== te 7C.,= eller mer. De=Te. en betycleig med enra7-3 og tompnnsbagez har nen hustyper blant de a.V enebeliger .?.Lm33. til 1953, men liar tht ses? sis.te firene. Ant allet nedgang fra 1952_ aa"^- 27-C1-1.--=av leiligheteri storz?-.C. bgk- betydelig. Situasjonen pit boligraarkedet Dat.r freradeles et betydelig etterp&&s- th b.oligmarkedet, og flere forle1d, i befolkningsutviklingen. ez --linntektene, bidrar til i holde etter- opte. I de sista hone har ektebar wert stOrre 'enn orn fAlqe av at gjennomsnitts!-It de- inneelse av ekteskap et ett ned- ie nde realinptekter fOrer til at:stadi_g at' de enslige ser seg rad UI. ha egen og det bar skapt n Okt ette.rspArsel 11957 -Itabgtfdiproiramilor7.1658=196-1. letter, rsmaleiligheterslInntektFstigningerilfliar nvidcrex1Ort-ytil2atrmange dierelay.Lioniantis- r.boliger fonskema disP &tem- bhuset ridni42erie- Ablig: I; del;sisterat?,-har 'ehuku'rinet5registrere (at fikke) MI/ay! dem binl:sOkerbbci11g,1 sagt9 fr ghe ter: it abm azni sb oli ger: nl,Dek.,endringeri Isom"; finher 'sted, struktuten;; ogt den-sterkere s entratj cal! 'ay befolkningen .iibyer,hindustristeder. fogirtett- -grender. pavirkeril thOy 4grad" boligmarkedet. Flytningene hat iick'e!barelfOrttil.en-)geograf- isk forskyvning av behovetmeh'egsartil!at ,det.samledelbehovier blitt stOrreFlytningene -skjend stoe.utstrekning fra med -holdstris !god liehovsdekning til sti?Ok med Un- -derskudd, log. rinnebwrer :;ofte 'en-rop'piplitting av huSholdningeneii flere 'og .mindre:enheter. Beregningert over .boligtinderskuddet J pa .grunnlag avi.befolkningens)'stOrrelse,og. s'am- -mensetning;%ginikkepalitelfge rivar ipa ,spOrs- oirrIliironinaiigei 1ei1igheteriexil in tt e ha for 5.4.fjerne clettnairrende etterspOrselspreis bbligmarkedet.:Den ralminneligel Okonom- iske utviicling;; flytnihgene.innen landet-og en rekke andre fOrhold virker inn. Det er imid- lertid pfi det rene at boligetterspOrselen stiger med yoksende velstand, og derme ,tendensen ma holigpolitlicken hensyn . ? ,Etter?pOrsel_spr_e_sset Lgj Or ,segssmrlig gj el- -dende i stOrreibyer,og tettbygdetrOk hvor det, foregar,. ip.034trir.eisirAg. ,Forholdetible i noen igrart, belystl \Ted :folketellingen i; 1950. ,Den_:viste , at 'lava det samlede antall ektepar if ;bygdene ,hadde, 9_6_,!prosent, egen .bolig.?,-Ay ektepa.rerie joLgssloi laiergen! ,bgt, Trondheim -haddef,hare,381fprosent .egen: ,andre .byene..)94. prosent. _ Ay clexgiftc under 30?,ar I bygderie hacide,88,prosent .egen ?13.,ergex.. og iTrondheim 46, prosentwog!:i.....dc andre byene 67 prosent. For ekteparenesjycdr. _kommende, ma en sregne,;med at.,situasjonen er, ,yesentlig lbeciret_ Isiden .1950._ Stort.sett er slet- bra holigdelcriingi de rene 1andrlistrikter..,I-Norri7Norgpg deivis j. TOP:- delag og,.._MOre-og a3p.msFla1 er:ligevell-bolig- clekningen, mindre,tilfredsstillende ogsa dene. Omrficlene,,med_-clarligoligclekningi,er for: en , stor,? deli_de,samme? sornchar spesielle utbyggi1gsprogrammer:1 ir ? ,rc r? ? -Antallet ektepar Okte) i--1955 med- da: 12 500. I periodeh 1958-1961411 det etterrhvert'bli mindre-larskuth som koinmer 'opp i giftermals- !alderp og, dette:Vilwirke til. aI redusereinetto- tilveksten avrekteskap....Tnoen grad' vil.'denne -tendensen antakelig: imotvirkes3rav.: rfallehde dOdelighet bg laVere gifterrnalselder.n Etter ;en i Vurdering av ficlisse.:qorskjellige faktorer ?liar man anslatt, i tsprogiainperioden -kan bli - hettotilvekst cl antalFektepar; pa ca_ 40.000.. ; '?r? )[?,Y1V,!Eff: ,111 !rs'lrld ?.` P.-7iTal1etCPfi. ehlier bg elikreineffrirVil "diSa)Oge, s rated. frtin'd1180 06 11.1Ofie t .13fir. rdehr.a:niferil ide? tint rtallet (i)aoligiftelbVer 20 fir g?ed, anslagsvis med 25 000---30 000 i perioden:?, Det foreligger a8 exom avgan- genf.tb boligmaSseri?-Avgangtvedf.brailri;cgite- -regulering til 4?.000,..-r--"5r000 ibprogramperioden: lir-) eihrir.; 2t) Llanddistriktene. ham det ffun'neti sfeci.) en ,..Ariss..kanering,,og her iVilienvdel av bo1igpr ,dukSjonen EJppriodeivf:gfietilerstathin'gx.air eldre...bbligera mange. bYe. tettbygde'-strOk det; I de,-mmrmestdi aro ythrei_IVAntskeligt'a ..10se sah?ngsdp av?I stOrredbinfong.:Ia.-: vo.1 krigsherjedeltrOkt:gjenstairdetwel)41000 brakkeleiligheter sorn skallsaneresr.. mailOrtsatt?regne-;nied'avgang sOtif frnge av at t5ma?nsbo1igerb1ii gjort.bmAil ehebbli:- gerl Aygangen:yekatibolige?1 tav til .andre formfi13soni foytetninger; kontorei?Jb9.1.. -er...forholdsVisfliten: ,r9h c., rprbit tfor4 ^ r3dt.". ? , ? r 9b -ob -'z I .ng. 3. Boligprogram for 4,958-1961.. ; "4 ( tJfiris /rm. t 1 1;10. Regjeringen menet dtt? teiSe's tniiist 4001000 Inye? bo1igi iflperiddeili1958'17661. rDette et.; beeydelig -clet;dObbelleTakr den- beregnede.inett&tilVekS171Yiegtalia"Pill r" g e'^ eil.-!liferliOi."5iergh'e Med' at tiirikie .sted ? r '7111111 Det, er fortsatt npiclvendig a legge hoved- ?- vekten ? pa produksjon av, typiske leiligheter av'midlere.,stOrr,elsel , Smrhg gjel- der dette i byent`de-tiste?'s3;rie'g ':det liou I - s',)311931.) 1:td; imidlertid a ha vw_rt en utyikling mot stOrre : .uk barnetall familiene. En^ - ma derfor rtegne -rae'd et:,`Oliende' ti`..n. ,f1 - ledigheter ay stOrre type., , ?iboligproblcmet itor eldre ha kray,-pa,:spcRicll .interessnctrbOs fOr.s.t jog ft:eh-1st pOlcc.s,u1Ost cindirektc.li ved?ratilt.rangboddea,f4Jxkillie,F,L,far _nypiboliger,..sfi..,shlfileiligheteriblirgdispopible. .Det-rna. ogsa mange istederrbygges .nye,sma- leiligheter,for; gaml. _riktigt,fi fersere,by,ggingeli, ;som det .allerede.er-,forholdsvis .mange fay, sett pa, -bakgrunn av rbefolkningensrsammenset- J.:141.g....01 4!?.i bn:M.,1111 Lec.Ividere,, nOdvendigla, imie stOrreloms.- -pierksomh. et ;till boligpreblemeti sfor3i:ens1ige. 9gsa1denne gruppen mkifi-1,r_irne1ig)adgong&til -5._skaffeiseg- egen;leilighet: o 1911:cm'it"tqa --)llTrangbeddliet 'skirldeSifilemailge tilfellelfgt .eldret/ekfepar 'elleri -Med eiv;Srrigre faini1ie:v0fte :sleYldealdetteTat Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 1?8 ;yedlegg. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 . ILangtidsprogram fort1958.r-1961. , 4 eldre yna,-,hoYn .og pleie..Eliminering oy,..)clenneIferrm for) Ltrangboddhet. vil ,kreve flere gornlehjem og, pleiganstalter. ' r 4. Finansiering og stOtte., ? a de .fleste rvest-europ'eiske land har en, ye- !sentlig?tdel av boligbyggingen i etterkrigs- firene f? finansiell stOtte fra det offentlige. L enkelte land .sOrn Danmark,. Finnland og Sverige, har ihovedprinsippet vmrt at private -kredittinstitusjoner Ldekker ? primmrkreditten, linens de offentlige_lan er topplan. Andte?land, Frankrike- og,-Storbritannia har slik ,som -Norge i alminnelighet dekket 'hele tpantelanskreditten,,yed offentlige lax'. Den del av boligbyggingen som blir finansiert uten ..offentlig rnedvirkning,,har imidrertid stOrrepi Norge ?enn litre andre ?1 j De private' finansieringsinstitutter har i be- tydelig grad vmrt med?-pA A skape det firian- sielle grunnlag for den store boligproduksjo- nen i Norge. I tiden 1951-1955 finansierte de saledes i alt omkring 30 prosent av bolt- byggingeR._I 10pet ay de siste pi Ar er imid- lertid den' pri.1:4tfinnsidite bbligbY'gging sun- Iket,til -under dee halve av,-hya denrvar. ,-Etter?hvert som ,de fleste ? direkte iregu- leringstiltak er avviklet, har konkurransen mellqm?ibbligbygging _og andreAnyesteringer oni,reelle.ressurser mer og mer ,tatt,form av eh konkurranse om kredittmidler. PA det - private kredittmarked vil boligbyggingen oy mange grunner stA forholdsvis svake i kon- -liiirransen.:annsynligVis vii boligproduksjo- "Ven'kunne biF elide mer dvhengig ay' utlanene -tr'e' de offentlige' boligbatiker. - Den Offeritlige'stgitte til boligbyggingen liar ;stort sett vert knyttei til finansieringen: Opp- -rinnelig bre StOtten bare gitt i form av rente- -be gildregsfrie lAn, me-n i de 'senere ?har det vmrt en faktisk renteubvensjon, idet ren- 'ten pa Voligbankenes utlan ikke her fingt den 'stigefide 'rate for stais-obligasjOner: StOtte rforreav rentefrielAn- er oggA'brukt i en-del regel'med mindFe be1013 enn' i Noite.LFOrikjelligei former f?r 'und? ?e er ogsa almirinelig brukt og' til dels i `betYdelik_gtOrre oinfang? enn' i Norge. ? bbrigbankenei'? aiitteordiiiriger ble ut- form?ivArt lar''regriet" man imidlertid Ikke-frie'd' at det dennom lendre tid skiilte vre n0dvendig A holde utlansrenten yeent- ligolavere enn nrenten pk, statsobligasjOner. Den. 0kte?belastning 'pa-de Offentligerbudsjet- rtersoni rentestigningen har fOrt tilpher reist spOrsmalet om i stOrrehgrad. A vurdere st0t- ten,fetter individuelt behov. Den?finansielle fstOttd, somj byggherren, far _er imidlertid ? lite ?egnet.ifor ibehoysprOving. En gys,ntuell prd- 71.957 ning_ined,?t0rre vekt, pa behoYsprOving?gjOr _deb derfor, aktuelt Ata opp.ti1 Yurdering.om _en skaLlagnistOrre, del av stOtten skje i form av 10pende,ftilskudd istedenfor gjenriom: Ian. behandling av St.meld. nr. 6 (.1957.) ga Stortinget sin tilslutning til at det bleinn- f?t husleiestOtte for familier med..to barn ellerimeri alle:kommuner for hus finansiert gjennom Bustadbanken og Husbanken. Stor- tinget tok ogsk opp spOrsmalet om slik hus- leiest04e,b0r gis-til familier som bor i privet- finansierte boliger. ? _ , ,en lutredning som vil lagt fram for Stortinget i 1958 vil Kommunaldepartemen- tet ta opp de, problemer som de endrede for- hold :parkredittmarkedet har skapt for finan- sieringen ?boligprogrammene. Departethen- tet ? herunder ?ta opp spOrsmalet 'om endringer stOtteordningene som Iron. ymre nOdyendige for A sikre at den nye boligmasse blir,?fordelt pa. en sosialt tilfredsstillende Mate. Utredningen vil ogsa behandle mulighetene for a?innfOre en boligsparing som et' deddc,i finansieringsordningen for Ovrig..? c, 5. Planlegging og yasionalisering.., ' ? De omfattende flytninger fra landdistrik- tene til byene,'omegnskommunene og de nye tettgrenderfOrer ofte til en tilfeldig bbsetting som kan bli.kostbar i `det lenge 10p. SA snart det er bygd- nye innfartsveler eller ` andre hOvedtrafikkaret, er det alminnelig A fore opp ,nye boliger pa begge' sider langs Derved blir?trafikken henutiet, samtidig sorn man far boligstr0k som er mindre gode. Eks- pensjonen av bystr0kene" reiSer ogsa` entire planproblemer sorri ofte-ikke bli tatt obp i tide. - Sterke grunner taler for A innfOre forenk- lede bygningsbestemmelser for Arca hvor den alrainnelige bygningslov ikke er eller blir innfOrt. Samtidig er det Onskelig A utvide -bygningsloyens byplanbestemmelser. Blant annet bOr disse utformes med sikte pa' A ut- vikle et interkommunalt samarbeid om sone- planer. Disse spOrsmalene vil i 10pdt av pro- gramperioden bli lagt fram for Stortinget: Arbeidet for A- rasjonalisere byggevirksom- heten :vil bli fOrt videre. Det nordiske sam- arbeid for A na fram til mest mulig ensartede bygningsforskrifter kan ventes A gi,-nyttige resultater. Det samme gjelder det internasjo- nalesamarbeid om modul-koordinering. Hen- sikten er A fa gitt sa _vel planleggingeri),ev byggene som produksjon'en av materialerrog bygningsdeler en slik ; form at- det kan ibli ,gruruilag for, en- oinfattende?industriell prb- duksjon av materialer og utstyrsde1er..):- I957i S&me1diir 67; Langtidifiogiani'for 1958=-1961: '1Norges I.Byggforskriingsinstitlitt her rutbYgd, sin virksomhet. Iprogiami5eriodener-det tigA:sOrge, foil -at' result gene- fra'forsknings- arbeidet kommer byggevirksomheten til!gode: Som ledd i dette arbeid har staten medvirket ved opprettelserv-ev? A/S'-!gyggfjeneste, som , ? ? C , I 6.97 Ve'dlerge skal 'utgr'en bYgglaitalbg;/-Denne-pgiedi hOldes a lour og selides`grati's konsineliterT reiltrEpi:en01?er -"s'eireap7eti. skal ogsa opprette en permanent byggevare- utstilling og vil ?.dAr;b1koeil?vilEjig.r.informa- sjonssentr.l. r e, ? .?-)11 q 1. , .4 "...(1 ,Rapitel ,12. Folketrygden:v ' ? .4 r Ve) cl- ; 0 if tni f ri ? :): "I '', ' ?I?191' 01 : sosial ?trygdenes :, , e:1 enI t ' I, " in , N '-u,7?11(1 omrade s id alderstrygden ble innfOrt 11937. " ', . . , .1.1 :. '1 -.0 : ,D. Fra 2! juli 1956' ble ?OA reglenefor: litc.4 betaling av Sykepenger forbedret.1Sykepen,1 ger blir nk utbetalt uten tidskegrensningi t11 per?oner S0.111, blir beliandlet,for, kreft,. tuber- kulose;Tblioniyelitt Og kroniSk polYartritt:' ' 1. Trygdereformer11954-1957. 2. Uttiyggingen_av, folketFygden i perioden -.1958-1961. 3'. Ny 'lov om alderstrigd. ' Utbygging? av pensjonsordningene. 5. !orbedringer :i,,syketrygden. 6. Ny low om yrkesskadetrygd.. 7. InnfOring av forscirgertrygd og forskottering av barnefildrag: 8. ',Bedre .omsorg:. for ,ufOre. 9. ArbcidslcIshetstrygdem 10. Rasjpnaliserng,_av ,trygdpadministrasjonen. 11. Saihordnirik,'av,,iggder og pensioner.. 12.='Utgiftene'Ved trygdine. Barnetrygden er behandlet i Kap. 15. t 1. Tfi:gde;efoirner 1954-1957:' Lengti&brOtiarinnet -for 1954-1957 -nine- holdt.eti oversike bvei-de ;filitigste forbedrin- ger ay' sosialti'Y'gdene'som tale. Men programniet1tok 'ikke endelig-stdridpunkt fii prioritelsrekkefOrgen oeheller' ikke til hvbr hurtig utbyggingen av trygdene kunne'gjen- nomfOrds-" , ,* 7. ' ,cDet?dreier 'seg her om en sA stor utgifts-. Oking- at.detvikke. forsvarlig pa det, navmrende,tidspunkt Alta endelig standpunkt tn. hvoi l?ftig denne utbYlgging eV, trygdene. Yin 'gjenribmfOres.? ' ,n, ,,)j 4.fr, Betydelige trygdereformer er gjennomfOrt I programperioden, .og andre er forberedt av administrasjonen4De viktigste av de reformer som allerede er gjennomfOrt i praksis eller kan ventes gjennomfOrt i 191 Vl,57, er disse: A. Aldeistrygdens er i 10- pet, ay perioden., blitt forhOyet ,fire -ganger, site gang ined...vAningfra 1. lull 1957,.,Min- stepensjonen' for en?lige':er derVed -hey& 'Ira' 1 200 kroner i 1953 ti1"2 0041 kroner i 1957!' Minstepensjonen for 'ektepar,' er hevet 1 800 kroner til 3 012 kroner. Leveomkost- ningeneer samtidig3bliteh0y,ere, men den re,-, elle forbedring 'ay pens,jonene liel0per ,,seg likevel til omkring,50_prosent:. ' - B. I langtidsprograinmet ver neyne en rekke ?skelige forbedrthger -,. ay, syketrygden isom ble glennbinplrt....allerede , 5. 9ktober 1953.-, Inntekt%grellsen;, bk. Opiohey,et,, SYkeriengener bre"fdih0yet, tidsbegrensningen for, sylie-' huspleie bleslOyfet.-- Samtidig bl inntekt-LI grensen opphevet ogsa for arbeidslOshe.tstryg-1 den. -, ? - ? ' 'C. _Fre 2.`juli.1956 ble-sylietrygden tifyidet til?A 'ornfatte hele`-befollinitigen. Deririe"refor-. men, MA ael?forA y're -den Viktigste pa' Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 - ?') t ' ? (I 01. .91 is SosialtrYgdenes simlede fie' 845 riiillidner kroner ?1 '1952=5311til slagsvis? 1,380' rriillioner 'krone': '1 1956=57;' dvs.' medI 63. prosent: Sanifidig har- kostningene daft 'opp hied 11.: prOieniPtDen. reelle Oking r trygdeutgiftene "er aitsA Vel'45 prosent. ,-, 2. Utbyggingen, av folketrygden,i periciden? 1958,1961:i . ? ? Folketrygdmeldingen iv 1'948 stilte?i opp' som hovedbppgaver A bygge ut de elcsister- endetrygdeordninget og Ofe.'ibigcl- for innteldstep som den ,gang ikke,ble dekkeLay sosialtrygdene. -,Senere har utyiklingen1f0rst-, og.frermskymre preget .av at ,de, eksisterendei trygdebrdninger er blittfutbygd; sely ,om det-, ogsA ,er, kommet til, nye .3rygder spm pen- sjonstrygdne for sjOrnenn, og .for skogsar-, beidere. ? _, ? t;-' 1,11; ." I 1957 har Stortinget fatt flere'propbsisjoner bade ,om-irmfOring .av. nyedtrygder ?og-orri'ut-I bygging-av;bestaende-'trygder., Deb,viktiggtel forslag er utkastet om alderstrygdel Errbetydningsfull sak er enna fikk'e?tilstrekke- lig utredet; nemlig ufOretrygdem Sosia1d'epar-1 tementet arbeider' imidlertid med:- saken;-? od) RegjeringenAir sikte pk-A InnfOre 'en ? ufOre?-: trygd ,r-programp erio ded?1:958-1961.? I rierioderi?vil dee skledeg bli tatt ve?eritlige skrrit? for A Ibrbedier.?SrgclaNte_-' met. Regjeringen vilsOkeuVS-einordn;elsciiielU' trygderie I 'en,folketrYgd i 10pet prbgiarii- perioderi. Med de refOrnier sari' blir utgifterieved folketrygderilnieget 'belF-`?? delfge, Oedet 'ar-i'df-finall 4,09' ingssystemet opp til revision. Regjerfingerl* aviden 'oppfetning, ht' de ttrygdeoriIiiin`gefm gar urn i fo1ketrygden;?150Fbyggelia systernet,i idet' et ? slikt ,sYgtern;Vil" lle- fordeler' friinfor en finerthierinegjerin6berftlatninD gen.' Folketrygden vii "daybli. linerisiRct ? Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 79,1 Ved49gg:, St.:`Ap_eld.!)11r.:16.741 1.angticisprogram .for 1958-m1061: sarTne m_ate2m isygetrygden. I deg, detyil sivyed-p_remier fra de trygdede med. tilskudd fra. p.rbei4igiverne, stetenr_sog kprnmunene. , _ 3.Ny by jonii"alderstrygd. Varen 1957 ble det frernmet proposisjon om ny by om alderstrygd. Etter lovutkastet vii behovsprOvingen bli opphevet for, minstepe_n_F, sjonene (grunnpensjonene) fra 1. januar 1959. Disse er,foreslatt hevet til ca. 2 200 kroner for eiiiirge. Pelee': 3 300 kroner for ektepar. For kor_nmpnale,Jilleggspensjoner skal- den, en- kelte!kommune- selv. kunne avgjOre om det sicalNrmre'VehiiiidprOVing eller ikke. --Y6islaget vil fOre til at galderstrygdens'nt-' gifter Oker sterkt. Disse utgjorde i 1955/56 rtAndt 2901rnglioner ,kroner nar -de, kommu- na1e, tilleggsp_ensjoner,ikke regnes med. Med' deipensjonssats_er som na _er foreslatt, og igen b_ekovsprOvi.ng0v1lle utgiftene ha kommet opp runcit 500-millipner kroner. Lovntkastet bygger pa finansiering gjen,nom premier fra de trygdede med tilskudd fra arbeidsgiverne, staten og kommunene. Alle som betaler premie til syketrygden ? bort- sett! frat.cl,efn som er over 70 ar, og dem'som har inntekt under 2.000 kfoner ? skal betale premie ogsa til alderstrygden. - .4. ,Utbygging av pensjonsordningene. '-Det er'i, 1957 satt fram proposisjon om 1-ov om lpens'ionstrygd for fiskeye. Lovutkastet tar sikte pa a sikre fiskerne pen-. sjon i alcieren 65-70 ar, dvs. i et tidsrom hvor de normalt.ikke kan ventes a ha Venlig arbeidsinntekt i yrket, og. hvor de 'hell& ikke far utbetalt alderstrygd. Enker etter fiskere utbetalt pension i alderen 60,70 ar. Utgiftene ved;pensjonstrygden skal dekkes av fiskerne selv.:og fiskerinmringen. Trygden vU kunne settes i kraft tidlig d programperioden. SpOrsmalet 'om en p-e-n sjonsor d.n in g Lor iordbruksarbeidere og min- dr e sko g-e,i e r e ble tatt opp i langtids- progremmet for 1954-1957. -SpOrsmalet er enna ikke.lOst, da det har vist seg at det byr' pa visse vansker a innlemme ,disse gruppene I skogsarbeiiiertrygden. Sosialdepartementet vil imidiertid arbeide-,Fidere med saken.- _Nar Aet gjelder, pensjonstrygden for sj?inen?, er det satt fram proposi- s* om,forhOyelse ay pensjonene. ForhOyel7 sen er fbruisatt gjort gjeldendef fra 1. jull 19,57., , ?lien alminnelige alderstrygd blir saledes- supplert med pensjonsordninger for smrlige yrker, og de?suten med en rekke priyate be- drifispensjoniordninger. Pet- kan bli spOrs-_ real om a.utvikle,videre_dette system av pen-: zi ??????????? 1957( 19'57 50niel(r.4 617: langtfilibrogiara for '19581=1961r. sjpnsordninger.. SpOrsmillet bOr utredes, Tog Sosialdepartementet vii sOrge for at utred- ningsarbeidet,blir satt i gang tidlig i program," perioden., , 5. Forbedringer i syketrygden. 1- Syketrygden er i de fleste henseende vel utbygd. Fors,lag er n?remmet overfor Stor- tinget a-heve sykepengene. Det er ogsa andre spOrsmal som bOr tas opp til behandling. Saledes kan' det komme pa tale a la sinnssykepleien komme inn under syke- trygden. Et annet viktig spOrsmal er om syketrygden _kanskje bOr overta en stOrre del av utgiftene ved sykehuspleien i det hele tatt. Refu?sjonstakstene for sykehuspleie er i dag langt fra 'tilstrekkelige til a dekke de fak- tiske utgifter, og en stor del av utgiftene ved sykehusdriften faller derfor pa staten og pa de fylker og kommuner sorn driver 'sykehus. Sosialdepartementet har tatt disse spOrsma- lene opp til utredning.. 6. Ny by om yrkesskadetrygd. _ Beregningsgrunnlaget for ytelsene i ulyk- kestrygdene ble forbOyet i 1953 kort etter at fprrige langtidsprogram var utarbeidet. Den pris- og lOnnsstigning som senere har funnet sted, gjOr -det Onskelig a forhOye beregnings- grunnlaget pa nytt. Dette og andre spOrsmal i samband med ulykkestrygdene er under utredning i Riks- trygdeverket og Sosialdepartementet. Forslag til ny loy om yrkesskadetrygd vil bli fram- lagt sk snart som mulig, slik at loven i til,- felle'kan tre i kraft tidlig i prograrnperioden. Forslaget vii ga ut pa a samarbeide de tre ulykkestrygdlovene til en by, a utvide tryg- den til i prinsippet a omfatte alle arbeids- takere og a forhOye ytelsene. 7. InnfOring av forsOrgertrygd og forskottering av barnebidrag. I 1957 et det vedtatt by om forsOrgertrygd' for, barn. Penne, trygden skal omfatte: a) barn hvis far er d0d, b) barn hvis mor er,d0d, nar moren har vmrt *hovedforsOrger, og c) barn fOcIt utenfor ekteskap nar det ikke' 'er noen 'bidragspliktig far. ? Trygden skal vre 600 kroner om aret for hvert barn. Den skal knyttes til syketrygden' og finansieres ved premiebetaling med, til- skudd fra arbeldsgiverne, staten og komm4- nene. Trygden vii ,begynne utbetalinger fro., 1. april 1958. Videre har Stortinget vedtatt en ordning med forskOttering av barnebidrag fra det ,of-. fentlige. Barn hvis foreldre er fraskilt eller 7r Vedlegg. ikke lever sammen, koniadicinir;_undend,,,Iniudynnelan,Evirirokratiiperioden,.og plasspOrs- ningen. Det samme gjelder barn som er fOdt utqrY9F1 ,4aF )3i4rAgs- P.Ii0.gif,n-r.90.nirg91JF.9T1 kraft. fP; J? ?14?-; .411 1957,i, "" U. u.,'I) ?lc" !Li.:111,./1", 01 " 8:s " ..; Bedre omsorg for ufOre ' r. I, ? ..?( UEn iSetydelig- gr?ipbe l. :thOfe star 1"ddg utertifor tiygdeordnirigerie. av liege programperiode VOi; ,orlisbrgen 'for' disse .ut- bygges sa dangt som Imulig.,Viktigsterdet a skaffe bedre behandlingsmuligheter; blarit an- netved attfOringsinstitusjoner og hos-;arbeids, konsulenter, silk at de iufOre.savidt mulig kan komme inn iferbeidsliv?et. J 7 ,De ufOre som ,ikke kan:.hjelpes til, arbeicti bOr fa?Okonomisk ,stOnad: ,Etter at ,syketryg-. den er utvidet til a omfatte helebefolkningen, har Sosia4epar,tel:n,entet4a4 et, b_edre grunin- lag for det,11.itredningsarbeid som, , ma .gjOael.i Det skplle da,bli, mulig.ra, innfOren uf?r trygd i prpgramperioden. . --( ; .; .9. ,Arbeids10,shetstryg4en. ArbeidslOYS'etbigthitvalget har !Waren 1957 lagt 'fram for-slag til ny by oin trygd Mot er- beidslOshet. Utv'a,Iget h'ar faidslatt at' trygdeng onifene blir utviderVed at cigsa,?hushjelp i private hjefii, pleiebjem, skdlehjem og 'pen- sjonater venhgviS blir trYgddpliktige. Propo-i Sisjon silk -allerede-lagt fram for Stortinget, :* 1" ? Ci Vid-ere-har ixtvalget fcireslatrat stOnadStideri skar 'forlenges,? at ytkesVelghemmedej far en Utvidet -edgeng til 'hjelp for' a finne en ny leVeVei, og at adgangen- til reise- og flytte- hjelp skal utVideS, ,Korrim' 'Cog"arbeids- departementet har saken under behandling: 10. Rasjonalisering av trrxgdeadministra- .. sjdifen.' Folketrygdineldingen pekte pa at, det 'war Onskelig?a skape enhet i dentsehtrale og, lo- kale administrasjon 'aw; sosialtdene. niStrasjonsordningen' n6e. 'sammen ined' finenSIeririgeri: iPtemiedyStemet- vilgjOre clet letiere AL fa' en rasjonell adMinistraijon; Blaht ,arinet det mu1ig a4?n felles inn-. krevifig av trygdepremier.). Det. `lneningen at Rikstrygdeverket skal ovefta .?adininistrasjonen) lay 'elle ,sosialtryg- derie-l'unntatt erbeidslOshetstrygden, mend det har ikke enna hatt tilstrekkelige lokaler til 'a p:a seg denne ,oPpgaven. Rikstrygdeverket vii fatreist 'sat-nye administrasjonsbygg i be-1 (` ? ;. ? malet vii de' ikke lenger vmre noen hindring fo,r..,den,planlagte?rapjapaIring:-.D.er.,prpt.7 setningen at Rikstrygdeyerket-.ska46vertaia&-. ministrasjorien "av:relderstry'gderiirstraksedeli nye afd-eiStf317.1gcni-R1511P:iiifi" Nan behovsprOvingen bort, vii det vmre naturlig at ogsar,deniloiale administras,jon blir lagt om. Meningerirlei? at den kassene.RD4te),skttlleifOreitilen fprepidinglog effektivisering; samtidigi kora de kommunale organer, far.,bedre hOve,,t4,0a.,Jarbeidei,oed andre sOsie'le-:oppgaver enn 1-? "C triidene - ??? ?- ? ? ..i I, ,r , :;`, ' r? ? 5.-1',11-, I 101 )9' 111c Sambrdning avitrygder cog. pensjoner;,:1 '.av Ifocketi?igt?cfen fik Utbyggingen - felr `,13a8Ve't for a ?me s*ternatiske' sainordnihgsr,egler for,..hele 'knsjons- pg trYgdeiY_Stieririet.Eiidrs kap: bli skapt "pens'j'R'rigraligheiei vii 'fable 'Vaii'aelig a' reitilePe"sierier'el t 'fife 1'1 depar_terneptet har,.der. mme proposir sjon om sainordning'av periSjoriS- pg trygde2, ytelser., . : ' '12: ttglftene'ved trSTdene. ' Som nevnt har. sosialtrygdene ii ,,1956/57 et samlet utgiftsbelOpt p5.srea.,4 380. miltione. kroner. Ser en bort Ira ufAretrygden .sorn;sclet ikke; fpreligger, ,omkostningsanslag, ); for, -, er trygdereforrnened prpgramperioden-iansiattLa vile bringeiutgiftsbelOpetipppti npe over 1,800 millioner -kroner i .1961/62.: Anslaget er usik- kert, 3_0 hyprdan ,-anslaget er framkommet. .Tabellens ;tall :for 191/6Z n? ikke_pppfattes, son' -.annetrenn illustresjons,, tall: ,_._ 1)i < Tobe/t, 30: Try gdeutgiftene 1956/57:t og under tvisse. fortitsetnin-ger-1. 1961/62:1)-Millioner kroner. : 1956-57 1961-621) ; . Aldeistrygd' Syketfygd Yrkesskadetrygd B6:rnetrYgd' ? ForiOrgertisygd - ' ArbeidslOsbetstrygd Arirlien trkkd LP-1 '4001"'.630",'L -? ' -. , ? 580) 50 1402)) 150 155:' 22' - "38 , 162 - "?-200 , Atiglagene foi.-1,901L-1962 den planlagte av en-td0retrYgd. - Dyrestel ' r ? 1 ' .,t, J .,hir Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA RDP81 01043R00 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 72 Vedlegg: St.)meld'.,nr.; 67: Langtidsprogram.for 1958--19131-. 1951 1957 St:nue1dlim.:1674 Langtidsprogram-for.49587,-1961,. 73, yeqegg: 'nuelige sosialpolitikk. ! ?? av sosialpolitikiIdii ,1??Den viderip titbygging- bOr i sterkere grad skje gruhnlag av soiial forskning og planlegging. Dette gjeldeP !lad bare lovgivningen og de admystrative tiltak. De nOcIvenclikd Medfsinske og sosiale institu- sjoner mkplanlegges og bygges i tide.:1Et lL tilstrekkelig antall ay medisinsk personeog sosialarbeidere ma utdannes. , Med det omfang sosialpolitikken etter hvert liar fatt i mange land, er det oppstatt et bety-. delig-behov, for .sosial forskning. har Storbritannia gatt inn for a supplere den mer tradisjonelle utredningsvirksomhetmed viten- skapelige undersOkelser som utnytter moderne metoder fra sosiologien, sosialpsykologien og andre forskningsgrener. - I 'Norge som i andre land -er de sb:sial politke tiltak blitt til. gjennom-.pn larig peridde, dg de' Olionomiske og sosiale forhold har forandret seg sterkt. Mer'enn`nden gang fOr er det nOdvendig a se tiltakene i sammen- heng og vtirdere 'dem p'a bak'gruzin av hele samfunnsutviklingen. For, det fOrste gj,elder det oppna at tiltakene bade i surn,og hve for seg_er effektive, fra en sosial synpyinkel. For det annet _ma hale systemet virke rasjo- nelt ogsa ,Okonomisk sett. Man ma, unhgaaat, inntektsoverfOrInger og andre. so,siale jtiltak far uheldige virkninger i produksjonslivet,,og at det blir gjennomfOrt tiltakrsom,sosia1t,sett er, mindre berettigede. ,Sosjaldepartep,lentet tar skte pa a styrke sin, egen planleggings7., virksomhet. Det , er, ogsa ?behov for sosial, forskning:som kan gi, resultatpr sorn de,parte; mentet umiddelbart kan dranytte av i prak- tisk , politick. ?, ''?' . t 1Cqpitel 13. :!Dem-41m LilBeliovet'io:r binfediiiieiv'sa'bilalpblitikken.. 2h sInrifOringi av, sosialhjelp:, I. ;4 3. 'Fortsatt ,ut1vggiqgt,ayji13arneyernet. , 4. Vern av barn; ci:giungdRm ,1 Te,c411p9ssiags vansker. . 7, 1' ' i" d 6.: Iedre ? omsorg for 'dare:J., 1. 7. Arbeidstilsxnet. r. r) J,j .r., I . - 8.Edruehglietsardet.,og akpolistfcorRorg9n. Behovee forlen) cirnlegging. avJsosial- c- I Sosialp6iitikken er riOye knyttet samen med den 'Olan'iomiske POlitilde.'UttarigspUnk-' tet for sosialpolitikken ma i dag vmre at den fundam'entale!topgayei av folket i arbeid, blir tatt hand om gjennom den almin- , ? nelige Okonomiske'politikk, I en situasjon der I J inntektseynen" hos den enkelte er sikret gjennom full ,syssasetting, ,v4 blemer bli av en )annen. art 'og vmre qv inindre 'r drmensjoner enn:har'Clet er arbeid-siOtet. Pa de annen sicW, er det .rikttig , Uhd4streke de 'Okonomiske ivirkninger sOM de uhice sosial- politiske tiltak far ved at de bidrar til a heve arbeidsevnen,?amr fray,ret, pg a Oke ?l, T sysselsettingen: 01c-ohromiskeitamskritt og-sosiale):reformer 'gjennom ? 6rreklee-1hai fOrt til at andre oppgaVer serin tidligere begyn? her ?-a,' kortirrie? i forgrunnerilDe, egentlfge oiale problemey kriYtter seg mer' og mer til lielsegpOr'Smal ic"Videste. foritand (psykiske vanskdr, Vatirg "ufOrfiet,Iii-ohiske- sykdcimmer og alkbholihisbruk) og tikarailieProbgmer og krirriihaiitet. ',0konamisk' stOtle idefie gir i diSSe tilfellene,-cifte",in'gen?Wirkelig ilOsning: Sammenlignet med forholdene for 20-30"ar siden er dette en endret sosialpolitisk situa- sjon, og den vil bli &Ida iner utpreget nar folketrygden eroftIlltaitbygd. ? ? . Ttperioden'19587-1961 ,vii detiymre riktig a-Vre-Stof b1515-n-Teil- elltirebyggdfide b;g sog`alarbeid, som bOr ses I nmr gahirde-filiTn-g-rifed--sable="-og "killtufarb-eittet: Desosiale problemer sorn likevel oppsAr?rn? sOkesjlOst ved;sindividuell behandlirigi?mrlig qt. ,det om a gjOre a bygge ut den 154.16?r:0:let som kan bidra[ til a fOre syke, arbeidstifOire, folk:med psykiske vansker osv. inn,i n,ormalt samfunns- og,arbeidsliv. 1..., , Sosial- og 13p1sepolitikken ma Wpas,sps iber folkningsutviklingen,_Det _ samlede tall _ barn?rogf 43ngdp.rnalar ?teget sterkt., Det samrne gjelpler ,tallet, pa elcirel Innen eryerys- befolkningen skjer det betydelige,forskyvnin- ger, blant annet fra yngre til eldre arbeids- kraft. Det er apenbart at denne utviklingen til dels stiller andre krav om sosiale tiltak enn tidligere. , 11. 2. Innformg av sosraullelp. ,SomfOlge,av full sysselsettin,g og eh,stadig utbygging av4,osialtrygdene er,,forsorgsyspr, nets: virksomhet blitt sterkt recluse,rt.-Ahtakt, understOttede hoyedpersoner ,nkdde jflL? ste, hjhyde i .1935 med a58 009., Ta1l4 gPck gradvis. nedoyer _til (138 pop 11939. Den ai gifirende bedringrinntradte,fOrst etter ;anneri, verdenskrig. I 1946 var det 51 000, undprst0t7 tede hovedpersoner, og 1 1955, var, det 34000. -,,Etter hvert.som ,folketrygden,b1ir utbygd,, vibbehovet for forsorgsstOttdbli enda Men det vil ikke praksis yre. rnulig nota trygdpn a,ria fram, til alle som belAver) hjelp fra' Sarnfunnet, Dettrenges en3supp1e5r-; ende ordning, som bOr bygge pa moderne prinsipper. Regjeringen viii programperioden fremme forslag til en by om sosialhjelp som kan avlOse forsorgslovgivningen. .3.:Fortsatt utbygging ay tiarnevernet. : , ? 'nen ii loC:TleingiSairievern tradte Fkraft Lj?li 1954 84farte'ri'd na' som ei''ia-cfdiVratcfdi 8-OrsialdePiite=' mentet, og det er for tiden ikke behov for ytterligere4rtbygging?am4en,sentra1e admini- strasjon pa, detteomrade., ,I,samsvat? lined det., opPrettO''stillin,g's7)M1 yerns'sela?etr ved,J0,?fylkesk6idOrer;lOg' gjenvmrenClei'8 killihgerlarr ventps ,OPpidtte't I' 0Pet av et par' Os tid.' lcorninilale 134i- nevernsnemndene har"oVertatt dg samoidriet en rekke oppgaver som tidligere hOrte under forsorgsstyrene, vergeradene og.helseradene; kl-, og--har-gradvis organisert-virksomheten- pa- nytt grunnlag. t Undeincleh nye administrasjonsordning liar barnevemsarleidel utviklet -Sed-sfe-rict:Eiiria er det imidlertid rriarige,u1Oste oppgaver; og det er et stort behoViforfen. videre utbygging. Larttidsprogrammet for 1954-1957),gikk ut frwat det burcle: reiSeS anslagsvit:,15' nye . barnehjem. Inntil det blitt reist! 11 ? hj em,- og 2, er -under -bygging._ Sosialdeparte- mentet regner med at det trenges noen flere barhehjemsplasset Noen hjemtharclor.mange barn etter Plas'Sfcirholdene,.;ogc,en del, hjem trenger modernisering og nybygg.ti t Ifolge;Clangtidsprogrammet for 19541957 burdd det ,om- 'in.uligopprettes 85 nye ydag- institusjoner (bar,nehager.og daghjem). Inntil varen f 195.7rwar r det opprettett 48jnye institu, sjoner.. Vi -har ogSa fiat Iflere fritidshj em; ? f,r- tidsIdubberro:i 1.,1 men hoen statistikk-: over dette kanikke skaffes., Behovet for daginstitusjoner er:enna npa langt nmr dekket SosialdepartementetIchar tatt ,opp.qSpOrsmalet 9,ms:4 :Oke !plaserings- muligheteneigjennomprivatelljem (f amilie- daghj ern) . sOmkair miotta barn ?motubetaling. Silk forrnifori daganbringelse kan seg ,a vmrei hensiktsniessig pa mindr?stederr Om, denne lmjen viser seg a vmre vellykket; ,vil det like flint trenges inangetflere-daghjeintog barneliagen., ).1' ,,,Finansieringen: av't barneVerrisarbeidet ier komthet ligen3ahnehlstilling,etter at den-nye barndvernloven tradteli kraftt Loven;:legger cret !Okonomiske arisvar.,for. rvirksohiheteri pa) kommunend isom.eventuelt,kan sarnarbeide med!Oiganisasjoner awforskjellig at: ,Sosial- departehiente har gradvis,:lagt stO,. nadspolitikk,t statsbidragerielnien,og. mer-:er 'Ott tirtbestemte? oppgaver..Betalingeri for barn i barnehjem liar vmrtEsvmtt,lawli forhold til omkostningeriebDeparrementetdiar derfor artbPidet for!a'aieve forpleiningsPrisen, !!,Nar,det,gjelder dentframtidigdfinarisiering clef lcikale..'baineveinsarbeid; 7cr.i.l.,)Sosial- departementet legge det gyni,til grurm.,9, at statsbidragA :_alminneligbet ik1?bOr noen grad!videt likpv,et ymr_errikt1g_afstgen, fortsatt,r,:tar;,de1i;ntlEsyggingep driftenirD, ette gjelder, ?fOrst-,og,frernstspesialr,. institusjoner...for ,barn :som er, blinde, d0ye,, tunghOrtei vanf?efler som p?nnetivis, smrslcilte,vansker..L,i ) 1L 4 ? b :7 4. Vern av barn og ungdom med tilpassings- ? ? i vangkerDI1c)1111 I Fra ble fors?ksvis to spesiar- tieutidei4isiang- departementet til Sosialdepartementet. Disse skolenestilii nalkaltweineskoler og er bereg- net- pa- barn-som-barnevernsnemndene-har hiattet ta seg av, og som har Sacstbre'tirpas- ning_smans_l_cer de _tenges, _ mesiliinsk- psykiatrisk behandling. Skolene har et sam- ?let belegg pa omkring 100 barn. Sosialdepar- ?tenientet mener at verneskolene.madgfyrkes S'ir?IProgramperioden. Det er behov for);Utbed- rihksarbeider.- Videre har. antallet ?barn 'sOrh trenger plass pa disse skolene, rOkt noe '1- de senere- -det -begynner bli ventelister. Tilgangen nverrieskelene Ivil!ktinne rledu- seres nod vecbutbygging av barnepsykiatriske. institUsonex. Av-Barrievernsfondet har depdrternentet gitt tilskudd til;tocOe klinik- ker'-D?en- dapartemeritet ?gitt stOtte til -'Oslci; mentalhygieniske.5fOrenings,tpolildil nikk og4flere ?Vehandlingshjern fOr riervOse eV , ?-o'r D??ritifaLikke'?opprettet :bee ktariskiits*- hjeiiii?l(aiaghciStisICeritnith.)11'or barn Tried.? psykiske vansker."Et slikt tiljern marrha hi/3y prioritet. Elevene kinuieffalen hixidi undersOkelse og gransking tf?.debbiroliptatt vedkemin'ende behandlings?kole;o(spesial=1 skoleelleri'verneskole)11, _0 rdningeno vilo ogsa ha den fordel -at tnyndighete.ne far. en tbedre. gyersikt ?oy,problernene, og?,gi grun.plag, -for forskning91 ri I .7: t,J 9;311 ,I) 'EffektiVf ? ? "; I ); r'?', n.).1 '114-? larigtids'protgrammet for 1954_-41957 ? bie opplyst at Sosialdeparterheaefevil frende forsltetil' r11o4i orriffhOdrelij'elp?ir ahkeh Aiar a oi?t?hrdlecinibinagjdn rdift0korforhiSkeog hj elp 'f JnicfdreA. o ihkriifg10 selen.;SPhere harl?daPalkeMeritet ? fifrihetcl'a bUrde-VdPge-en aluidnilinfelArsaken. Bakgrun-, ii?for dette et at sPOrshialet OfrivniOdteL) hjelp ma ses i sammenheng med enirrekke" andre sosiale reformer. Det bOr tas siktp,Aetitkutbygd en effektiv mOdrehjelp i lOpet av perriL. e cln 1958-1961. Departeineritetiser sbin 'det1v&tigste a fal dr - ganiseit inaitlisjonert-goni kart ygivariOdrend Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1 41. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 74 Vidihe SiOnfeldr.)iir:r67: tariktiarOgitam-for/19581-71981'. dlisidig .veileddr1g ersonIig bistandr.f, ledes teelig'ds :veiledning foitindelsel med PvariferkapshYgiene,"itigi'eventLielt? sv?angerl:' skaPsaVbrytels9,--Abarnegtell;erverii; bOlig, bar:- rietilSyn; 'oppfostriiiggbidrag, -sesiale ytelser, addpsjciii'bV. DenlmePtJherisiktsmesSige,inate a organisere m0drehjelp pa, vil :vmre"-a'bYgge ut virksomheten ved de sentrale helsestasjo- ner.. i1I.; qt: r s ,) . I enkelte tilfelle vil..det vmre behov for Okon.ornisk hjelp 1, tillegg til iden praktiske hjelP liviimen far. SOsialdejiarteririentet antar t ; Personer ipti 70 1957 imidlertid: at det:ikke 'bOr gis non spesiell by orn .peirigemessig, mOdrelijelp., Silk ,help bOr.vre et ledd i den sosialhjelp som depar- tementet akfer kfremme, lovforslag om. 1-0)tr:,6. Bedr e Oinsorg for eldre:?' Eefolkningsgtviklingen fOrer til at antallet 'eldre stiger pterkt. Dette gjelder bade ab-' s,o,lutt sett og i forhold til ,befolkningen fOr Tabell 31 gjengir beregninger som er utfOrt av Statistisk Sentralbyrk !_. dr mer 1950-1970. ? yed.utgangen ,a3 yet , ,Menn Kvinner I alt I prosent av befolkningen - Pi , -. 1950 (19601 ? ?', 91 000 115,000 .2. , 206000 .... . .. , 1100,000 126 000 , 226 000 ? n , 112,000 - 4140-000 - 't 252 000 .4 ,:.1965 129 000 158 000 ,- 287 000 11970 149,000 ' 179 000 - 328 000 . 6.3 6.6 7.0 7.8 8.6 -, Med .dennerutviklingen foran,oss yiPom- sorgen for de eldre.vmre et,sosialpolitisk om- rade somlfar-,Okende betydning. Nar den nye by om alderstrygd er tradt, i kraft, logir en legge stOrre vekt pa.andre tiltak. Det vil sale- des vmre nOdvendig, for kommunene a skaffe flere pleiehjemsplasser for eldre ,som er kror nisk syke og ikke kan klare seg selv. Ved stOrre sykehus,,trenges spesialaydelinger for eldre ,som lider ay. langvarige sykdommer, men sorn, kan helbredep eller i hvert fall bli i stand til ,a laare,peg selv., Videre er ,det lbehov for aldershjem og aldersboliger. Kommunene og. de lokale insti- tusjoner og organisasjoner.ma sta for arbeidet med a .10se boligspOrsMalet for gamle. 'Velferdstiltakene for, eldre ? har krav- pa err betydelig oppmerksomhet. Det dreier seg her om mange forskjellige slags tiltak som hjem- mehjelp, helsekontfoll;thjemniesykepleie, ser- vering av rnaltider,. foreningsvirksomhet, ferie og rekreasjon-. ? ? , ,Forholdene_ ,b0r, ,,legges tilc,,rette ?silk ,at arbeidsfOre gamle kan_ fortsette4 arl3e1de,s? lenge:de .har lyst og ieype til-det. Sosialdepar- tementet vil -arbeide,videre med ,PpOrsmalet om a ? innfOre ventetillegg2,for? aiderstrygdede eller pensjonjster som? venter med a, ta, ut pensjon. 7.. A:rbeidstilsynet. - - ,Stortinget vedtok i 1956 en ny. arbeidervern- loy. Allerede den 3. februar 1957 tradte be-, stemmelsen om 42-timersuke for rundskift- arbeidere kraft. Ca. 10 000- arbeidere gar antagelig inn under bestemmelsen. Loven tier- for. Ovrig i kraft fra 1. juli 1957, men innordningen av den offentlige forvaltning under lovens virkekrets og pabudet om lege- kontroll av barn og unge arbeidere vil fOrst gjelde fra 1. januar 1959. Videre ma nevnes at Arbeidstidskomiteen nylig har levert sin innstilling. Denne gar ut pa en forkorting av den alminnelige arbeidsuke fra 48 til 45 timer. (1 - -Et arbeid er .1 gang for a revidere ferie- loven,'- 'den midlertidige arbeidervernlov i jordbruket og den midlertidige hushjelplov: Spliksmalet om a gjennomfOre den nye arbei- dervernlov pa Svalbard er tatt opp til be- handling. _ Arbeidstilsynets tekniske og helsemessige forskrifter er ogsa under revisjon. Det er fastsatt nke forskrifter for lasting og bossing av skip og innfOrt midlertidige pabud om sikringstiltak for kullgruvene pa Svalbard. Ogsa pa flere andre omrader er truffet tiltak med sikte pa a forebygge arbeidsulykker. For jordbruket er opprettet et eget Verne- utvalg .med representanter fra Arbeidstilsynet og jordbrukets organisasjoner 'og institusjoner. Deter fastsatt nye forskrifter for husvmr for skogsarbeidere. Pa grunnlag av det arbeid som er i gang, vil arbeidervernet bli videre utbygd i pro- gramPerioden. Som et ledd i dette vil det bli tatt sikte pa en vesentlig utbygging av Yrkes- hygienisk institutt. 19571. Stilme1dt}iini671 75' Laiigtidaprogram fort1958,-19611. Vedleggr 8. Edrueliglietsarbeidet crg,alkoholist-o, : it, .iforsorgen. ? iortsatt et' av' "vaie( stOrste helkrhe'ssige og sosiale' problenier; In- vesteringene pa dette omrade ha i 1054-- 1957 A.Tti iniridte e?? prOgrafrimetlfor Venne perroden ' "rdgnet med, o d?e rekk'e' ulOste cipkaVer.171ktig er det.saledes a .bydge ut den medisinske behandling ? alkohol-' ?kadede som'-blirrinnlhgt pa kursted: SamtiL, dig bOr (let leggei-irekt pa a Utvikle poliklinisk beharidling av alkoholmisbrukere. I stOrre befolkningssentra bOr det oppiettes flere -til-' 'synshjetnaror, eldre alkoholisigrisorri?ikkelcan fOres tilbake til normalt, samfunnr.!:c3og cart-. berdsliv, .kan det ?kOmmel. pa-) tale r?pprette spetielle pleie-r pg karbeidshjem. ) ,91) ']56' pr"Oblem. 'Va'nllki strektkeF?iikke- til. Overy'ele a ?iis&?eii''rlik.15'43kb'f-fitfOr'41 sorg' soin ogsa- Ifan -catniafte- derine grutip'seriV Depai.teiiienfet far Videre- sikte` pa i?1015et Prograinperibden la fa) orkailiseA"eiliforskninV som kr"re ?til effektiv hjelP\ for 'inyridig-1. -IL': r hetehe 'redrifeliglietsarbeidetki I 1". 3;.?01,51 '917 1 411 Kapitel 14. Helsepleien. 1. GjennonafOringen av prograrrimet for 1954-1957.,? ? 2. Kovedoppgayene i helsepleien. 3. Styikiiig dv det forebyggende helsearbeid. 4.' Tilgangen pa mediSinsk personell. 5. Utbygging av den alti)innelige sykehustjeneste. O. Effektivisering, ay tuberkulosearbeidet. 7. Psykiatriske oppgaver. 8. Organisert 'sykepleie"i hjemmene.- 9., Bedie omsorg 'for vanf0re.? 10. ,Folketannrcllst. 11. Vern mot r,adioaktivr, straling. , 1. Gjennomffiringen av programmet for.1954-1957: : ? ; Utbyggingen airhelsevesenet har i peri- ?den. 19547-4957 vrt,,betydelig, men ligger likevel yiesentyg,lavere enn forutiatt i tidsprograininet Srlig har inveiteririgene vrt mindre, enn forutpatt, spesielt pa Pinn- sykepleiens om- rade. Dett har flere arsaker71 Det har .vrt ,en' del ,organisatoriske .proble-, men- Den praktipke?planlegging har- tatt. lengre tid enn beregRet og ptatsbevilgningene har vrt mindre e'rin forutsatt. , For 'ruedis. inske: .forskriingiinstitusjoner; har investeringene vt layere enn foTu satt. Utdannelsesmulighetene for medisinsk personell er bare delvis Witt dtbygd silk pro- grammetregnet med. Til dels har det cgpa ndt seg fmrre elever, enn Onskelig. Smrllg gjelder *dette. sykepleiere., Etter programmCt skulle, def sainiede ,medIsinske personell pikes med ca. 4000 eller 20 prosent..,Den faks7 tiske king..bli antakellg omkring .12 ,pro- sent. , , ;,. - Det forebyggcnde; helsear)peisd for ,T0dre og .barn har iktyiklet seg etter plan,ene. Med az:met forebyggende arbeid ligger det-svakere an. SAledes er det?offentlig le,gcvese.n styrket sA meget som, planlagt. ; ; Den. alminnelige -sykehustieneste er sterkt ,utbygd, men langtidsprogrammets, anslag om at det skulle skaffes 3200 plasser, t I Jfike "OrpplYPit., 'Anta; kelig vil detbii ferdig Oinkring 2500; fie.k7.1 tivi's-e'rkrigen gar , ? Mens langtidsp. ogr'amm'et- r r?t ,rd att:, detskulle'bygges 1:4,0 nye syke'hUs,'blir det ,sarinpynlikvis opiirettpt bare c--a: 47.0 i perio'den. Til dOine sVikieh. oppvefei: :AV at det fdryfrodentlig vil bli bygd Cirritrenf) 700t nye 'Pisscr` paleie- hj? :inen's" p r air ariimle t re'gnethriied 'c-fa. 200. - ,1 r"7, .(` = 'I ,171 Ands-svakepleien er til- fredss,tillende, mate,,Eter piflograrlarket,skuilei det", bir,gges , nye pla.sseri..pa, ,anstalter, og;d9tte blir pA det nmrmeste uteri er det 1 dagiijc/12.;1og9osganiert-1 -priYatr?. plcie skaffe Ca 150 nye lasser, for svake. Dette dr; Icornrilef1 tillg tilro ?:., t s I vanfOrearbeicletther,:det bas,e, ,begyenseq: frams1r1tt. Attf??Idet,har"gjennom-.. ,gatt en ster)F. folkeannrihit6ii lasidOru.7; mere 'min fohltsatt. , .3 ? ? V- ?i 2 .; = 2. Hovedbppgavene ? 'I ' ) Det er_ behov for en pterk inusats,bade,Inar, clet..gjelder. fpr,ebyggendehelsearbeld, syke-; pleie, a4fOring1ogretterverp...7,or. st,gcnifore: bigger , ?onomisk.sett.4ei. st?ste:oppgaep. det psykiatriske Aom? I ri ,-Progr,ammet regner med en samletin stcring hels.epleieT pa, 460 .millionerrlcroner I perioden, dvs. gjennomsnittlig 115'r miii- onerk,rpner pr. 'dry r,egne saminenl.ignirig,Aan neynes, atcirimestergerie I llelpepleig,?er anslatt til ,yel )190, rirAillioner kroner, ,,,i 19,56,9g, ,knap.t.,100 pailliorrr kroneri StOrstedelerr av-linyesteringene faller pa?fylkeskoinmunenei,, kommunene_ og giammet, , > Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1 Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 76' Vedlige S tOmeldourr 67. Langtid5programrfor 1958-71961. organisasjonene,:?men .ciet er ogsaJbehov for? Okte :statsbevilgninger. ...! t.: lovgivnirig og: forvagthing. er det., frem-. deles en rekke mangler sorn,gir seg,uheldige utslagliDen statlige, ,kornmunale og,.,priKate virksprnhet er daledes,:ikke tilstrekkelig sarn7 grdneti,Finansieringen ,av helsepleien?er, til dels. mer ,historisk,,betinget enn Fasjonen, og denier, ogsa .for innviklet. Forskjellige, admi- nistrative, problemer, gjOr seg gjeldende og ytrer .segiblant annet Len skj,ev fordeling av, det onedisinske personell., En rrekke slike spOrsmal bOr sOkes,10st ,1 program-perioden., 3. Styrking av det forebyggende helseaFbeid. 71?4:: Det knytter seg spesielle heasepro`blemer til de enkelte alders,- og yrkesgrupper, og siden ancireskifteehar- rtlan 10Se Problemene ved a opprette fjenesfe for en del av gruppene. DednelPe-' sialiseringen har ogsa fOrt til gode resultater. OppgaVen er na A foreta enInodernisering og utbv wing , av denne fOrgrenede'virksomhet. Det forebYggende helsearbeid blant g r a-, ispebarn pg ,sma- barn blir hovedsayig drevet ,fra o,mkring; 1? 460 'helpstasjoner. Hittil har arbeidet ve7 sentlig. konsentrert seg om den "fysiske, helse- tiistand. Nye, oppgiver bOr etter 'Wert :as opp.S?taAjoleile bOr bli sentraler for alniin- neligjarndlieddgiVing i medisinske og hygi- e0ke,spOi'snAI i Videste fdritaneDet hieier Seg her Oril etineget Vidt felt: Jnentalhygiene, barne9ppdragelse;f seltSualhygiene,-- problemer Fiteetil rgtrangerskapsforehYgging 'c,Ist barn- 10.se ekteskap,,, alminnelige .ernmringsspOrs- rnal, sykepleie; soSialniediSinske ?SpOrsmal, adropsfasPrbblefiVer, vanskeligheter 'Som rel.= s'er sqlor- ugifte mOdre; forskjellige Okonb- riiiske"Og juridiske' sp0rsmal riled videre. For skolelegeordningen erdetut- arbeidet en fly plan, og forslag til by om helsearbeid i skoler og andre undervisnings- institusjonerer'lagt ,fram:for ?Stortinget. Pla- nen tar sikte pa a stille alle skoleelever under obligatorisk?ligetilsylf silk at fysiske'og psy- kiskelidelser kan 'blibeppdaget?lidlig; o'g at .Vedkorinnende eleVeekommer? hurtig un-' der tbehaffdling. ?Utgifteneived den' nye brd- ningen skal fordeles-thellb'in %tateri4og "Rom= mitriene. DeParterrientet regner inedat statens andel-VD.' bel0Pe segl til orn-lael million kro.- ner arlie g e'o-rd rf som 'er oppiettee'Vedl'et samarbeid'rnellorri Art eids-- giverfordningen, LandiOrgaziisasjonen'og Le-1 geforeningen, othralter n?mkring -200 000 peisonef ved 750`bedrifterPOrdningeri e Oisa hinfOit ;vedtfen 'del -eV stet-ens og be- 1957 drifter, 'og en .departemental komite har ut- arbeidet forslag om a utvide ordningen In- nen statstjenesten. Dette vil bli gjennomfOrt etter retningslinjer som tidligere er, forelagt for Stortinget. -,1Helse.kontroll av sj0folk blir i Oslo utfOrt ved et legekontor som blir ,drevet i fellesskap av Handelsdepartementet, Helsedi- rektoratet, SjOmannsforbundet og Skipsfartens, Arbeidsgiverforening.. Et tilsyarende kontor skal opprettes i Bergen 1 1958, og det er men- ingen a fa flere ,slike kontorer i?stOrre nprske havnebyer. Virksomheten foregar uten ut- gift for det off entlige. Det er behov ogsa for styrke helsetjenesten for sj0folk i utlan- det, Want -annet tannlegetjenesten. De fire helsekontorer som Norge na har i utlandet, er i det vesemlige selvfmansierende.. ?Helsearbeid for, eldre er tattopp av helseorganisasjonene i samarbeid, med UniVersitetets sosialmedisinske institutt. pa grunnlag av undersOkelser som er i gang eller under planlegging, vil det kunne trekkeS opp retningslinjer for det videie arbeid. ' Drikkevanns- og kloakk-hygi- en en er i den senere tid korrimet i forgrun- nen, 1 det utnyttelsen av vassdragene til mange forskjellige formal etter hvert har skapt hygieniske problemer., Saken ,er be- handlet av en komitei som f ga sin innstilling i 1955 og foreslo opprettet et institutt for vann- rensning som skal ta op p bade vitenskapelige og praktiske problemer og pa anmodningut- fOre konsuleritoppdrag for stat, kornmuner og andre. N ringsmi&delkoritrollen er blitt stilt overfor 'nye oprigaver ved at pro- duksjOnew av nwringsmidler blir mer, sentra- lisert og'vedat det stadigblir brukt mer syn- fetiSke filsetningsstoffer. Nmringsmiddellovert'-'lb0r revideres, og det trenges et sell:trait kdhtroll-laboratoriurn ved, Siatehs institutt'fOr folkehelse. Videreer det Onakelig a legge til rette kostholdsunders0- ke1Ser ?ang ' De ,tidligere Planer for labor at o'ile- tj ene s t en hal. .mattet endreS ut fra bered- skapshensyri. Ve'dt-Statens'-institut 'for folke-- lielse blir det nYe Yiruslaboratorium ferdig i 1958. Det'kan videre bli aktUeit a utvideinsti- tuttet, 'silk at detqullt ut kah dekke 8ehovene for Oslo, Akershus og Ostfold samtidig som deikan bli etreferanselabOratoriurn for andre lahdratorier Spredt utover - Det ii etter deParteinentets planer' etter hvert trenf ges: 7 'nye laboratoher, herair 4' st6tslabora- torier, 2 knyttet-til' sentralsykehts oi 1 til uni'VerSitetet i Bergen. Denne utbygging'kan bare ` deIvivs- ventes gjeriomfOrt i program- periocien. ,1' 1957 .St. meldlfm!..67. flangtidsprogramfort1958771961. .5Et,omfattende,hVT s el s pr of yl akt.i s k a vb eJ d :for .?biarr-n9 er satt verk ved -Namdal sykehusohvor. det na er; opprettet en hOresentral:-Sosialdepartementet .vil .sa ? snart som-muligifrernme:forslag onistatstilsktuicbtil opiPrettelselay) to-,nye.hOresentraler-ved. fyl- kessykehuS. D en lorutsetningeniat r.drif ts- utgiftene skal vre staternuvedkommende. Stortinget: har ,nylig,fatt Len smrskilt,mel- ;ding .oini? t iltia"kqtm o t .k r ef t:, Etter mel- ,dingeni blir det ,aktuelt a gi statstilskudd til kreftb.ehandlingssentrum i Trondheim) og :til diagnostisk utstyr...vedulord-norske sykehus. -Kreftregisteret ma utbygges videre: . -; 14..-Tilginge4 pa ,medisinsk .personell? 'Det er "lortsatt 'eh 'hdvedoPpga'Ve a' Skaffe mei medisinsk personell. Utddrinelsismtilig- hetehei'settel; grenser for- hVor hurtig- dette 7karil1skje. For 'sykepleiere ?g hjelPepersonell in. v. er det-Ogsa sPOrSmal om a fa'nok.-ele- ver. I perioden 1958-1961 bOr man ta sikte pa en, netto.:1Oking pat i altjpo,4peFsoner " ? eller ca. 15 pro`sent. ' -Pr., 1 jant1ar,L1957' hadde Norgei? 3900 le-ger.- Den 'nairmrefide ,Utdannelseskapasitet I Norge gir en nettotilVekst pa- knapt 60cle- ger pi. ar, og til dette-kothmer en del norske studenter som tar ekSamen -SpOrsmalet om a revidere loven orri of font- lige legeforrettinger ihar vrt utreclet -av en komite som avga imistilling i juni 1958.1 So- -sialdepartementet vil Senere koinine tilbak'e til=denne ogAil spOrsmalet bm'hvordan det ,offentlige legevesen bOt-'bigges ut pa lang sikt. Departenientet I ariser.' 'det for '.OnskeEg 'at' laimbinasjorien3 fylkeslege--distriktslege blir avviklet i perioden 1958-1981, og at det blir knyttet flere spesialkyndige til fyl- keslegekontbrene.' ViderewbOrlsde't opprettes en rekke nye legedistrikter. . Ved utgangen,. av, 1957 .vil landett ha !ill disposisjon ,orntrent 400 utdannedehhelses0s- tre. Ved, utgarigen ay. 1.9.61Her tablet ,anslatt a bli. 575.-Helses0stertjenesten tiOr bli fastere organisert enn hittil yed, en egen helsesOstert- Forslag ,orn en slik;lov ble,13gt fram for Stortinget varen _ ` De godkjentef:skoler i alminnelig,sykepleie har , en ,samlet kapasitet?pa ca., -1; 200 eleven -om :aret,, I A 9,55., ble ,det 4midlertid, baretsut- dannet ca. 890:,,sy,kep1eierei idet,,s0kingen; til sikolenci!ildce 'hart 1r,r,t, stor nok. ,Det csynes na. a, vr.e inntradt-,npen bedri_ng 1-dette, for; holdet, og en kan formodentlig regne med at det i de yi,rrneste,.ari v bli utdannet gjennomsnittlig '9b0!-Tai'' 'hensyn til av- igangeal fra YrketcSkulle -intallet ay. aktive sykepleiere .10p et av) iprogramperioden kuii- Ved1egg. ne Okelfra. 9 600.7.411!11.400,1dvs.,,niediointrent n3(1, a-go psykiatriskeilinstitusjonen en:for ' tidenituiderbemanneti og I swrli g, than- gel pat ilegerli ogAkvalifisert -.pleierPersonale. Det :er;:i...:'altbehov.ifort.en . netto tilganr_pa 1 000 personer. Det meget wanskelig-1 -skaffe nok ? modentlig:Thidvendivav gs. itili:elcstradrdinmre ,tiltak. fSpOrsinaletrer under utrednin!i:iit en Nettotilgangen' av nleger program:- -Perioden ,kantianslas 'til bort mott.400.-A tilleggttil den. brdinwre utdannelsewed.;Nor- -ges1 tanniegehOgskole, er 'det' dal ? regnet med -at ,et tarinleger.)Stude'rerli utlaiidet. 'Det -n3ie 'tanzilegeiii`stitutt.:11 Bergen vil fOrst kunneynteksaininere kandidatenetter -1961. v r9rati:i -,J1`0.; ;134'1,3c-2 A 1.? AAJA J.AI1 ; 5: ?titbygging av den alinbinelige sikehu? ? ,'IL , ti9P.AFi? r ..1.15719a ?th "Det ex" frenidele?timalgisiss.',alinfiCrieligre syliehilsplasser, aedet 'vil ta 'mangd fir- a.'" cipp- rette "et tilstrekkelig antall; Dens overVeieride del av 'uthyggiriken ftit`J fylkeifeelog kommunenes regning. ,Sosialdepartementet antar at dee Vill`ktnnie b'Ygd' 2 500 nye ? plasser i programperioden.%UtbyggingenGbOr. stort. sett forga etter de samme.getningslinjer ?som :hittil. '1 .1957 en deb' opprievnti en dcomite s?m skal ? utrede.hvorledes man kin fasbedre finansieringsformer for, byggingLog drift av -sykelitts. ..1 'Moderniseringen av)Rilishospitalet ? gatt siden 1934 og neermer seg na SainsVar Medilden ramnieplaniStor- tMget har fastlagt. Dei.gjenstaende arbeiddr og en vis s utvidelse'fOr-Ovrig bOi kjennom'- fOies I programperioden. En' -anne'n'iviktig -oppgave'for.staten. er i utbyggingen Haukeia.nd.sykehus til univerSitetsklinikk. Dette--Vil?Skje T'samsvar-nied et fira"grafn som tldlig? hay'Vrt forelagt' Sttirtinget. '') ;- AirbetYdriing',for ,befolkningeris ad- gang til"-3',i4iistje_lieSler.: er' dc' ambula1- i?esjoner appi. dpprettet iOsbo -Bergen, krestuid;'Tr:oindhOm,Narv,ik 1953 -eVdei,Yie'illiislatdrd"o-Ver. statsbud J ' k edre t I' sjettet og fra, Ri s y,, v r nuv vide b, , av. denme, flytjenetsten. Sterkt' Onskel,ig, ? ti ,?11 1 ;J . if de' 'ire niirdligste'Yyike'r.'''' r-5 MI L. " ' 8. EffeitiiViagiill av tuberkulosearbeidet. ,;-,-)tns.f.',?, -31 .11 Oi 1J?xl -:70110 10pet av de siste 8-10 ar er tulierkulose- fdOdeligheteri,:gatt sterkt-'nedV.ikke crriinstl pa 'gfurini av - nY6,- nierleffektiveitehakidlingst. DecI assi ied and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-0104riRnn17nnnAnnnA 4 Declassified and Ap roved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 W8 Vedlegg. . St. inelalmr..67. Mangtidsprograrmfor 1958-1981. metode&Antalret. nye 'tilfelleJav, sykdommen. er ogsfi blitt mindre. Den utbredte vaksiha- sjon ogrimasseundersOkelSe:nek, ved skjerm- -bildefotografering har utvilsomt inedvirket til dette, Men)fdrtsatt er.matige.tuberkuliose un- der ?tilsyn, ?.og tilbakefall ,av 'sykdommen ter ikkesjeldne. . _ Tuberkulosebehandlingen krever i dag et samvirke mellom teter,_ og dette kan vanskelig oppnas ved mindre anstalter. Behandlingen brar derfor -konsentreres .til. en del stOrre, vel utstyrte sanatorier og :for Ovrig legges til egne tu- -berkuloseavdelinger ved sentralsykehus. En "moderne tuberkuloseavdeling er under opp- tfOrelse-i forbindelse med det-nye tylkessyke- hus i Molde. Etter, hvert? bOr det etableres Dere avdelinger, av idenne typen. , I Utviklingen vil medfOre at en rekke. min- dre tuberkuloseanstalter kan frigjOres for andre formal. Behoyet for tuberkulosehjem ? tilA.'langt Mindie ennf?, og det er il?t av de senere fir iiedlage ca. 50 slike hjem. PA _den annen side -ma det skaffes flere ? attfOrliigsinstitusjoner, og mulighetene b0rs legges til rettet for sak4lt vernet syssel- setting av tuberkulpse rekonvalesenter. 7. Psykiatriske .oppgayer. Det ? alt overskyggende problem pa dette ?felt er.mangelen pa plasser i sinnssykehus. periodent1958-1961 bpr det ywre et mai A skaffe 1 200 .nye plasser. Dessuten ma det settes i gang byggearbeider som kan sikre en ytterligere tilgang av plasser i 1962 og .1963. Det et: ogsfi beho-K_ for nye pleiehjems- plasser. , --,-,,Utbyggingen ay andssvakeomsorgen vil fortsette etter den landsplan som tidligere liar v.,rt forelagt Stortinget., Mfilet for perio- den 1958-1961 b0r- vmre A skaffe til veie omtrent. like mange nye plasser som i fore- gaende prpgramperiode, dvs. ca. 800. plasSer pa anstalter og en del pleiehjemsplasser. Et viktig ledd I denne utt:tyggingen ,vil vre ut- videlser yed statens to anstalter, Emma Hjoris _hjem os,:gibu of fen.tlige piekhjem. Det er 'gj9rt store framskritt'i behandling .ay epilesi, og utsiktene er langt lysere enn Sfpr hvis 'basienteh, k'oMmer tidlig til sak- kyndig undei'spkelse og 'behanclling. I lOpet av de nrilleste Ar.130.,det opprettes en diag- nosestasjon ?uniyersitetsklinikken i Ber- gen. Statens sykehus for epileptikerei Vil programperioden bli utby,gd fra en kapasitet pA ca. 13O tit ca. 1180 pasienteir. Det er. ogsa Onskelig A skaffe here plasger pA. pieielijeni og i privatpkie. ? - ? , Lettere tsinnslidelser bOr sa3vidt prulig,ikke behandles_ y_ed sinnssykehus. Det er behoy,for 11957 :et samarbeid mellom psykiater og andre spe- 'sialister; og det ma ogsa vaare lett adgang til foreta laboratorieundersOkelser, Nntgen- tunderspkelser m. v. Det rasjonelle er derfor I lide fleste distrikter at sentralsykehusene opp- -retter ?psykiatriske avdelinger og poliklinikker for sinnslidende. Denne linjen vil bli fulgt.. Barnepsykiatrien er ennfi et nytt telt i -Norge. Vi har tare noen fa institusjoner med alt 140 plasser. Dessuten finnes poliklinisk ,serVice i Oslo, Bergen og TOnsberg. Det er et imeget start behov for barnepsykiatriSk be- handling, men det ? enna uklarhet med hensyn til hvordan arbeidet best skal orga- niseres. Sinnssykelovkomiteen har foreslatt at et- tervernet for sinnssyke skal lovfestes. I al- minnelighet skal det sykehus hvor den syke har vmrt behandlet, ha plikt til ettervern. Komiteen forutsetter at det blir opprettet en del,-,ettervernshjem. Forslaget er under behandling i Sosialdepartementet. 8. Oiganisert sykepleie i hjenunene. En ,organisert hjemmesykepleie vil gjpre ,det mulig A nA fram med effektiv medisinsk omsorg, til syke som ikke trenger A bli lagt inn pa sykehus. En sakkyndig komite ga i 1956 en innstilling i saken. Komiteen fram- hevet at hjemmesykepleien naturlig kunne samordnes med husmorvikarvirksomheten. Den burde organiseres ved et samarbeid mel- lam kommunene og de humanitmre organise- sjoner, samtidig som syketrygden deltok i finansieringen. Departementet for familie- og forbrukersaker og Sosialdepartementet reg- ner med A: kunne legge fram forslag i saken i 1958. 9. Bedre omsorg for .,.anfpre. Den viktigste oppgave pA. dette felt er irih- 'til videre A utdanne personell som kan ta seg av de spesielle problemer som ufOrhet f0rer. med seg. Derved vil det bli mulig for de abninnelige sykehus A gi rasjonell ufpre- behandling. Videre vil det bli skapt betingel- ser for en aktiv innsats som kan bringe ufOre tilbake til arbeidslivet. Sosialdepartementet vil tremme forslag om en fly by om vanfOreomsorg. VanfOre har nfi rett til protese, legebehandling, utdannelse til selVhjelp m. v., men- ma underkaste seg en pkonomisk behovsprOving for a fA. silk hjelp. BehovsprOvingen vil bli foreslitt opphevet. 10. Folketannokt. .. I -perioden 1958,1961 ,b0r det vmre et mal -fOrst og fremst A, gjennomfOre folketann- 1.957 .Sn rielditur: Z. .1Langtidsprogram1for_39198.1. ?r?ten L Nord-Norge ?s&)clangt Lsommmulig. Viderep bOr ? gjennomfOringen ay. fo1ketann- r?tenbegynne i 3---74Landre,fy1ker.,1 ? IT - !Ai ' r: I ":13?' ) --1q(10 11. 'Vern mot radioaktiv striding. - ,.q, 4 - P11 I L. ? 7Utnyttelsen-taYtt "atomeriergi-util ifredelige formal' (industrielltbruk, .forskning,?,Inedi- ' ;.,) t) r ? ,,1)1,.t. , 0 1. Barnefamilidnes dkonomi. -2. Forbrukerradet. -4t .1 1,1, ? - ? 3. Forbrukerforsitning, 9g opRi.?ysningsvirksOrnhet. 4. Husthorsaker. 5. 'Husniorfelier:' 'f'-' ' ' I _ Enkelte spOrsmg,som, er av intercsse for farnl- liene og forbrukerne, er benandlet i andre kapitler, &wlig i kap.itlehe 11, 13 og 142 ' 1. Barnefamilienes Okonomi. - . , ? - Barnefarpiliene (familier med, tlere_ barn) er_ stilt overfor spesielk, Okonpiniske`proF ? bleMer. , , Malet ma v*e.rned for, skjellige Midler A gi et rinielig pkoninnisk grurinlag fOx. de fan& her, som pa grurin av stor fors'Orgelsesbyrde ? _trenger det mest.- , , Ett av de?Midler liittil er, b6kt, er skattelettelser for familiene:`Det.-syne'sui alle fail for statsskaitens vedkommende ikke mulig A komme lenger:pa. denne vein ; ,spe- sielt fordi slike lettelser vil vmre liten hjelp for familier med middels eller snia'inn- tekter. Det vil imidlertid bli lagt vekt pa fort- satte underspkeiser 'skattereglene for barnefamilier, seerlig der, begge,ek- tefeller og-pventuelt ogsfi. skoleungdom,arbei- -der for A skaffe_ et rimelig utkomme. Barnetrygden ble fra, 1. apri1.1956 forhOyet -fra 240 kroner til 300 kroner for hvert tryg7 det, barn. Fra 1, januar 1957 ble dessuten inn- f?t skattefrihet,for barnetrygd.? , Nfir ,,det gjelder spOrsmalet om en videre utbygging av denne,ordniugen det under- strekes at barnetrygden ikke kan, betraktes (isplert, men mases i_sanunenheng med andre Date/ spOrsmfilet kre- ver ,fortsatt utredning,innen?administrasjonen. Det er ogsA. mulig A toreta endringer i Andre trygde,- eller pensjonsordninger til fprdel for barnefamiliene. Det .samme kan gjOres med enkelte 0konomiske stOtteordninger. Av pmr- 'lig betydning i denne forbindelse, er,_bolig- stOtten. 1.1 CI"' "1 _ UnciersOkelsene vedrOrende barnefamiliene -vil bli forts att. Det vil bli lagt vekt-p5.!afinne etib.edre grunnlag for.yurderingen av de:ulike sider ved barnefamilienes Okonorni, men Un- ? litFrei er iment en-mg deatomborriben_l hay.; skapt3strk- lefare. En betyclelig?utyidelsezay iState,ns ;a- diologksk-fysiske ilabc!r,atoriurn,,er pabegynt. Den ma fOres videre slik,,,at,AlaboratoMet -snarest muligseblirl iLstand P.kienitilfreds- stillende mate a vareta de nye pppgaver som denne ?utviklingen stiller det overfor. si 110 :.-,111(1.11e."1 ;Iliv og forbrukersaker. ? ' .derifokelgene'yif:' odia oinfitte' ernmihigsi-nlegsige"Cig sam 'kan "*"'l j"'' - 1 ? .??? I ;r, -t. s? r' PA bakgrimn av-det. matertale soin etter ?hvert blir' lagt sOke sa langt sorn mulig?Ciette op P ikjelihetlene som r' til stede om .en sammenfiader Verne- og :-kruripei?Clevegtan- dare' Det er''sfi. Mange forslOellfie,' torliold rn virker irin.pfi en families Okonomi' at det ikke vii y're formAlstjenlig ftfi 'forhand fastlegge de skritt gom skal tas. ? 3' ? r? - ? 2. Forbrukerrfidet, ' Forbrukerradet _We opprettet. ved) kongelig repolusjon hOsten,1953 sorn en frittstfiende in- _stitusjon. Bidet har vis t seg a vmre, et, effek- tivt og samiende organitil tremme, av .forbru- -kerinteressene. Dette er ,kommet sterkt:;?til .syne under radets-,samarbeid med de store ikyinneorganisasjon,er og _nmringslivets ;for- skjellige ,institusioner, gjennom rad_ets repre- sentasjon i en rekke rad, og uty_alg og under .samarbeidet ,med de offentlige ,myndigheter. .BAdethar forstatt,a gi, uttrykk for forbruker- nes ,-syn, innenfor,de,forskjellige omrader, og liar. 065, gjennom sin opplysningsliirksputhet medvirket til at de enkelte forbrukere i langt stprre.utstrelming enn frdr, er blitt peg e sine .interesser bevisst. Det hat., ikke vmrt forutsetningen atjadet .skulle ?drive .selvstendig forsknings- og for- spksvirksomhet, men 'apt har i samarbeid3med .andre institusjoner tatt initiativet til viktige undersOkelser. Rfidet har ogsa deltatt i finan- sieringeniay.slik forskning.., , iForbrukerrAdet har vm_rt et viktig mellom- ledd mellom forbrukerne,,,produsentene og .handelen. Blant annet ,har det heliandIet et .stort, ant?, reklamasjonspaker.- Penne- virk- somheten? liar ?utenityll fOrt til-atjorbrukerne _lettere enn ?fOr kan, ,vareta,isine:,Fettigheter overfor prpclnsentog ?elger: (ft, ,t ? , Som et ledd Lopplysningsarbeidet, har-radet tatt,initiativet til,.,opprettelgeLav,r4cy,edkorai7 _teen, , for, ?-varedeklarasjoner., ?og, ikvAlit*ets- ffnerking. ,Denne,,,hariutfOrt et yerdifullt:,ar,- Declassified and Ap.roved For Release 13/03/18 : CIA-RDP81-01043Rnni7nnn4nnnA_1 4- Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 rgb -Vedlegrg. ? meld:inr: 67. ? iL'angtia?Programlfor41958=1961. id?d cle'rfOiste ":\raYeaeklk it or - bli tidtt (1,` t 19571: Det 'erLgrunn til antici-tt vdeklar'ejorisistenrieti etter:4hveft ? kiir.:f Vior '15etydnirig:"SdriiiledcPT:et oiganiseit soi5p1Onifidsaiteia.(2 . 0?P.)Inv anti -?-fRegjeritigen Vil Ifortsatt'l slOtte LForbruker- r?tStrbeid oh IIJOI Li I cri r r.". r 3. Forbrukerforskning ,og opplysninris- virksomhet. .Organisert forbruksvareforskning og ?fdr- brukeropplysning ver forholdvis.,?nyer. fore- y,? _1,10 ?teelser?, men ,deres b etydning tholder, pa,a bli alininnelig anerkjent. Det vaher,te Utvalg,sdm man finner,rpa,,det,moderne vaiernarked,.-h'ar J , if "3:,1 I V igjOrtdet,)F.ieget over valgmii'.dilighweiene:" Sarritidid 'er -rnarige,'Va'rer - - ? 1-.1 tilitt s teknisk: komplis efle, eller sa?gammen- ,,..l a ,? tsatte at ,det.er yarislielig,bade for forlirukerne OiJ 1111:,, WI: be a., j LI ,og forideTAlandlendF ,ktimne bed0Frprie,yFe- rekke rader - for .ekseRpeliaarLiidet,gjeld4er holdningsmaSkiner, konserver odtekstiler'- er det bare teknikere og spesialister som kan foreta en s1ily,pedOrnme1?e-4 For a klarlegge egenskapene hos slike varer, er det nOdvendig rd'Viterlskerieligl.cprOi`iing3ipa. Fa'12. I deli- tent(' teiniske -bedilfinineise,'vil ',Jet lrengeg ailaWser 'og iln- -der?02e1dei7bin's1ilee?tvarer's Okoribriiiske' hen- isikesniedsighetf .f?rret "dr Onikilig,atiresultatene 'b1iijre&t ti1?b1ik?mki1 forrifl av ?dlik at fOrbiiikernei triedt ?Ifili kan' tinfia f eilkj "dlik totbMker- 76PPlYsninikkdn gra'cl bidr?ir.en`ral= rrlinnelig"110y.fiiiikraiNevesfahaaiden:-Sain ti- -cliekiedgt'llinderstreke aVfeitr'dkn-iiiglOg)'opr6- 1Srsriing;---?.Pa ;forbrirksVarebrdiatletl' apenbatt iikieekVare eT46.-if interesse for-forbilikerne; Men ibgsa 'Jr) t `ritOrgailieh ferbtilksvatefotbkning 'blir ildag drevet blant annet av Staterid:)forsOkdvirk- IgOriihef FOrbriikeriadet TrictiativetAiirerrildelsi3asiell)fotskni^ ngibpP- Terl'orgtblant. ann et!' din arbeicl7nie diNotges tekilifsk`e rsatil 1 gariefunksjonspigiv- ia-V ikfaeskap: Nciirges! "elektr ske':m ko nt roll driver til ?ff?nkj??s_ ?hi v 1ektiskt??og ? ler d' lined utifide dentier virktOiiihettqc;"t j?4Di latdcildirirk's-dinlietfsonVei-F1 garig! ftt? fell& de '?,'rre"-Orfskeligi'al'dekke, 764:difel? fOrts0k;pa ordne virksomhetefi'lellerc?ggecen. plen2for its-filtater -doiri:groPilna"ddliat!'stcit:Vei?diftkeriP"ehrder,fcir MeV erirbirif atteride for- -bfuke.i462'dknirig '&??4'tilfreddrstillenEle l?t. Det I. 1957 ? ?er'ogsafpa,det;reir,Lat (let arb'eid dom blir.ut- fOrt I pa: ':Tette felt;r ex.) 'forholdsvis ubetydelig sett i forhold! til de slor&tummersoinfgar,til forskning og reklame pa produsentsiden. Opplysningsyirksomheyor f9rbrlu1serne blir blant"Atial dreii:etu'a 'St6terthcippl3isnings- tkohtor'l i Ihusstell og 'Forbrukerradet.t;?Men virksomheten ornfatterlpalarigt,nmr hele .det omrade som bOr dekkes, og det har heller ikke lykkes a opprette et apparat som pa en kan fOre opplysningene fram til et stOrre antall forbrukere. Etter forslag Ira ,regjeringeni,,Danmark, Norge og Sverige har Det nordiske,iraclibe- hAdrel"sPOrginalet 'om' et nordik' samarl)eid om forbruksvareforskning og g- virksomhet. Radet anbefalte. at det blir.opp- -rettet et ' nordidk samerbeidsbrgan di- Cippl3isi*i,gsyirksoi0,kt,e11;1 Etter initiativ fie Departementet for fa- milie- og forbrukersaker og Kirkedeparte- mentet Jiar4,4Forskningsradenes;i fellesutvalg hOsten 1956 .opprettet et utvalg som blant, an- t . ? ? net har 1 oppdrag a drfifte spdrsmalet om et ,,,tr rer permarr-t ". ). ? mnent organ for fremme av forsk- ning gm lorbrukerspOrsmal. Utvalget vii an- a:vgi, ,innstilling ILIOpet` av ,1957. -r ? t ? : 1t bli lagt stor vekt ,or I,. I'programperioden vii de d?.,t 7 ' . ' ' pa en effektiv utbygging av.sa forsjc_nmg d?m,,:_?pplysningFyirlsrmhet. inrin, fbrbru?ks- s,ektbrep,. pet riordiske_sarnarbeid'sbrn er inn- fortsatt, o:clet;lcarLb1i:n0dven- dig' a OpPrette 'et 'eget orgari''ddin kfaln r ? -?;? ordne den innenlandske virksomhet og' sam- ft: 'II m t IL arbeidet ed de Ovrige nordiske land. rrur >t . ? (r. irt - 3 ? lu h 2 h , 4. Husrnorsaker., ? De .hjernmene .fdr1 InidmOdrehe slik;' at de,kan iblVspart)?fOr unOclig arbeid7og kan sta fri? a bruke stn Iicridg"arbeidskfaft. Det vil,forfdattibli'arbei- in'edvai dReffel 'elektriSk kraft [till de hjern -sOm enria ikke'halletPArheidet;med a bedre vannforsyningeneTVil.bli fOrt Videre:, ' ro8iderf-11948=49 "er-'det gitt statsstOtte til -htismorvikaterf og antallet av ansatte hns- 2thervikaretc-haP'etter;livert ?t til om 'lag 17003 StatensThevilgriinger :?'er,pkt; fra .385 000 kfoneri i d??iteterjnifi til.?1.-360 006' krii- het' i 4956 "=572,For buddjettaret 1957a-58-er bkrilget. 2 000)000;ktorier.., -? *:11I1pregramperiOderilwi1' det "bli Mkt vekt .pa 'athyggeut derinS brdningen ytterligere.' Sne- -ie1t vii -Depettementet; fbf familie- og-for:- -brilkerdakei-EdOlce4'legge forholdene til rette at, flere kan fa utdanning som hUsrrior- -VikkferlrEtlkornitefbrslag 'til?lar"orm husrhor- vikerei3fore1iggerog 13 eharidlet i sthn- '-'inernlierng 4'rtiedfrkYOrsmalet orn andre fforrner for hjelP?i'hjethiLiiens. - ' ?ii , t?11)1,, ' ? i a ?Sa : Declassified and Approved For Release201 ft, 1957 Si.', meld: 67: 4Lifigtidsrirograra for4958=1961. En gradvisliitbiggifig av hjeinmesSikepleien vii vre'evT-st`br 4bet3idning ;fori-thusmOdierie. -Det 'er 'viktig' at denne ?utby'ggin gen" ken, skje i forbindeTheimed:husniorvikk;:ordnirigenPDe- partementet for fgmilie--og fokbrilkersaker'og So s ialdepartementet"viDfremmb_ forslag,lisa- ken. ; Ma1et4 erl 'gi stOrie-? tiygghet t.hj em- mend? og itnOdvendig ? -avlastning for husm0, drene vedta.skaffe hjemmenen0dvendig4hjelp tiVent godtgj Orelse scant de med!rimelighet .kan betels: .1.) 6 1 : I 1?).1 111.. p I I'r.1 'i )j-_ r: ;..-, ; r) t",. Fra-1 og I med? t'budsjettaret 1952-53;%har staten !gat ? tilskudd itilihustnorferier.[Bevilgr. ningernver 400 .000_41croner detLfOrstet aretiog er hevet til 500 000, krdner-t1956--57.,Ved ? statsbevilgningene?t yteri iFeriefondet ir ''i h-) ": :''3 .1 lc; 'CY I 341 Dis ? . 3r :? r _ -7;!, 2. Okonomiske oversiktcFJ-9Y.cr,lAnOsslelene. 3. Nord-Norge. 4. TrOndgag og ,MOre' Og!itoMsdal._ ' " 5. ? Sogri -Fjordarie, iiordaland og I 6:113.oga1andpAgderfy1kenef.og ;Telemark:, 7.; Ostlandet. ; .1_txr ,.- -2_, 1 8. Et iainordnende utbYggingsorgan'i hvert'fYlke. 9. Arbeidsldysetrygdens utbyggingsfond. ' 10. Viderefikingen-; av ? iimiadeplanleggingen. 11. .Viktige fprutsetninger for velstandsutylklingen I distriktene.,,. 12. Finan'sille'd"viikernidlet. "11"" 13:1' Lokalt) fr" ' 1.. Imiledning. . ?4. PrOblemeneiCig titbyggingsopfigavehe i di- striktene ble? inrigaende beliandlet Itlangtids- programmet 'f 1954=1957: "Kapitel; '15 i pregithraiiet ihrieholdt, pihsiieJlesynpunk- ter'-'og ' retriitigslihjer '?-":fov viderel'utbyg- giiigsatbeid-?Pdistriktene. Dette oPplegget ,har i store' trelik"-fatt tilslutriing 'fra i Stortingets finanSL og tbllkornite; jfr'. Iruist!' S: nr.?,48 (1954). ' arbeidet'med programmet Pagikk, var enna ingen av omracleiffanleggingent fylkes= analyser kiffentliggj ort,;bCirtsett fre", en' analyse for Finrirriark;' utarbeidetra-v Arbeidsdirekto- ratet:' El iarrilet bearbeidet rnateriale ofivut- byggingsoppgavene;? .problemens ogImulighe- tene forela-Jbare' for de tre nord-norskeifyl- kene. For a brotes pa denne,-mangelen, inn'- hentets-Handelsdepartementet uttalelser,i -fra smrskilti't oppnevntei atbeidsutvalg fylke:',Det .rnateriale'ssom-(kom bidro i Aresentlig gradntil a konkretisere:oppleggetii programrriet? De 'mange ,forslag,,bg-...Onskernal Som. 'uttalelsene fra)fylkene iinneholdt, hadde 6 - Langtidsprogram for 1958-1961. 81 Vedlegi. fir-411nimerierierie; kir -lideti.", 400,00_0 krOnerr.orii.-1?St-Ottenliradministreit av:fel.1 rekketind1itusjoner;1'donf; se1vi'skaffer' et belOp som tilsvarer statsbevilgningenel og tildkuddet %fie: r Feriefondet. iTildlcuad Ibliiitt til husmOdre som ikke liai krav par feriegcidtu giOrelse fra arbeidsgiver, og som pa grunn av Okonomiske og andre forlIold ikke selv kan skaffe seg nOdvelidii feii?idlene rekker til fer_ier,fpr, om lag 1.0 ppp,1,1usnicfclre pr.- ar...-,;(1 nipg?linjer for h,u,?rpogferier:;P,etiv,il_cigsar;bli. 4satt gap, g lunder?Olcel_s_er rne_cl sikte(pa,A fi.nrie nye fbrrnerifor.,,fereopphold.,Dett Jangsiktige 9_13 4silgl,.11,14s. mOcIEP som ikke2se)y,kan firka_n?iere, sin feris,:;exiiTyne1ig4.,stiStte til n? vendige kostnaderi,ved, reise,,og:oppliold? ,Pg?a,-mullgheler!e for ,billige? ferieopphold bp7 vwro OC,i ii,, r Ea, IR 1 II' II, -.)?.21.) 11114.8P,.T.?DlePn...11 ) ry..;:i 1,7 It 10.'rl ;kJ przi.-. imidlertid t ikke karakteren .av, et-doestemtaog avveid program,Ifor firearsperioderi. Dette er ogsa?uttrykkelig tilkjennegitt,i langtidspro7 grammet.,-..Handelsdeparte,menteki?gir vsaledes fOlgende kopunentar.til?arbei,s1sutvalgenes talelser:??: hfitC! t i) ?? rio ?Naturlig nok er, de samlede, invpsterings- 011'Wei oppfOre'med stOrre."Vel'OP'eim'det er Okonomisk mulig a gjennbiliffifre3IrPrOgraifi- perioden.:?.!. ? Yorslagene? franarbeidsutyalgene,kom kon-- kretejiltalc vil bli.nyttet1som ,en?r,amme for gjernionifOringen 'ay larigtidsProgrartrifiet; i 'didtiiktenel Err Fekke' 'av q6i's1ikene -greyer dmidlertidPnrmere -bearbeidelse',f0r 'de kan settes tit ??i? livetilD.erfor,lerjdetfyiktig,,at ;det arbeid sbm ble satt ,itgang 1,distriktene,iforr bindelse med laliktiddPfogtarriniet, 'blir fOrt videre.); '"if prj - ' .,,,??? 1., 1-J'U Arbeidet me,d,clistrActsproblemeneerLkorrir ?mett tgodtIptykke yidere 1957,..,,_B1ant, am:let:her ?adniirlistrasjopen i clag et utfOrligi, bAkgrunnsmateria1e.1,i,--,det, kart- leggings5 og ana.lysearl?eidsom.,jer ,...itfOrt, ay omradeplanleggingens brgarier. ? ? 0., t 2: Okonoinislie o'Seirsikfer cotref ,-. 1 ,ro, ,pette kapitel;.inneliolder Okonomiske jover7 sikter over hkrei'laridsder Oieisiktene PafYilkedanaly,?eneil ?dtatiptpik og p?teria1e fra jeddeparteMeh- tene. ?FOlgeride' innde1iriger benyttet'. - a.t1Nord-Norgez:4 - b. oTrOndeleg pg.'IVIOre og-MomsdaL;y7"b'Vt. c. Sogn ogjordand, liordaland,46giBergen. d. Agderfylkene og Telemerk.Tr .e.-4,?Ostlaridett '141v1 'Llift0iihni..C.M2 . -RDP8 1-01 043R00 I 70nunnna_i Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 82 Vedlegg. $cqueld. tr. 67; LangUdsprograra for 1958-1961. Enhver slik inndeling ma bli .skjernatisk. For en analyse av distnictsproblernene kn likevel den vane inndeling anses for a vmre hensiktsmessig. Tabell 32 gir en del, hovedopplysninger am Okonomien I landsdelene.... 3.-Nord-Norge. Den Oko-norniske vekst i Nord-Norge bar vert sterkere etter 1952, da utbygging,spro- gram2net bid satt ut i Ilvet. Dette tiltaket P in- nvebt efrerike_ke barr rik geerre; ztr o rsel og men i det h bidratt, til 'en rner aktiiT innsats og en mer malbevisst utbyggingspolitikl: fra alle ledd i administrasjonen og mering,slivet. Utbyggingsfondet for Nord-Norge hadde ved utgangen av 1956 'gilt tilsagn om stOtte pa I alt 130 millioner kroner, hvorav to tredje- deler var tilsagn om lan. Av hele summen fait 78 prosent pa disse sektoreifXiat- utbygging, skip og fiskefarkoster, gruvedrift, sernentvare- og steinindustri; fiskeforedlings- industri og mekaniske verksteder. Utbyg- gingsfondets stOtte bestar som kjent oftest bare av toppfinansiering. Det -finnes ikke noen fullstendig oversikt over den samlede investering i forbindelse med de tiltak som har fatt stfitte. Men etter et overslag pr. 1. juli 195.6 gjaldt,stOtten mellom 4Q pg 50 prosent av totalinVeteringene. SOr-norske skattytere hadde pr. 15. mars 1956 avsatt ca. 135 millioner kroner til in- vestering4 i Nord-Norge' i hdnhold til (Nord-Norgeloven) Gov av 28. mdi. 4,52 om swrlige skatteregler i samband .med Utbyg- gingsprogrammet for Nord-Noige). Ytter- Pgcre dvsetninger kan N./entes. I forbindelic Med utbyggingsprogrammet er det ogsa gitt ekstraordinmre statsbevilg- flinger over fagdepartementenes budsjetter, I tl 94 rnillioner 'kroner. I dette belOpet er ikke tatt Tried 24,5 tmillioner kroner som er stilt til disposisjbn til ekstraordinmre vei- arbeider, 'herunder gjennomfOring av rasjo- naliseringsplanene for kysttrafikken. Pa tross av utbyggingsprogrammet har ikke alle- omradene, evnet A dra full nytte av de stimulcrende tlitak som er gjennomfOrt for landsdelen. Dette gjelder i fOrste rekke kom- munene i Nord-Troms. Pa initiativ av Ut- b9Igingsfondet 121e det derfor i St.prp. nr. 31 (1957); jfr. Innst. S. nr. 114L1957, fremmet forslag Orli eget program for utbygging av enkelte veier, kraftlinjer og havner Midt- og Nord-Trorns. Stortinget godkjente forsla- get, den 9.1mai 1957. De samlede kostnader vedi planer& gjennomfOring er 'anslatt til ca. 29,5 millioner kroner. Den er fcirutsatt finan- 1957 siert ved forskjellige statsbevilgninger, her- under sysselsettingsmidler, disponering av avgiftsmidler, distriktsbidrag til veier m. v., saint ved at inntil ca. 10 millioner kroner av Utbyggingsfondets midler blir nyttet til for- skottering ved gjennomfgtringen av planer'. inntektene i Nord-Norge har utviklet seg gunstig. Den antatte gjennomsnittsinntekt for personlige skattytere Okte etter den kom- munale skattelikning fra 3 905 kroner i 1951 ?52 til 6 332 kroner i 1955-56, dvs. med 62,2 prosent. Det tilsvarende tall for hele riket var 50,3 prosent. Den sterke Oldng i Nord-Norge skyldes stOrre produktivitet i det eksisterende bedriftsliv, overgang til fly pro- duksjon, stOrre ekstraordinmre inntektsover- fOringer fra staten og spesielt en meget om- fattende investeringsvirksomhet. Inntektsstigningen er ogsa et uttrykk for en mer effektiv sysselsetting. Fra 1950 til 1956 55kte Nord-Norge sin andel av rikets si7sselsetting fra 3,9 prosent til 5,3 prosent. Stigningen i disse arene utgjOr 45 prosent for Nord-Norge, mot 6,6 prosent i gjennomsnitt for riket. Nord-Norge har fortsatt en betydelig netto- utflytting. Men landsdelen har en forholds- vis stor naturlig befolkningstilvekst, og dens andel av rikets befolkning har vmrt stabil etter krigen. I perioden 1954-1957 hadde Nord-Norge gjennomsnittlig 37 prosent av de registrerte arbeidsledige ved utgangen av januar maned. Dette ma ses pa bakgrunn av at Nord-Norge ogsa har hatt 25-30 prosent av rikets syssel- setting i bygge- og anleggsvirksomhet. An- leggsvirksomheten har gatt en del tilbake etter at gjdnreisingen i hovedsaken ble av- sluttet, etter fullfOringen av enkelte stOrre militmre anlegg og etter overgangen til varig produksjonsvirksomhet ved Jernverket i Mo. Som fOlge av det harde klima, nmringsstruk- turen og de store investeringer under ut- byggingsprogrammet, vil vinterledigheten. i Nord-Norge ogsa heretter matte ligge hayere enn ellers i landet. Jordbruket viser god framgang i retning av et, mer utviklet handelsjordbruk. Skogreis- ingen synes a ha fatt et sterkt oppsving. I fiskerinmringen foreligger det srlige proble- mer bade pa grunn av svikt i Lofot-fisket og delvis pa .grunn av avsetningsvansker. Store Okonomiske vekstmuligheter i Nord- Norge er knyttet til kraftutbyggingen og maim-og mineralforekomstene. Fortsatt spe- sialisering og produktivitetsOking i det besta- ende nmringsliv byr ogsa pa betydelige mu- ligheter. De nord-norske fylkene skulle ha 'betingelser for i stvirre grad enn hittil A kunne dekke mannskapsbehovet i handelsflaten. 1957 , Tabell 32. Okonomiske hovalopplysninger om-landscle Landsdelenel) i prosent av riket rn g 0.E 478.4_ t.' ttsri zmi 8 ccs c'10 Se? nield: ciir: 67. Langtiaprograin for ? 1958-1961. N to co co .56 co,r1 , co CO CO ot co co co oi .-' ? ee?r cri?oc7co 0 Al A. ????1 ? .4110 0:7 ,- ? ? 874. .113" C0 ?0") it843 "41 Ci.Cri. 00'03 ,CO, J .-I 4--C). ? Cl 460 eq cl 0 IA 0 IA 0 .-4 144Co eVrA7 r- .-1 co c00'14 610 Of 0 C6 CO L".?? , " if ? L????? ort cu' ',it COC', CO tti'cq ? cq .14 ? Cl to CC'r o co co co r-I c0 1-t 0000 CC' CO 0 IA CA C "1 CO I C') a idg o -.fro ???cq 88 -4, ?4 - i;r1 p ",",) eo :?11,11 : 1 ' ???? ? 1?, ? ' ' it r ' r ;IL ? `di 00 I hi), U)Q ci .41" ceS' .e. M rr " ' 30 ???.) MIC0.03:47' ?.? 'co c?s'- r IC411 CO C4 7-47 '-?571 ? clot to .-4- r-t60:706 a ? -1c1c14 ? cq t??? o tO ;4? 41 0,1 10, ..14.trt tng2? I '.bbl ;i , '41'44 ? ?1111r11.0Z r-4.-4.--'114.!U). ?c4 C?,1 'ep, 11)T ? C?I ? ? -i? . ' A 111 tt : 00 1040) 00 M -4 4-4 10 C".? t'???? N?--...---.. O e? 10 tr tri 01:.00 ,-4 co 0 ..., .., O0 13? C. O0 4 il r.), to 6B t-I ;4 C) C) 4) 0, 2 E ti, t0 44 If! 4'4 ..% 0 cc It 44 ..!'4 c3 03 F F. d d 81 rgi.t14 p r 0 0 Lo. Ir .. ..t1 1,1Z"Zeig :....tg4 .--, ...., i ? c3 . ;z6 in I3? ,--4 3:0! 0 CD 3 A 0 2) So teksten side 81. Declassifi na Approvedor Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043Rnn17nnnAnnrIA Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 c? ns.ktfa. Att. (IL Lagcroidito. mgmmt..-io f..1.58=-4.1134) 11dgrieldrM w dera alc'43.1e: 4ornanns,-- stand: 41re; er?z i disenerz-c.-- n-d.- venrderf (..C= aft' et41.11A; 5jofisilei.- dg t =1m- (1.1:* 1:141i-OW rir. brin".4- at slOmerranfor- rnriTert siOntarinstuj51.slchrom N'artf?- rde'ff-s- srug,, Xst..a..- ars Munantl. tVze ilaterre! Nrovf- ilifOnd'efti",1.jo;r-ireontrefgo arg Iffste-. ledms, dal;ltrtritImmen. gun& 1.;;Thr Dirctsent. aw fair, cfees: alkernenge* og; ett for .floawi: varieur, ? igt.rAta ofronamikke f.m.rcroma2ex iretvn, etf tyd'igi.o roc affe folriZordkrilifondergo her. av gra4egantannen- firogra n-cfavors= ?-etWidl ragot. 5r6re.--SrifgeeacI Stt-rce Oar-4 Men-at:i,'- .v4,gc.141erAnms--u ,X.x.cros.ent mot tA&Ipmso-. fat!' We: rgneet. fradee "i Smt-e gal r?-a-gr Ellareloeo_m rediT4 g.',3 - &rale v_mis-VgA.2-4.ingt.-2.. 'Irr-0nderozn.5-1'ro.rat.. fur orx grecrOnr.A. Irentelfclott4-1.:et d-n- i-ezream d'i.'age r--eftr..,e Isar derfcr k,-gt rederafe strefEng eet de.d'elr arms-- kafft),e?-atele.r, iLf.fife v;c1.-4-gtrgi etr refgao-...= al7 ala- atiV14:1:1161.! r4.554!=e-,AWVai dozirfe+r- 6ri&ii - of.401-,1 (*IX atviTCrce.;e co ficvs*.d.-=.*-;get-ze sfor;te-.ii I rerz k(=et-prza.tt &yoga.- co (s.rafgrehrre,acrri. ??;zv stoct ch-darzg..' ainere -k!' over: 666 tra-gflo (44t ? VELV fSedlri,:t*t.ea, f446W4vellre fr,eft,ztritrarafer ftyllr?-e4.,* raotc-4.-? term?tit- kcvfercafo.a.dtt' 1-frav' r-dati*g (4th&Lc gttt2 get nce tU- f4ke, fylket bra 7f.ce goltdi vekst. 0 =eke. fdter, =etrneekia- velkstedxfrieimtri og figkeforedang. Me/We erz Flah: utimd og racderrii- lt den atireerrde fakerfliktren et --- taxt ter-n-pa. &Tamen-a ine dd.e fy-Ecer. vel. 460 fa'rkoeter over CO lot,eiff..,r taw; flare rir)e? tormet, fyike og ov5S. flere elm cb. ire riold-lwAke fylkeft arnen., TO:erne fAketi. driver a dffferengierf. fizke og bar Tol- drat& ?terrkt li tht0T4f.a utbytie de horake fisterri6- bar bat otter krigen, Mbyggingen fkkerione fiar og gli gitt grunnlag for ny- efAbiellow o utvidel.ter av bedriffer som nytttr silet ogt1k torn 6.51,otf. Orartaki non, for P.oragdalgfjorclen har 'Vow lmitt van?kelightter mad kraftforsyn- ingen. OP.,:ntiorn uroyggingen av Aura er den Xasei1102111. Eat: fnnera "c;a.: de. "'gat en) .1.C.er!c rixtk'civM:ankr. starc h,vert. kt;t111.44 VILVidtl; n.c.arge.,?=01..c an= nave: trait korritnurnkaajorafatt saerag th.71 1L-pgatirgr.cvne, Veroyggi Azar) 2.1"d-za=. av ;,,j15trafikkers.. Ofem gii\,./.4 ear:a' 12*.Vcijel:;17:g 2.47 mellorririkrie,:en: OM: ver;tes. AL vine Oke derir.oTsk-s ?ve.s.stc.s.. 7er de G kystkornvorn,,re La r&rr ana I nord sOre det laget, e .ega ut'oy '24ndelap1anen.. er det tes-r-- 1) forier kroner for 195e?gi cgS=LILR- cr.:er kroner for. 1957-5g.. Det erifer-r-et- igt at det i lt kroner, og rnidlene skal brTeirg. ved askape nye /andszlelens frernste ? rea- k?er kisforelr_ornstene i ear de .stpmei landet i slit slag. Fartze,- far r...Lir:Jtte disse forekomstene er TrOndelagsfylkene har relativt ^----ri.2c-Atreserver som kan el; rethg av kraftslukende industri Den .k-alt- =ggg som n?agar, er bere-er. forsyning og induutb Det er enna ressurser i s.kogena er attn1.-ttet. I Namdalen og er det Diener om utbygging av n-eforeclin- refr,rtrien. Da det ogsa foreligger051.-=pbrr Sor-TrOndelag og pa Helgeiand, er det be- Ear. for en samlet vurdering av dpr-p Landsdelen har i de siste fern Aran,- ^ a.ndel av mannskapsstyrken iharkdelS- 03,1?ProI betraktning av underbkjeftigelsen s kystbygdene er det imidlertid enrea langt igen fOr landsdelen har utnyttet de arbeids- !g inntektsmuligheter som her fOrelf4ger- 1i7e/ii at SOr-TrOndelag har anskaffet et skole- skip, er rekrutteringen av sjcifolk blitt lettere og mar effektiv. 5. Sogn. og Fjordane, Hordaland og Bergen.. Dette omradet har Bergen som det felles dorainerende befolknings- og markedssent- rum. Etter krigen har det foreggtt en he- tydelig befolkningskonsentrasjon i Bergen og nabokommunene. Sogn og Fjordane har hatt stort utflyttingsoverskudd og viser den pro- s.entvis minste folkeOking av alle fyiker i landet. Den industrielle utvikling etter krigen er Wire minst preget av utbyggingen av den elektrometallurgiske industrien I Sogn og Fjordane. De tre store bedriftene i Ardal, A 4 SOO. 1957 Langtidsprogram for 1958-1961. HOyanger og Svelgen s,ysselietter i dag 2 300 personer, eller 40'prosent ay lOnnsmottakerne i industrien* I dette fylket. Andelen vii stige etter hvert som de pagaende utvidelsesarbei- der blir ftillfOrt. Men ' fylket liar freMdeles ikke mer enn 1,7 prosent av lantl.ets indirstri- elle sysselsetting. Hordaland og Bergen har etter krigen hat forholdsvis fa nyetableringer 'av store og mid- dels store industribedrifter. Derimot er det foretatt betydelige investeringer ved eksi- sterende bedrifter. Om lag 70 prosent av industrien i de to fylkene er lokalisert til Bergen 6g omegn. I de siste seks grene har' den industrielle sysselSetting i Hordaland endret seg lite, mens den i Bergen har Okt nesten like sterkt som i riket. I hele landsdelen gjorde 'seg tidligere gjel- dende noen mahgel i?ektrisk kraft. I de siste arene 'er imidlertid en' rekke stOrre kraftanlegg blitt fullfOrt, fordelingsnettet er utvidet og ,kraftforsyningen er- Witt fneget bedre. Bade i Sogn og Fjordane og i Horde- land pagfir det store utbygginger som vii bli fullfOrt i programperioden: Maskinkapasi- teten i landsdelen skulle ved utgangen av perioden bli 75 prosent stOrrel el-1h i 1950: Men fremdeles, vii landsdelen ha store unyt- tede kraftkilder. Mange av disse -kan bygges ut hurtig og billig. I 1956 var det omki-ing 10 000 personer i landsdelen sem manglet elektrisk kraft, mot over 100 000 i 1947. Fiskeriene i denne landsdelen hart etter krigen vert preget av at vintersildfisket har utviklet seg sterkt og at tyngdepunktet for dette er forskjOyet til kysten utenfor Sogri og Fjordane. Over halvparten av vintersild- kvantumet er i de senere' fir tatt- opp utenfor dette fylket, mot bare eh tiendedel fOr krigen. I distriktene Or for Sogn og Fjordane har derimot vintersildfisket i de fleste etterkrigs- ar slatt fell. I Sogn og Fjordane-har vinter- sildfisket styrket kystbefolkningens Okonomi og derved satt fiskerne i bedre stand til a laygge ut fiskerflaten. Men fylket har frem- deles fa store. fiskefarkoster. I Hordaland er fiskerflaten . godt. utbygd. I ?jordbruket er forproduksjon og husdyr- hold do'minerende. Handelsjordbruket har utviklet seg sterkt, og driftsformene er om- lagt. En av de viktigste oppgavene i .jord- bruket i landsdelen 'er a fa. Okt bruksstOr- relsen. Ph lengre sikt vii skogbruket kunne fa stor betydning for brukenes lOnnsomhet. Skogkommisjonen av :1951 regner med at de to landsfylkene I all' har 1,68 millionerdekar mark som bOr' sOkes tilplaritet I 10pet 'ay 60 fir: I 1956,nadde skogreisingen det omfang som kommisjonere regner som et' arlig gjen:- nomsnittSmal.? Det ble"satt 'ut 10,5 Milliondi Declassified and Approved For Release 2013/03 1 : - DP - 17oonLinnna_i 85 Vedlegg: planter, eller dobbelt' Atli-J-66v sdmi h';:rert avlIrene 1952 og 1953: "" Innen ssamferdselen her det fdregatt 'en be- tydelig rasjonalifering. Flefe'Iokale''batruter og mindre trafikklag er ihnieminefI fylkeries hovedtrafikklag; Veibyggingen har vktiier oinfatteride exin "i "'Andre fylker l'Spit-Nbrge, og 'her medvirket til en beclie samordning sjOf og'landtrafikken. Bade Sdgri og Fjordene og Hordeland har utarbefdet rdsjonaliserings- piner med sikte pa ytterligere overfOring av trafikk fra sjO til land. Til ?gfernirirrifOring av planene er det over gtatsblidsjettet 1951 ?58 ?fOreslatt 1 million 'kioner som p? begynnelsesbevilgiiing'?tii iivert ay tfYlkriel Gjenreiingen'avBergens h'andfiate eiter krigen kom forholdsvis sent i gang.' T.F.OrSt ved 'utgangen av 1952 y.ar;'strOrreigeni ay 'flaten komrriet opp pa fOrkriisnivaet.'; -Seriere har. flaten' Okt i Om lag saMme tempo'soirr for" I hele riket. I de siste fern arehe har tallefiPg: aytive sjOfolk 'Okt. sterkere i HOrdaland erin i rfl5c& annet fylke med urintak 'av Nordland. ISogn og Fjordane har derimot tligah.gen til (Sj.0- mannsyrket vmrt liten. Pabakgrurin.,a de, begrensede sysselsettingsmuligileter,iiia `land i store deler av Sogn og. Fjordane, ,syries det' viktig a legge .stor vekt pa a stilere, rd- krutteringen til sjOmannsyrket. 6. Rogaland, Agderfylkene-og Telemark, ? . Rogaland, Agderfylkene og.Telemark, som her er regnet sammen, kan ikke sies a :vmre et sanunenhOrende oinrade. Men fylkene bar" flere felles trekk og skiller seg pa mange ma- ter Okonomisk fra de tilgrensende vestligelog Ostlige landsdeler. De fire store industri-- iog markeds`sentrene i landsdelen er -Hau'gesunds- omradet, Stavangeromradet, Kristiangands- omradet og Skien-Porsgrunnsomradet. Lands- delen har opPrettholdt sin andel av folke- mengden i riket i de siste :25 ?Men1dt har funnet sted en sterk konsentrasjon ay boset- ningen til sfordel for de nevnte sentren. De to, vestligstefylkene har.hatt stOrSt folketilvekst. Ausite. -Agdser'falkemengde har nrmest statt stn . ? - Gruvedriften i landsdelen i da g omfatter de tre sjeldne og viktige miheralene titan;.mo- lybden og riiob henholdsvis, Sokndal, 'Pjot- land oglibllaiherreder. Othraddi harispria-hel:= het en allsidig industri med flereStorbedrifter, I 'fOrste rekke :Norsk Hydros anlegg: Siden. 1945 har Norsk Hydro investert over 400arliP lioner kroner i sinebedr4ter og anlegg i Tele- mark. Det pagar-ogsa for 'tiden stor industri- og krafttitbYgging for bedriftens?regnirie De elektrothetallurgiske bedrifteriil Kristiansand- distriktet,.Faconbiidge Rikkelverk ? Fiskda 4 86 Vedlegg. Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1 St. meld. nr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. Verk, har begge fordoblet in prod.uksjon etter 1950. Treforedlingsindustrien har gjennom- gatt en betydelig -rasjonalisering. Verksteds- industrien har hatt et stort oppsving etter kri- gen, ikke minst pa .1.ren. Prodnkcjonsutvidelsene i industrien har naar sammenheng .med den betydelige kraftut- byggingen i omradet. Ved utgangen av 1956 hadde landsdelen vel en fjerdepart av ma- skinkapasiteten I kraftverkene i riket. De nye anlegg soia for tiden er under arbeid skulle innen 1961 'Oke den sm-nlede maskininstalla- sjon med over 500 000 kilowatt eller med 40 prosent. Det vesentligste av denne Okingen vil konune ved installasjon av fOrste maskin i Tokke, to maskiner i HjartdOla og to nye ma- skiner i Lyse. Jordbruksvilkarene veksler meget Innen omradet. Jren og OYene I Boknfjorden, som bare utg:10r 31/2 prosent av landarealet i omra- det, har nesten 25 prosent av jordbrukgarealet og en enda stprre andel av produksjonen. jordbruket betyr meget i landsmMestokk, spesielt for ull, melk, egg og gryinnsaker. Ny- dyrkingen har vmrt forholdsvis beskjeden. Srlig I Agderfylkene er det mange bruk med betydelig mindie jord enn det som trenges til en rasjonell drift. Det udyrkede, men dyrk- bare areal ved brukene mellom 20 og 50 de- kar utgjOr ikke mer enn halvparten av hva som trenges for A utvide alle disse brukene til rasjonelle driftsenheter. Avvirlmingen i skogen dreier seg om 1,5 millioner m3 arlig, hvorav 85 prosent faller Aust-Agder og Telemark. Rogaland og Vest-Agder er imidlertid konunet godt i gang med skogreisingen. I arene etter 1950 er det satt -bortimot 34 ininioner planter i disse to. fylkene. - Landsdelen har bortimot en fjerdedel av handelsflaten 1 riket og en ,nesten like stor andel av .aktive sjOfolk. .Okonomisk henseende skulle landsdelen som helhet ha gode utviklingsmuligheter. flere strOk rigger naturvilkarene til rette; for ekspansjon.i.jordbruk og i skogbruk, i kyst- strOkene spesielt i hagebruk. Landsdelen. har i reserve noen av de stOrste og billigste kraft- kilder i hele landet. Krafttilveksten fra an- leggene i Telemark ma antakelig for- en, ve- sentlig del ga til A dekke elektrisitetsbehovet pa 0stlandet. Men kraftkildene i Rogaland og Vest-Agder vii ogsa kunne gigrunnlak for ny storindustri. Dette bOr ses i sammenlaeng med onaradets lenge kystlinje med gode havne- ferhold.1 ? 7. Ostlandet.- - ? , - Distriktene ved Oslofjorden danner det stOrste marked og det mest konsentrerte indu- striomradetd landet. De indre fylkene .Buske- ? 1957 1957 St: meld:inr; 67. Vangtldsprogram for 1958=1961. rud, Oppland og Hedmark er knyttet sammen med kystdistriktene "ed at de er leveran- dprer av ravarer og halvfabrikata fra jord- bruk og skogbruk, og som produsenter av elektrisk energi. Byene ved Oslofjorden har gode havner, og de fleste ligger gunstig til ved munningen av store vassdrag. De viktigste koxnmunikasjonslinjer, som alle gar sammen mot Oslo, er sterkt trafikert. De sju fylkene har til sammen 25 prosent av landarealet og 44 prosent av folkemengden i riket. Befolkningsandelen er ubetydelig stOrre enn ved arhundreskiftet. Det er fore- gatt en konsentrasjon til fylkene Akershus og Oslo som til sammen hadde 15,3 prosent av rikets befolkning 11900 og 18,8 prosent i 1950. De viktigste byer og sentrale steder ved Oslofjorden har hatt et betydelig innflyttings- overskudd. I de siste tiar er det ikke sa meget selve byene som har vokset som omegnskom- munene. Statistikken viser at det har funnet sted en geografisk spredning av industrien etter kri- gen. Landsdelens andel av industrisysselset- tingen er gatt noe tilbake. Gjennom bygge- lOyveordningen har myndighetene bevisst holdt igjen pa investeringer i nyanlegg i Oslo- omradet. PA grunn av behovet for rasjonali- sering og effektivisering av de bestaende be- drifter har imidlertid industriinvesteringene I Oslo-distriktet likevel vmrt hpye. Av den nye elektriske kraft som er kom- met til etter krigen, bar omtrent halvparten gatt til industri og resten til den alminnelige forsyning. Det er nesten utelukkende fylkene Telemark, Buskerud og Oppland som har bi- dratt med ;de nye kraftmengder etter krigen. Disse har ogsa, de stOrste igangymrende ut- byggingsarbeider og de stOrste kraftreserver pa Ostlandet. For a kunne fordele de nye kraftmengdene innen samkjpringsomradet er det ncidvendig A foreta store investeringer i overfpringslinjer. Ostlandet har nesten halvparten av den dyrkede jord. i yiket, men pa grunn av det store markedet er forsyningsgraden for jord- bruksprodukter likevel utilstrekkelig. Spe- sialiseringen av jordbruket pa flatbygdene i retning av mer kornproduksjon har Okt ulikevekten pa dette felt, men har pa den annen side skapt grunnlag for stOrre avset- ning av melk og kjfitt fra hOyereliggende hmlandsstra og fra- andre landsdeler. Be- tydelige oppgaver foreligger nar det gjelder grOfting av dyrket mark pa flatbygdene. I skogene blir avvirket bortimot % av alt trevirke i landet. Ifolge en beregning fra 1952 har imidlertid landsdelen et underskudd pa industritOmmer. Dette underskuddet er kan- skje senere redusert noe etter at tsulfit-indu- strien har begynt A anvende ogSa en del furu- tOmmer. Skogkulturirbeidet blir omfattet med star interesse. Nfirdergjelder den framtidige Okonomiske utbygging, ei'det Onskelig- at industritimringen I Oslo-distriktef srlig.tar sikte pA rasjona- liserings- og effektiviseringitiltak innen eksi- sterende bedrifter. Tiltak for a Pke tilgangen av faglmrt arbeidskraft vil.vmre meget viktig I denne nforbindelse. ; - 1Behovet, for forsterking 'og 'utviding.:?av veierie pa Ostlandet er ,blitt; stadigl stOrre. De Okende trafikkmengderiforutsetter et langt bedre veinett enn irdag. Til,flOiselsveiene til de stOrre byer er detismrlig viktig ;bygge 8. Et samordneiade utbikgitngsprgan I liverC 616. Den fylkesyise ,ornradeplaplegging i til- knytning til ..A.rbeidsdirektoratetillar i de siste arene vmrt, i gang italle fylker unntatt .Bus- kerud,, Akershus, Oslo og 95stfolrl.,Det innled- ende arbeid med oyersiktskartleggingen, fylr kesanalysene, har tatt atskillig tid og krevet medvirking fra en rekke offentlige og private faginstanser., Alle, de, 15, iylkesanalyser spm er utfOrt ay.,omradeplanregkingen,:.er na.:4fent- liggjo#:, J A 9mradeplanleggingen har,jet,ter, hvert ogs? kunneCia fatt pa konkrete?,prakilSke utbygg: ingsoppgaver. p"pt pr aeyfpr . pa innfOrt en fastere administrativ ordnincsona.knytter ar- beidet nwrmere til de fylkeskommunale og kommunaie ,organer.,?. ;ft Den nye administrative ordning ay omrade- planlegkinken,ble innfOrt ved by av 14. de- somber 1956, r hirert fylke. skal det were en 'arheldk- ,og tiltaksnemnd som -aylOscr rg tier, ylkes arliWiemiada:oklf Ylk es - adet ,for onaradeplanleggmRen nyepeinxida 6F felles fiOr lan ne clkornmurie og, byene.' Den bestar Lay .7 1nedld'riArier pied 'f'Srikqs,mapnen ; som, formai-in. ,Kontoret for, r9Fadeplanilekg= ing skal, nA hcfre under fYlkesmdiMen. , Frd`1,.vil denalisatt i gang orh.- radepfahleggirig okSat Biiikeriad fyike.:? Pe gjensta.ende fylker vii da vre Akershu, Oslo' og Ostfold. ? , 9. Arbeidsloysetrygdens utbyggingsfond: _ ' "Ved by av 29. juli --195bpprettet eeAr- beidslOySetilkdens utbygkinksfond. Dette er bragt til veie ved at det av'Riksreservefondet er avsdtt 25 millioner kroner. Fondet har til formal a stile garanti for lan til tiltak 'som vil gi Okte, varige sysSelSettingsinuligheter, i de omrader hVcir'det er underbeskjef- trgelse eller, svaktinmringsgttinnlag. Garanti kan g.is 'for halYparten; av 'et Ilan, og - bare nar Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01nawnni7fw4,-,,,? ;87 Vedlekk. yedkornmende fy,lkeskommune eller kom- mune vedlar A garantere fOr den) -annen halvpart. Overfor langiveren garanterer fon- det. ogsa at ;fylkeskthiununen' eller kominii- nene oppfyller sin garantiforpliktelse. FOndets garantiansvar maGilike overstige det trediab- belie av fondets samlede kapitar L' %' - ? Ved at komniunene ma bmre.en del! av ri- sikoen; og -ved reglene for saksbehdridling vii arbeidet med utbyggingsproblerxidne 'brl mer desentralisert SOknader om karanti fra ;fon- det skal fOrst beharidles av arbeids- og til- taksnemnda i kommunen og av kommune- styret. Sakene skal deretter legges fram for fylketsFbeisis- og tiltaksnemnd som avgjOr garantigatsnial av.lokal betYaning; forelOpig begrenset 25 000 'kroner. Er be- Wet stOrre, ma' saken? forelegges;'Arbeids- direktoratets- styre. Lan over 100'000' kroner skal godkjennes av Kommunar- og-arbeidsL. departementet. I f 40:Videref?zngenontradeplaileggin,gen. ; ? ? I - 4 ? - Tinnstplingen fra Finanskomiteeh omlang- tiapprogrammet for 1,954-1957 bar, den sam= lede7komite .understreket betydningen.av at 1-bei,de,t,fd a kartle,gge de yiktIgste arbeids,.- oppgayer I Cl,e'forskjelligc lan,cisdeler bill', full- fOrt.komiteens flertall peker pa at ,axbeidet med. utbygging og styrking,av diStrikter med syak Okonomi 'ma Wes videre med konkrate planer for ,de enkelte utbyggingsomrader, i takt lqcl: gjennomfOringen av malene lang- tidsprograinmek Den nye administrasjons- Ordning som, 'er omtalt, og de retningslipjer som ek ijort gjeldende for oMradepla4egg- inger4 praktiske?arbeid, er i trad meci,disse Atalelse4 1.-?,etiOunnl,pggpnde materialel for det yidere arbeid ers'ffrlkaganalysene. ?DiSse gir ov,er:sikt over stillin'gen i'fylka pa det tiaspunkt u*,;?? beildingen foregikk. pet sentrale rad for ohl- "radeinaiilegging har yediatt at..hcivedtrailCe4 I fy1kesama1sn skal holdes a jour' ijennom icoittatied?,'ArlIgp oversilitei: for liv'ert 'iylke. Disa.fifsoyeiiiktene skal blant ahnqi vise dc pja:nef og utiVgdings6pgaver' og Aar tjendin bakgrUnnsmate.rile. for iSrlkeg- _-. tinget, Vevilamidlertia'Vre til nytte ogsa for de forSkjelligeentrale og?-fokale' organei'.8g fol; pdblikum. " 'En a!iiltoYedogavene fkk'Oniofet'f li or radeplanlekging vii vie "A"'.11Olde seg a jcou'r med utYiklingen i fYlkets n ixislij og l?t- tin koritbiet bista I ibeideti med r'a legge til rette og'?a ,samordne viktike AltlaYgg- ingsoppgaver, bade 'foiliere- Qfket og fiii? de enkelte omrader. Onfracleplanleggingens fYl- kesorganer skar spike a',-stirnulere initiativetog tiltakslysteni offentlig privet virksomhet ? Declassified and Approved For Release 2013/03/18 : CIA-RDP81-01043R001700040004-1 88 gi St meld.inr, 67. 1957 1957 meldi.7nr; 67. 89 Vodiegg. Langtidsprogram for 1958.-1001. .Langtidsprogram for 1958-1961. Vecllegg. En viktig oppgave er a aktivisere de kom-det industrielle milj0 er lite utviklet. Deter Problemet er ofte at? det tar en viss tid f? bfindlagte midler i tilfelle 'disk blir nyttet til munale arbeids- og tiltakshemndene. Kontor-behov for opploaring Ved vanlige yrkesskoler det stedlige nmringsliv i nyelektrifiserte om-nystarting eller vesentlig utvidelse /air nwr- ene for omrfideplanlegging skal tekniske skoler og for oppkering innen in- rfider kan omstille oppvise resultater ingsdrift og ? fortrinnsvis industri i distrikter sakkyndig hjelp i _forbindelse med undersOkelser av de lokale ressurser og gi orientering ora,finansi- eringsmuligheter in. v... Mange steder er det et sterkt behov for veiledende utbyggings- p1aner...0g for A ffi vurdert de aktuelle inve- steringstiltak i sanamenheng. Gjennora det nye ArbeidslOysetrygdens utbyggingsfond har kontorene muligheter for a medvirke til finansieringen av konkrete tiltak. 11. Viktige forutsetninger for velitands- iitviklingen i clistriktene.'. _ Arbeidet med styrke ?distrikter som bar svakt inntekts- og sysselsettingsgrunnlag og underbeskjeftigelse,. bOr mest muliglta sikte pfi a gi varige lOsningen av problemene i vedkorrunende omrader. Utbyggingstiltakene bOr i_xeseatlig utstrekr4pg baseres pfi,distrik- teries?-egne prodirktiVe rePguiSer. Utbygging av industri vii vre av betydning; ? da en slik utbygging ate ken, gi den stOrste heving av produktiviteten'og-lOnn- somheten. Inihistrireising vii dessuieri!frem- me den ahninnelige pkonomiske utvikling, ikke bare pfi vedkOmmende sted, men 1 et stOrre =rade ved fi- apne stOrre avsetning mUligheter og Ved a stimulere andrerimringer. En ma for vrig regne med at rasjonaliseriri- gen i jordbruk og fiSke fortsatt virredusere behovet for arbeidskraft i disse rimringene, og at det ma skaees andre sysselsettingsmu- Ved siden av direkte utbyggings- tiltak vil det vmre behov for tilskudd til alminnelige velferdsformal i distriktene; spe- sielt i tiden inntil distriktenes egen Okonomi kan 'makte A gi grunnlag for en velferds- oking. Enten det gjelder industrireising eller andre tiltak, ma initiativet i stor utstrelming kom- me fra distriktene selv. Tilta.kene Ira det offentliges side bOr fOrst og frenist gfi ut pfi legge de aiminnelige forutietninger til reite og a stimulere tiltakslysten pa stedet. Nfir r3.1et gjelder de grunnieggende for,utsetni. ager for utbyggingen ? fagopplringen, energifilfOr- selen og kommunikasjonene ? vii det ?gent- lige matte komme sterkt inn i blidet. Det skai her bare pekes pfi enkelte trekk av be- tydning for distriktsproblemene. SpOrsinalet om -finansiering av nwringstiltak og offentlig medvirking i denne forbindelse er behandlet nedenfor under avsnitt 12. I arbeidet ,med a skape et mer allsidig nmringsliv i distriktene er det ofte: en. stor .ulempe at den faglige og tekniske viten og og dustrien selv. Siden 1953-54 er det gitt ekstraordinmre bevilgninger til yrkesskoler for handverk og industri i Nord-Norge, i de siste fir med 1175 millioner kroner pr. fir. ArbeldslOysetrygdens tiltaksfond har hjulpet til med finansieringen av nye yrkesskoler. Av bevilgningen til TrOndelagsplanen skal en del komme verks,tedskoler og andre yrkesskoler til gode. I tillegg til yrkesskolene for hand- verk og industri bOr myndighetene ta sikte pfi etter hvert a ffi tekniske skoler i fiere fylker. Utbyggingen av maritime skoler, smr- lig nordpa, vii f?tor betydning for rekrut- teringen til handelsflfiten fra distrikter med overskudd pa arbeidskraft. Det er ogsfi behov for a fortsette og utvikle videre de ekstraordinmre tiltak til fremme av yrkesopplmringen. Det er sfiledes Onskelig Oke statsbevilgningen til ekstraordinmre yrkesopplmringskurser. Denne har-i! de -siste fir vmrt pfi 1,5 millioner kroner. For A skaffe teknisk, bedriftsOkonomisk og administrativ bistand til dem Pom planlegger industriell virksomhet i mindre mfilestokk, er det utbygd en egen avdeling av Statens teknologiske in- stitutt i Narvik. En tilsvarende.avdeling er planlagt opprettet i Trondheim i samband med TrOndelagsplant.n. Utbyggingsfondet for Nord-Norge og Norsk produktivitetsinstitutt har sammen med Studieselskapet for norsk industri satt i gang kurser for bedriftsIedere og gjennomfOrt spesielle undersOkelser. Nfir det gjelder kommunikasjonene er det viktig at hvert fylke og hvert 'distrikt gar inn for A ajourfOre de forskjellige kortununi- kasjonsplaner og vurdere samferdselstilta- kene under ett. Ved hjelp av omrfideplan- leggingen i fylkene vii myndighetene ffi stOrre muligheter enn fOr til a ffi utfOrt et slikt arbeid. Langtidsprogrammet legger sr- hg vekt pa at bevilgninger under de forskjel- lige utbyggingsprogrammer i distriktene blir nyttet som ledd i en samlet plan for tasjona- lisering og effektivisering av kommunikasjo- nene ut fra en nmringsOkonomisk synsVinkel. Ogsfi de ekstraordinmre sysselettingsmidler i vinterhalvfiret bOr spikes anvendt som ledd i disse bestrebelser. Den videre utyjkling av flytrafikken vii srhig kunne skape kommunikasjonsmessige lettelser for avsidesliggende str9k. SpOrsma- let om flyforbindelsene i Nord-Norge vii bli utredet. Elektrisitetsutbyggingen er kommet sa langt at kraftmangelen generelt sett ikke lenger vii framsta som den stOrste hindring for en ut- vikling av nmringsgrunnlaget i distriktene. DecI seg og av den gunstigere utgangsstilling. Enkelte distrikter mangler imidlertid fortsatt strOm, og andre steder er tilgangen ikke tilstrekke- lig. Regjeringen vilderfor fartsatt stOtte elek- trisitetsutbyggingen i :distriktene, iog i peri- oden 1958-1961 vii det kunne oppnfis, ytter- ligere framskritt i betydelig omfang. Landet har fremdeles kraftkilder som med fordel kan utnyttes til a reise ogsa,stOrre industri- tiltak. Slike kraftkilder finnes. srhig i kyst- fylkene fra Vest-Agder til MOre og Romsdal og fra Midt-Helgeland..tli Bardu.. I .here til- felle er elektrisitetsbehovet i strOmlOse di- strikter blitt dekket gjennom utbyggingen av kraftanlegg for ptorindustrielle formal. ?Den nye kraftslukende .industri har i betydelig grad styrket Okonomien I kystz.rog djord- strOkene, spesielt .der,,hvor. selve tiltaket har kunne plaseres i et ornr4le.som tialigere var lite utviklet, i 12. Finansielle virkemidler. Et vesentlig finansielt tiltak til' fordel for distriktene en avsetningen ay.! 25 millioner kroner av Riksreservefondets Midler til 'et ArbeidslOysetrygdens utbyggingsfond.. Se av- snitt 9. Fondet er et garentifond. 'Den sik- kerhet for topplari,som det gir, er av stor be- tydning, smrlig for finansieringeri av -tiltak i omrfider hvor de iridustrielle erfaringer er sma og risikoen stor. En viktig side ved fon- dets virksomhet er at det ogsfi i noen utstrek- ning kan gi direkte tilskudd eller rentefrie lfin til undersOkelser og planlegging av ut- byggingstiltak. Ved Ot.prp. nr. 70 (1957) er det spesielle Investeringsfond for krigsskadde strOk foreslfitt overfOrt til ArbeidslOysetryg- dens utbyggingsfond. Utbyggingsfondet vii da fa en samlet kapital pfi ca. 37 millioner kroner som kan nyttes til garantier for i alt tre gan- ger kapitalen. Videre er 15 millioner kroner av Riksreservefondet overfOrt som lfin til Ut- byggingsfondet for Nord-Norge. Det er i denne forbindelse av interesse nevne at Utbyggingsfondet for Nord-Norge ved utgangen av 1956 hadde plasert i alt 40 millioner kroner som innskudd i nord-norske banker. Videre bOr nevnes at kredittavtalen mellom Norges Bank og privatbankene om begrensning av kredittvolumet 1956 og 1957 er noe tillempet til gunst for Nord-Norge. Et tiltak- av betydning for de Okonomisk svake omradene er Kronprinsregentens reso- lusjon av 13. januar 1956 om delvis frigivelse av bandlagte midler. I resolusjonen er Finansdepartementet bemyndiget til a frigi assi ied and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-0104:1Rnn17nnnAnn,14 4 med svakt utbygd og ensidig utviklet' nmr- ingsliv. Frigiving.har vist)seg srlig formals- tjenlig nfir en bedrift i et tettbefolket og in- duStrialisert omrficle,Onsker A foreta invester- inger,, for eksempel !opprette avdeling eller datterselskap; distrikt som er svakt ut- .bygd. ? t Statsbankene iOker stor t.utttrekning ?a ta distriktsvise liens'yrc ved innvilgelse av! sOknader. Ved utgangen av' 1956 vat- summen av --statsbankenes 'utestfiende lfin' regnet pr. innbygger nesten i Nord :- Norge som I .SOr::.Norge. rAv nettoOkingen' i utlfinsmassen? fra?iiKoirlintirialbankeri; lilduL stribanken og Fiskarbankeni drioden 1952 -7.1955 fait me1lom140ftig 45.profent;pfi Nord:: Norge. ' P. ?. ArbeidslOyietrygcleris?Iti1taksfond"V1liene kan nytteS. tiVstOtte eller motirirkei', arbeidstOshit'' 9g" tilt?'til fremme aNi SNialih'etent.kred disse'-fylkesvi-Se ;fond-ene erilaerde! fYlker Spni er ming ntbygd, hr niiiTsfnid1rtil rfidighet. Avandre fond er Foriclet- fOi? nye 'inchz- strielle na.t eller -Tiltaksfondet; Oat viktigstel Dette har i-de tosiste Arene' Mt en firlig ':?tatsbevilgning -pa' 2 ?milliaer kidner. Fondets formal er 4 fOrPte5rekke. agi stOtte- til pionerbedrifter 'og ci1 igang- setting av den senere- tid har folidet ogs5.1aidraddlicke sfi lite til-rasjoL naliSering ?av 'elcsisterende industri. Def er eksempelvis engasjert i forbindelse med en plan om modernisering av teglverksindu- strien. Nar det gjelder jordbruk, skogbruk og fiske, er det innfOrt en rekke ordninger med inntektts- og kapitUlstOtte. Tiltakene tar i noen utstrekning sikte pfi a hjelpe fram pro- duksjon i bygder som er Okonomisk svake. For jordbruket har sfiledes srtilskuddet til pro- duksjonsprisen pa melk, det sakalte fjord- og fjellbygdtillegg, en spesiell interesse. For landet under ett steg statens utbetalinger pa dette felt fra vel 13 millioner kroner i 1950 til vel 34 millioner kroner i 1955. I Finnmark og Kvnangen herred av Troms utgjOr til- skuddet 19 Ore pr. liter. I Troms og Nordland er tilskuddet 17 Ore. I SOr-Norge ffir de fleste dal- og fjellbygder 6 Ore i tilskudd, mens andre blir innrOmmet 3 Ore. Alle herredene i Wire og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hor- daland og de fleste herredene i Vest-Agder ffir et tilskudd pfi 6 Ore. Okingen i disse tilskuddene fra 1950 til 1955 skyldes bade at melkemengden er blitt meget stOrre og at nye bygder er trukket inn Declassified and A proved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 90 Vedlegg. St:meld:Yin.: 67. LfingtidsPrograra for:4058-1061. under ordningdn.1 den rievnte:perioderif Oktii meierileveransene i ?Finnmark)iiied;!156 'pro- sent, i Troms.og:Nordland,med)34?prosent og i tilskuddsdistriktene S0r-iNorge'l med .44 prosent: Melkeleveransenel2itihele.'ilket ;har - vmrt om lag uendret. II ? .11 1.4 Fra 1. juli 1956 ble det gjennomfOrt. en be-- tydelig 0kingi statsst?tentil joiddyrking; og det ble 'opprettet et ?nytt? fond for 'cliiftsbyg- finger. ForelOpig er det bevilget 40 millioner kroner, , til dette Jormal. ,I,Beyilgningene til skogreisingr eri:etter hvertb1itV heyet.;ii is, Utbyggingen't;ayistforref ogimoderne,;fiske- farkoster .har f reist betyd,eligel- finansierings- problemer, i distriktene., FOD gjennOmfOre et ;utbyggingsprogram foridiskerflaten,i Nord- Norge erj,detc,Lforbindelse imed1Utbyggings7 programmet,opprettet,etntredjeprioritetsfond for, de ,tre nordligste ,fylker.r, Sell/ med..topp- lan fra dette foridet med inntil 95 prosentcav kostnadsoverslaget? hardet, vist-,seg ,yanske- lig a, ;4kaffe riiistreldcelig ,egenkapital., ,Det ,er derfor. tij en, ,viss.Lutstrekningl.,blitt opprettet havfipiceselaper,som 1-an)rordne finansierin7 gen. IlibygglngsiOndetiliarj.-clen.siste tid spe- sielt tatt ,pa iseg ,f4nansierings.oppgayeriti, for- bindeise,?med, bygging ay stOrre,.haygaende farjOyer,:i Etter at *ArbeidslOysetrygdensIpt7 byggingsfond,er opprettet,iskulfedet, ogsa for fiskerne i,S0,r-Norge.ymrebetydelig 1ettere.5. skaqe topplanAil, nye fartOyer.,,. ..?E-nirviktig del av hjelpen_til distriktene er sials-stOtten til ,kommunebudsjettene og til sypselsettingen. Tilskticiclenez, til j,skatteut-7 jeyning har 1, de siste arene ntgje_rt rundt 70 ' ? ' 1)t, ??. c, ? .1 ATI ,(1. ? AI. A ? f 91 3. r.t? , ? ? ' (", 11, S. .1 , ??11 ? 51 St S 51, ; !. 1 1 ?In I T ,r , . c Or, ,,..!:1 ?k. J. . -- 1 ' - ri? t '1. I."; 1957 millioner.kroner. Av de arlige sysselsettings- midler:pa. 15-18 tmillioner kroner til igang- setting av ekstraordinmre ?arbeider i vinter- tiden har de nord-norske fylker fatt mer enn det halve. .. - r-t?- 13. Lokalt initiativ. - ? De statlige- Utbyggingstiltak og stOtteord- finger kan _barefdelvis l?e problemene i di- striktene:'Resultaterre viii hOy 'grad vmre av- hengig avt det(lokale initiativ og den aktive oppslatning utbyggingsoppgavene fra komrnuner, organisasjoner. og. enkeltpersoner. iDet ?'er_ srlig viktig .at kommunestyret driver'et Stirriulerendecigtiltetteleggende ar- beid: .Kommunestyrene bOr sOke a tilgodese utbyggingsoppgavene pa en slik mate at pri- vate sammenSlutninger og personer mest Muligttar seg..av .de nddvendige tiltak. '.Den '-nsidvendige lokale planlegging for nringsliVJ oglbosetting.lbOr legges opp pa bredt-grithrilag,'slik at den kan fa stOtte og medvirkning fra alle yrkes- og interessegrup- per. Flere av de lokale arbeids- og tiltaks- nemnder er .i dag aktive organer som utfOrer et godt arbeid.' Det er, Onskelig med et utvidet samarbeid mellom kommunene. Hittil har det interkom- munale samarbeid srlig gjort seg gjeldende for kraftutbygging, veier, reising av skoler, sykehus o. L Dersom de industrifattige di- strikter og landsdeler skal kunne sikre seg en rimelig tilvekst av industri, synes det n0d- vendig at de ogsa samarbeider om industri- reising. F- 1957 SOnte1dAir:167: Latigtidiprogram for 1958L-1961. K" 1"7 ?; rt:ci )t.) t?i ' *, ro; .Internasjonale forhold;? ,.! . "-? ) 91 Vediegi. .? gstendenser i ,yer,A*91Kop.omien., Li duksjorr og omsetningtosw Men styrkenti ? spansjonen,og ?utviklingen- for ,en del seS:? pa bekgrunn ay. at detl'gjOr seg gjeldende en stOrre forstfielse -av 'de iiiko- nomiske.;problemer;,!?og at ;-myndighetene liar fat stOrre;muligheter til aliavirke'samfunns- Okonomien: t En ayes entlig faktor hatiluten tvil rlymrtden i.bevisste! Okonomi.skez politikk som mangelland ,f0rer;Log: sour iammenQ liknettmed mellomkrigstideriina Sies ?nne- bmrei (Jen) prinsipiell endring f.synet pa .sam-1 funnsorganenes oppgaveril det! Okbiloniiske liv: Et, nyklvendiglleddtd, den'ne' utVikling. har vrt en I innfOring avI Okonomisk. planlegging i forskjellige-fOrmer. JFlere og'fleth ilandehar utarbeidet.Okonomiske .budsjetter (nasjonal- budsjetter). oglarigtidsprogramnier. Herunder har de ,internasjonale.organisasjoner-sP viktig ? ri ri 'Samftinnets orgarier" di SPonerer'' en.' stOrte del av riasj'analinntekten enni elloni- krigsarene. De offentlige budsjetter har sale- des , Okto.ogyibeskatningen.z ler blitt hOyere: Sosialtrygdene seri utyidet. Offentlige indu- stribedrifter,_ transportselskaper- og-banker spiller en stOrre rolle enn vate Okonomiske virksomhet er i betydelig li-Oere grad enn i mellomkrigstiden blitt re- - gulert gjennom lovgivning .og tadministkatiV praksis:- Alle disse-forhold-ma- antas-til-sarnz men a ha-fOrt til Okt Det kan sies at disse endringer i det"OkO- nomiske system er mest ifoynetallendelVo:in- munistiske stater- ?og I. landlliiinl'fir-a-Vrt sterkt herjet av-krig. MeifteirdeliEdii seg gjeldende i stiggidgeadnidetnildiefi"aV forrige arhundre. Den synes a1 vmre, sjonal uten i og' for seg '`a? h`q'nlo'enifiainliien- heng med politiskef'styrefqnil erf forente stater er saledles'ihi/er ?e'nde sy'sseliatt ,person i offen jtki,g4tjeneste. En " feinfej5WC. eiendorn, seiv nar en , ser, bort' fra :de soffentlige veier og meSteParten jairdetrinflitren.4:?tirr'. Orgarrisasjonede i ? og-de kooperative sammenslutninger tydelig utstrekningikunne hindre redukSjon i priser o-gq,10nrissitser(z:nog 'antas a virke brem.sende,pa ranlige nedgangstenden-= ser' 'd . 55: ' I 1. Dendkononliske elcspansjon. ;, I ? 2. Geografiske iilikheter, ekspansjonen. 3. Smrtrekk,Ved delf industrieUe utvikling. 4. ?,Liternasjonale. landbruksprOblemei. - 5. Endringer i .verdenshandelen.1 6. Ipternasjonale betalingsproblemer. , 7. StruktUrprobiemer, .1 Vest-Europa. 8. ?EEC's aViral'alioli'1957; 9. Konsekv' enser integrajonsbeitrebsene Vest-Europa.. ,. " ,i. ,Den gkonomiske ekspansjon. Settonnderirett"-har VroduksjOriSOkingen i etterkrigstiden vaart sterk i de ,ileste land, og utviklingen har vrt jevnere enn tidligere. Den vesteuropeiske produksjon har steget hveit"6ifesfe ar: ariiiigstakten Viariert noe, men ikketnoe.ar 1 denne perioden har Vest-Europa sett lunder ett hatt en mindre produksjonsOking ,erint ea. 2 prosent: Ameri- kas?forente stater har i samme-tidsrom .opp- levd, to _ mindre ,tilbakeslag som, imidlertid ble kortvarige. Bare e.tt ar-var det produksjOns- nedgang, nemlig i 1954. Reduksjonen var da 2 prosent. Ogs5? utviklingenj Sovjet-Samyel,- det har vrt forholdsvisjevn med produk- sjonsOk_Lng hvert eneste_ar. _Tabell 33 gir et.. bride, av. produksjonsframgangen i den vest- lige .yerden. - -- Tab ell 33. Bruttonasjonalproduktet i Amen- kas fore_njestater_og Yestr-Europa.1947-156. .Mengdeindekser11.053 = 100. Amer11.T. forente stater Vest-Europa._ 1947 .... 71 1948 .... 79 '76 1949 .... 79 , 82 1950 87 88 1951 93 93 1952 .... _ - 95-- 195.3 .... .15-S 1001 100 , 1954 .... 98 105 1955 106 ' - 111 1956 .... 108 116 Kilde: OEEC's statistikk. ProduksjonsOkingen har sammenheng med en rekke forhold, befolkningstilveksten, de tekniske framskritt,,,rasjonaliseringen av pro- Declassified and A.provedF RI ease 13/0 . -RDP81-01043R0017onn4nnn4_i Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 92 Vedlegg. Stmeld. nr., 67: Langtidsprogram for 1958-1961. gen. Den trygghet som for eksempel,de koope-. rative sammenslutninger i jordhruk, fiske og andre nmringer kan gi, gjOr det ogsa lettere legge planer pa lengre sikt. Pa den andre siden ma en ikke se bort fra at den sterke stilling som organisasjonene etter hyeft har,, fatt, vii kunne Oke farene for en pris- og kostnadsstigning om, de ikke viser tilbake-. holdenhet. Gjennoni" ot-ganijanene vii imidlertid statsmyndighetene lettere tkunne ta kontakt med de store interessegrupper,ii arbeids- -og nmringslivet., Et slikt samarbeid er blitt et. megetrviktig: trekk I den Okono- miskenpolitikk etter krigen. Det,norske langtidsprogram for 1954-1957 pekte 'pa disse viktige endringer 1. den Oko- nomiske politikk. Programmefi uttalte at det syntes,?forsvarlig.a, bygge pa en forventrling om at konjunkturvekslingene heretter ikke yule bli sa voldsonime som i mellomkrigs- tiden. I alle .tilfelle bOr en kunne forutsette at..de ikke bUn s?angvarigev. Den senere utvikling,:har bekreftet at dette var en 'riktig forutsetning. Det er fortsatt grunntiLa vente en betydelig ekspansjon i verdensgSkonomien, selv om situasjonen naturligvis kan komme til a variere fra fir til Organisasjonen for europeisk .0konomisk ,samarbeid, regner med en ganske stor produksjonsOking i Vest- Europa i arene framover. I Amerikas forente stater synes myndigheter, Okonomiske insti- 1957 tutter og nmringsorganiqasjoner a were enige om at den amerikanske Okonomi vii gjennom- ga en sterk vekst over litt lengre sikt. Sovjet- Samveldet har store ekspansjonsplaner. Pa den andre siden ma en ikke undervur- . dere de krefter som kan forstyrre ekspan- 'sjonen. Tross alle framskritt i Okonomisk politikk liar de fleste land store vanskelig- o'heter med a sikre en balansert utvikling. HOy sysselsetting og sterk virksomhet har en tendens til a skape et press- bade i den ytre og den indre Okono,mi. Mange rand har hatt valutakriser gang pa gang, og for verdens- Okonomien under ett har. det vist seg in- flasjonstendenser. Prisene har steget uav- brutt siden midten av 1930-arene. Prisopp- gangen er naturlig nOk stOrst i land som opp- levde alvorlige krigs0deleggelser, og i land som har devaluert. Men selv i Amerikas for- ente stater' er bade engrosprisene og leveom- kostningene blitt omtrent fordoblet i lOpet av de siste 20 art. 2. Geografiske uliklieter i ekspansjonen. Veksten i verdensOkonomien er i 11.0y grad konsentrert i de store industriomradene, noe som henger sammen med at den fortrinnsvis foregar innen industrien og service-nmrin- gene. I de underutviklede omrader er ekspan- ijonen svakere, og her vokser ogsa befolk- Tabell 34. Produksjons- og befo/kningsutvilaing i forskjellige omrdder av verden fra de siste fOrkrigs'dr og fram til 1954. Prosentvis ''OmrAtie Vareproduksjon 1) Befolkning2) Vareproduksjon pr. innbygger Verden i?alt3) 67 27 31 Utviklede omrader4) Derav: USA?Canada ,Vest-Europa 75 19 121 41 23,5 13 47 77 25 Mindre utviklede omrader Derav: , Lain-Arnerilia S0,41,st-Asia Afrika og Midt-Osten 3) 40 56 20 80 32,5 45 31,5 28 5,5 8 40 ) Frindtistr'iprOduksjonen er Okingen regnet i forhold til 1938 og for jordbruksproduksjonen i for- hold til dennOrnsnittet 1934-4938. 3 ) For del,utviklede omrader 'er Okingen regnet i forhold til 1938, for de rnindre utviklede omrader forhold, til .gjenomsnittet 1934-1938, 3) linntaii Ostblokken. og China. 4) Arneiikas forente stater, Australia, Canada, Japan, New-Zealand, SOr-Afrika-Sambandet,- Vest- Europe: , 5) Unntatt SOr-Afrika-Sarhbandet. Kilde:, World Economic Survey 1955. Opplysninger om prisntviklingen, i forskjellige land kan finnes i tabell 3, side 5. P. 1957 melVni.:( 67: Langtiashr-diriiiii for 1958=1961. ningen.'smrlig, rasktellResultatet .ero at "den OkonOmiske f'de I'Velstaetide indithttionirader og de-tilbakeliggende flan& brUksorriadantstadig :syhes% a Ulla.? Tabell 34 girl- andel -oPplysiiinger brillprodiikSjons dg befolkningantviklingen i forskjelligeroinrader av" 'verden: Tot Osibloldc-landenelvidanglet sanimenlignbae statistikk. " 3 Den nord-amerikanske produksjon steg i tidsrommet 19382-1954, nested dobbelt` 'sa sterkt som verdensprOdUkSjOn'en. Setter en produksjonsOkingen -t-forhold- til-innbygger= tallet, blir'fOrskjelren enda stOrre. Amerikas forente starer har fatt en langt mer domi- 'nerendet stilUgieid??onbmiefl:'?erinl'i thellomfaigstiadn!':L' =.;.----{!-1-holfa 01?r. Den Vesi-diirOPeiske'ipicianksjon jhai'T 'de Siste.tjud at steketlarigganimerCenn Vel?deng`- prciduksjonenr og ;!smrlig har betydelig '1hvere enn i"N6rd2Aineri1i!"Veit."- :Europas -roile ivvefdeWs'Oleonomien riePra16k blitt"redusertl Dette' herigerqrarrifcifla1t1;sinl men 'med virkningene ay' den'arinel' '-verdeifsL krig:,DenhUrtige,gjercreising'-dg utbygging; etter5 krigefi ` 'bar` hgjott) ?FnirOpeetter-hvert hat' tatt lgjefr en "del air'. det store Ioriprang sorn ,Nard-Anierikat fikkun- derIkrigSfirene. Date' ,ll ga,frani"a.v"tah'ell'35'. .1 ' Tabell 35.- Nasjonalproduktet pr. innbygger i en de/ land 1938-1955. Gjennomsnittlig, arlig ' tilvekst i prosenf. , IV, ') , Vest-Europa) Derav: Belgia ?J Danmark E,ire Frankrike Hellas Nederland ,Norge Storbritannia Sverige- Vest-Tyskland Osterrike . Arrierileas forente statet Canada 1938=1955-- 1938=1949 I. 1949=19.55. L, 1,4 1,2 1,4 1,3 2,1 1,2 1,712) ? ? ?0,4 ? ? 0 7 , 0,9 " p,p 1,6 0:r ? 1,82) 4,6 3.0 2:1, 4;7_ . 5,5,, 3,0 , 2`,6 ' 2,67,4 '10,0 ? 3:3 a;642 ' 3,1' -2,5 1) Landene i Organisasjonen for europelsk Okonomisk sariiarbeid 2) Fra 1936. Kildel ciEECs statistikk: J.; Ekspansjonen i Sovjet-.Samveldet har vmtt meget bety.delig, men kan ikke illustreres med nasjonalregnskapstall som er sammen- lignbare med, vAre. Utviklingen i de, Ovrige Ost;europeiske land,. er likeledes vanskelig a vurdere.. Men det er pa det rene at Ostblok- ken gjennomfOrer en meget omfattende indu- strireising. pet er.fOrst og fremst produksjo- nen av ravarer, og, kapitalvarer som bUn utvidet. Sr1ig kraftig produksjonspiking er det for kull, olje, elektrisitet, stal, andre metaller og maskiner. Nar det gjelder indu- strielle forbruksv,arer og landbruksvarer, synes fi'aingarigen"a 'were ;mega' ii',rakere. I de tilbakeliggandelandbruksomrader,'som har langt den-sOrste!delen av jordens befolk- ning, er produksjonen Pr.' ?innbygger ? ikke vesentlig stOrre i,dag enn i tiden umiddelbart (OEEC).. '0 .fOr krigen.,Disse omradene produserer hoyed- sakelig matvarer for sittegetmarked ogdess- uten i noen grad matvarer og ravarer for eksport. En begynnendeindustrialisering_fifl,. ner sted, smrhg i land som har vunnet politisk selvstendighet. Men det synes stort,Lsett, a matte ta lang tid fOrdenne industrireisingen kan fa st0rre dimensjoner. Et unntak er Ac,an- ,skje Midt-Osten hvprude, store oljgorelForn- stene kan gi grunnlag fpr en hurts, ?ono- misk utbygging. De alvorligstei3Okonornis,kp problemer foreligger i SOrOst-Asia_hvor _pro- tduksjonen ikke synes a iha holdt,tritt:.med befolkningsOkingen:- - - - nbit 3. Swrtrekk ved den industrielle utvikling.1 Den., tekniske 'utvik1ingi6cd etterspOrSels- tendensene ufOrer, iridustfilandenet-qiln 'at Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA-RDP81-01043R001700040004-1 ???? Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 94 Veglegg. SL meld. nr. 67: T.,angtidsprograrn for 1958-1961. ekspansjonen srlig foregaT innen bestemte. avgrensede produksjonsomrader. Til disse ekspansive vareomrader hOrer kjemikalier, jern og andre metaller, maskiner, mekanisk og.elektroteknisk utstyr, skip og biler foruten en, lang rekke andre verkstedsprodukter. Dessuten stiger, produksjonen bade av olje og elektrisitet i et hurtig ternpo. Langt svakere produksjonsOking .viser slike ?produksjons- grener som tekstil- og bekledningsindustri, nmrings- og nytelsesmiddelindustri og gruve- drift. Det foregar alts5, vesentlige forskyv- ninger i industriens struktur. Tabell 36 viser hvorledes dette har slatt ut I industriproduk- sjonen i Vest-Europa. Tabell 36. Iri&sti-iproduksjiin-ensr vekst i Vest-Europa 1938-1955._ Prosentvis Oking. Industriproduksjonen i alt 69 Gruvedrift i mineralbrudd 18 Matvare-, drikkevare- og tobakksindustri 45 Tekstilproduksjon 0 24 Primmr-, jern- og metallindustri 75 ProdUksjon av jern- og metallvarer 110 Kjemisk industri 131 Kilde: OEEC's st'atistikk. Disse forskyvninger, innen industrien vii antagdlig i hovedsaken komme til a fortsette. Den tekniske utvikling skulle saledes fOre til at metallproduksjonen, verkstedsindustrien og_de kjemiske industrier blir sterkt utbygd ogsa heretter. De tendenser som gjOr seg gjeldende pa markedet for forbruksvarer, virker delvis i-samme retning. De siste for- holdene er blant annet Witt undersOkt av Organisasjonen for europeisk Okonomisk sam- arbeid, og resultatene er gjengitt i tabell 37. Tabell 37. Det private forbruk i Vest-Europa. Anslatt - forbruks0king pr. hode fra 1955 ti/ 1960 Matvarer 8,9 Tobakk, 8,7 Klesvarer 14,4 Boliger 7,3 Varige forbruksgjenstander 27,0 Reiser m. v. 13,9 Annet forbruk 13,3 Privet forbruk i 'alt 13,9 OEEC's attende arsrapport. P. De nevnte forskyvninger innen industrien innebwrer stort sett at produksjonen blir 1957 stadig mer kapitalintensiv. Utviklingen pa andre omrader av nmringslivet trekker i samme retning, om enn i mindre grad. Dess- uten blir kapitalslitet stOrre etterhanden som den samlede kapital vokser. Industrilandene har blant annet av disse grunner vmrt nOclt til a? anvende en stigende del av sine Olcono- miske ressurser til investeringer. Se tabell 38. Tabell 38. Investeringsraten i en de/ land i 1938, 1949 og 1955. 1938 1949 1955 Belgia 14,6 16,4 Danmark 12,2 16,4 17,1 Eire 9,4 12,1 14,41) Frankrike 16,9 16,9 Hellas 12,7 12,5 13,5 Italia 16,9 17,6 20,2 Nederlanad 10,1 19,3 23,0 Norge 20,3 29,7 30,6 Portugal 13,4 Storbritannia 11,3 12,1 14,3 Sverige 16,8 16,7 20,0 Tyrkia 10,0 14,31) Vest-Tyskland 18,7 23,2 Osterrike 17,2 24,9 Amerikas forente stater 12,7 15,9 ? 16,9 Canada 14,1 21,0- 23,2 1) 1954. Kilde: OEEC's statistikk. Investeringsraten er her definert som bruttoinvesteringer (unntatt lager- csking) i prosent av bruttonasjonalproduktet. OEEC's definisjon av bruttoinvesteringene avviker floe fra den norske. Den karakteristikk som her er gitt av den industrielle utvikling, passer fullt ut bare for industrialiserte land. I underutviklede omra- der er situaSjonen i flere henseender anner- ledes. Her er det fremdeles mangel pa mat, klr og andre livsfornOdenheter. Dersom disse omr5.dene .blir i stand til a finansiere en stOrre ekspansjon, har de derfor betyde- lige muligheter for produksjonsOking innen de tradisjonelle forbruksvareindustrier. Det er ogs5 pa disse mindre kapitalicrevende felter at underutviklede land vanligvis vii ha stOrst muligheter for 5 reise fly industri. 4. Internasjonale landbruksproblemer. Det er, fortrinnsvis industrilandene som har dradd nytte av den moderne jordbruks- teknikk. De underutviklede landbruksom- racier har bare klart a gjOre det i sterkt be- 1957 St. meld. nr., 67. Langtidsprogram for 1955=1961. grenset utstrekning. De fleste av disse torn- rfidene lider pm nevnt under matmangel og savner midler til a kjOpe landbruksproduk- ter i stOrre omfang fra land som har over- skudd av slike varer. For industriomr5.dene.,sett under ett er.det karakteristisk at de mOdvendige .matforsynin- ger blir, framstilt gjennom en?arbeidsmengde som stadig blir mindre bide absolutt pg i forhold?til. befollmin,gens stOrrelse. S5. sent som i 031 var enr.15.9,8 millioner mennesker i Amerikas forente,stater , sysselsatt i jor,d- bruket. dag er denne sysselsettingen redu- sert til 6,6 millioner. Den, samlede sysselset- ting i yest-Europas jordbruk fait, antagelig med 7 prosent bare -fra Jordbrukets produktivitet,,Oker altsa raskt i industrilandene. Detie er et resultat av driftsomlegging, stOrre, kunnskaper hos jord- bruksbefolkningen og mer utstrakt, anven- delse ay ,maskiner og utstyr. SMedes kan nevnes at 'vest-Europas forbruk av kunst- gjO'dsel steg med rundt .40 prosent fra 1949 til 1954. Samtidig ble ,tallet pa traktorer omtrent fordoblet. Men ogs5 industrilandene har et alvibrlig jordbruksprObteni.., iDe skan under ett produ- sere betydelii sOrre mengder, ?,?? av .iandiiruk- varer' enn det er,mulig omsette .til reg- ningssvarende prise'r!'illant annet derfor har de vmri nOclt til a innfOre produksjonsregule- ringer for a sikre landbrirksbefolkningens levestandarci. Av siOrst betydning er de pro- duksjonsbegrensninger som Amerikas fOr- ente stater har hatt. siden mellomkrigs- 5.rene. Videre er det i de fleste industriland en utbredt overbeskjeftigelse, innen jordbruket til tross for at sysselsettingen er gat sterkt neck De store muligheter, som foreligger for a heve produktivitetan ytterligere, er. derfor ikke Witt tilfredsstillende utnyttet. Selv om jordbruksbefolkningeii nyter goclt ,av sub- sidier og mange andre stOttetiltalc, ,har den stort sett lavere leyestandard enn d fleste andre grg,Ipper i sarrifunnet. Nesten, over alt i den vestlige ,verden er jordbrukets andel av nasjonalinntekten ,betydelig ,mindre enn dets andel av den samlede sysselsetting. Danmark og Stbrbritannia er de eneste .land i Vest-Europa og Nord-Amerika hvor dette ikke er tilfelle. Tabell 39 girt nmrmere opp- lysninger. Organisasjonen .for europeisk Olconomisk samarbeid har tatt landbruksproblemene opp til smrskilt ,behandling. De forelOpige resul- tater av arbeidet foreligger d'en utfOrlig rap- port, (Agricultural Policies in Europe and North America', som ble offentliggjort som- meren 1956. Rapporten inneholder en lang 95 Vedlegt. Tabell' Jordbrukets andel .av ',sysselset- tingen'og av nasjonalproduktet i Vest-Europa og Nord-Amerika. -Prosent.. Jordbrukets-,Jordbrukets andel av andel av den samlede nasjoiial2 sysselsetting produktet9 ? g dj.snitt Ca. 1950 19507-1954 Amerika:Sforente stater , 12, Belgia? - ?, 12 ) , ,,?.,, . ? , Canada Danmark . ! 16 ., , 22.- e2k) ;,49 ,, F 32 Eranrike . Hiteallvaa2s2)) , .... , .. 1 . ...., 54,, . Luiembourg2)....r. :II ' 9 ,. ,? ?26'..?. :i Nederla02). . -.,.,..I... ;,:,.,..19,,,,., Norge ,..,q. ., ,, ., ... , .... ..?., , . 18; , 1 P;ortugaP),f., ! ,47, R., , , S4eitsania...:2.). , , , 49 Storbritannia2) , 5 16 Sverige 18 Tyrkia2) 76 Vest-Tyskland2) .; ..?., , 723 Osterr.ike2,). .,..... .. .... , ,32 , ' ). , ? s-,e ? ' , 5, ? 8 -is 10 20. 31, 15 , , , 35 ,.,?,6 _10 ., ? ?7,,, , , .28 ' 35, 6 , , 11 48 12 16 , 1) &gild til faktOrrici-ris. 2) Sdgbruk-cit:fl ni ike edregne li E Skogbiiik thedregnet: _ Kilde: OEEC's stati.stikk. ? rekke konklusjoner og tiltadinger som i sterkt forkortet form kan gjengis silk: Rapporten understreker at den alminnelige Okonomiske utvikling har en avgjOrende be- tydning for jordbruksnmringen. Industrirei- sing -og ekspansjon pa andre omrader er i jordbrukernes interesse. Produktiviteten i jordbruket, malt som verdiutbyttet pr. person eller pr. hektar, er i alminnelighet -hOyest i de land som tidligere har hatt den sterkeste Okonomiske ekspansjon. Videre skildrer rapporten hvorledes jbrd- bruk:sbefolkningen tallmessig. har g? til- bake, og hvorledesjordbrukets andel av na- sjonalinntekten stadig dr` blitt mindre. Men det er inntelcten pr. person som er viktigst Ira et sosialt og Okonomisk synspunkt., Nar jordbrukspolitikken skal trekkes -opp, er det riktig a ta utgangspunkt i inntekten pr. per- son og ikke i jordbrukets,samleclerinntekt. Rapporten foreslar at den.vestligeg verden skal foreta en omlegging av jordbrukspolitik- ken. Det trenges en :konsentrert innsatsJor Okelproduktiviteten og den gjennomsnittlige irmtekt. Produksjonsstrukturen bOr endres, og Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA RDP81 0'1043RO 96 Vedlegg. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 meld: LangtidSprogram for '1958-1961. bruksstOrrelsen heves. Moderne teknikk. ma innfOres i stOrre utStrekning, og sysselsettin- gen i jordbruket bOr? brihges nedover. Skal en_ slik -politikk- bli vellykket; -mA- landene samtidigL sOrge- for alminnelig og jevn Oko- nomrisk vekst.. ? 5. Endringer i verdenshandelen. .de _senere__Ar har verdenshandelen--Okt hurtigere enn verdensproduksjonen. Dette henger sammen med *at de forstfrrerser' i handels- og betalingsforholdene som den an- nen verdenskrig fOrte med seg, for en star del eiL blitt overVunnet, og at en rekke hind- ringer for handelen er blitt fjernet. ' Men denne utviklingen innebmrer ikke mer enri at verdenshandelen delvis har gjenvunnet den relative betycining den hadde fOr krigen. Sett over en lengre periode, for ek'Sempel de siste tjue ? har 'verdenshandelen Okt lang- sommere enn verdensproduksjonen. Den sam- lede mengde av varer som landene bytter med' hverandre, er stOrre enn noen gang fOr, men utgjOr en mindre del av deres produk- sjon enn fOr krigen. Tabell 40 illustrerer utviklingen. Tabell 40. ? Verdensproduksjonen og verdenshandelen 1938-1954. Mengdeeiidringer i prosent. , 1938?.1948 .1948-1954 I9387-1954 Alle varer: Produksjon . Eksport 28 1 30 '45 67 46,5 Matvarer: ., .Produksjon') ? 11 17 , 30 Eksport ' -!-, 4 ' 12 8 RAvarer:. Produksjon . - 19 20 43 Eksport 40 36 Industrivarer: Produksjon . 43,5 40 103 EkspOrt2) 50 63, ? 1) Stigningen er regnet i forhold til gjennom- snittet for 1934-1938. 2)" "Eksport fra Amerikas forente stater, Belgia/ Luxembourg, Canada, Frankrike, Italia, Japan, Nederland,,Storbritannia, Sveits, Sverige og Vest- Tyskland. , ? Kilde: Wolid Economic Survey 1955. Sovjetbrok- ken og China er ikke tatt med. ' I perioden 1938-1954 har det vmrt stOrst forskjell mellom produksjonens og handelens utviklink, for matvarer.. Dette skyldes- delvis , 1957 at'produksjonen av slile varer er steget mest I industrilandene, mens de utpregede land- bruksland har hatt en svakere produksjons- utvikling og samtidig en smrlig stor befc:lk- ningstilvekst. Men en viktig firsak er ogsa den proteksjonistiske landbrukspolitikk som blir fOrt av de fleste land. "'Ogs?or iridustrivarer viser handelen en meget 'inindre Oking enn produksjonen. For ravarer' er bildet annerledes. Tilgangen av rAvarer spilled. en SA stor rolle far den indu- strielle titvikling at det blir lagt forholdsvis Ia 'hindringer i veien for handelexi med slike varer. Dessuten har den hurtige Oking av oljeforbruket fOrt til en sterk vekst av olje- eksporten fra Midt-Osten og andre omrAder. StOrre land' har gjennomgfiende en for- holdsvis liten import. Gjennom de siste 40- 50 Ar har de store industriland Okt sin selv- forsyningsgrad. Hjemmemarkedets stOrrelse gjOr det mulig for dem A bygge opp rasjonell prodUksjon 'pA mange felter. Samtidig har disse landene stort sett Nye tollsatser og gjOr dessuten bruk av en rekke andre be- skyttelsestiltak. En rekke mindre land har derimot minsket sin selvforsyningsgrad. I Danmark steg sale- des importen av varer og tjenester fra 25 pro- sent av bruttonasjonalproduktet i 1938 til 33 prosent i 1955. For Norge var det i samme periode en stigning fra 29 prosent til 43 pro- sent; og for Sverige fra 19, prosent til 23 pro- sent. Sma land blir tvunget til en forholdsvis sterk,spesialisering, idet naturressursene stort sett er ensidige og det Innenlandske marked lite. For slike land faller det vanskelig utvikle rasjonell produksjon over et vidt felt. De har fOlgelig en 'saerlig interesse i den internasjonale arbeidsdeling. De hindringer som i dag 'star i veien for handelen mellom landene, skriver seg for en stor del fra mellomkrigstiden da de Okonom- iske vansker fOrte til Okt proteksjonisme. Denne tendensen ble forsterket under krigen og gjorde seg sterkt gjeldende ogs? den fOr- ste etterkrigstid. Senere har de mellomfolke- lige organisasjoner utfOrt et stort arbeid for a skape friere handelsforhold. En rekke land har ogsA redusert sin tollbeskyttelse. Dels er dette skjedd ved at den internasjonale pris- stigning har gjort vekttollsatsene mindre ef- fektive. Men samtidig har de land som er med I Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT), foretatt mange gjensidige tollreduk- sjoner og tollbindinger. Organisasjonen for europeisk Okonomisk samarbeid har saerlig arbeidet for a fjerne mengderestriksjonene i den intereuropeiske handel. Omtrent 90 pro- sent av medlemslandenes private import fra andre medlemSland er nA liberalisert. De lie-. 1957 Si: meld: :lir: 67. Ldngtidsprogram for 1958-1961. ste av disse landene er ogsA gad langt nar det gjelder 5. irigjOre importen.fra dollardmrAdet og andre:,omrAder utenfor Vest-Europa.' Men toll, importreguleringer og andre be- skyttelsestiltak er fremdeles alvorlige hind- ringer for verdenshandelen. Blant disse-hind- ringene ma spesielt nevnes de, som gjOr seg gjeldende for handelen mellom Vest-Europa og Ost-Europa. Sovjet-Samveldet og de Ov- rige Osteuropeiske land har ikke Onsket slutte seg til, det vesteuropeiske handels- jog betalingssystem. Disse landene fOrer sin uten- rikshandel pa, grunnlag, av tosidige avtaler. Handelen mellom Vest-Europa og Ost- Europa har sett under ett vmrt betydelig mindre etter enn fOr krigen, og, dette ma pA mange mater sies a ha vmrt ufordelaktig for, begge parter. 6. Internasjonale betalinggproblemer. Det internasjonale betalingssystem som bygde, pa fri omveksling .mellom de forskjel- lige valutaer, og som gradvis ble utviklet forrig,e Arhundre, ble i hove ds aken opprettholdt inntil den-annen verdenskrig. Systemet bygde for 'en,yesentlig del pA den dominerende rolle som -pu,nd sterling spilte i verdenshandelen og pA at Storbritannia opprettholdt full kon- vertibilitet. Derved ble det mulig a utligne en rekke viktige betalingsoverskudd og be- talingsunderskudd. Flere oversjOiske land som tilhOrte SterlingomrAdet, hadde betydelige dollarinntekter, silk at dette onaradet fikk et dollaroverskiidd. Det europeiske kontinent hadde et dollarunderskudd, men et betalinks- overskudd' overfor Norden, som igjen hadde et overskuddA overfor SterlingoMrAdet. Systemet brOt samnien under den annen verdenskrig. bet kunne ikke gjeninnfrres da krigen var slutt,idet pundets stilling var sterkt SVekket. En rekke oversjOiske sterlingland hadde iatt'redusert sine dollarinntekter; og Storb-ritannia selv hadde mattet skille seg av med en vesentlig del av sine inveSteringer i utlandet, smrlig investeringene i dallaromra- det. Selv etter at den 'britiske Okonomi var blitt omlagt? fra 'krig til fred, var det derfor ikke mulig A' gjOre pundet -konvertibelt. Innen Vest-Europa ble det skapt en betyde- lig grad av konvertibilitet gjennom opprettel- sen av Den europeiske betalingsunion (EPU) i 1950. Denne har vmrt av vesentlig betyd- ning for den'intereuropeiske handel. Systemet har imidlertid en rekke svakhetet.' Enkelte land som Stothritannia og Frankrike har opp- arbeidet 'Store' underskudd. Andre land, sr- hg ? Tyskland, i 'de senere Ar hatt store overskudd. 'Det Or 'seg altsa gjeldende skjev- heter:'ibetalingssysternet, og det har ikke vwit lett A foreta de nOdvendige utligninger. 7 ? Langtidsprogram for 1968-1901. Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 97 Vedlea. Dc kredittotdningei? som-ble innfOit; er ogsa etter hvert blitt mindre effektive. Den vesentlige hindrink for" A opprette et tilfredsstillende internasjonalt betalingssy= stem jigger 1 Vest-Europas dollarproblem Dette ble akutt som "frolge av de ferstyrrelser som den annen verdenskrig: fOrte med' seg, men har dypereliggende arsaker. Helt siden Arhundreskiftet har den Okonomiske ekspan- sjon vert langt sterkere i Amerikas fotente stater enn 1. Europa, .og-det: er,sAledesien vekt i produksjonsutviklingiog produktivitets7 stigning. Etter krigen har Vest-Europa klart2a 5731ce sine dollarinntekter i hetydelig grad. Saraidig har dollarstillingen.blitt bedr,et gjennom Arne- rikanske gayer og ,kreditter,,og ,ved: at ameri- kanske tropper har hatt et betydelig.forbruk-i Europa. Men fremdeles blir bare omtreni 70 prosent av Vest-Europas import3 fra,\dollaF- omradet dekket av ,forretningsmessige inn- tekter, og fremdeles er dollarimporten delvis regulert. Dollarproblemet er sAledes ennA ikke 10st. En effektiv lOsning ,er bare,,mulig ved en betydelig, Okonbmi-sk Vest-Europa. Ekipansjonen m5. spesieit foiegA etter slike utviklingslinjer, at doliarinntektene ? En i verdensOkonoipienskyldes at det c rekke av de valUtavansker som gjOr seg ikke foregar kapitalbevegelser e(tilstiek= kelig omfang. Dette gjelder ;bade innen Vest- Europa, mellom Vest-Europa og de .inderuf- viklede omrAder og Vest-Eixroba. 'ak Nord-Amerika: Det ene-ste,_ land sjb,tn. i -den r II' senere tid har vmrt I Stand' til A. eksportere kapital i stOe, ainfang er Amerika S forente stater, men dep. private 'arrietikdriske 'her vmrt forholdsvis, 13'*eng,et, Dette -en medvirkende ItSak ,til at "den amerikariske stat har bevilget store belOp til utenlandshjelpen. - 7. StrukturpiOblemer i Vest-Europa." , Det- ex- den framtidige utviklingq Vest, Europa som spiller stOrst ,rollefor Norge, srlig ph noe kortere sikt. Opplysninker som er gitt tidligere i dette. kapitel godtgjOr, at den vesteuropeiske ? Okonomi viserq emrrekke gunstige trekk: PA. den andre siden 'er det Apenbare svakheter. ") Saledes er .det mangel p5. halanse mellom den tyske Okonomi pa den ene side og-. den britiske og franske Okonomi. pk.:den annen side. I. den ,fOrste-letterkrigstid: &ram' ttil_tca. 1950 hadde 'Storbritanniai stari_Okonamisk framgang,. mens:, Ty.skland15.,--langt 'letter. Senere-4har, den britiSke, Okonomirmist ten= denser til 5. staghere, Mens den, tyske hat 98 vedlegg? Declassified and Approved For Release 2013/03/18: CIA-RDP81-01043R001700040004-1 St. meld. nr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. gjennomgatt en kraftig tekspanSjon. Dade slar ut i de to lands valutastilling overfor Den europeiske _betalingsunion og legger vansker i veien for den Okonomiske utbyg- ging av Vest-Europa. Ulikevekten har flere firsaker. Meget av forklaringen Egger i at Storbritannia barer en meget stor del av den .samlede .forsvarsbyrde og har et lavt dnvesteringsniva, mens Vest-Tyskland ikke har hatt noen forsvarsutgifter og har kunnet holde et hOyt investeringsniva. En utjevning av forsvarsbyrde og investeringsnivfi mellom de tre vest-europeiske stormakter er en forut- setning for en: bedre Okonomisk balanse og en tryggere Okonomisk utvikling i Vest- Europa. Dersom en slik utjevning finner sted, vil dette fa stor .ibetydning for avset- nings- og produksjonsforholdene. En annen svakhet knytter seg til de min- dre utviklede land og distrikter ved Middel- havet ? Portugal, Spania, SOr-Italia, Jugo- slavia, Hellas og Tyrkia. Her er det omfat- tende underbeskjeftigelse og iii dels stor ar- beidsledighet (S0r-Italia). En stOrre investe- ringsinnsats i disse omrader er nOdvendig for a utnytte produksjonsmulighetene og heve levestandarden til et forsvarlig niva. Slike indre strukturelle svakheter er al- vorlige nok. Men deres dimensjoner er ikke stOrre enn at de kan finne en tilfredsstillende lOsming, og utvAlingen i de siste tolv ?vi- ser hvflke Okonomiske resultater som kan onpn;q gjennom en hensiktsmessig politikk. Imidlertid stir Vest-Europa ogsa overfor strukturproblemer i sitt forhold til den Ov- rige -verden, og disse problemene er alvor- ligere og vanskeligere a. mestre. Den begynnende industrialisering av ver- dens tilbakeliggende landbruksomrader har allerede skapt visse avsetningsvansker for Vest-EuroPas industri, forelOpig I hovedsaken begrenset til tekstilindustrien. De Okonomisk underutviklede omrader vii sikkert sOke a utnytte sine egne rastoffer til a reise Jmer industri. Videre er det "aV vesentlig betyd- ning at de underutviklede omrider har en nesten ubegren.set tilgang av billig, men ukvalifisert arbeidskraft. En hensiktsmessig utnyttelse av arbeidskraften kan i fOrste omgang onpnas ved en utbygging av enklere former for industriell produksjon. Etter hvert som denne prosessen blir fOrt videre, ma Vest-Europa fipenbart tape betyclelige markeder for produkter som det tradisjo- nelt har eksportert i stor malestokk. Saintidig er Vest-Europa d hOy grad av- hengig av a bli forsynt med rastoffer, driv- stoffer og, bjelpestoffer fra Okonomisk un- derutvildede orarader. Den siste this begi- venheter bar .demonstrert hvor sarbart Vest- 1957 1957 Sr. meld: 67'. Langtidsprogtam- for .-=1961. Europa er nar det gjelder oljeforsyningene fra Midt-Osten. Vansker kan av politiske el- ler Okonomiske arsaker melde seg pa mange andre felter, eks. for gummi, thin og kolo- nialvarer. Forholdet til den underutvtiklede verden er altsa preget bade av et avsetningsproblem og et forsyningsproblem. Det er klart at disse problemene (bare kan lOses ved at den vesteuropeiske produksjon blir filpasset den nye situasjon. Men denne nOdvendige til- passing bOr ikke oppfattes som en krisebe- tont utvikling. Ogsa den Okonomisk underut- viklede del av verden ma ha store forsy- ninger utenfra, f. eks. moderne produk- sjonsutstyr og slike kjerniske og syntetiske produkter som bare kan framstilles av hOyt kvalifisert arbeidskraft. Den trenger i hOy grad en import av laglig kunnskap og inn- sikt i form av tjenesteytelser bra hOyt ut- viklede industriland, og den mangler %capi- tal. Etter hvert blir det fOlgelig behov for en fly og mer hensiktsmessig arbeidsdeling som kan \Tare til fordel bade for Vest-Europa og de Okonomisk underutviklede land. For Vest- Europas vedkommende innebarer dette en begrensning av slik produksjon som mer for- delaktig kan drives i de underutviklede om- racier, og en sterk utbygging av slik produk- sjon som krever hOyt kvalifisert arbeids- kraft, f. eks. framstilling av teknisk utstyr. I virkeligheten har Vest-Europa allerede slatt inn pa en slik linje, men den ma fOres videre. Minst like viktig for Vest-Europa er det strukturproblem som her utviklet seg i for- hold til de Ovrige store industriomrader, dvs. Nord-Amerika og Ost-Europa. SpOrsmalet er kort og godt om Vest-Europa i rimelig grad kan holde takt med de Ovrige industriorn- rader. Problemet er mest aktuelt i forhold til Nord-Amerika og viser seg pa. overflaten som en dollarmangel. Som tidligere papekt er dollarproblemet langt fralOst. Den tilpassings- prosess som begynte for over ti Sr siden, er ikke avsluttet. Det er etterhanden blitt klart at en vellykket lOsning av dette grunnpro- blem ikke kan oppnas ved tradisjonelle mid- ler. Amerikas forente stater her fordelen av a utgjOre en meget stor Okonomisk enhet, og den kanadiske Okonomi er nar knyttet til den amerikanske. Det samlede innbyggertall i disse to land er over 180 millioner, og pro- duktiviteten er langt den hOyeste i verden. Sovjet-Samveldet er ogsa en stor Okonomisk enhet, som riktignok enna her en forholdsvis lay produktivitet. Men den er stigende, og Sovjet-Samveldet og de Ovrige Ost-europeiske stater er i ferd med 5. bygge opp et samordnet t e taio Okonomisk system for et omradet med et sanilet folketall pa'bOrtimot '300, rnillioner. Med 330 miihoner inniayggere ? ta bestar, av._20,,stater, hYorav 17 er medlemmer av Organisasjonen for europeisk Okonomisk samarbeid. Denne oppslitting pa mange en- heter er Vest-Eurapas stOrste Okonomiske svakhet. Den hindrer en full utnyttelse ay de muligheten, som ligger 1, arbeidsdeling og masseproduksjon, og som den tekniske utvik- ling bidrar Ail a pike. Urasjonell produksjon blir opprettholdt bak tollnaurer og andre be- skyttelsestiltak, og dette forholdet hemmer samtidig utbyggingen av produksjon som er rasjonell. Et mer vidtgaende Okonomisk samarbeid enn i dag er pakreyd om Vest- Europa effektivt ,skal utnytte sine Okonomiske muligheter og ogsa heretter oppna en kraftig ekspansjon. At det forholder seg slik, harmart erkjent av Organisaijbnen helt siden dew ble ?pp.- rettet i 1948, og den har utfOrt et betydelig arbeid for a oppna en stOrre Okonomisk sam- ordning. Resultatene viser seg blant annet- en sterk vekst av den intereuropeiske handel. Men tiltakene er utilstrekkelige. Det her der- for oppstatt et behov for a danne 3e.gionale sammenslutninger ay stOrre eller mindre om- fang. FOlgende tiltak er gjennomfOrt eller planlagt: 1. Belgia, Luxembourg og Nederland opp- rettet i 1948 en tollunion (Benelux) og bygger ogsa: pa annen mate ut et Oko- nomisk samarbeid. 2. Benelux-statene, Frankrike, Italia og Tyskland stiftet i 1952 Det europeiske Kull- og stalfellesskap, som innebarer et, felles marked for kull og stal og forskjel- lige former for samarbeid om produksjon, investeringer, transport m. m. 3. De nordiske regjeringer organiserte i 1954 'et arbeid for a utrede spOrsmalet "am 'et nwrmere Okonomisk samarbeid i Norden. Sommeren 1957 vii det fore- ligge en utfOrlig rapport fra Nordisk Okonomisk samarbeidsutvalg. 4. De seks land som tilhOrer Kull- og stal- fellesskapet, har laget en plan for en ? fullstendig tollunion, den sakalte Euro- peiske tollunion. Planen omfatter ogsa samarbeid i andre former, blant annet pa atomenergiens omrade. 5. -Siden 1956 har OEEC arbeidet med spOrsmalet om hvordan det kan skapes en tilknytning mellom . den planlagte Europeiske tollunion og de Ovrige land i Vest-Europa. Organisasjonen har festet seg ved en lOsning i form av et frihan- delsomrade. 8. ?EEC's firsrapport 1957. Organisasjonen for europeisk Okonomisk samarbeid- (OEEC) her hatt til oppgave sta- dig a .behandle de strukturproblemer som gjOr seg gjeldende i den vest-europeiske Declassified and Approved For Release 2013/03/18 ? CIA RDP81 01043R00 99 vedledg. Okonomi. ,Organisasjonen offeritliggjorde in atten'cle'firirapPort 1 april 1957;'-kaPPorte,n1 konkiusjoner kanfoikortet;kjen' ' Ot6niasjonei. anslai fVetiThdjids samlede produksjon vii Oke.med'orritient 17 prosent i fem-arsperidden;1956-1960/ InveL steringeiad Vil antakelig pike? sterkere.ok 'det offentlige forbruk svakere cnn prodtik'sjonen. Illustras3onsmeisig regner OrgaiiisasjOrien Med at i lOpet av -perioden vii 'det"priVate forbruk'Okesmed 18'prosent,:det "siVild'offerit- lige forbriik nied 14 p'rosent;Joisiiii-iittg4-1 tene med 10'prosent,,boliginyesteringene' med 17 prosent og de Ovrige, inveateringer- nied 26- proSent., Den Olibnomiske yekit skulk' etter-dette'bli langsommere enn i'for'egaende.feriP-giiReii ode, da produksjonen Okte-med. ;23 prosent. Det laver e tempo her here firsaker. Den ar beidskraft som Vest-Europa ? rfir ayer,riiokser na langsommere enn tidligere. Produksjons- kapasiteten og arbeidskraften. er Vedte nyttet. . - f-..? Likevel blir tempoet Lpeiioden 1956.-1960 betydelig hOyere enn i mellomkrigWden. Vest-Europas Okonomi vii bli 'betraktelig styrket og elevestandarden vii 'bli' merkbart bedre fra ar til Sr. Samisynligyis Mr land med utbygd Okonomi aldr1 tidligere oppnadd en hurtigere vekst fra et agangspunkt'rried h0y aktivitet. ProduksjonsOkingen ma i hovedsaken opp- nfis gjennom en produktivitetsforbedring. Denne ?vii blant annet, avhenge av, at -inve; steringene ffir hensiktsmessig omfang og,sam- mensetning, -og at det skjer en'forbedring med hensyn til arbeidskraf tens kvalitet og for:- deling. Men det er ogsa nOdvendig a skape mer konkurranse pg stOrre muligheter for 5. vinne 0konomiske fordeler. Den Okonomiske politikk ma sOke a redusere de nasjonale og internasjonale hindringer som star i veien for at produktive ressurser kan brukes, pa beste mate. Det ville gi en rekke fordeler om han- delen i Europa ble friere. Planene for, en europeisk tollunion og et europeisk frihan- delsomrade bOr kunne stimulere arbeidet for 5. heve produktiyiteten. Befolkningsutyiklingen og den arbeidslOshet som flere land har hatt, har: hittil gjort det mulig '5: Oke den samlede sysselsetting i et hurtig tempo. Derved har det vart fdrholdsvis lett a skaffe arbeidskraft til de produkSjons- grener som har vart i ekspansjon. 'Heretter blir dette annerledes. Slike virksomheter ma na i langt stOrre utstrekning rekruttere sin arbeidsstyrke fra andre naringsgrener., Ar- beidskraftens bevegelighet far altsa StOrre betydning. Den,Okonomiske politikkth? legge stor vekt pfi tiltak som kan stimulere til en 'overfOring av arbeidskraft fra jordbruket til andre igre- ner av Okonomien. Et effektivt? middel til 5. coke arbeidskraftens bevegelighet vil were a redusere de; hindringer som star i veien for innvandring. Det er et start behov for a. bygge ut Under- visningen. I SOr-Europa er det viktig.a styrke den elementare undervisning. I de Ovrigedand fOrer befolkningsutviklingen til at.det.'er srr? hg nOdvendig a bygge ut dent videregaende, undervisning og universitetsutdanningen. In- nen elle grener av naringslivet vii clet-anta.-? ????? Declassified and Approved For Release 2013/03/18 CIA-RDP81-01043R001700040004-1 43 A 100 Vedlegg. c. St.., meld., hr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. kelig bli et voksende problem a thane arbeids- kraft med tils,trekkelig:tekniskiryndighet eller viteriskapelig ,utdarineIse,dg -denne.mangelen vii sannsYnligvis 'vate-minst i ti r selv om regjeringene straks tar skritt for A bedre ut- danningsmulighetene. ; LOpende,..Utgifter. til undervissning er i virkelighetehien. viktig del av, de investeringer som etarrifunn?gjOr,med tatike, pa Iramtiden. 2 -. Etterspgselen ettei-enroPeiske jordbrUks- produktero vii isannsynligvis- stige betydelig langsomniere 'enn'den_samlede ettersOrsel et- ter forbruksvarer.,Men samtidig' rria ?Produk- tivitefen i jordbrUket,heiTes.' For Sarvidt date kan skje i :fOrbindelse.med redukgjon av sysselsettingen, kan overprodukgjon av ,jord- bruksvarer unngas, pg det blir mulig la skaffe jordbriiket'en bedre:gjennonisnittsinntekt. Yt- terligere Skritt ,.er' 'derfor nOcIveridige for A Oppniuntre til industrireising laradistriktene, til a reformere, forpaktriifigssYstemet og til forbedreE braistrukturen. ,Utvidet 'europeisk liandel? nib& jcirabriikSva.;?.:erl virkUrine, senke den strUktdrelle arbeidSlOshet f enkelte land, og samtidig. bidra til hOyere produktiVitet vest.-eui.opersktjordbrukssett'Under ea.:- ben OkonOiniske ekspansjon ' ic Europa vii i hOy, grad vmra'avhengieav at det-kati sikres tilstrekkeliga dg Okonornike av en'ergi:Problemet ?i'rioen grad' et utslag av Mangelen'pa .arbeidSkraft," idet Vest-Europa har forla gruVearbeidere: Men i sin alminne- lighet er det et stort behov for inVesteringer pa dette felt oljeraffinerier, i vainikraft- verker og i en langsiktig ubygging av kull- gruver. Reisingen' av atomkraftverk vii ogsa kreve betydelige.investeringer. ? I mange land har utbyggingen av veiene ikke holdt tritt med den voksende. trafikk, og en betydelig, innsats for A bygge. ut veisy- stemet er derfor nOdvendig. Et annet viktig transportproblem bestar i at Vest-Europa ma skaffe-nok? skip os forbedre havneanleggene. Spesielt vii det pa lengre sikt trenges en be- tydelig stOrre tankflate, idet Vest-Europa ma importere Okende mengder olje. Skipsbyg- gingsindustrien bOr utvide sin kapasitet. Alt i alt foreligger meget betydelige inve- steringsbehov, og 'den Okonomiske'politikk ma sOke a legge grunnlaget til rette for en hen- siktsmessig fordeling av investeringene. Til dels kan regjeringene utOve direkte kontroll, for eksempel over statsinvesteringer i veier og skoler eller over investeringer i offentlige bedrifter.. I andre. tilfelle kan prispolitikken ha stor innflytelse, saledes. for investeringene i jordbruk og energiproduksjon. Flere regjer- ingenvil kunne bidra tiPat det pa kapitalmar- kedet blir gjennomfOrtt.tiltak som sikrer at privat kapital bli plasertipa de omrader hvor behovet er stOrst. De mindre utviklede oinrAder i Vest-Europa byr pa smrlige problemer. Disse omradene har pa samme tid store behov og begrensede mid- ler. Den innsats som vedkommende land selv gift for A 1?e-problemene, .b0r stOttes ved hjelp fra andre" land n?.det gjelder handel, arbeidskraft, finansiering' og teknisk hjelp. Derved vi]. Vest-Europas,Okonomi som helhet bli styrket. Ekspansjorien vii neppe i 'seg selv fOre til noerr uforholdsmessig stigning i importen fra den Ovrige' verden. Men (let; er andre forhold som ogsa ma tas i betraktning. Vest-Europa trenger saledes stOrre valutainntekter for A ????????61.16",, 1957 kunne ga videre medsfrigjOringen av:hande- len og for a kunne yte langsiktige Were er det en del vesteuropeiske land som enna ikke har en tilfredsstillende betalinksbnlanse. Endelig er valutareservene i manke.-laridl for sma. 0 ? Det er derfor av avgjOrende betycining..fat Vest-Europa styrker sin konkurranseevne?En sriig innsats er nOdvendig for, ay tilfredsstillende dollarbalanSe. I nOen,grad vil resultafene bero pa forhold utenfor VestL: Europa, for eksempel etterspOrselen. Ii over- sjOiske land og den handelspolitikk som blir fOrt av Amerikas forente stater. Men fol. Vest- Europa selv gjelder det a tOyle det'inflatdr- iske press, A Oke produktiviteten og A-'utVide produksjonen av utstyr, kjemikalier ogiandre varer som blir sterkt etterspurt i oversjOiske land. Det er ogsa muligheter for A 04, turist- inntektene. Fraktinntektene kan .bli stOrre om det blir gjort en innsats for opipreftholde eller Oke Vest-Europas andel i verdensilAten. Imidlertid er det stor forskjell pa Medlems- landenes betalingsbalanse. Dette :gjelder ikke bare i forhold til den ytre verden. For, mellom mefflemslandene selv er det til 'dels sA stoi- ulikevekt at det kan hemme den Olconoriike vekst. Det er derfor klart at de i betydelig grad mA tilpasse sin. Okonomiske-politikk:slik at det ikke oppstar ulikevekt i et alvorlig omfang. Rapporten bygger pa den vesentlige forut- setning at etterspOrselen vii bli heldt pa et niva som sikrer full sysselsetting, unntatt, i visse spesielle omrader i SOr-Europa. Full sysselsetting er en vesentlig forutsetning for ekspansjon, og den Okonomiske politikk 'ma stadig ha sin oppmerksomhet vendt mot-dette. Regjeringene har na til radighet mer hen- siktsmessige og virkningsfulle midler, til a opprettholde full sysselsetting enn fOr krigen, og de har bedre kjennskap til dem?Denne kunnskapen er langt fra fullkommen, :men likevel tilstrekkelig til at full sysselsetting i hovedsaken er blitt et sPOrsmal om a utforme en .hensiktsmessig politikk. Nar full sysselsetting blir valt som en grunnleggende forutsetning, innebmrerjkke dette nOdvendigvis at konjunktursvingninger er utelukket. En Okonomi som er i utvikling, ma fra tid til annen justeres. Men det en-n0d- vendig at mindre tilbakeslag som matte melde seg, blir stanset i tide slik at de ikke far utvikle seg til noen depresjon. 5 I de siste Ar har regjeringene vmrt stilt overfor det Droblem at de skulle hindre over- beskjeftigelse i A slA ut i inflasjon. Flere grun- ner taler for at mange land iortsatt kan vente samme situasjon. En inflasjon ville ikke, bare ha skadelige sosiale fOlger. Den ville .ogsa forstyrre den langsiktige Okonomiske vekst ved sine virkninger pA investeringenes sam- mensetning og pa oppsparingen. ?Likeledes ville den ha alvorlige kortsiktige virkninger pa konkurranseevnen og dermed pa utenriks- Okonomien. Det er derfor om 5, gjOre A ,holde inflasjonstendensene under kontroll. Det er viktig a utvide samarbeidet mellom medlemslandene. Samarbeid er pakrevet ,om Vest-Europa skal oppna en tilfredsstillende utnyttelse av arbeidskraften, lOse patren-; gende problemer i energiforsyningen, rasjo, nalisere jordbruket, oppna en friere handel og styrke konkurranseevnen utad. NOdven- 1957 St. meld. rtr. 67. Langtidsprogram for 1958-1961. digheten av et utvidet, samarbeid blir ogsa anerkjent. Dette viser seg blant annet ved hurtige framskritt mot en tollunion for seks av medlemslandene og et frihandelsomrAde for hele Vest-Europa. 9. Konsekvenser av integrasjonsbestrebelsene i Vest-Europa. Regjeringens Okonomiske program for 1956 ?1961 bygger pa forutsetningen om en jevn Okonomisk ekspansjon i hele den vestlige verden. Det bygger ogsA pa den forutsetning at det ikke vii skje slike radikale endringer i den institusjonelle ramme for det interna- sjonale Okonomiske samarbeid at dette vii gripe sterkt forstyrrende inn i produksjons- forlOpet i programperioden. Dette siste betyr ikke at langtidsprogram- met ser bort fra de prosjekter for utvidet Okonomisk integrasjon i Vest-Europa som er under utredning. Under utarbeidelsen av programmet har Regjeringen hele tiden hatt for Oye de ekspansjonsmuligheter og omstil- lingsproblemer som vii fOlge med et har- dere konkurransemessig klima i Vest-Europa. Det er ellers karakteristisk for Regjeringens politikk i etterkrigstiden at den har vmrt innrettet pa den nOdvendige tilpassing til en ytterligere utvidelse av den internasjo- nale arbeidsdeling og en Okt internasjonal konkurranse. Det ligger imidlertid i sakens natur at det ikke har vmrt mulig na A inn- 101 Vedlegg: arbeide i lapgtidsprogra'mmet *konkrete og detaljerte forutsetninger om hva .som kan ventes A bli resultatet av de pagiende utred- ninger og forhandlinger pA det internasjo- nale plan. Det er i denne sammenheng smrlig to pro- sjekter som kan ventes A fa viktige konse- kvenser for norsk Okonomi pA lengre sikt, nemlig planene om et utvidet Okonomisk samarbeid mellom de nordiske land og pla- nene om et europeisk frihandelsomrade. Re- sultatet av det meget omfattende utrednings- arbeid som na pagar pa det nordiske plan, vii bli offentliggjort sommeren 1957 i form av en rapport fra Nordisk Okonomisk sam- arbeidsutvalg. Resultatet av forhandlingene omkring et europeisk frihandelsomeade vii fOrst kunne foreligge noe senere. Det samme gjelder det arbeid som er satt i gang pa norsk side med A utrede de Okonomiske konsekven- ser for Norge av et europeisk frihandelsom- rade. Begge disse omfattende sakene vii i sin tid bli forelagt Stortinget. Regjeringen vii da sa langt det er mulig, sOke A gi et bilde av de Okonomiske virkninger av de nye samar- beidsprosjekter. Slik disse planer star i Oveblikke.t, er det imidlertid ikke grunn til A vente at de integrasjonstiltak som matte bli realisert i lOpet av programperioden, vii pavirke hovedlinjene i programmet. , n.,-imecifipri and Aooroved For Release /03/18 . - 1 01043R001700040004-1
Agency
About CIA
Organization
Director of the CIA
CIA Museum
News & Stories
Careers
Working at CIA
How We Hire
Student Programs
Browse CIA Jobs
Resources
Freedom of Information Act (FOIA)
Center for the Study of Intelligence (CSI)
The World Factbook
Spy Kids
Connect with CIA
Search CIA.gov Site Policies Privacy No FEAR Act Inspector General USA.gov Site Map